I sin ukentlige kraftrapport forteller NVE at temperaturene i Norge gikk betydelig opp, og mot slutten av uken var det varmere enn normalt for denne tiden av året. Dette var en viktig årsak til at strømforbruket falt med hele 10 prosent sammenlignet med uken før. For Norden som helhet gikk strømforbruket ned med 8 prosent.
Likevel ble det nok en uke med mer strømimport enn eksport for femte uke på rad, og det er samtidig lite vann i vannmagasinene. NVE forventer imidlertid at det nå er i ferd med å snu, og at det blir økt tilsig i tiden fremover.
Slik gikk strømmen ut og inn av Norge i forrige uke. Illustrasjon: NVE / SKM Syspower
Les også:
Så mye (lite) har snitthusholdningen betalt for å subsidere vindkraft i Norge
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Det satses på vindkraft i Norge, og frem til nå har det forutsatt subsidier for å få investeringene til å gå opp. Det betyr likevel ikke at det er snakk om en stor ekstraregning for strømkundene.
– Elsertifikatordningen kostet den gjennomsnittlige norske strømkunden 3,2 øre/kWh i 2017. Det betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh støttet økt utbygging av fornybar kraft med vel 640 kroner, inkludert mva. Til sammen utgjorde den norske støtten til økt fornybarutbygging 2,6 milliarder kroner i fjor, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en kommentar på NVEs hjemmeside.
Til sammenligning utgjør elavgiften hele 16,58 øre/kWh, og den dro inn omtrent 10,5 milliarder kroner til statskassen i 2017.
Totalt har strømkundene i Norge og Sverige finansiert 20,3 TWh med ny fornybar kraftproduksjon siden 2012. Av dette utgjør ca to tredjedeler vindkraft. Det betyr at hver husholdning har subsiderte vindkraftutbyggingen med ca 425 kroner i løpet av fjoråret.
Satsingen fortsetter, og det bygges fortsatt ut mye kapasitet.
– Bare i 2017 alene ble det bygget om lag 2,5 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige, påpeker Skrivarhaug
Frem til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Etter det ligger det an til at vindkraftutbyggingen må klare seg uten subsidier.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
Bedrifter innen solenergibransjen har de siste årene sett en enorm vekst i investeringer og antall aktører. Dette har blant annet ført til at prisene har blitt presset hardt nedover.
– Det jo positivt for forbrukerne at prisene går ned, men det gjør det utfordrende å få gode marginer uansett hvor i verdikjeden i solenergi-bransjen du er, det sier Ivar Slengesol, utlånsdirektør for industri og miljø i Eksportkreditt.
Sysla skrev nylig om S&P sin Clean New Energy-indeks som har sunket 80 prosent i løpet av de siste ti årene. Samtidig har S&P500 – den generelle amerikanske børsindeksen – omtrent doblet seg i verdi.
Ivar Slengesol er utlånsdirektør for industri og miljøteknologi i Eksportkreditt Norge AS.
Overkapasitet
Det er særlig land som Kina og Taiwan som har opplevd den sterkeste veksten i antall produsenter av deler til solenergi-industrien.
Ifølge Slengesol har dette gitt overkapasitet i mange ledd av verdikjeden, og gjør at det fortsatt er vanskelig å finne de veldig lønnsomme prosjektene.
– Det er fortsatt mange selskaper som har røde tall, men det er viktig å huske på at dette er relativt unge selskaper i en sterk vekstfase.
KRAFTIG INVESTERINGSØKNING: Investeringer i fornybar energi og installert kapasitet globalt har vokst mye de siste 14 årene.
Han trekker paralleller til bilindustrien som i starten flommet over av produsenter. Frem til ganske nylig har det vært få nye aktører som har klart å penetrere markedet. Slengesol nevner bilprodusenten Tesla som eksempel på et banebrytende selskap i en moden bransje.
Selskapet, som produserer el-biler i den høye prisklassen, har i likhet med mange fornybar energi-selskaper tapt mye penger over lang tid. Samtidig har de har vokst raskt. Tesla har siden 2012 seksten-doblet omsetningen, men alltid hatt røde tall ved årsslutt.
– Det tok nesten femti år før man fikk reell konkurranse fra nye bilprodusenter på grunn av høye inngangsbarrierer.
Inngangsbarrierer er hindringer som står i veien for at en bedrift kan gå inn i et marked. Et klassisk eksempel er store investeringskostnader.
Går mot mer modent marked
– Solenergi er en bransje som er i ferd med å miste sin avhengighet fra subsidier i mange land. Det vil føre til en dynamikk som etterhvert vil gi et mer modent marked. Vi ser det samme innenfor offshore-vind.
Offshore-vind er ifølge Slengesol den yngste bransjen innenfor fornybar-energi. Aker Solutions tok nettopp en posisjon i selskapet Principle Power Inc, som driver med flytende vindkraft-teknologi, og i fjor åpnet Statoil verdens første flytende havvindpark, Hywind Scotland.
– Etterhvert som etablerte aktører bruker mer ressurser og krefter på sol og vind så vil det være et signal om at disse industriene modnes.
Tyskland arrangerte i fjor to auksjoner for etablering av havvindparker. Begge anleggene skal produsere strøm uten subsidier, og konkurrere på lik linje med andre strømprodusenter. Det samme er planlagt i Nederland.
– Offshore-vind er i ferd med å bli konkurransedyktig veldig raskt, de er mindre avhengig av støtte og subsidier i dag enn de var tidligere. Strømmen man produserer fra kull-, gass og kjernekraft er i mange tilfeller mer kostbar enn fornybare alternativer, sier Slengesol.
I den nye NVE-rapporten Virkninger av klimaendringer på BKKs kraftproduksjon står det at mer nedbør vil gi økt kraftproduksjon, men samtidig viser også rapporten at mye vann vil måtte slippes forbi kraftverkene, såkalt flomtap.
– Kraftprodusentene på Vestlandet må ta hensyn til økte temperaturer og mer nedbør når de planlegger framtidens produksjonssystem, slik at vi utnytter tilsiget best mulig, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en pressemelding.
Sysla Podkraft: Derfor vil BKK bruke 30 millioner på oppstartselskaper
Økningen i flomtap er større enn økningen i produksjonen, ifølge rapporten, og utnyttelsesgraden (andelen av det tilgjengelige tilsiget som utnyttes til kraftproduksjon) i vannkraftverkene på Vestlandet går derfor ned. Det vil også bli vanskeligere å planlegge produksjonen fordi det vil være store variasjoner fra år til år.
Mens det hittil har vært slik at tilsiget har vært størst om våren som følge av snøsmelting, vil en større del av tilsiget komme utover høsten og våren i løpet av århundret. Både fordi det blir mer nedbør på høst og vinter, men også fordi snøen vil komme stadig senere og smelte tidligere på året på grunn av økte temperaturer.
Les også: BKK skal kutte minst 150 stillinger innen 2020
– Analysen indikerer at vi vil greie å utnytte ganske mye av vannet, og mest der BKK har kraftmagasiner. Regulerte vassdrag kan også redusere skadevirkninger av økte flommer som klimaendringene vil føre med seg, fordi vann kan holdes igjen i magasinene og dempe flomtoppene, sier Erik Spildo, konstituert konserndirektør Produksjon i BKK.
BP`årlige rapport om det globale energimarkedet viser et marked i stadig endring.
Innlegget Globale endringer i energimarkedet dukket først opp på Petro.no.
