I en nylig publisert årsrapport fra det tyske forsikringsselskapet Allianz blir datatrusler dratt frem som den viktigste av fremtidens trusler mot skip. Men det er ikke helt enkelt å sikre seg mot angrepene, forteller Anders Langeland Johannessen, norgessjef hos forsikringsmegleren Edge. – Forsikringsmarkedet har slitt lenge med å angripe problemstillingen, for det første fordi det har vært et ukjent risikomoment i skipsfart, sier Johannessen. Samtidig kan et dataangrep gjøre større økonomisk skade enn for eksempel et piratangrep eller et forlis, forteller han. – At et skip går inn i et annet, er et normalt verst tenkelige utfall for et sjøforsikringsselskap. Men et dataangrep kan ramme en hel flåte. Å håndtere det er vanskelig, sier Johannessen. Les også: Antallet forlis øker i «det nye Bermuda-triangelet» Mærsk tapte 2,5 mrd etter dataangrep Sjøfartsnæringen fikk for alvor merke dette i fjor, da verdens største shippingrederi Mærsk ble rammet av dataangrepet Petya. Angrepet var et såkalt løsepengevirus, hvor inntrengere skaffet seg data fra offeret, og tradisjonelt da krever løsepenger for å frigi dataene. Dataene var anskaffet ved å spre det som kalles trojanske hester, som er et virus kamuflert som for eksempel en e-post. Deler av Mærsks IT-systemer ble stengt ned for å stoppe angrepet, noe som medførte at de ikke kunne ta inn nye ordre. Selv regner de med at de tapte omsetning tilsvarende 2,5 milliarder kroner. – Dataangrep har vært mye omtalt de siste årene, men ble virkelig aktualisert i fjor med Mærsk-angrepet. Angrepet representerte et kostnadsbilde som vi ikke tidligere hadde sett før, sier Johannessen. I forrige uke ble også den kinesiske giganten Coscos virksomhet i USA rammet av et dataangrep. Les også: Advarer shippingnæringen mot digitale pirater – Redere ville ristet på hodet for to år siden Administrerende direktør Hans Christian Seim i det bergensbaserte skipsforsikringsselskapet Norwegian Hull Club, er enig i at Mærsk-angrepet var en definerende hendelse for hvordan man ser på datasikkerhet i sjøfart. – Mange redere ville ristet på hodet for to år siden, og sagt at datasikkerhet ikke var relevant for typisk standardtonnasje. Men 2017-angrepet satte dette på agendaen. Det var også bare tilfeldig at det impliserte Mærsk, sier han. Hans forsikringsselskap måtte søke hjelp fra landindustrien for å lære og finne ut hvilken risiko de skulle ta, og hva en slik forsikring skulle koste. Han sier at utregningen for forsikringen er komplisert, men forteller at et typisk forsyningsskip på 5000 bruttotonn vil koste cirka 10.000 dollar i året per polise. Dette dekker 5 millioner dollar i tilfelle man blir truet, som i tilfellet Mærsk, samt dekning for dataangrep i skadepolise, med en maksimal begrensning på 50 millioner dollar. – Denne stien blir litt til mens man går. Det finnes ingen eksakt kalkulering av premie på forsikringer mot datatrusler per i dag, grunnet lite skadestatistikk på området, sier han. Les også: Shippinggiganter i digitalt kappløp Tror forsikringsselskaper kan utnytte frykten Det er ikke kjent at det har vært noen alvorlige hendelser på sjøen knyttet til datatrusler. Likevel har 8 prosent av skipene i Norwegian Hull Clubs portefølje tegnet en slik dataforsikring. Forsikringspremiene 0,3 prosent av inntektene i forsikringsselskapet. – Vi prøver å være fremoverlent og respondere på fremvoksende risikoer hos våre kunder. Derfor har vi skapt en totalpakke med både forsikringspoliser, øvelseskonsept og havaribehandling innen datasikkerhet. – Roper dere i forsikringsbransjen litt høyt når dere snakker om denne trusselen? – Jeg skjønner spørsmålet, men vi som selskap roper egentlig ikke høyt. For oss utgjør cyberrisiko-premien 0,3 prosent av omsetningen vår, noe som er forsvinnende lite. Men det er klart at det kan være aktører i vår bransje som utnytter det momentumet som kommer når frykten sprer seg. Og trusselen har økt, og vil øke fremover, sier han.