Intek har introdusert sin fleksible og kollaborative robot med 3D-kamera som kan se i dybden og plukke objekter som ligger hulter i bulter. Denne tok Intek med seg på messe og fikk den til å plukke Kvikklunsj fra et bord for å servere statsministeren når hun kom forbi.
Oppdrettsnæringen har vært gjennom en eventyrlig vekstperiode. Ifølge de siste tilgjengelige tallene fra SINTEF, er leverandørindustrien i Norge doblet siden 1994.
Selv om veksten nå i stor grad har stanset, mye på grunn av de biologiske utfordringene som bransjen står overfor, er Aqua Robotics-gründer Knut Molaug optimist.
Fakta
Forlenge
Lukke
Aqua Robotics
Registrert 14. desember 2016
Holder til i lokaler på Bryne.
Seks ansatte.
Heleid av Ole Molaug Eiendom AS, Ole Molaugs eiendomsselskap.
Har til nå brukt 15 millioner kroner på å utvikle notvaskroboten “Halo”.
– I et globalt perspektiv er jeg sikker på at oppdrettsnæringen vil fortsette å vokse i minst en generasjon fremover, sier Molaug.
Større selskaper krever mer
Den tidligere Akva Group-toppen gjennom 22 år var en av gjestene på Sysla Live under Ocean 2017-konferansen tidligere i høst. 57-åringen med kybernetikk-bakgrunn har vært i oppdrettsnæringen siden begynnelsen av 80-tallet, og delte noen av sine tanker om oppdrettsnæringens fremtid med publikum i salen.
– Den store forskjellen er at selskapene nå er større og mer profesjonelle. Det fører til at levendørselskapene må ha en helt annen stuktur enn før. Krav fra kunder, myndigheter og andre fører også til helt andre forventninger enn før, sier den erfarne oppdrettstoppen.
Nå kan du se hele intervjuet med Molaug i videoen under:
Tror også på norsk vekst
De omfattende utfordringene knyttet til lus i oppdrettsnæringen, har ført til nærmest vekststans for de fleste selskaper. En eventyrlig prisvekst har imidlertid bidratt til fortsatt økt lønnsomhet.
Før ytterligere vekst kan skje, tror Molaug at luseproblemet må komme under kontroll.
– I Norge er vi helt avhengig av å få kontroll på fiskehelseutfordringene. Når det skjer, er jeg overbevist om at vi ser mer vekst, også her til lands, sier han.
Vil ta børstene til utlandet
Troen på global vekst er noe av grunnen til at Molaug også ser utover Norges landegrenser med produktet som ble lansert under årets Aqua Nor-messe: Aqua Robotics nye vaskerobot.
Roboten er basert på tanken om at børsting kan erstatte dagens spyling av not. Molaug tror selskapet har stort vekstpotensial i varmere strøk.
– Vi vet at begroing, som roboten skal bidra til å motvirke, er et langt større problem i varmere strøk med mer lys. Vi konsentrerer oss først om det norske markedet, men på sikt tror vi at produktet vårt kan bidra på det globale markedet, sier han.
Se hvordan den familiedrevne bedriften arbeider med sin nye vaskerobot:
Årets julegave til oppdretteren som er i villrede om hva som skal gjøres med luseutfordringen?
Kanskje et forprosjekt med kunstig intelligens kunne friste?
På Sysla Live under Ocean 2017-konferansen i slutten av november fikk Norden-sjef for IBMs Watson-plattform direkte spørsmål om hva det vil koste å kjøre et prosjekt med teknologi-gigantens Watson-hjerne.
Startpris: 1-3 mill.
Etter å ha dratt på spørsmålet i godt og vel ti sekunder, kom svaret:
– Si at man tar et innledende prosjekt som spenner fra fire til seks uker, så trenger du et eller annet sted mellom én til tre millioner norske kroner. Det starter der, svarte Hovet.
Temaet under sesjonen var det ferske samarbeidet som IBM har inngått med klyngeorganisasjonen NCE Seafood Innovation Cluster: Aqua Cloud.
– Kan vokse så mye man vil
Som Sysla først meldte i midten av november, har bruken av kunstig intelligens i kampen mot luseproblemet gitt gode resultater på oppsiktsvekkende kort tid.
Klyngeleder i NCE Seafood Innovation Cluster, Tanja Hoel (i midten). Foto: Adrian Søgnen
Klyngeleder Tanja Hoel påpekte at en av fordelene ved prosjektet er at teknologien åpner for detaljerte lusemålinger ned på merdinivå. Hoel mener det kan bidra til å løse utfordringene som mange i det siste har påpekt med den ferske trafikklysordningen.
– Gjennom Aqua Cloud har vi oppsettet klart. Denne prisen er starten, så kan det utvide omfanget akkurat så mye man vil, sier Hovet.
På scenen under Sysla Live, utdypet også Norden-sjefen hva som trengs for at Watson-teknologien skal komme til sin rett.
Vil utvide samarbeidet
– Det forutsetter at du har et godt forhåndsdefinert problem, tilgjengelige data, og at du har fagekspertisen på dataen. Det vil for eksempel innenfor oppdrettsnæringen bety at du har biologene eller andre. Gjennom Aqua Cloud-prosjektet har vi erfart at oppdrettsnæringen har gode muligheter for å utnytte mulighetene som ligger i Watson, sier IBM-toppen.
På nyåret vil Seafood Innovation-klyngen og IBM diskutere den videre planen for bruk av Watson i kampen mot luseproblemet.
Foreløpig er Aqua Cloud testet på to lokaliteter.
– På nyåret bestemmer vi oss for veien videre. Jeg ser uante muligheter, avslutter klyngeleder Tanja Hoel.
Under kan du se hele intervjuet med Hovet, NCE Seafood Innovation-leder Tanja Hoel og Renate Pedersen fra YoungFish:
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
Lyst til å jobbe sammen med en gjeng innovative og kreative ildsjeler hos Norges fremste robotmiljø?
Har du i tillegg erfaring med programmering eller konstruksjon bør du lese videre.
Vi har over tid hatt en økende ordremengde, og er på utkikk etter flere medarbeidere. Da innenfor programmering av styresystemer (PLS, Robot, Vision etc.) samt maskinkonstruktører med erfaring fra Inventor.
Er du interessert eller kjenner noen, ta kontakt på epost@intek.no
Mekaniker Bjarte Holen er stolt av å få bidra til å bygge roboter som gjør at norske virksomheter kan flytte produksjonen fra utlandet og hjem.
Det er en travel mann vi møter i verkstedet til Intek. Med brillene nederst på nesetippen og med roboter summende i bakgrunnen, sørger han for å holde orden på deler, utstyr og alt som er av forbruksvarer.
Men han er også med på de mange prosjektene Intek holder på med for ulike kunder. – Det er ingen tvil om at roboter blir stadig mer avanserte, og samtidig vil vi mennesker bli mer og mer avhengig av dem. En robot kan brukes til alt. Det er utformingen av roboten som bestemmer hva den er best egnet til, sier han.
Mekaniker Bjarte Holen
Bjarte har jobbet i Intek i ni år. På disse årene har han vært vitne til en voldsom utvikling hva gjelder kompleksiteten i ulike prosjekter og leveranser. Han har også erfart at når kundene først har automatisert, så vil de gjerne automatisere mer. – Jobben vi gjør i Intek blir stadig viktigere for kundene. Vi hjelper til med utstyr og kompetanse for at de skal kunne ta produksjonen, som tidligere har vært utført i lavkostland, hjem til Norge. For enkelte holder vi også hjulene i gang i et marked der fortjenesten blir mindre og mindre, sier han.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Roboter gjør oppgaver som ikke er menneskevennlige
– I media blir roboter og robotteknologi ofte nevnt i sammenheng med at arbeidsplasser kommer til å forsvinne. Er du bekymret for det?
– Nei. Men når de gjør det så er det ofte det beste alternativet, fordi det som regel dreier seg om oppgaver som ikke er spesielt menneskevennlige, sier Bjarte.
Han forklarer at han tenker på oppgaver som er utfordrende med tanke på helse, miljø og sikkerhet, særlig i industrisektoren, og tar eksempler som tunge løft og oppgaver som krever gjentakende svært høy presisjon.
– Mange har problemer med å innse at alternativet er å ikke ha noen arbeidsplass å gå til i det hele tatt om tre til fem år. Ved hjelp av roboter kan vi mennesker i stedet bruke kompetanse og kunnskap på felt der roboter ikke er så godt egnet.
Følg oss på Facebook
I Raufoss finner vi Hexagon Ragasco som lager kompositt propanbeholdere (LPG beholderne) som sitt hovedprodukt. Fabrikken ble etablert i 1998 og leverte sine første kompositt propanbeholdere til Statoil i 2000. Nå har de en omsetning på 450 millioner i året hvor 95% av dette er eksport.
Siden tidlig på 2000-tallet har Hexagon Ragasco satset på automatisering og har i dag 60 roboter i arbeid, i tillegg til sine 115 ansatte av typen homo sapiens.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
Vær uredd når du tar steget til høyere automatiseringsnivå
Daglig leder Skjalg S. Stavheim skryter av robotene sine og sier de er svært pålitelige arbeidere med høy opptid og lavt sykefravær. – I tillegg utfordrer de våre øvrige medarbeidere, som må være ekstra påpasselige og kjappe til å løse utfordringer i den enkelte celle, forteller han.
Hexagon Ragasco har etterhvert opparbeidet seg bred erfaring med automatisering, og mener at bedrifter må tørre å hive seg litt utpå. Det finnes alltid kompetente firma, som Intek Engineering og ressurser man kan benytte seg av. Derfor har fabrikken vært relativt uredde når de har tatt steget til høyere automatiseringsgrad. – Det går ofte mye bedre enn det man først skulle tro, sier Stavheim. -Folk er veldig lærevillige, søkende og tar til seg kunnskap raskt. Før han videre legger til at det er så mye kompetanse på industriområdet, i bedriften og i omgivelsene at det alltid finnes en mulighet for å komme videre.
Følg oss på Facebook
Det har vist å lønne seg for norske bedrifter å ta i bruk roboter og automatisere. Dette har styrket flere fabrikker og arbeidsplasser i Norge og gjort det konkurransedyktig å produsere her mot for utenlands.
Men det er ikke bare å sette i gang med automatisering for å lykkes. I et video-intervju med daglig leder Anita Hager og prosjekt ingeniør Sølvar Flatmo fra Intek Engineering AS redegjør de for seks automatiseringsvettregler som kan være veldig gunstig å følge.
Regel nr. 1 – Start med måte og planlegg turen
Det er viktig å ikke favne over for mye når man går i gang og ta det trinnvis. Se fremover og planlegg for neste trinn, slik at du ikke låser deg i en løsning og må tenke på nytt før trinn 2.
Konklusjon: Legg en god plan og start med måte!
Regel nr. 2 – Bruk kart og kompass
Et grundig forarbeid er veldig viktig. Man anbefaler derfor å starte med et forprosjekt for å avdekke kritiske faktorer i en stor investering. Få hjelp fra institusjoner som Innovasjon Norge eller automasjonsbedrifter som Intek Engineering AS som kan sette opp et studie i forkant av en stor investering. De gjør de nødvendige simuleringer og ser at ting kommer til å fungere som det skal i ettertid.
Konklusjon: Start med et forprosjekt slik at man er sikker på at det den store investeringen er verdt det!
Regel nr. 3 – Lytt til erfarne folk
Bruk firmaer som har solid erfaring, gjerne tverrfaglige som kan dra paralleller fra tilsvarende prosjekter også i andre bransjer. Det er også viktig å finne ut hva man trenger av kompetanse og erfaring for å gjennomføre prosjektet.
Konklusjon: Lytt til erfarne folk og sjekk referansene deres!
Regel nr. 4: Gå ikke alene
Benytt deg av alle tilgjengelige hjelpemidler og et automatiseringsfirma. Du kan også bruke forskningsmiljøer om det er ting som må avdekkes, eller finn hjelp hos institusjoner som Innovasjon Norge
Konklusjon: Det er viktig å ha med seg mange støttespillere!
Regel nr. 5 – Meld fra hvor du går
Du skal få med deg hele organisasjonen i bedriften din, da automatisering er et team-arbeid. Det er viktig at alle bidrar med sine synspunkter, også tverrfaglig. Gode erfaringer viser at prosessen med robotisering blir mye enklere innad i organisasjonen om man inviterer medarbeiderne med tidlig i prosessen.
Konklusjon: Involver de ansatte!
Regel nr. 6 – Legg ikke ut på tur uten trening
Det er veldig viktig at de som skal bruke utstyret har fått en grundig opplæring og føler seg trygge på å bruke det. Det forekommer stadig eksempler hvor liten opptrening i forkant skaper problemer i etterkant.
Konklusjon Opplæring – opplæring – opplæring!
Gjennom automatisering og bruk av roboter svarer det seg for Raufoss Technology og produsere hjuloppheng i aluminium til flere av verdens store bilfabrikanter fra Norge.
Raufoss Technology AS satser og investerer nå tungt og kjører sin produksjon døgnet rundt. Med hjelp fra INTEK har de klart å redusere bemanning, øke produksjon og gjøre kostnadsnivået svært konkurransedyktig mot Kina. Så konkurransedyktig at det faktisk svarer seg å beholde den her hjemme i Norge.
Fabrikksjef Christoffer M. Braathen er defor svært fornøyd med robotene som er skreddersydd for Raufoss Technologys produksjon gjennom grundige programmeringer og simuleringer. Alle roboter finjusteres for å gjøre produksjonen optimal ifht kvalitet og drift.
Fulle ordrebøker
Og de er ikke alene, flere andre aktører har oppdaget verdien av automatiserte roboter og daglig leder Anita Hager i Intek Engineering er storfornøyd. Hun forteller e24.no at hun synes det er morsomt at det går så bra for mange av dem som de har hjulpet med løsninger for effektivisering av produksjon.
… og hva er sammenhengen mellom Intek og en prikkete hvit hest?
– Industrien står overfor store utfordringer nå, og dette løses i stor grad av effektivisering. Dette betyr at industrien må digitalisere, automatisere og robotisere, sier administrerende direktør i Intek Engineering, Anita Hager.
Høyere og jevnere kvalitet
Intek driver ingeniørkunst i verdensklasse fra industriparken på Raufoss. De har mange store industribedrifter på kundelisten, der de hjelper bedriftene med store og små automatiserings- og robotiseringsjobber.
– Roboter forenkler ikke bare arbeidsprosesser, men leverer et mye bedre sluttresultat. Den gir høyere og jevnere kvalitet på arbeidsprosessen, har mye mindre nedetid, og den gir god kontroll på produksjonsprosessen, forklarer Sølvar Flatmo, salgsingeniør i Intek.
Les også: Robotisering kan gi mindre outsourcing (Intek)
Ønsket om å bli en enhjørning
Ved siden av å være toppleder i ingeniørfirmaet på Raufoss er Anita Hager barnebokforfatter.
– Boken handler om den prikkete hesten Lukas, som ønsker å være en enhjørning, og temaet er å akseptere seg selv. Det er så lett å ønske at man hadde vært noe mer eller hvis ting bare hadde vært litt annerledes hadde det vært bedre, forteller Hager.
Så hva er sammenhengen mellom hesten Lukas og Intek Engineering?
– Vi er jo en liten bedrift, men vi kan skape store forandringer for andre bedrifter. Det er lett å tenke at om vi bare hadde vært litt større, eller hatt et litt mer kjent navn, så hadde alt vært lettere – men vi kan jo nettopp hjelpe de store, anerkjente selskapene med det store effektiviseringsarbeidet de må gjennom nå, avslutter lederen og forfatteren.
