Deler av vår kraftintensive industri kjøper vindkraft fremfor vannkraft fordi vindkraft er billigere. Skyldes det kun subsidier? Aktører fra oljebransjen ser mot vindbransjen, fordi det kan gi etterlengtet arbeid. Hvor stort er egentlig dette markedet?Motstanderne av vindkraft mener de høye mastene ødelegger naturen. Er deres synspunkt viktige? Som med det fleste energiformer så er det pluss og...
Source
Den tyske investoren Luxcara har solgt kraftproduksjonen fra de 70 turbinene i Bjerkreim Vindpark fra oppstarten høsten 2019 og 15 år framover til Facebook. Det opplyser Norsk Vind Energi, som står for utvikling og prosjektledelse av vindparken i kommunene Hå og Bjerkreim i Rogaland, til NTB. Vindparken blir Norges største når den åpner, med en estimert årsproduksjon på om lag 1 TWh, som tilsvarer...
Source
NVE har i dag lagt frem sin kvartalsrapport for utbyggingsaktiviteten i årets første kvartal. Den viser en stabil utbyggingstakt der det ved utgangen av kvartalet var 5,3 TWh vindkraft og 2,1 TWh vannkraft under utbygging. Det er omtrent på samme nivå som fjorårets siste kvartal.
På vannkraftssiden ble syv små og et stort vannkraftverk satt i drift. Sistnevnte er Rosten med en normalårsproduksjon på 192 GWh.
Tilsvarende ble det på vindkraftssiden satt i drift to kraftverk, Svåheia og Tindafjellet, med en installert effekt på henholdsvis 25,2 og 10,4 MW.
NVE og Olje og energidepartementet (OED) ga i første kvartal 2018 endelig konsesjon eller konsesjonsfritak til ni vannkraftprosjekt med en estimert samlet kraftproduksjon på 65 GWh. OED ga endelig konsesjon til Innvordfjellet vindkraftverk med en estimert kraftproduksjon på 391 GWh.
I elsertifikatsystemet ble det i første kvartal godkjent 10 anlegg med en samlet årsproduksjon på 280 GWh. Dette er fordeler seg på 132 GWh vindkraft, 147 GWh vannkraft og 1 GWh solkraft.
Her kan du laste ned og lese rapporten.
I forrige uke arrangerte enerWE ECC2018, en kommunikasjonskonferanse for olje- og energibransjen. Et av temaene som ble tatt opp i flere foredrag, og som ble diskutert under minglingen i pausene var samfunnsdebatten rundt utenlandskablene.
Vi tok en prat med informasjonssjef Aslak Øverås i Energi Norge og spurte ham hva han tenkte om debatten rundt utenlandskablene.
– Det er ikke noe nytt at vi utveksler strøm med resten av Europa. Det har vi gjort i flere tiår, sier Øverås til enerWE.
Han mener det er en stor fordel for alle at vi i Norge kan kjøpe strømmen billig fra våre europeiske naboland når strømmen der er billig.
– I vinter har vi importert veldig rimelig vindkraft fra Danmark, sier Øverås.
Etter en vinter som har vart litt lengre enn vanlig, er det lite vann i norske vannmagasiner. Det er det alltid på denne tiden, men i år ligger nivået godt under det som er normalt. I Midt-Norge og Nord-Norge er det også rekordlite vann i vannmagasinene.
Det er derfor viktig for Norge å ha utenlandskabler med god nok kapasitet slik at vi kan importere strøm når vi trenger den.
– For å unngå vårknipa er vi helt avhengig av å importere strøm, sier Øverås.
Totalt for året har Norge et kraftoverskudd, og noen argumenterer for at vi kunne droppe eksporten og dermed ha nok vann i vannagasinene. enerWE har tidligere gjort en liten regneøvelse på dette som viste at vi i såfall ville kunne hatt en fyllingsgrad på like under 50 prosent.
Fullt så enkelt er det likevel ikke. På grunn av flomfaren må fyllingsgraden i norske vannmagasiner være lave, og hvis vi ikke hadde brukt strømmen eller eksportert den så måtte vi uansett tappet vannmagasinene for ikke å få enda større flomproblemer når vårsmeltingen slår til for fullt. Norge trenger derfor utenlandskablene til både import og eksport av strøm.
– Det er helt vanlig at vi importerer strøm på denne tiden av året, og det er det fine med disse kablene. Strømmen går begge veier, sier Øverås.
I motsetning til et veinettverk der man kan tåle at veinettet til tider er overbelastet og at det blir mye kø, så må et kraftsystem bygges for å tåle maksetterspørselen etter strøm. Det betyr at det må skaleres for ytterpunktene, og det ville blitt veldig dyrt hvis vi ikke hadde vært en del av det nordiske strømnettet, men bare skulle klart oss med et eget atskilt kraftnett.
– Hvis vi skulle laget oss et kraftsystem i Norge som tok høyde for alle årstider så måtte vi investert enormt i egen kraftproduksjon, sier Øverås.
Les også:
– Vi må bli mer offensive i å fortelle hva dette samarbeidet med Europa betyr for Norge
NorthConnect-kabelen til Skottland kan bli den mest lønnsomme noensinne
Norsk strømoverskudd igjen etter fem uker på rad med strømunderskudd
Slik tapper strømeksporten norske vannmagasiner
– Ikke siden 2011 har Midt-Norge hatt så lav fyllingsgrad som i ved utgangen av første kvartal som i år
Rekordlav fyllingsgrad i vannmagasinene i Midt-Norge og Nord-Norge
5 uker på rad med mer strømimport enn eksport over utenlandskablene
Det satses på vindkraft i Norge, og frem til nå har det forutsatt subsidier for å få investeringene til å gå opp. Det betyr likevel ikke at det er snakk om en stor ekstraregning for strømkundene.
– Elsertifikatordningen kostet den gjennomsnittlige norske strømkunden 3,2 øre/kWh i 2017. Det betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh støttet økt utbygging av fornybar kraft med vel 640 kroner, inkludert mva. Til sammen utgjorde den norske støtten til økt fornybarutbygging 2,6 milliarder kroner i fjor, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en kommentar på NVEs hjemmeside.
Til sammenligning utgjør elavgiften hele 16,58 øre/kWh, og den dro inn omtrent 10,5 milliarder kroner til statskassen i 2017.
Totalt har strømkundene i Norge og Sverige finansiert 20,3 TWh med ny fornybar kraftproduksjon siden 2012. Av dette utgjør ca to tredjedeler vindkraft. Det betyr at hver husholdning har subsiderte vindkraftutbyggingen med ca 425 kroner i løpet av fjoråret.
Satsingen fortsetter, og det bygges fortsatt ut mye kapasitet.
– Bare i 2017 alene ble det bygget om lag 2,5 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige, påpeker Skrivarhaug
Frem til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Etter det ligger det an til at vindkraftutbyggingen må klare seg uten subsidier.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Polens statlig eide kraftselskap, Polish Transmission System Operator (PSE), planlegger å bygge hele 8 GW med havvind. Det forteller interesseorganisasjonen WindEurope i en pressemelding.
For å sette det i perspektiv, så har Norges største vannkraftverk Kvilldal en kapasitet på 1,2 GW. Det betyr at Polen satser på å bygge ut en havvindkapasitet tilsvarende makskapasiteten til 66 av Norges største vannkraftverk. Når det er sagt har norske vannkraftverk en total makskapasitet på 31,7 GW.
PSE-sjefen Eryk Klosowski forteller at de første 4 gigawattene med havvind kan bli installert i den polske delen av den Baltiske sjøen i løpet av 20206-2027. Resten forventer han at de får på plass på litt lengre sikt.
Polen har satset mye på å bli en viktig aktør innen leveranser av havvind, og har gjort store investeringer innen produksjon av turbinfundamenter, kraner og jack-ups som brukes til installasjon og vedlikehold. De estimerer at havvind-bransjen nå sysselsetter 12.000 arbeidstagere totalt, et tall de forventer vil øke nå som Polen satser for fullt.
– Denne satsingen på å kickstarte det polske havvindmarkedet er gode nyheter. Etter en periode med stagnasjon for havvind vil det putte Polen tilbake på det europeiske vindenergikartet, sier Giles Dickson, administrerende direktør i WindEurope.
Folk flest vet ikke så mye om hvordan strømmarkedet fungerer, og de fleste tenker ikke mer over det enn at de reagerer på at strømregningen er større på vinteren når det går mye strøm til oppvarming enn på sommeren.
Det hindrer ikke mange i å engasjere seg kraftig i debatten om politikken rundt den norske kraftbransjen, og hvorvidt det er en god idé med utenlandskabler og om vi bør si ja eller nei til Acer og EUs tredje energipakke.
Mye av dette engasjementet ligger trolig i at Norge er en energinasjon, med et kraftoverskudd som stort sett skapes fra godt etablerte vannkraftverk. På årsbasis og generelt sett eksporterer vi mer strøm enn vi importerer, selv om det ikke er så ensidig som mange kanskje tror.
De siste tre ukene har vi for eksempel hatt underskudd på krafthandelen vår med utlandet, og hittil i år har vi hatt 66 dager med kraftoverskudd og 28 dager med kraftunderskudd.
Det er også en utbredt oppfatning at den norske strømmen er billig sammenlignet med andre land i Europa, og at vi ved å utveksle strøm gjennom etablerte og nye utenlandskabler vil få høyere strømpriser her hjemme. Dette er et argument som har mye for seg, men det er ikke så ensidig svart/hvitt som enkelte skal ha det til.
enerWE har tatt en gjennomgang av strømprisen i årets første kvartal, og tallene viser at Norge faktisk har hatt dyrere strøm enn vårt naboland Danmark i årets tre første måneder.
Tall fra Nordpool-børsen der kraftaktørene kjøper og selger strømmen viser at i årets tre første kvartal så var strømmen i Norge billigst i Norden i kun en av tre måneder. Totalt sett var Norge bare nest billigst på strøm i Norden hittil i år.
I januar var den norske strømmen nest billigst, mens den svenske var dyrest og den danske billigst. Svenskene hadde også dyrest strøm i februar og mars, mens Norge hadde billigst strøm i februar og nest dyrest i mars. Samtidig steg prisene fra måned til måned.
Strømprisen økte fra måned til måned i årets første kvartal. Sverige hadde høyest pris, mens Norge hadde høyere strømpris enn Danmark i to av de tre månedene.
Her må vi imidlertid påpeke at tallene ikke viser hva sluttbrukerne betaler. Dette er prisene strømleverandørene betaler for strømmen som de kjøper inn og selger videre.
– Det er nok slik at norske kraftpriser på engrosmarkedet er lave sammenlignet med våre naboland. Ser vi på snittprisen over året har de stort sett vært lavere hvert år de siste 10-11 årene, sier Marius Holm Rennesund, partner i rådgivningsselskapet Thema Consulting group, til enerWE.
Han mener det derfor blir litt spekulativt å dra frem prisene for årets tre første måneder hvis man lar de stå alene.
– Det tallene viser er jo at kraftprisen og prisdifferensene mellom områder varier både over året og over døgnet. Det er dette som gir grunnlaget for handel med kraft. Når prisene er høyere i Norge enn i våre naboland får vi import av kraft i en periode med høyt forbruk, sier Holm Rennesund.
Prisene enerWE har hentet ut er spotpriser som kraftaktørene kjøper og selger på Nordpool-børsen, for så å selge videre til sluttbrukerne. Prisen til sluttbrukerne påvirkes også av prisen på nettleie, merverdiavgiften, samt elavgiften.
– Når det gjelder sluttbrukerprisene blir differansene enda større og Norge kommer ut med lavere sluttbrukerpriser enn Sverige og Danmark. Dette henger sammen med flere faktorer som skatter og avgifter, konkurranse blant sluttbrukerselskapene og nettleie, sier Holm Rennesund til enerWE.
Det er likevel ganske oppsiktsvekkende at Danmark faktisk gjennomgående har hatt den billigste strømmen på spotmarkedet så langt i år.
Når vi ser på prisutviklingen fra dag til dag gjennom årets første kvartal, ser vi at prisene i Norden følger hverandre ganske tett. Så er da også Norden et felles strømnett. Det er likevel noen markante forskjeller.
De norske og svenske strømprisene følger hverandre, med unntak for at de svenske prisene har litt større prishopp enn de norske når prisen går opp. Samtidig ser vi at Danmark har markant lavere bunnivåer på prisene.
De daglige spotprisene for strøm holder seg stort sett på samme prisnivå i Norge, Sverige og Danmark. Sverige har høyere pristopper, mens danskene har flere store korte prisfall.
Ser vi på tilsvarende tall for hvordan de nordiske gjennomsnittsprisene beveger seg gjennom døgnet, ser vi at svenskene har gjennomgående litt høyere priser på morgenen, mens danskene har markant lavere pris på natten, samt litt sent på ettermiddagen.
Snittprisen gjennom døgnet er relativt like i de nordiske landene, men danskene skiller seg ut med markant lavere pris på natten.
Når vi trekker ut maksprisene gjennom døgnet, ser vi at svenskene på det meste har vært oppe i en timespris som er omtrent fem ganger høyere enn gjennomsnittsprisen. I Norge er den høyeste maksprisen litt i underkant av fire ganger så høy som snittprisen, og i Danmark er den omtrent tre ganger så høy.
Det er også verdt å merke seg at de store pristoppene kommer på morgenen og litt sent på ettermiddagen. Dette er tidspunktene norske forbrukere må tenke litt ekstra over strømbruken sin hvis effektprisingen blir innført slik NVE ønsker.
