Sjømannsforbundet hevdet den var lovstridig. Hurtigruten mente de hadde sitt på det tørre. Sjøfartsdirektoratet satt stille i båten, opposisjonen raste og næringsministeren måtte svare. Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard. Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard. Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg. Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske. NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord. Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet. Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort. Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår. SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet. Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen. Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen. Kontroversielt flaggbytte Rabalderet bunner i at skipet ble registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Byttet fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) innebærer at rederiet slipper å betale norsk tariff til de ansatte om bord, noe som gir dem store besparelser. NIS-registeret ble innført i 1987, for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann. Det er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff. Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai, konkluderer Sjøfartsdirektoratet nå. Brøt loven – Direktoratet er av den oppfatning at skip registrert i NIS etter gjeldende rett ikke kan føre passasjerer mellom havner på fastlandet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i en e-post til Sysla. Hurtigruten har på sin side hevdet at de har anledning til å seile mellom norske havner, såfremt de ikke tar på eller slipper av passasjerer. «På den omtalte seilingen tar vårt skip kun om bord passasjerer i Bergen og fører de til Longyearbyen – via diverse havner på veien. Alle passasjerene føres derfor til eller fra Svalbard. Farten omfattes derfor av unntaket i § 2», skriver de i redegjørelsen direktoratet etterspurte fra dem i mai. Her sier altså direktoratet nå at de tar feil. For at seilasen skulle vært lovlig, måtte Hurtigruten ha anløpt to utenlandske havner i løpet av seilasen. Ikke utenlandske havner på Svalbard Hurtigruten har tidligere uttalt at Svalbard har «en spesiell status», på spørsmål om de anser Svalbard for å være utenlandsk. I redegjørelsen sin til direktoratet skriver Hurtigruten at de ikke har tatt hensyn til dette, siden de gjennomførte seilasen med hjemmel i paragrafen som tillater fart mellom Svalbard og fastlandet. Direktoratets svar slår i alle tilfeller fast at seilasen heller ikke var lovlig i henhold til denne bestemmelsen. Sjømannsforbundet jubler Dette er i tråd med påstandene Sjømannsforbundet har fremmet siden begynnelsen av mai. – Det var veldig godt at de var enige med oss, langt om lenge, sier leder Johnny Hansen. Han har fortsatt ikke fått gått gjennom brevet fra direktoratet. – Men slik som det ser ut har vi fått medhold i vår bekymringsmelding. Det positive er at direktoratet har avklart at fartøy i NIS ikke kan operere slik som Hurtigruten her har gjort, sier han. – Vi er svært overrasket Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.  I Hurtigruten er de ikke fornøyde med konklusjonen til Sjøfartsdirektoratet. – Vi er uenige i tolkningen og mener Hurtigrutens Svalbard-seilinger ikke er i strid med NIS-regelverket, sier kommunikasjonsjef Rune Thomas Ege til Sysla. Han fremhever at Hurtigruten har gjennomført tilsvarende seilaser med NIS-flagg i mer enn ti år, spesielt med ekspedisjonsskipet Fram som ble levert i 2007. – Dette er seilaser hvor vi er på vei fra fastlandet til Svalbard, og er innom havner underveis. Vi tar ikke gjester på og av underveis, sier Ege, som mener konklusjonen til direktoratet representerer en endring i praksis fra deres side. – Vi er svært overrasket over at de har valgt å tolke bestemmelsen på denne måten, sier Ege. Den neste seilingen mellom fastlandet og Svalbard gjennomføres ikke før til neste år. – Nå vil vi vurdere direktoratets tolkning nøye, og vurdere hvordan vi skal ta dette videre, sier Ege. Ingen reaksjoner Lovverket åpner både for sletting fra skipsregisteret og bøter ved overtredelser av regelverket. Selv om direktoratet slår fast at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten. – Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla. – Men det er presisert fra Sjøfartsdirektoratets side at en vil vurdere sanksjoner for seilaser fremover som ikke følger fartsområdebegrensingene, fortsetter han. Det faller ikke i god jord hos Sjømannsforbundet, som mener det som har skjedd bør få konsekvenser. – Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier forbundsleder Hansen. – Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette.