Det totale omfanget er foreløpig ikke kjent, men det dreier seg om en større rømming, skriver Fiskeridirektoratet på sine nettsider.
Direktoratet fikk melding om rømmingen tirsdag. Selskapet Fjordsmolt har ifølge direktoratet så langt klart å gjenfange rundt 47.000 settefisk.
Det er gjennomført tilsyn på settefiskanlegget etter hendelsen, og Fiskeridirektoratet vil følge opp saken videre med tanke på skadebegrensende tiltak.
Natt til mandag oppdaget mannskapet om bord en utilsiktet mindre krengning på SalMars merd på Frohavet utenfor Trøndelag. Krengningen ble raskt korrigert og tiltak iverksatt for gjenfangstfiske, opplyser SalMar i en pressemelding, skriver iLaks.
Les også: Om fire måneder flytter 1,5 millioner laks inn her
Fiskeridirektoratet er orientert om saken, og SalMar har tatt skritt for å unngå at noe liknende skal skje igjen. SalMar vil i nært samarbeid med fiskerimyndighetene bistå for å klarlegge alle detaljer i hendelses- og årsaksforhold.
Les også: I dag går fristen ut for innovative oppdrettsprosjekter. Disse har allerede fått tillatelse.
Luke stod åpen ved feiltagelse
Foreløpige undersøkelser tyder på at krengningen skyldes at vann kom inn gjennom en luke i et tanksystem som er en bærende del av et skyveskott inne i merden. Luken var åpnet for inspeksjon dagen før, og hadde ved en feiltakelse blitt stående åpen. Den strukturelle integriteten har hele tiden vært intakt.
Loggen om bord viser at noen meter av noten i en kort periode på det meste lå 18 centimeter under vann. I denne perioden har et antatt mindre antall laks svømt ut av den indre noten. 36 laks ble umiddelbart fanget opp av et sikkerhetsnett på utsiden. Ytterligere 21 laks er senere meldt fanget av en fisker i området. Det er uklart om dette er fisk fra SalMars merd.
Kun et mindre antall fisk har rømt
I henhold til gjeldende sikkerhetsprosedyrer ble det allerede mandag satt ut totalt 1,2 kilometer gjenfangstgarn rundt merden. Tirsdag morgen er det fanget 12 laks i dette garnet. Dette underbygger at kun et mindre antall fisk kom ut av merden før krengningen ble korrigert.
Den aktuelle merden er designet for åpent hav og svært store fysiske påkjenninger. Det er ingenting som tyder på at det er feil ved selve konstruksjonen. Selve noten er konstruert i et robust fast materiale som også brukes til rassikring av fjellsider. På utsiden av denne innerste noten er det montert en ekstra not av liknende materiale som gir dobbel sikring mot skader.
– Det er så langt gjort en gjenfangst på 69 laks rundt merden, dette indikerer at hendelsen har et begrenset omfang men vi tar dette på største alvor, sier konsernsjef Olav-Andreas Ervik.
I juli meldte Marine Harvest om en «betydelig rømming» ved anlegget Punta Redonda etter et forrykende uvær. Det sto rundt 900.000 fisk med en snittvekt på 3,4 kilo i anlegget, skriver iLaks.
Felipe Riesco. FOTO: Chilenske Miljøverndepartementet
En rekke chilenske medier melder nå at Felipe Riesco, statssekretær i det chilenske Miljøverndepartementet, har levert inn en klage mot oppdretteren hos Chile’s State Defense Council (CDE) i Puerto Montt. Dette er et offentlig organ som forsvarer, representerer og gir juridisk rådgivning til den chilenske staten.
– Vi mener situasjonen i området er alvorlig, og har betydelige konsekvenser for miljøet. Det er derfor vi gikk til CDE for å levere klagen, slik at saken kan undersøkes, sa Riesco, ifølge El Mercurio.
Han ber organet etterforske rømmingen, og eventuelt ta ut søksmål på bakgrunn av miljøskader. Ifølge loven er det CDE som eventuelt må bringe søksmålet inn for retten.
Riesco, som ble statssekretær så sent som i juni, ønsker også at produksjonen skal stoppe på lokaliteten så lenge etterforskningen pågår.
Fiskeridirektoratet fikk lørdag melding om det hadde rømt et høyt antall settefisk av laks fra Framnessmolt sitt anlegg på Framnes i Vågan kommune i Nordland.
Det ble gjennomført tilsyn på anlegget tirsdag, og avdekket lekkasje i karets fiskeavtappingsrør, parallelt med oppheving av sekundærsikring utenfor karet.
Rømmingen skjedde i forbindelse med vaksinering av fisken i anlegget.
Før vaksinering inneholdt karet 96 000 yngel med en vekt mellom 20 og 30 gram.
Kontrolltelling, avsluttet sent tirsdag kveld, konkluderte med at rømmingsomfanget var på 20 065 fisk, opplyser Fiskeridirektoratet.
Innehaver av anlegget, Framnessmolt AS, har forsøkt å gjenfange fisken uten resultat.
Det blir tatt prøver av den gjenstående fisken for å undersøke overlevelsesevne i saltvannsmiljø.
I tillegg vil Fiskeridirektoratet vurdere ytterlige tiltak i saken.
Brannen oppsto på Cermaqs anlegg i Ryggefjorden natt til tirsdag, opplyser selskapet i en pressemelding.
Ring, plattinger og fuglenett festet til nota i merden ble skadd i brannen.
Det er for tidlig å si hva som var årsaken til brannen, sier regiondirektør Gunnar Gudmundson til IntraFish.
– Men vi mistenker at det er feil i elektronikk, sier han.
Det var rundt 162.000 fisk i merden da brannen brøt ut. Den rømte fisken er cirka 500 gram, ubehandlet og frisk.
Brannen ble oppdaget raskt av de ansatte ved anlegget, slik at slukking og strakstiltak kunne iverksettes umiddelbart.
Ingen personer ble skadd i brannen.
Fiskeridirektoratet er varslet om hendelsen.
Oppdrettsselskapet Marine Harvest er pålagt miljøovervåking av åtte vassdrag, som følge av to større rømminger ved to av deres anlegg i vinter. 106.700 laks rømte fra Geitryggen og Austvika på trøndelagskysten.
De åtte vassdragene som skal overvåkes er Nordfolla, Salvassdraget, Namsen, Oksdøla, Aursunda, Bogna, Årgårdvassdraget og Steinsdalselva.
Fiskeridirektoratet står bak pålegget.
– Det er et ganske omfattende pålegg. Det er første gang vi pålegger denne type overvåking to år på rad, sier Ruth Lillian Kjæmpenes, seksjonssjef på havbrukseksjonen i Fiskeridirektoratet Midt.
Les også: I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar.
– Det er forskjellige grader av overvåking. Vi har hatt dialog med Marine Harvest og Fylkesmannen om hvilke metoder som er egnede i de forskjellige vassdrag. I noen kan det bety kameraovervåking, i andre at man tar ut fisk eller å gå ned med dykkere, sier Kjæmpenes.
Målet er å avklare om den rømte oppdrettslaksen har tatt seg opp i vassdragene. Kommer oppdrettslaksen i kontakt med villaks, kan det ha påvirkning på villaksstammen.
Overvåkingen gjelder over to år. Årsaken til lengden er at rømningsfisken var såpass liten at Fiskeridirektoratet mener det er mer sannsynlig at den kan gå opp i elvene til neste år, enn i år.
Ikke skyldfordeling
Å få et slikt pålegg er, ifølge Kjæmpenes i Fiskeridirektoratet, ikke synonymt med at Marine Harvest har opptrådt klanderverdig da fisk rømte fra anleggene deres.
– Miljøovervåking er knyttet til opprydningsbiten av rømmingen, og handler om skadebegrensning. Så får vi se om det er noe klanderverdig her, om man kan finne en grunn til at folk har handlet feil. Dette er ikke en vurdering av skyld, sier Kjæmpenes, som legger til at Fiskeridirektoratet alltid vurderer om det er grunnlag for å politianmelde oppdrettsselskaper ved større rømminger.
Marine Harvest har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Vikna-selskapet Båt & Motorservice AS har brukt det siste halvannet året på å utvikle et fartøy som spesialiserer seg på én ting: Gjenfangst av rømt oppdrettslaks.
Styremedlem Øyvind Johansen (f.v.) og daglig leder Tor Erik Lysø og i Båt og Motorservice AS.
Daglig leder Tor Erik Lysø sier i en melding at selv om oppdrettere allerede har beredskap for gjenfangst, ser de behov for flere tiltak for å øke kapasiteten.
– Vi har utviklet en fartøytype som rendyrker gjenfangst ved rømminger.
– Mindre innovasjon innen gjenfangst
Selskapet påpeker at Fiskeridirektoratet har varslet om en tøffere linje, blant annet gjennom mer overvåkning og krav til gjenfangst.
– Vekst i norsk havbruksnæring forutsetter at produsentene får kontroll på miljøutfordringer som lus, sedimenter og rømminger. Det gjennomføres mange prisverdige tiltak, men innen gjenfangst har vi ikke sett samme innovasjonstakt, sier Lysø.
Det nye fartøyet er utviklet i samarbeid med Marin Design og Viteq.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
I januar jublet Fiskeridirektoratet over rømmingstallene. Så kom februar. Illustrasjon: Adrian Søgnen/Sysla
I 2016 ble det rapportert 128 000 rømte laks, mens de samme tallene for 2017 er nede i 10 000. Fjoråret markerer dermed det laveste antall rømte laks noensinne rapportert.
Antall rømte regnbueørret gikk også drastisk ned fra 62 000 i 2016 til omlag 5800 i 2017.
Fryktet oppgang
Øyvind Lie, som er direktør ved kyst- og havbruksavdelingen i Fiskeridirektoratet, var noe dempet i jubelen over den positive utviklingen.
– Selv om tallene gir grunn til optimisme, kan vi nok ikke konkludere med et trendskifte ut fra dette ene året, sa Lie i januar.
Han pekte blant annet på at de lave tallene kan ha sammenheng med bedre systemer for å hindre rømming, og at man er flinkere til å avgrense omfanget.
(Artikkelen fortsetter under bildet).
Illustrasjon: Adrian Søgnen/ Sysla
2018 har imidlertid startet temmelig dårlig. 40 dager inn i det nye året hadde antall rømte fisk femdoblet seg mot hele fjoråret.
Enkelthendelser har stor innvirkning på statistikken, og tidlig februar rømte 56 000 laks fra Marine Harvest sitt oppdrettsanlegg i Nærøy kommune i Trøndelag.
Det var den største lakserømmingen på nesten fire år.
Brønnbåter deltar i stadig flere arbeidsoperasjoner og spiller en viktig rolle i å forebygge rømming i akvakulturnæringen. Båtene er involvert i operasjoner som er komplekse og risikofylte, og det er grunnen til at tilsynet nå intensiveres, melder Fiskeridirektoratet.
– For å redusere risiko for uønskede hendelser i slike operasjoner er det viktig at ansvarsforhold og internkontroll er tilfredsstillende avklart og definert mellom de ulike aktørene, sier fiskeridirektør Liv Holmfjord.
Les også: Trapper opp kampen mot rømming og resistent lus
Kampanjen skal belyse forebygging, håndtering og begrensing av rømming. Målet er å redusere antall uønskede hendelser der brønnbåter er involvert.
– Samtidig med at vi nå varsler en tilsynskampanje i 2018, formidler vi ut et faktaark vi har utarbeidet, sier Liv Holmefjord.
Faktaarket viser eksempler med kjente farer og problemer fra virkelige hendelser, og gir veiledning om hvordan man kan forebygge slikt. Næringen har bidratt til å utarbeide faktaarket, som beskriver tiltak som kan bidra til å redusere risiko for rømming.
– Vi håper denne kampanjen vil bidra til en bedre forståelse og dialog om risikostyring mellom tilsyn og brønnbåtnæring, og samtidig bidra i det forebyggende arbeidet videre, sier Holmefjord.
Les også: – Bekymringsfull bruk av brønnbåter
Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt
