Fyllingsgraden økte med 1,4 prosentpoeng i forrige uke, og dermed endte fyllingsgraden på 27,2 prosent. Alle elspotområdene utenom elspotområde 4 (Nord-Norge) økte i forrige uke.
Hele landet
Fyllingsgraden i hele landet er nå 27,2 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 25,8 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 29,5 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 22.371 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 16,8 prosent. Det er 5,9 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 10,9 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 12,6 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 16,8 prosent tilsvarer det 970 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
Vannmagasinene i elspotområde 2 er nå 39,2 prosent fulle. Det er 1,8 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 37,4 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 38,2 prosent. Totalt har elspotområde 2 en kapasitet på 32.725 GWH og vannreservene tilsvarer nå 12.842 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
For en uke siden var vannmagasinene 17,7 prosent fulle. Det er 2,9 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 14,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 18,6 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 17,7 prosent tilsvarer det 1.384 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
Fyllingsgraden i elspotområde 4 er nå 24,2 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 24,9 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 35,3 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 24,2 prosent tilsvarer det 4.687 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 15,0 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 14,3 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 16,3 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.488 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Det har vært lite vann i de norske vannmagasinene en stund, og Norge har hatt en periode der vi har importert mer strøm enn normalt. Nå er imidlertid trenden snudd, og på landsbasis steg fyllingsgraden med 0,7 prosentpoeng i forrige uke.
Vanligvis ligger fyllingsgraden på 32,9 prosent på denne tiden, men nå ligger den på 25,8 prosent.
I elspotområde 4, Nord-Norge, er det imidlertid ny bunnotering meden fyllingsgrad på 24,9 prosent.
Hele landet
For en uke siden var vannmagasinene 25,8 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 25,1 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 31,8 prosent. Hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 25,8 prosent tilsvarer det 21.220 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
Fyllingsgraden i elspotområde 1 er nå 10,9 prosent. Det er 3,5 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 7,4 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 13,0 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 633 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
Vannmagasinene i elspotområde 2 er nå 37,4 prosent fulle. Det er 1,6 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 35,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 41,0 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 37,4 prosent tilsvarer det 12.242 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 14,8 prosent i elspotområde 3. Det er 1,8 prosentpoeng mer enn fyllingsgraden uken før da den lå på 13,0 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 21,7 prosent. Totalt har elspotområde 3 en kapasitet på 7.809 GWH og vannreservene tilsvarer nå 1.155 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 24,9 prosent i elspotområde 4. Uken før lå fyllingsgraden på 26,3 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 37,3 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 24,9 prosent tilsvarer det 4.821 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
Fyllingsgraden i elspotområde 5 er nå 14,3 prosent. Det er 0,2 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 14,5 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 18,6 prosent. elspotområde 5 har en kapasitet på 16.536 GWh og med en fyllingsgrad på 14,3 prosent tilsvarer det 2.369 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
I forrige uke arrangerte enerWE ECC2018, en kommunikasjonskonferanse for olje- og energibransjen. Et av temaene som ble tatt opp i flere foredrag, og som ble diskutert under minglingen i pausene var samfunnsdebatten rundt utenlandskablene.
Vi tok en prat med informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge og spurte ham hva han tenkte om debatten rundt utenlandskablene.
– Det er ikke noe nytt at vi utveksler strøm med resten av Europa. Det har vi gjort i flere tiår, sier Øverås til enerWE.
Han mener det er en stor fordel for alle at vi i Norge kan kjøpe strømmen billig fra våre europeiske naboland når strømmen der er billig.
– I vinter har vi importert veldig rimelig vindkraft fra Danmark, sier Øverås.
Etter en vinter som har vart litt lengre enn vanlig, er det lite vann i norske vannmagasiner. Det er det alltid på denne tiden, men i år ligger nivået godt under det som er normalt. I Midt-Norge og Nord-Norge er det også rekordlite vann i vannmagasinene.
Det er derfor viktig for Norge å ha utenlandskabler med god nok kapasitet slik at vi kan importere strøm når vi trenger den.
– For å unngå vårknipa er vi helt avhengig av å importere strøm, sier Øverås.
Totalt for året har Norge et kraftoverskudd, og noen argumenterer for at vi kunne droppe eksporten og dermed ha nok vann i vannagasinene. enerWE har tidligere gjort en liten regneøvelse på dette som viste at vi i såfall ville kunne hatt en fyllingsgrad på like under 50 prosent.
Fullt så enkelt er det likevel ikke. På grunn av flomfaren må fyllingsgraden i norske vannmagasiner være lave, og hvis vi ikke hadde brukt strømmen eller eksportert den så måtte vi uansett tappet vannmagasinene for ikke å få enda større flomproblemer når vårsmeltingen slår til for fullt. Norge trenger derfor utenlandskablene til både import og eksport av strøm.
– Det er helt vanlig at vi importerer strøm på denne tiden av året, og det er det fine med disse kablene. Strømmen går begge veier, sier Øverås.
I motsetning til et veinettverk der man kan tåle at veinettet til tider er overbelastet og at det blir mye kø, så må et kraftsystem bygges for å tåle maksetterspørselen etter strøm. Det betyr at det må skaleres for ytterpunktene, og det ville blitt veldig dyrt hvis vi ikke hadde vært en del av det nordiske strømnettet, men bare skulle klart oss med et eget atskilt kraftnett.
– Hvis vi skulle laget oss et kraftsystem i Norge som tok høyde for alle årstider så måtte vi investert enormt i egen kraftproduksjon, sier Øverås.
Les også:
– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge
NorthConnect-kabelen til Skottland kan bli den mest lønnsomme noensinne
Norsk strømoverskudd igjen etter fem uker på rad med strømunderskudd
Slik tapper strømeksporten norske vannmagasiner
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Den totale fyllingsgraden i kraftmagasinene lå omtrent på normalen ved årsskiftet, men sank kraftig i løpet av første kvartal. NVE forteller i en pressemelding at ved utgangen av kvartalet lå fyllingsgraden 8,8 prosentpoeng under normalt, og spesielt i Midt-Norge var ressurssituasjonen knapp.
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad ved utgangen av første kvartal som i år, kommenterer Vassdrags- og energidirektør Per Sanderud.
Også i resten av landet har kalde temperaturer og lite nedbør påvirket fyllingsgraden.
– Størsteparten av nedbøren kom i lavlandet i Sør-Norge, i områder uten store kraftmagasiner, fortsetter Sanderud.
Det kalde været bidro til en økning i kraftforbruket. I Norge endte forbruket på 42,1 TWh, noe som var 2,8 TWh høyere enn samme kvartal året før. Til tross for mindre nedbør, økte produksjonen i norske vannkraftverk.
Totalt sett hadde Norge en nettoeksport i første kvartal. Imidlertid har Norge nå hatt fem uker på rad med nettoimport. Dette henger sammen med kaldt vær, en knapp ressurssituasjon i deler av landet og relativt høy vindkraftproduksjon i Sverige og Danmark.
– Dette viser viktigheten av at Norge er forbundet med resten av Europa via mellomlandsforbindelser. Da kan vi importere den kraften vi har behov for når det er lite tilgjengelig vannkraft her til lands, sier Sanderud.
Kraftprisene i Norge lå rundt 25 prosent høyere sammenlignet med samme kvartal året før.
NVE oppsummerer rapporten slik:
Lave temperaturer og lite nedbør
Kaldt vær bidro til økning i kraftforbruk
Normalt energiinnhold fra snø ved utgangen av første kvartal
Normale forhold for mark- og grunnvann
Kraftig reduksjon i fyllingsgraden i Norge
Normal ressurssituasjon i Sør-Norge
Knapp ressurssituasjon i Midt- og Nord-Norge
3,2 TWh mer produsert kraft enn i første kvartal 2017
Prisene lå rundt 25% høyere enn i første kvartal 2017
Lave temperaturer og økte CO2-priser gav høye kraftpriser
Her kan du laste ned og lese hele Kraftsituasjonsrapporten for årets første kvartal.
Les også:
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
Tallene for fyllingsgraden i norske vannmagasiner oppdateres ukentlig, og de siste tallene viser at fyllingsgraden fortsatt går ned.
Nivået ligger godt under normalnivået, men for landet som helhet er det ikke verre enn at det er et stykke ned til bunnivået. Slik er det imidlertid ikke for fyllingsgraden i Midt-Norge og i Nord-Norge. Der er fyllingsgraden nå helt nede i henholdsvis 13,0 og 26,3 prosent.
Det er likevel elspotområde 1, Østlandet, som har lavest fyllingsgrad med 7,4 prosent. Det er svært lavt for denne tiden, men tallet har faktisk vært lavere på denne tiden i tidligere år.
Det store spørsmålet nå er når snøsmeltingen slår til for fullt og sørger for mer vann i vannmagasinene. Mye tyder på at det kan skje allerede inneværende uke eller en av de nærmeste.
Hele landet
I uke 15 lå fyllingsgraden for hele landet på 25,1 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 27,2 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 33,6 prosent. Totalt har hele landet en kapasitet på 82.224 GWH og vannreservene tilsvarer nå 20.658 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
I uke 15 lå fyllingsgraden for elspotområde 1 på 7,4 prosent. Uken før lå fyllingsgraden på 8,6 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 13,7 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 429 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 35,8 prosent i elspotområde 2. Det er 2,0 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 37,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 42,8 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 35,8 prosent tilsvarer det 11.717 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 13,0 prosent i elspotområde 3. Uken før lå fyllingsgraden på 14,8 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 24,5 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 13,0 prosent tilsvarer det 1.018 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 26,3 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 28,5 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 38,9 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 26,3 prosent tilsvarer det 5.097 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
For en uke siden var vannmagasinene 14,5 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 16,8 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 20,3 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.397 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Ved utgangen av uke 14 var fyllingsgraden i norske vannmagasin 27,2, prosent. Det er lavt for denne tiden av året. Mediannivået for denne uken er 36,1 prosent, og dagens fyllingsgrad ligger dermed 8,9 prosentpoeng under dette nivået. Det er likevel et stykke ned til bunnivået på 19,0 prosent.
Det varierer litt fra elspotområde til elspotområde, men det er omtrent på denne tiden at årets bunnivå nås. I år har det imidlertid vært mer snø enn tidligere, og vinteren har holdt seg litt lengre enn vanlig. Vannkraftverkene går derfor og venter på at snøsmeltingen skal komme og fylle opp vannmagasinene.
Hele landet
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 27,2 prosent i hele landet. Det er 2,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 29,6 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 34,4 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 27,2 prosent tilsvarer det 22.328 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
For en uke siden var vannmagasinene 8,6 prosent fulle. Uken før lå fyllingsgraden på 10,4 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 13,3 prosent. Totalt har elspotområde 1 en kapasitet på 5.787 GWH og vannreservene tilsvarer nå 495 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
I forrige uke lå fyllingsgraden på 37,8 prosent i elspotområde 2. Uken før lå fyllingsgraden på 40,5 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 43,0 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 37,8 prosent tilsvarer det 12.381 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
De siste tallene viser en fyllingsgrad på 14,8 prosent i elspotområde 3. Det er 1,9 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 16,7 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 25,9 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 14,8 prosent tilsvarer det 1.155 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 28,5 prosent i forrige uke. Det er 2,5 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 31,0 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 40,6 prosent. elspotområde 4 har en kapasitet på 19.367 GWh og med en fyllingsgrad på 28,5 prosent tilsvarer det 5.526 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 16,8 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 19,3 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 21,4 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 2.771 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er delvis skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
Norge er en energinasjon, og vi produserer mer strøm enn vi forbruker. Ifølge de siste tallene fra SSB sto vannkraften for 96,3 prosent av strømproduksjonen i Norge i februar, og det er omtrent på dette nivået det ligger gjennom året.
Vannkraftproduksjonen er regulerbar og hvor mye strøm som kan produseres avhenger av fyllingsgraden i de norske vannmagasinene. I de siste tallene fra NVE ligger fyllingsgraden for Norge som helhet på 29,6 prosent. Dette er 8,8 prosentpoeng under normalnivået for denne tiden av året.
Norge er en del av et felles kraftnett med Sverige og Danmark, samt at vi har utenlandskabler til Nederland, Finland og Russland. Det er også nye kabler som er under utbygging til Tyskland og Storbritannia, samt at det foreligger en konsesjonssøknad om en strømkabel til Skottland.
Det er i praksis ikke mulig å kutte de kablene vi har, så debatten om utenlandskabler går på hvorvidt vi skal bygge flere eller ikke.
En gjennomgang av hvordan utvekslingen av strøm med utlandet påvirker fyllingsgraden i norske vannmagasiner er likevel interessant, selv om det selvsagt blir en analyse som preges av et høyst teoretisk utgangspunkt.
En fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer at norske vannmagasiner har en tilgjengelig kapasitet på 24.347 GWh av en total kapasitet på 82.224 GWh med strøm.
Hvis vi ser på importen og eksporten de siste 12 månedene (mars 2017 til februar 2018) så viser tallene fra SSB at vi eksporterte 21.748 GWh samtidig som vi importerte 6.056 GWh. Det ga oss et eksportoverskudd på 15.692 GWh.
