Det 33 år gamle lasteskipet Star Gran blir det første skipet som blir hugget ved et godkjent verft etter at en ny EU-regulering trådte i kraft ved nyttår.
Skipet har dermed seilt sin siste tur, melder Bergens-rederiet Grieg Star.
Det 197 meter lange skipet skal resirkuleres ved LEYAL Ship Recycling Group i Tyrkia. Arbeidet ledes av Grieg Green, et 100 prosent eid datterselskap av Grieg Star.
Les også: Her sendes offshorebåtene til hugging. Den nyeste er fra 2006.
– Star Gran har tjent oss godt gjennom 33 år i drift. Vi føler oss trygg på at Grieg Green og Leyal Ship Recycling Group vil gi en trygg og gjennomsiktig prosess, sier konsernsjef i Grieg Star, Camilla Grieg i en melding.
EU-reguleringen skal sørge for å redusere de negative følgene av skipshugging ved å legge ned miljø- og sikkerhetskrav til verftene som gjør jobben. Reguleringen gjelder skip som seiler under et flagg som er medlem av EU og EØS.
Så lang har unionen godkjent 25 verft i Europa.
Østensjø Rederi melder om en ny kontrakt for fartøyet Sun Enabler.
Les også: Østensjø rederi med Shell-kontrakt
Selskapet vil ikke oppgi hvem som skal ta i bruk skipet, men skriver i meldingen at det er et anerkjent multinasjonalt selskapet innenfor energi-sektoren.
Les også: Edda Mistral levert til Østensjø Rederi
– Vi er veldig fornøyd med å sikre oss denne kontrakten innenfor subsea-segmentet, og vi ser frem til samarbeidet med vår klient, sier direktør i Østensjø Rederi, Kenneth Walland i meldingen.
Kontrakten har en varighet på to år, i tillegg til opsjoner, og vil ha oppstart fra mars 2019.
Austevoll-rederiet DOF melder om to kontrakter i morgentimene tirsdag.
Shell Taranki, et oljeselskap på New Zealand, tar i bruk Skandi Emerald i seksti dager fra januar. Fartøyet er et ankerhåndteringsfartøy bygget i 2012.
Les også: DOF får kontrakter i både Norge og Brasil
I tillegg har det brasilianske datterselskapet av DOF, Norskan Offshore, vunnet en kontrakt i Brasil. Selskapet skal ta i bruk Skandi Ipanema er et ukjent oljeselskap.
Les også: DOF med langtidskontrakt i Brasil
Kontrakten starter i januar og vil pågå i ett års tid, skriver DOF i en børsmelding.
DOF har en rekke pågående kontrakter i landet. Blant annet vant selskapet en 650-dagers-kontrakt for skipet Skandi Salvador med Petrobras i juni i år.
I tillegg har rederiet et «joint venture» med Technip for skipet Skandi Recife som skal jobbe de neste åtte årene for Petrobras.
Les mer: Nå skal TechnipFMC og DOF Subsea samarbeide i Brasil
—
Har du fått med deg den siste episoden av podkasten Det vi lever av? Lenge har batteri blitt heiet fram som en av løsningene på klimakrisen. Men stadig flere trekker fram hydrogen som et alternativ. Burde vi satse hardere på hydrogen som energibærer?
Equinor og Horten-selskapet Vissim har inngått en global rammeavtale for maritim overvåkning av fartøyer og installasjoner. Avtalen er knyttet til Equinors produksjon på norsk og britisk side av sokkelen.
Equinor har allerede et av de største selskaps-eide maritime overvåkningssystemene i verden. Nå skal systemet få enda flere lag med data, og integreres tettere for å sikre best mulig overvåkning og større funksjonalitet.
Les også: Vissim får Castberg-kontrakt
Kontrakten har en varighet på seks år, og en verdi på minimum 100 millioner kroner, skriver Vissim i en melding.
Fanger opp skip, helikopter og droner
Systemet henter inn data fra radar, AIS, VHF, satellitter og ROV på havbunnen. Alle bevegelser i og rundt Equinors faste installasjoner og flytende fartøy blir overvåket ved hjelp av tilsammen 100 sensorer.
Fra Equinors overvåkningssentral i Bergen får de ansatte sanntidsdata av vær og bølgehøyde, i tillegg til bevegelsene til skip, helikopter- og eventuelle droner. Systemet kan i en beredskapssituasjon brukes til å undersøke omfanget av oljeutslipp.
Les også: Johan Sverdrup-kontrakt til Vissim
Kontrakten er godt nytt for Vissim som økte omsetningen for første gang i 2017 siden starten på oljekrisen. I fjor solgte selskapet tjenester for rundt 46 millioner kroner. Det er imidlertid langt fra selskapets rekordomsetning i 2014 på 103 millioner. Selskapet har hatt et negativt resultat før skatt siden 2015.
– Vi er veldig fornøyd når Equinor nå har valgt å fortsette vårt langvarige samarbeid, og vi ser frem til å være med på Equinors utvikling videre, sier administrerende direktør i Vissim Per Arne Henæs, i en melding.
Han mener avtalen viser at verdien av kombinert sanntids-data fra radar og andre kilder til bruk i overvåkningen fra land, er stor.
Vissim er allerede en leverandør av havovervåkningssystemer for Equinor, blant annet ved Johan Castberg og Johan Sverdrup-feltet.
[Er du interessert i digitalisering i oljebransjen. Sysla-podkasten «Det vi lever av» har en episode om nettopp dette] Lytt i avspilleren under eller les saken her.
Bruker maskinlæring for å hindre faresituasjoner
Philippe Mathieu, direktør for driftsstøtte i Equinor, mener det nye systemet styrker Equinors kontroll over den maritime trafikken. Ifølge han er det rundt fem tusen fartøyer som trafikkerer norskekysten, og Equinor får nå bedre kontroll over disse.
– Vi kan blant annet forutse faresituasjoner tidligere enn før ved hjelp av maskinlæring, forklarer Mathieu.
Det nye systemet for overvåkning er en oppgradering av Equinors tidligere systemer. Det bringer bedre funksjonalitet og et system som gjør det mulig å ta raskere avgjørelser enn tidligere.
– For oss i Equinor er det nye systemet et løft med tanke på den maritime overvåkningen, og med tanke på å forutse faresituasjoner, sier Mathieu til Sysla.
Han forteller at det nye systemet vil dekke en distanse helt fra satellittene og ned til 1000 meter under havoverflaten på hele den norske kontinentalsokkelen og den britiske siden av Nordsjøen.
Mandagens kjennelse i en domstol i Marseille er den første i sitt slag i fransk rettsvesen.
Les også: Slik skal svovelsyndere fakkes fra luften
Ifølge domstolen lot kapteinen på cruiseskipet Azura, som eies av det britisk-amerikanske rederiet P & O Cruises, skipet forbrenne drivstoff som igjen førte til altfor høye utslipp av svovel.
Les også: Rekordstor bot til Color Line
Utslippene ble registrert i mars i år i forbindelse med en stikkprøve der det også ble avdekket at skipet hadde uautorisert bunkerolje om bord.
Franske myndigheter har skjerpet kampen mot forurensende utslipp fra cruiseskip, og det førte til at påtalemyndigheten tok ut tiltale mot kapteinen på Azura.
Wilson har inngått en avtale om å kjøpe seks 90-talls-bulkskip for 94 millioner kroner.
Bergensrederiet kjøper skipene fra Strømberg Gruppen, og salgssummen gjøres opp i aksjer i det børsnoterte selskapet.
Les også: Wilsons driftsresultat opp 70 prosent
«Brutto kjøpesum er forhandlet fram basis verdsettelse av tilsvarende secondhandtonnasje. Nettoprovenyet, avtalt kjøpesum fratrukket gjeld, er 39 millioner kroner», står det i meldingen
Selskapet skriver at de vil overta eller innfri gjelden på skipene. Derfor mottar selger aksjer tilsvarende netto-verdien av skipene. Samlet pantegjeld er på 55 millioner kroner, skriver rederiet.
Les også: Wilson bygger to nye bulkskip
Wilson skal etter planen gjennomføre transaksjonen gjennom en rettet emisjon mot selger. Avtalt kurs er 23,72 kroner per aksje. Dette er nesten fire kroner høyere enn den volumvektede snittprisen den siste måneden ved avtaletidspunktet.
Les også: Kjøper flere bulkskip i tro på markedet
Strømberg Gruppen blir dermed eier av 3,75 prosent av aksjene i selskapet.
Etter planen skal overtagelsen av alle de seks bulkskipene skje før året er ferdig, og vil bære Wilson-navnet. Skipene er i størrelsesorden 2350 til 2850 dødvekttonn. Etter kjøpet eier rederiet totalt 114 skip, hvor 88 er eiermessig kontrollert av selskapet.
Klikk play over for å høre vår rykende ferske podcastepisode om hvordan batteriene påvirker bransjen, eller åpne podcasten i avspilleren din ved å klikke her.
Havyard Ship Technologies prøvekjørte, godkjente og leverte to ferger til fergerederiet Fjord1 denne uken.
Fergene Austrått og Vestrått skal trafikkere strekningen Brekstad og Valset i Trøndelag. Deon Mortensen, teknisk direktør i Fjord1, er tilfreds med leveransen
– Vi er godt fornøyde med fartøyene og kanskje viktigst av alt; det gode samarbeidet som er mellom Havyard Ship Technology og Fjord1, uttaler han i en melding.
For Havyard er dette de to første av totalt 13 ferger som er blitt eller skal leveres innen utgangen av 2019. Daglig leder i Havyard, Lasse Stokkeland, sier Havyard har levert på kvalitet, pris og tidsfrist.
– Når vi nå leverer to ferger på en uke, er det først og fremst våre dyktige og motiverte ansatte som gjøre det mulig, og det er en glede å lede så mange flinke folk som står på og gir alt, uttaler han.
Det kommer frem i en pressemelding fra de to aktørene.
BT skrev torsdag om planene for det nye anlegget som skal kunne betjene tre cruiseskip med landstrøm samtidig.
– Ambisjonen er at anlegget skal stå klart ved starten av cruise-sesongen i 2020. I tillegg vil vi med støtte fra Bergen
kommune ta i bruk et mobilt anlegg som kan betjene cruiseskip som er klare for landstrøm allerede i 2019, sier havnedirektør Johnny Breivik.
Det nye selskapet skal utvikle og drifte anlegg som skal forsyne skip med ren energi, sier konserndirektør i Innovasjon og Utvikling i BKK, Ingrid von Streng Velken.
– Bergen er et naturlig sted å starte, men det er helt klart et mål å bidra til at landstrøm blir standard i alle havner, sier Velken.
Dette stadfestar styreleiar Per Sævik til Nett.no.
– Stålarbeidet har så vidt starta, og vi har avtale om at dei to skipa skal leverast til september 2020.
Elleve norske skip under bygging
Sævik seier at alle formalitetar rundt denne kontrakten no er på plass.
– Vi har også gjort første innbetalinga til verftet.
Les også: Slik påvirkes norske redere av Tyrkia-krisen
Tersan er kjend for å byggje ei rekkje norske fartøy, både fiskefartøy, ferjer og offshorerefartøy.
Verftet har no femten skip under bygging, der heile elleve er for norske reiarar.
Nær spansk avtale
Per Sævik har tidlegare stadfesta at ingen av dei fire skipa til Havila Kystruten skal byggjast i Norge.
Det spanske verftet Hijos de J. Barreras i Vigo har sjølve flagga at verftet har fått kontrakt på bygging av dei to andre skipa til Havila Kystruten, men har også sagt at ein ønsjer å setje bort det eine skipet til eit anna verft som underentrepresise, dette på grunn av stort arbeidspress ved verftet.
Les også: Den første av fem Havyard-ferjer sjøsatt i Tyrkia
Barreras opplyser også at kontraktsprisen på dei 125 meter lange skipa med kapasitet til rundt 700 personar samla er på rundt 200 millionar euro, rett i underkant av ein milliard norske kroner for kvart skip.
Per Sævik seier no at det nærmar seg ei avklaring med Barreras.
– Her er vi ikkje heilt i mål, men det nærmar seg.
Tyrkia er et yndet land for norske redere. 9 av 25 norske fiskebåter som ble bestilt fra 2015 frem til februar, skulle bygges ved tyrkiske verft, ifølge Oddgeir Refvik, daglig leder i Norsk Skipsfarts Forum.
Men nå er landet i økonomisk krise.
Mens en kunne få fem lira for én euro i mai, får du nå syv lira for en euro nå. Børser i resten av verden faller sammen med Tyrkia, om enn ikke i samme styrke.
Langs norskekysten, fra Sunnmøre til Florø og Austevoll, sitter redere og følger situasjonen tett.
– Vi var nede rett før helgen, og uroen var pågående. På verftet virket de derimot rolige, ettersom våre kontrakter er inngått i euro og kroner. Men det er klart at ting kan eskalere ytterligere, sier reder Inge Møkster i austevollrederiet Hardhaus.
Han har bestilt en ny fiskebåt, «Hardhaus», som bygges ved Cemre Shipyard i Marmarasjøen.
Nye Hardhaus. Illustrasjon: Salt Ship Design AS
Tyrkia-krisen
Det er vanlig for selskaper å betale for slike store oppdrag i en sikker valuta, som euro eller dollar.
I et land med tradisjonelt ustabil politisk styring, er den tyrkiske liraen ikke en slik sikker valuta. Det er tross alt bare 13 år siden tyrkerne strøk seks nullere fra valutaen. Sakte, men sikkert har den sunket i verdi de siste årene, og etter at handelsunderskuddet hopet seg opp i år, har inflasjonen gått i været.
Lira mot euro i år. Mandag fikk du nesten åtte lira for én euro, mot 4,5 i begynnelsen av året. Kilde: Den europeiske sentralbanken
Det hele toppet seg med at Donald Trump fredag ville doble tollen på tyrkisk stål og aluminium etter at en amerikansk pastor er fengslet i Tyrkia. Trump søker pastoren utlevert, mens Tyrkia nekter, og vil ha den kupp-mistenkte Fethullah Gülen, som er i eksil i USA, i bytte.
Mandag morgen åpnet liraen med et 20 prosents fall i verdi sammenlignet med euro. Tirsdag steg liraen igjen med 4,5 prosent.
Ervik
Også Ervik har to autolinebåter under bygging i Tyrkia. Stig Ervik, konsernsjef i rederiet, forteller at de også stiller garantier for ferdigstillelse. De betaler inn tre avdrag på ti prosent av totalsummen under bygging – et ved byggestart, et annet midt i bygging, et tredje ved sjøsetting, og de resterende 70 prosentene når båten er ferdigstilt.
– De får beløpet, men garanterer at vi får pengene tilbake dersom skipet ikke blir ferdgstilt. Dette er betalt i euro, dollar og norske kroner. Dermed merker ikke vi så mye til den krisen, sier Ervik.
Erviks Frøyanes Junior bygges i Tyrkia, og skal leveres i årsskiftet 2019/2020. Illustrasjon: Marin Teknikk
For verftet sin del, vil de selvsagt fortsette å betale arbeiderne i lira. Arbeiderne igjen har sine utgifter i den samme valutaen.
– Arbeidstakerne vil få det samme betalt i lira, men den er verdt mindre, sier Ervik.
– De vil vel måtte be om en lønnsøkning når de mister kjøpekraften sin?
– Det skal jeg ikke se bort ifra. Vi skal møte verftet neste uke.
Tyrkia-ekspert: Verftene vil være der
Ståle Knudsen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Bergen, har forsket på Tyrkia i 20 år. Han sier at den økonomiske situasjonen i Tyrkia er spesiell, men at det ikke får følger for norske redere når de betaler i euro og dollar.
– Verftene vil være der, arbeiderne vil være der, og myndighetene oppfordrer stadig utenlandske selskaper til å gjøre investeringer i Tyrkia. En stor lønnsøkning for tyrkiske verftsarbeidere er heller usannsynlig, da arbeidere på verft er dårlig organisert, og ikke har så mye makt. Tyrkiske verftsarbeidere, som tyrkere flest, må nok belage seg på en reallønnsnedgang, sier Knudsen.
Cemre skipsverft. Foto: Kjetil Haanes/Nett.no
– Risikoen for politisk uro er derimot til stede, selv om det nok ikke er snakk om en politisk kollaps og store opptøyer. Vanskeligere tider og noe mer uro er mer sannsynlig.
Ferger under bygging
To av Fjord1 sine nye nullutslippsferger bygges på Cemre Shipyard i Tyrkia, hvor en av dem allerede er sjøsatt. Administrerende direktør i Fjord1, Dagfinn Neteland, sier at det ikke er noen krise for dem, og at de avventer situasjonen.
– Det er ingen lett situasjon, men akkurat nå er vi helt rolige. Dette er en mye større sak enn norske skip. Vi er opptatt av at verftene kan levere båter, og så langt har vi ingen indikasjoner på at det ikke skjer, sier Neteland.
Han vil ikke fortelle hvilken valuta de bruker for å betale for båtene.
Grafen viser hvor mange lira man har fått for én euro siden den nye liraen ble innført i 2005, og frem til 13. august 2018. Kilde: Den europeiske sentralbanken
Kjell-Gunnar Hoddevik i Atlantic Longline, sier at de har låst seg til dollar og euro når de skal betale for sitt nye hybride linefartøy, som bygges på Tersan-veftet.
– For oss er det jo gunstig at hotellovernattinger blir billigere. Sist vi var der nede kostet en lira to norske kroner, mens den var nede på 1,30 kroner da jeg var der nettopp. Dermed er det billig å reise dit. Men de store kostnadene med selve byggingen har vi låst, da vi søkte forutsigbarhet. Verken vi eller banken ville spekulere, sier Hoddevik.
