Kategoriarkiv: fiskehelse

I oppdrettsmerdene dør én av fire fisk

En oversikt i Veterinærinstituttets fiskehelserapport som presenteres torsdag, viser at oppdrettsnæringen i Hordaland er verstingen når det gjelder svinn, skriver BT. Svekket av sykdom Mellom 50 og 60 millioner laks og regnbueørret døde i norske oppdrettsmerder i 2017, og den høyeste dødeligheten finner man i Hordaland med 22,5 prosent. I Norges andre store oppdrettsfylke, Nordland, er situasjonen stikk motsatt. De har landets laveste dødelighet på oppdrettslaks med seks prosent. – Vi kan ikke gi en fullgod forklaring på forskjellen. Begge fylkene har mye fisk i sjøen og begge sliter med lus på fisken, sier fagdirektør Brit Hjeltnes ved Veterinærinstituttet. – Men vi konstaterer at mens Nordland nesten ikke har utbrudd av virussykdommen Pencreas Disease (PD), er denne sykdommen svært utbredt i Hordaland – med mange anlegg båndlagt av Mattilsynet. Mye laks svekket av sykdom kan være en forklaring, men vi har foreløpig for lite kunnskap til å fastslå dette. Fakta Forlenge Lukke «Svinn» Oppdrettsbransjen operer med uttrykket «svinn» i produksjonen. På landbasis er 88 prosent av svinnet av oppdrettslaks regnet som dødfisk, 6,5 prosent som«utkast ved slakting», 0,01 prosent som rømt fisk og 5,2 prosent som annet. I tillegg til oppdrettslaks foregår en langt mindre produksjon av regnbueørret. Svinnet av regnbueørret i Hordaland er 21,7 prosent, i Nordland 15,6 prosent, i Sogn og Fjordane 10,3 prosent, i Møre og Romsdal 9,7 prosent og i Trøndelag 2,1 prosent. – Må gjøres noe med Hun betrakter svinnet i oppdrettsmerdene – som i all hovedsak er andelen dødfisk – som en indikator på fiskehelse. – Tallene er bekymringsfulle. Dette må vi gjøre noe med, sier Hjeltnes. Det er første gang Veterinærinstituttet foretar fylkesvise sammenligninger av svinnet. På landbasis har dødeligheten de siste årene i gjennomsnitt ligget på rundt 20 prosent, regnet på generasjonsbasis. Det vil si i løpet av det rundt regnet året laksen lever i sjøen før den slaktes. Hardhendt lusebehandling Mye fisk dør under nye og mer hardhendte metoder for å bli kvitt lus. Oppdrettsbransjen bruker mindre og mindre kjemiske midler i merdene fordi lusen har utviklet resistens etter mange år med høyt forbruk. Nye såkalte «ikke-medikamentelle metoder» er tatt i bruk. En av disse er Thermolicer, der fisken suges opp fra merdene i slanger, bades i varmt vann som dreper lusen, og spyles tilbake i merdene. Les hele saken hos Bergens tidende.

Så mye må du ut med for å teste IBMs Watson-hjerne

Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen? Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste? På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne. Startpris: 1-3 mill. Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret: – Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet. Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud. – Kan vokse så mye man vil Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid. Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.  – Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet. På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal  komme til sin rett. Vil utvide samarbeidet – Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen. På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet. Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter. – På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel. Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:  .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET