Seismikkselskapet TGS har varslet et svært godt fjerde kvartal. På kapitalmarkedsdagen i går ville analytikerne ha positive signaler om 2017, men ble skuffet. Dermed falt aksjen 5 prosent, skriver Finansavisen.

2017 blir nok et tøft år for Beerenberg, men konsernsjef Morten Walde har ingen planer om flere nedbemanninger. Oljeservicebedriften Beerenberg hadde i 2016 en omsetning på 2,08 milliarder kroner. Det var en nedgang på knappe tolv prosent sammenlignet med 2015. – 2016 var et vanskelig år for hele olje- og gassbransjen. Slik var det også for oss. Aktivitetsnivået falt med om lag 10 prosent, sier konsernsjef Morten Walde til Sysla. FaktaBeerenberg Etablert i 1976 Leverer produkter og tjenester til oljenæringen, hovedsakelig innen ISO-fagene (isolasjon, stillas, overflate) Hovedkontor på Kokstad i Bergen 1300-1400 ansatte globalt Driftsresultatet (EBITDA) ble 219,2 millioner kroner – en nedgang på 20 prosent fra 2015. – Driftsmarginen i fjor var på linje med den i 2015. Det er vi tilfreds med i dagens marked, sier Walde. Mistet kontrakt På bunnlinjen ble det imidlertid røde tall. Resultatet før skatt ble minus 61,5 millioner kroner. – Tapet skyldes at vi mistet en stor kontrakt, noe som førte til nedskrivning av goodwill. Det er en regnskapsteknisk størrelse og gir ingen effekt for kontantstrømmen, sier Walde. Beerenberg leverer rekordtall I finansiell sammenheng er goodwill en immateriell verdi som blant har bakgrunn i et selskaps merkenavn og kundekrets. – Hvordan ser det ut framover? – 2017 blir også et tøft år. Vi ser noen positive signaler, men det tar tid fra prosjekter planlegges til de settes i gang. Vi tror aktivitetsnivået vil begynne å øke i 2018 og 2019, sier Walde. Mange må gå Den vanskelige situasjonen i oljebransjen har ført til flere tøffe runder med nedbemanninger i Beerenberg. I september varslet selskapet at 250 måtte gå, og allerede i oktober ble det klart at nye 250 ville miste jobben da selskapet ikke fikk fornyet en avtale på Ekofisk-feltet. I januar i år ble det sendt ut oppsigelsesvarsel til de som rammes av den siste nedbemanningen. – Nedbemanningen skal fullføres i løpet av året. Beerenberg har i dag mellom 1300 og 1400 ansatte på verdensbasis. Ifølge Walde har bedriften ingen planer om ytterligere kutt utover de 250 som ble kjent i oktober. – Vi har ikke planlagt flere nedbemanninger. Hva som skjer på sikt, er det vanskelig å si noe om, men vår ambisjon er å skape vekst. Jeg tror på økt aktivitet, sier konsernsjefen. Jubileum For å klare det har Beerenberg, som mange andre oljebedrifter, begynt å se mot nye markeder. – Det er naturlig og nødvendig slik situasjonen er. Vi har konkrete følere ute, men det er litt tidlig å gå ut med hvilke markeder vi sikter oss inn på, sier Walde. Beerenberg markerer i år 40-årsjubileum. Konsernsjefen erkjenner at de helst skulle feiret uten å kutte jobber. – Det er tungt å nedbemanne. Samtidig vet vi at dette er en syklisk bransje, der det går fort opp og ned. Det er viktig å ha fokus på de som blir igjen i selskapet. Vi kommer til å markere jubileet, sier Walde. I januar ble det kjent at Beerenberg er nominert til den europeiske prisen «The Business of the Year Award», som følge av selskapets arbeid med etikk og innovasjon. – Det er en hyggelig anerkjennelse av vårt arbeid. Samtidig lener vi oss ikke tilbake som følge av en slik nominasjon. Vi er ikke i mål og fortsetter arbeidet med disse spørsmålene, sier Walde.

Tirsdag la Seadrill fram prospekt for en påtvunget refinansiering. Der kommer det fram at riggselskapet skylder totalt 116 milliarder kroner, skriver DN. Det kan gi en av tidenes største konkurser globalt om selskapet skulle velte.

At bedriftene så nedgangen komme, kan ha begrenset antallet konkurser, tror sjeføkonom Kyrre M. Knudsen. Men han tror fortsatt ikke bunnen er nådd. For snart tre år siden startet nedturen som har gitt dramatiske konsekvenser for norsk oljeindustri. Sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i Sparebanken 1 SR-Bank mener imidlertid at antallet konkurser i kjølvannet av krisen har vært færre enn det kunne vært grunn til å frykte. – Med det betydelige fallet vi har sett for oljeprisen, er det overraskende at det ikke har vært flere konkurser, sier Knudsen.   Bunnen ikke nådd Han peker spesielt på to årsaker til at ikke flere bedrifter har gått over ende. – For det første var dette en varslet nedgang. Bedrifter så hvilken vei det gikk og tok tidlig grep for å møte nedturen. Venter flere konkurser, men ser også lyspunkter I tillegg viser han til at det er tatt i bruk andre strategiske virkemidler, som oppkjøp og sammenslåinger, noe som kan være eneste alternativ for virksomheter i konkursfare. – Det finnes flere muligheter enn konkurs for bedrifter i trøbbel, sier Knudsen. – Hvordan blir det framover? – Det vil fortsatt være krevende en stund til. Den gode nyheten er at vi nærmer oss bunnen, den dårlige er at vi ikke er der ennå, sier Knudsen. – Bedrifter vil forsvinne Analytiker Tore Gulbrandsøy i Rystad Energy er enig. – Slik vi ser det, vil markedet fortsette noe nedover i år og neste år, men gå litt oppover i 2019 og 2020. Næringen må være forberedt på at det blir krevende også framover, sier han. – Vil det komme flere konkurser framover? – Det er naturlig at bedrifter vil forsvinne framover – både gjennom konkurser og sammenslåinger. Vi er ikke ferdige med restruktureringer, sier Gulbrandsøy. Han peker på at det forskjeller mellom ulike bedrifter. – Noen har klart å omstille seg, fått ned kostnadene og finne nye markeder. De går det greit med. Har man ikke klart det, er det verre. Tore Gulbrandsøy. Foto: Jan Inge Haga Flater ut Nicolai Myren er partner i advokatfirmaet Kyllingstad Kleveland, som har mange klienter i oljerelatert virksomhet. Advokatene bistår blant annet i forbindelse med omstrukturering, fusjoner og andre strategiske endringer. – Vi hjelper på mange måter til i prosesser som bidrar til at konkurser unngås. Oppdragene knyttet til omorganisering økte betydelig som følge av nedturen, sier Myren. – Jeg opplever at det har vært en enorm vilje til å bli værende i denne industrien, og bedriftene ønsker å gjøre det som skal til. Mer samarbeid mellom involverte parter tror jeg også har bidratt til å begrense antallet konkurser. Nå mener han ting tyder på at det begynner å flate ut. – Vår bistand knyttet til omorganisering har droppet litt den siste tiden. Det kan være et tegn på mer stabilitet. Mye av planlagte endringer er nå gjennomført. I denne omgang har mange bedrifter tatt de grepene de skal, sier Myren. Banker klarer seg Ved konkurser er bankene blant taperne på grunn av lån som ikke betales tilbake. At bankene har klart seg forholdsvis bra gjennom krisen, kan derfor være et symptom på relativt få konkurser. Stavanger-banken Sparebank 1 SR-Bank  er tungt eksponert mot oljebransjen. Siden sommeren har aksjekursen steget kraftig. Det kan tyde på at aksjonærene tror den verste faren er over: SR-Banks kursutvikling de siste tre årene.  

Det skriver DN. De fem er dømt til å betale over 25 millioner kroner i erstatning. Austevoll-reder Tor Østervold i Norfield Shipping AS saksøkte fire tidligere styremedlemmer og daglig leder i det børsnoterte selskapet Reservoir Exploration Technology ASA (RXT), som gikk konkurs sommeren 2013. Norfield Shipping var blant seismikkselskapets tre største kreditorer, og ble påført store tap som følge av konkursen, skriver NRK. Selskapet mener de tidligere styremedlemene og daglig leder i RXT forsømte ansvaret sitt, skriver DN. 25,7 millioner Nå har Norfield fått medhold i en avgjørelse fra Bergen tingrett. De tidligere styremedlemmene og daglig leder må totalt betale 25,7 millioner kroner i erstatning. De må også dele på saksomkostninger for motparten på 1,5 millioner kroner. Tidligere kulturminister Thorhild Widvey er blant dem som er dømt til å betale en erstatning. Hun må betale 2,5 millioner, ifølge dommen. – Jeg kan bekrefte at det har kommet et krav. Kravet bestrides. Utover det har jeg ingen kommentar da saken skal gå i retten, har tidligere kulturminister Thorhild Widvey tidligere uttalt. Vil bli anket Det lille seismikkselskapet RXT ble notert på Oslo Børs i 2006 og jobbet på oppdrag for en rekke internasjonale og anerkjente oljeselskaper over hele verden. Men etter flere år med økonomiske vanskeligheter, havarerte RXT for drøyt to år siden. I hele perioden fra børsnotering til konkurs satt den nåværende kulturministeren i selskapets styre. Av de fem saksøkte, hadde Widvey lengst fartstid i RXT. Advokat Geir Mikalsen representerer alle de domfelte. – Vi mener dommen er feil. Den vil derfor bli anket til lagmannsretten, sier Mikalsen til DN.

På arrangementet «Rogaland på børs» listet han opp noen av de positive effektene av den langvarige nedturen i oljenæringen, skriver Stavanger Aftenblad. – Vi har fått lavere utlånsrenter, styrket konkurranseevnen gjennom svakere lønnsvekst og svakere krone, bedre kostnadskontroll, større bevisstgjøring og frigjort ressurser og kunnskap. Dette stimulerer til mer innovasjon og nytt entreprenørskap, og vi har sett en eksplosjon der yngre mennesker starter nye virksomheter, forklarer Larsen. – For ett år siden var ingen norske offshoreprosjekter lønnsomme. Men massive kostnadsreduksjoner og høyere oljepris har endret dette. Larsen mener utsiktene er noe lysere for norsk økonomi, selv om det fortsatt er store omstillinger i vente. han tror både kronen og dollaren vil styrke seg i år og at oljeprisen vil nærme seg 70 dollar fatet mot slutten av året.

Ingen har kommet seg til eller fra plattformen siden mandag fordi helikopteret blokkerer landingsplassen, melder Bergensavisen. Sikorsky-helikopteret fra CHC Helikopter Service har stått fast på Kvitebjørn på grunn av en oljelekkasje i girboksen. Feilen skal være utbedret, men testene som skal gjøres, har ikke blitt gjennomført på grunn av dårlig vær. – Det er selvsagt betryggende at helikopterselskapet tar alle forholdsregler og foretar nødvendig testing, men det er også beklagelig for mannskapet som har fått et ufrivillig opphold på installasjonen, sier Morten Eek i Statoil til avisen fredag. Tirsdag meldte CHC at alle norske helikoptre av typen Sikorsky S-92 som frakter oljearbeidere til plattformer i Nordsjøen, er satt på bakken. Årsaken er at et helikopter av denne typen spant rundt og skar hull i dekket under en landing på plattformen West Franklin på skotsk sokkel i romjula. Nå må alle helikoptrene inspiseres før neste flyging. Helikopteret som styrtet ved Turøy utenfor Bergen i fjor, tilhørte også CHC