Gjennom døgnet svinger maksprisen på strøm, og de når høyest nivå på dagtid. Sverige har høyere pristopper enn Norge, mens Danmark har lavere pristopper.
Ser vi på bunnprisene gjennom døgnet, er det imidlertig veldig store forskjeller mellom landene. Norge har et gulv på prisen som den i praksis aldri går under.
– Det er en relativt flat prisprofil i Norge – små forskjeller mellom prisen på dagen og prisen om natten. Dette skyldes at vi har mye fleksibel vannkraft som kan skrus opp og ned til en lav kostnad, sier Holm Rennesund.
Sverige har det noenlunde likt, men bunnivået på prisene er likevel noe under det norske prisnivået. I Danmark derimot, der er bunnprisene markant lavere. I enkelte timer har de da også vært nede i negative priser. Det dreier seg imidlertid om få unntak.
Holm Rennesund forklarer at i mer termisk dominerte markeder som for eksempel Tyskland vil forskjellene mellom prisen på dagen og natten være større fordi det er forbundet høyere kostnader med å starte og stoppe kraftverk. Det kan derfor lønne seg å kjøre kraftverkene om natten selv om de oppnår lave priser.
– Dette er også en viktig begrunnelse for kabler til kontinentet. Man kan importere billig kraft om natten og eksporter til høyere priser på dagen, sier Holm Rennesund.
Det er store forskjeller i hvor lave strømprisene har gått i Norge, Sverige og Danmark. I Norge holder minimumsprisen seg ganske jevn, mens den i Sverige faller litt mer på natten og frem til omtrent midt på dagen. I Danmark har den vært nede i negativ pris på nattestid.
Det er derfor ikke bare den danske vindkraften som sørger for lave priser i perioder, selv om den også er med på å påvirke i den retningen.
– Når det gjelder vindkraft så er denne i liten grad regulerbar, og er begrunnelsen for de negative prisene i Danmark. Et vindkraftverk produserer naturlig nok når det blåser og da vil alle andre vindkraftverk også produsere og dette presser prisen ned. I perioder med mye vind kan vi få priser på null eller til og med negative priser. Når det blåser lite vil prisene bli høyere, og vindkraften vil derfor gi mer volatile priser og da spesielt i land med mye vindkraft og lite fleksibel produksjon, sier Holm Rennesund.
Han mener forøvrig at Norge er godt skodd for å få mer vindkraft inn i systemet siden vannkraften er svært fleksibel.
– Noe av grunnen til at Danmark kan ha en så høy vindkraftandel er jo også at de kan importere noe av den nødvendige fleksibiliteten fra norsk vannkraft, sier Holm Rennesund.
Ser vi på det norske strømdøgnet, så er prisene relativt stabile. I snitt er det ganske liten forskjell mellom prisene på natten og på dagen.
Gjennom døgnet svinger prisen noe. Den er lavest på natten, og høyst på to topper som er henholdsvis på morgenen og utpå sen ettermiddagen/kvelden.
Når vi sammenligner den norske snittprisen gjennom døgnet med ytterpunktene på maks- og minimumspris, ser vi at det er relativt jevnt fordelt selv om de store unntaksvise prishoppene gir store utslag i en slik graf.
Slik svinger spotprisen på strøm gjennom døgnet. Den blå linjen viser gjennomsnittsprisen, mens den grønne viser maksnivået og den oransje viser det laveste nivået.
Les også:
Elavgiften er større enn tobakks- og veibruksavgiftene
Slik tjener strømselskaper som Fjordkraft pengene sine
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Alt du trenger å vite om elavgiften
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Ved årsskiftet 2012/2013 utarbeidet NVE en strategisk konsekvensutredning for havvind.
– Vi mener det ikke har skjedd vesentlige endringer av betydning for anbefalingene som ble gitt den gang. Dersom det skal åpnes to områder for fornybar energiproduksjon til havs nå, anbefaler NVE utredningsområdene Utsira nord og enten Sørlige Nordsjø I eller II for åpning, skriver NVE i et innlegg på sin hjemmeside.
NVE har tidligere i sin Havvindrapport konkludert med at områdene Sørlige Nordsjø I eller II, Utsira nord, Frøyagrunnene og Sandskallen-Sørøya nord skilte seg ut med gode teknisk-økonomiske forhold og muligheter for nettilknytning innen 2025.
– NVE vurderer at kostnadene på havvind har sunket raskere enn det som ble lagt til grunn i den strategiske konsekvensutredningen. Dette endrer likevel ikke på rangeringen av områdene, skriver NVE.