Legger vi denne eksporten sammen med den tilgjengelige kapasiteten i vannmagasinene får vi 40.039 GWh. Det tilsvarer en fyllingsgrad på 48,7 prosent, altså hele 19,1 prosentpoeng mer.
Selv om det er markant høyere er det ikke mer enn at de norske vannmagasinene har hatt høyere nivåer enn det på denne tiden. I 2012 lå fyllingsgraden på 50,5 prosent i samme uke. Året før, i 2011, var den imidlertid helt nede på bunnoteringen 18,1 prosent.
Det er også verdt å merke seg at det også i år kan forandre seg raskt. Mars har vært en kald måned uten så mye snøsmelting, og i flere av ukene har Norge importert mer strøm enn vi eksporterte. Det kan derfor fort gi store utslag hvis vi gjør den samme regneøvelsen senere i år.
Les også:
Strømeksporten økte med 15,1 prosent i februar
Norge har importert mer strøm enn vi har eksportert 3 uker på rad
– Fyllingsgraden under normalt
I de nye tallene fra NVE kommer det frem at fyllingsgraden i de norske vanngamasinene fortsetter å falle, og at de nå ligger under det som er normalt for denne tiden av året.
– Ved utgangen av uke 13 var fyllingsgraden i norske magasin 29,6 prosent, skriver NVE på sin hjemmeside.
Det er en nedgang på 2,8 prosentpoeng fra uken før, mot 3,0 prosentpoeng uken før det igjen.
– Medianverdien for fyllingsgraden på tilsvarende tidspunkt for årene 1990-2017 var 38,4 prosent, og minimumverdien 18,1 prosent, skriver NVE på sin hjemmeside.
Hele landet
Tallene viser at fyllingsgraden lå på 29,6 prosent i forrige uke. Uken før lå fyllingsgraden på 32,4 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 34,8 prosent. hele landet har en kapasitet på 82.224 GWh og med en fyllingsgrad på 29,6 prosent tilsvarer det 24.347 GWh.
Hele landet
Elspotområde 1 – Østlandet
Elspotområde 1 omfatter den østlige delen av østlandet fra Buskerud og nordover (bortsett frå den del av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo). Magasinkapasitet er 5.787 GWh.
I forrige uke lå fyllingsgraden på 10,4 prosent i elspotområde 1. Uken før lå fyllingsgraden på 13,0 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 12,7 prosent. elspotområde 1 har en kapasitet på 5.787 GWh og med en fyllingsgrad på 10,4 prosent tilsvarer det 599 GWh.
Østlandet
Elspotområde 2 – Sørvestlandet
Elspotområde 2 omfatter den sørlige delen av Buskerud, mesteparten av Vestfold, Telemark, Agder-fylka, Rogaland og sørlig del av Hordaland. Magasinkapasitet er 32.725 GWh.
I uke 13 lå fyllingsgraden for elspotområde 2 på 40,5 prosent. Det er 3,1 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 43,6 prosent. På denne tiden i fjor lå fyllingsgraden på 42,5 prosent. elspotområde 2 har en kapasitet på 32.725 GWh og med en fyllingsgrad på 40,5 prosent tilsvarer det 13.250 GWh.
Sørvestlandet
Elspotområde 3 – Midt-Norge
Elspotområde 3 omfatter nordre og vestlig del av Sogn og Fjordane, den delen av Oppland som ligg vest og nord for Vågåmo, Møre og Romsdal og Trøndelag til Tunnsjødal. Magasinkapasitet 7.809 GWh.
Fyllingsgraden i elspotområde 3 er nå 16,7 prosent. Det er 2,1 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 18,8 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 26,2 prosent. elspotområde 3 har en kapasitet på 7.809 GWh og med en fyllingsgrad på 16,7 prosent tilsvarer det 1.303 GWh.
Midt-Norge
Elspotområde 4 – Nord-Norge
Elspotområde 4 omfatter resten av Trøndelag og Nord-Norge. Magasinkapasitet er 19.367 GWh.
For en uke siden var vannmagasinene 31,0 prosent fulle. Det er 2,4 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 33,4 prosent. I fjor på denne tiden lå fyllingsgraden på 42,1 prosent. Totalt har elspotområde 4 en kapasitet på 19.367 GWH og vannreservene tilsvarer nå 6.001 GWh.
Nord-Norge
Elspotområde 5 – Vestlandet
Elspotområde 5 omfatter midtre og nordlig del av Hordaland, Sogn og Fjordane sør for Sognefjorden og Indre Sogn, og vestlig del av Buskerud og Oppland. Magasinkapasitet er 16.536 GWh.
I uke 13 lå fyllingsgraden for elspotområde 5 på 19,3 prosent. Det er 3,3 prosentpoeng mindre enn fyllingsgraden uken før da den lå på 22,6 prosent. På samme tid i fjor lå fyllingsgraden på 22,6 prosent. Totalt har elspotområde 5 en kapasitet på 16.536 GWH og vannreservene tilsvarer nå 3.194 GWh.
Vestlandet
Artikkelen er delvis skrevet av en automatisert robot. Feil kan forekomme.
En kald vinter har gitt oppgang i strømprisene på lengre sikt og det ser ut til at kuldeperioden over Norden vil fortsette. Det blir noe varmere mot helgen, men det er meldt kaldere igjen i Påskeuken.
Vannmagasinene i Skandinavia har mindre fyllingsgrad enn normalt for årstiden. Tar vi med snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng er kraftmarkedet i en liten hydrologisk underskuddssituasjon.
På grunn av en kald værtype i vinter og spådommer om at det kalde været fortsetter forventes strømregningen å bli høyere i år sammenlignet med tidligere år. Vi må tilbake til 2011 for å finne tilsvarende år med høyere strømpris.
Se årskostnadene i stolpediagrammet under.
Årskostnaden fremkommer med å ta gjennomsnittlig spotpris over året pluss påslag til strømleverandør og mva. Årsforbruk 20 000 kWh. Året 2018 benytter faktiske strømpriser frem til dags dato. Videre fremover er prognose.
Spotprisene
Diagrammet under viser utviklingen i spotprisene for kunder bosatt i østlandsregionen. Kunder i resten av landet, har med få unntak, hatt samme prisnivå som kunder bosatt i Oslo og Østlandsområdet.
Mer om strømpriser engros finner du på Nordpool her.
Spotprisene representerer spotprisene til kundene inklusive påslag og mva.
Hvordan er situasjonen i øyeblikket?
Vi har i øyeblikket en normal hydrologisk balanse for Skandinavia. Fyllingsgraden i vannmagasinene er på 36,9 % mot normalt 41,5%. Det er mye mere snø i fjellet enn normalt.
Vannkraftprodusentene har produsert kraftig gjennom vinteren for å tappe mest mulig ut av magasinene for å gjøre klart for snøsmeltingen.
God kjernekraftproduksjon er viktig for prisnivået her hjemme. Man må ha i tankene at det hver dag settes en felles spotpris for Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det betyr at all produksjon og forbruk i disse landene basert på tilbud og etterspørsel er bestemmende for spotprisene.
Det har vært god kjernekraftproduksjon i vinter. Hadde den sviktet ville vi ha sett betydelig høyere strømpriser i markedet.
Vi har også hatt en god termisk produksjonskapasitet i Skandinavia. Kull, gass og oljefyrte produksjonsenheter.
Produksjon og forbruk i Norden.
I følge diagrammet fra Thomson Reuters er forbruket i Norden 20.03.2018 på ca. 60 000 MW i høylasttimen.
Grønn kurve er produksjon fra vind, brun kjernekraft, gul termisk og blå vann. Vi ser at ca. halvparten av forbruket i Norden produseres fra vannkraftverk og den andre halvparten fra vind, kjerne og termiske produksjonsenheter.
Hva er spotpris?
Vet du forresten hva spotpris egentlig er og hvordan den beregnes? Denne beregnes hver dag, 7 dager i uka, av den nordiske kraftbørsen (Nord Pool ASA) på bakgrunn av aktørenes samlede kjøps- og salgsanmeldinger for neste døgn. Mer om hva spotpris faktisk er og hvordan beregningene gjøres kan du lese her.
Oppsummering
I øyeblikket har vi et høyere strømprisnivå enn normalt for årstiden. Vi har et lite underskudd i ressurssituasjonen når vi summerer vannet i magasinene, snøen i fjellet og tilsig fra elver og terreng. Det er spådd en kjølig værtype fremover. Det betyr at strømprisene vil holde seg relativt høye i tiden fremover inntil vi får omslag i været og snøsmeltingen starter opp. Det gjør at kundene har fått høyere strømregninger enn normalt. Årsaken er ikke bare strømprisene men også kundens forbruk som øker på i kaldt vær.
For priser ut til kunder, kan du se våre kraftavtaler her.
Bli oppdatert! Meld deg på vårt nyhetsbrev her
