Kategoriarkiv: sjømannsforbundet

Hurtigrutens lovbrudd får ingen sanksjoner – fordi selskapet trodde det fulgte loven

Dagens nyheter Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard. Etter en turbulent prosesss, hvor blant annet Sjømannsforbundet, næringsministeren og opposisjonen hev seg på, står nå dommen klar. Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken. Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard. Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg. Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske. NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord. Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet. Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort. Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår. SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet. Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen. Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen. Sjøfartsdirektoratet slår fast at Hurtigruten brøt loven under ferden til Svalbard i mai. Det kan i teorien føre til både sletting fra skipsregisteret og bøter. Men selv om direktoratet konkluderer med at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten. – Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla. Leder for Sjømannsforbundet stiller seg uforstående til denne begrunnelsen. – Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier Johnny Hansen. Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.  NIS-registeret ble innført i 1987 for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann. Dette er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff. Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai. – Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette, sier Hansen. Sjøfartsdirektoratet sier at de vil vurdere sanksjoner for denne type seilaser i fremtiden. .mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; } Få også med deg: Ved siden av Equinor-folkene var det Baker Hughes-sjef Christopher W. Jones som smilte aller bredest etter milliardkontraktene i går. Men Schlumberger hadde håpet på enda flere oppdrag. Vannkraftkjempen BKK satser på solenergi i regnbyen Bergen – også på taket av sitt eget hovedkvarter. AKOFS Offshore blir halvt japansk og får milliardkontrakt av Equinor. En signalfeil på sikkerhetssystemet på Gyda-plattformen førte til full stans i produksjonen. Equinor og Scatec Solar overtar solprosjekt i Argentina – Vil bruke over 770 millioner kroner på å forsyne 80.000 husstander med strøm. M Vest Energy startet da oljeprisen var på bunn og sikret seg gode posisjoner på sokkelen. Denne uken fikk det lille oljeselskapet enda en letelisens. Boreriggen Scarabeo 8 går fra jobb til jobb for A/S Norske Shell. EØS-eksport økte med 30 milliarder på ett år. Antall oppdrettslaks på rømmen sank fra 300.000 i 2014 til kun 15.000 i 2017. Blueday Technology i Sandnes har begjært tvangsakkord. Hovedeieren gir avkall på 28,5 millioner og kreditorer kan tape 75 prosent av sine krav. (Finansavisen) John Fredriksens norske administrasjonsselskap Seatankers Management økte forvaltningsinntektene kraftig i fjor. Samtidig steg lønnskostnadene med 138 prosent. (Finansavisen) Forsyningsskipet «Brage Trader» som eies av en rekke bergensbaserte investorer og driftes av det Stavanger-baserte offshorerederiet Simon Møkster Shipping, har fått en lengre kontrakt med oljeselskapet Enquest. Den omfatter bistand ved boring av én brønn, samt en opsjon på ytterligere én brønn. (Hegnar) – Vi ser etter en flyterrigg som har riktig kapasitet til å bore letebrønner på norsk sokkel. Kontrakten vil være brønnbasert og basert på et rammeavtalekonsept med den aktuelle riggleverandøren, sier Equinors kommunikasjonsdirektør for norsk sokkel, Morten Eek, til Finansavisen. Cruisegiganten Carnival skal samarbeide med Bellona i satsingen på bærekraftig skipsfart. (Finansavisen) Ifølge meglerrapporter har skipsreder Atle Bergshaven avtalt å kjøpe den ti år gamle aframax-råoljetankeren «Sentosa River», en 115.000-tonner. (Finansavisen) Vinden blåser riktig vei for Herbjørn Hanssons USA-noterte tankrederi Nordic American Tankers. Skipsverdier og rater er på vei opp og det samme er aksjekursen. (Hegnar) Clarksons Platou og shippinganalytikerne Herman Hildan og Frode Mørkedal er overbevist om at den tørrlastoppgangen vi har sett så langt i år bare er starten. Frontline, Songa Bulk/Star Bulk og Golden Ocean er førstevalgene. (Finansavisen) Nordeas mangeårige shippingsjef Hans Christian Kjelsrud går til SEB (Skandinaviska Enskilda Banken). Banken utpeker nye ledere av shippingavdelingen og vil øke sine utlån i sektoren. (Finansavisen)

Her brøt Hurtigruten loven

Sjømannsforbundet hevdet den var lovstridig. Hurtigruten mente de hadde sitt på det tørre. Sjøfartsdirektoratet satt stille i båten, opposisjonen raste og næringsministeren måtte svare. Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard. Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken Fakta Forlenge Lukke Dette er saken Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS). Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard. Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg. Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske. NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord. Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet. Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort. Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår. SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet. Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen. Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen. Kontroversielt flaggbytte Rabalderet bunner i at skipet ble registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) før det gikk fra kai i Bergen 19. mai. Byttet fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) innebærer at rederiet slipper å betale norsk tariff til de ansatte om bord, noe som gir dem store besparelser. NIS-registeret ble innført i 1987, for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann. Det er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff. Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai, konkluderer Sjøfartsdirektoratet nå. Brøt loven – Direktoratet er av den oppfatning at skip registrert i NIS etter gjeldende rett ikke kan føre passasjerer mellom havner på fastlandet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i en e-post til Sysla. Hurtigruten har på sin side hevdet at de har anledning til å seile mellom norske havner, såfremt de ikke tar på eller slipper av passasjerer. «På den omtalte seilingen tar vårt skip kun om bord passasjerer i Bergen og fører de til Longyearbyen – via diverse havner på veien. Alle passasjerene føres derfor til eller fra Svalbard. Farten omfattes derfor av unntaket i § 2», skriver de i redegjørelsen direktoratet etterspurte fra dem i mai. Her sier altså direktoratet nå at de tar feil. For at seilasen skulle vært lovlig, måtte Hurtigruten ha anløpt to utenlandske havner i løpet av seilasen. Ikke utenlandske havner på Svalbard Hurtigruten har tidligere uttalt at Svalbard har «en spesiell status», på spørsmål om de anser Svalbard for å være utenlandsk. I redegjørelsen sin til direktoratet skriver Hurtigruten at de ikke har tatt hensyn til dette, siden de gjennomførte seilasen med hjemmel i paragrafen som tillater fart mellom Svalbard og fastlandet. Direktoratets svar slår i alle tilfeller fast at seilasen heller ikke var lovlig i henhold til denne bestemmelsen. Sjømannsforbundet jubler Dette er i tråd med påstandene Sjømannsforbundet har fremmet siden begynnelsen av mai. – Det var veldig godt at de var enige med oss, langt om lenge, sier leder Johnny Hansen. Han har fortsatt ikke fått gått gjennom brevet fra direktoratet. – Men slik som det ser ut har vi fått medhold i vår bekymringsmelding. Det positive er at direktoratet har avklart at fartøy i NIS ikke kan operere slik som Hurtigruten her har gjort, sier han. – Vi er svært overrasket Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.  I Hurtigruten er de ikke fornøyde med konklusjonen til Sjøfartsdirektoratet. – Vi er uenige i tolkningen og mener Hurtigrutens Svalbard-seilinger ikke er i strid med NIS-regelverket, sier kommunikasjonsjef Rune Thomas Ege til Sysla. Han fremhever at Hurtigruten har gjennomført tilsvarende seilaser med NIS-flagg i mer enn ti år, spesielt med ekspedisjonsskipet Fram som ble levert i 2007. – Dette er seilaser hvor vi er på vei fra fastlandet til Svalbard, og er innom havner underveis. Vi tar ikke gjester på og av underveis, sier Ege, som mener konklusjonen til direktoratet representerer en endring i praksis fra deres side. – Vi er svært overrasket over at de har valgt å tolke bestemmelsen på denne måten, sier Ege. Den neste seilingen mellom fastlandet og Svalbard gjennomføres ikke før til neste år. – Nå vil vi vurdere direktoratets tolkning nøye, og vurdere hvordan vi skal ta dette videre, sier Ege. Ingen reaksjoner Lovverket åpner både for sletting fra skipsregisteret og bøter ved overtredelser av regelverket. Selv om direktoratet slår fast at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten. – Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla. – Men det er presisert fra Sjøfartsdirektoratets side at en vil vurdere sanksjoner for seilaser fremover som ikke følger fartsområdebegrensingene, fortsetter han. Det faller ikke i god jord hos Sjømannsforbundet, som mener det som har skjedd bør få konsekvenser. – Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier forbundsleder Hansen. – Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette.

I Tromsø ble de sendt i land. Da dro Sjømannsforbundet til Svalbard.

– Endelig fikk vi gjennomført inspeksjonen. Det gikk pent og pyntelig for seg, sier leder i Sjømannsforbundets Johnny Hansen. For en drøy uke siden var han ikke like fornøyd. Les også: Inspektører sendt i land fra hurtigruteskip i Tromsø Torsdag 7. juni troppet to inspektører fra Sjømannsforbundet opp på kaien i Tromsø for å gjennomføre en uanmeldt inspeksjon på hurtigruteskipet Spitsbergen. Forbundet oppsøker jevnlig skip langs norskekysten for å sjekke at kontrakter og arbeidsforhold er i henhold til avtaleverket. Inspeksjonen i Tromsø fikk de aldri gjennomført. – Skyldtes misforståelse Etter å ha konsultert rederikontoret sendte kapteinen de to inspektørene i land, ifølge Sjømannsforbundet med den begrunnelse at de ikke hadde noen avtale med forbundet for mannskapet som var på skipet. Hurtigruten forklarte senere at det hele skyldtes en misforståelse, da det uanmeldte besøket ble vurdert som et brudd på de såkalte ISPS-reglene, som skal beskytte skip i havn mot terror. De inviterte Sjømannsforbundets representanter om bord igjen, men en inspeksjon lot seg ikke gjennomføre før skipet skulle gå fra kai igjen. Forbundsleder Hansen sier de da bestemte seg for å prøve på nytt, denne gangen i Longyearbyen på Svalbard. Fire timer om bord Fredag klokken 8 om morgenen gikk en inspektør fra Sjømannsforbundet og en lokal representant fra LO om bord i skipet. – Vi ble ønsket velkommen om bord, og fikk ut den informasjonen vi har etterspurt i flere omganger, sier Hansen. I motsetning til den første inspeksjonen var Hurtigruten informert om denne på forhånd. Etter fire timer hadde de fått snakket med og sjekket kontraktene til 43 av de ansatte. – Nå skal vi gå gjennom dokumentasjonen vi har hentet inn, sier Hansen, som er fornøyd med at de fikk gjennomført inspeksjonen. – Håper på godt samarbeid Også Hurtigruten er glade for at det ordnet seg. – Det er godt å høre at Sjømannsforbundet var fornøyde med inspeksjonen. De er velkommen om bord på Hurtigrutens skip hvor som helst og når som helst. Vi håper på et godt og konstruktivt samarbeid med Sjømannsforbundet også framover, skriver kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten i en e-post til Sysla.

Inspektører sendt i land fra hurtigruteskip i Tromsø

Torsdag formiddag gikk to inspektører fra Norsk Sjømannsforbund ned på kaien i Tromsø. Planen var å gjennomføre en uanmeldt inspeksjon på hurtigruteskipet MS Spitsbergen. – Vi ville sjekke forholdene om bord med tanke på arbeidsavtaler, hviletidsregistrering og lønn for de ansatte. Dette er noe vi gjør regelmessig, sier Jeanette Gutierrez-Lorentzen. Les også: Hurtigruten anklaget for lovbrudd – myndighetene ber om redegjørelse Hun gikk om bord i hurtigrutens nyeste skip sammen med en kollega, og henvendte seg i resepsjonen for å få snakke med kapteinen om bord. – Kapteinen møtte oss, før han gikk for å ta noen telefoner, sier Gutierrez-Lorentzen. Ferdig med kontroversiell seilas MS Spitsbergen flagget om fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) 16. mai i år. NIS-flagg åpner for å ha ansatte på internasjonal tariff om bord, noe som gir besparelser for rederiet sammenlignet med å ha norske ansatte om bord. Les også: Nå begynner Hurtigruten på denne seilasen med utenlandske ansatte Da skipet ankom Tromsø, etter en tur langs norskekysten til Svalbard som Sjømannsforbundet tidligere har hevdet var ulovlig, skal 55 av 70 ansatte om bord ha vært utenlandske. Kapteinen og de andre offiserene om bord var imidlertid norske. – Har aldri skjedd før Da kapteinen hadde tatt noen telefoner og kom tilbake til inspektørene, hadde han uventede nyheter. – Han sa han hadde snakket med rederiet, og fått beskjed om at vi ikke kunne være om bord. Begrunnelsen var at de ikke hadde noen avtale med Norsk Sjømannsforbund for mannskapet som var på skipet. Les også: Ap reagerer på Hurtigrute-seilas til Svalbard Dermed måtte Gutierrez-Lorentzen og kollegaen forlate fartøyet, ett kvarters tid etter at de kom om bord, uten å ha fått sjekket noe som helst. – Jeg har jobbet med dette siden 2010, og kan telle på én hånd de gangene vi har blitt nektet å inspisere. Med Hurtigruten har dette aldri skjedd før, sier hun, og sier det som skjedde er i brudd med avtaleverket. – Hårreisende Punkt 4.13 i Hovedavtalen stadfester at «Når representanter for LO eller NSF ønsker adgang til en arbeidsplass for å ivareta tariffmessige gjøremål, skal virksomheten medvirke til at det gis slik adgang når det er mulig.» – Jeg synes det er hårreisende. Da vi ble avvist om bord gjentok jeg gjentatte ganger at dette var i strid med Hovedavtalen, men vi ble ikke hørt. Spesielt bekymringsfullt er det at dette etter alt å dømme kom fra rederikontoret, sier Gutierrez-Lorentzen. Les også: Næringsministeren mener Sjøfartsdirektoratet handlet riktig i Hurtigrute-saken Også sjef i Sjømannsforbundet, Johnny Hansen, reagerer sterkt på at de ikke fikk gjennomføre inspeksjonen toradag. – Det er bortimot første gang jeg har opplevd dette. Det er høyst spesielt, sier han til Sysla. Har ikke medlemmer om bord – Kapteinen skal ha begrunnet avslaget med at det ikke er medlemmer i Sjømannsforbundet om bord. Har dere medlemmer om bord? – Nei, men vi trenger ikke å ha medlemmer om bord for å gjennomføre inspeksjon. Vi har sjøfolk om bord som er omfattet av en avtale som vi er part i. Da har vi en plikt til å etterse at den blir fulgt, og rederiet har ikke rett til å nekte oss informasjon, sier Hansen. – Hvorfor gjorde dere en uanmeldt inspeksjon? – Vi foretar alltid uanmeldte inspeksjoner. Vi har seks inspektører langs kysten som tar skipsbesøk og inspeksjoner der det passer. – Hvorfor akkurat dette skipet nå? – Det er på grunn av at vi har hatt en sak om lovligheten til å ha NIS-flagg på denne båten. Da er det helt naturlig å gjennomføre en inspeksjon for å se hva som er situasjonen om bord. – Viktig å få komme om bord – Har dere grunn til å tro at noe ikke er som det skal være om bord? – Hvis vi hadde fått sett avtalene kunne vi svart på det. Men når man blir kastet på land er det i alle fall grunn til å stille spørsmål om hvorfor, uten at jeg dermed skal si at det har vært noe galt her. Hansen sier de kontaktet Norges Rederiforbund, som har bedt dem henvende seg til Hurtigruten per e-post for å få tilsendt dokumentasjonen de etterspør. – Hvorfor er det dårligere enn å få snakke med de ansatte? – Det er alltid viktig å snakke med dem om bord. Da får du ikke bare se papirene, men får også høre om det er andre ting mannskapet er opptatt av. Hansen sier de nå har henvendt seg til rederiet for å be om informasjonen de ville ha under inspeksjonen. – Så får vi se hva de kommer med, sier han. – Skyldes misforståelse – Vi kjenner oss ikke helt igjen i Sjømannsforbundets fremstilling av saken. De fikk snakke med ansatte, de fikk dele ut brosjyrer om bord. Men det som er synd, er at det oppsto en misforståelse, sier kommunikasjonssjef Rune Thomas Ege i Hurtigruten. Det uanmeldte besøket ble nemlig oppfattet som et brudd på ISPS-reglene av rederiet – altså at Sjømannsforbundet hadde tatt seg inn på ulovlig område på havna – og kapteinen fikk råd om å høflig be dem dra. – Det skyldes rett og slett en misforståelse. Så fort vi ble klar over denne misforståelsen, tok vi umiddelbart kontakt med Sjømannsforbundet, beklaget og inviterte dem om bord igjen. Vi har også oversendt dokumentasjon som de har spurt om, sier Ege. Hansen sier invitasjonen om å komme om bord igjen kom til dem to timer før skipet igjen skulle forlate kai, og at de dermed ikke hadde anledning til å gjennomføre inspeksjonen. – Hurtigruten er en av Norges største maritime arbeidsplasser. Alle våre kontrakter og arbeidsavtaler, både med våre norske og utenlandske sjøfolk, er i henhold til alle lover, regler og tariffer. Vi seiler under norsk flagg, med alle forpliktelsene som følger med, sier kommunikasjonssjef Ege i Hurtigruten.  

Statlig slepebåt tatt i arrest etter beskyldninger om sosial dumping

I juni i år ble Norsk Sjømannsforbund kontaktet av fire sjøfolk om bord på fartøyet NSO Crusader. Siden 2012 har offshore-skipet vært på kontrakt med Kystverket, og inngått i den statlige slepebåtberedskapen. Beredskapsområdet er Nord-Norge, og båten har ved flere anledninger bistått fartøy i vanskelige situasjoner langs kysten. Varselet til forbundet gikk ut på at de ansatte hadde fått for lite lønn i henhold til kontraktene og tariffavtalen, ifølge Johnny Hansen, leder i Sjømannsforbundet. Beordret arrest De ansatte, med forbundet i ryggen, mener de har fått cirka 10.000 kroner for lite i lønn hver per måned, og krevde til sammen en halv million kroner i etterbetaling for det siste året. – Når kravet er norske lønns- og arbeidsvilkår, og de har såpass mye dårligere betaling enn de skulle hatt, tyder det på at dette er sosial dumping, sier Hansen. Fakta Forlenge Lukke Sosial dumping Begrep som brukes om konkurranse hvor arbeidstakeres arbeidskraft tilbys på vilkår som ligger langt under det som ellers gjelder. I praksis innebærer sosial dumping særlig at utenlandske arbeidstakere arbeider for lønns- og arbeidsvilkår som er vesentlig lavere enn for tilsvarende arbeid utført av norske arbeidstakere. Dels er selve timelønnen meget lav, dels holdes de også utenfor trygdesystemet og andre sosiale sikkerhetssystemer, og dels kan også selve arbeidsstedet være slik at det på langt nær tilfredsstiller kravene til et sikkert og fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Kilde: Store norske leksikon Torsdag for to uker siden tok Sjømannsforbundets advokat saken til Hammerfest tingrett, som besluttet at skipet skulle tas i arrest med bakgrunn i kravet. – Det er trist å måtte gå så langt for at folk skal få betalingen de har rett på. Hansen mener det var helt nødvendig å be om at skipet skulle tas i arrest, noe han anslår de ber om 4-5 ganger i året i snitt. – Ledelsen i rederiet trenerte saken i månedsvis, og til slutt fikk både vi og sjøfolkene nok. Når også skipets nåværende kontrakt gikk mot slutten, så vi ingen annen løsning enn å ta arrest i skipet, sier Hansen. – Nesten dobbelt så lang arbeidsuke Tvisten dreier seg om hvor mange timer om dagen de fire sjøfolkene skal ha betalt for. I arbeidsavtalen deres står det at de skal ha lønn etter den såkalte taubåtavtalen, som ifølge kjennelsen fra Hammerfest tingrett er en “Buksér- og beregningsoverkomst som er inngått mellom NHO Sjøfart og Norsk Sjømannsforbund”. Tariffavtalen er imidlertid basert på 35,5 timers arbeidsuke, mens saksøkerne ifølge kjennelsen har hatt 12 timers arbeidsdager, og dermed jobber 84 timer i uken. Fakta Tariff på skipet Om bord på NSO Crusader går de ansatte på forskjellige tariffavtaler. Mens offiserene går på offshore service-avtalen, som er den samme som ansatte på forsyningsskip og ankerhåndteringsbåter jobber under, går matroser og motormenn på den såkalte Buksèr- og bergingsoverenskomsten. Det er den samme som mannskapet på mindre taubåter jobber under, også kalt taubåtavtalen. Sjømannsforbundet mener at også matroser og motormenn burde gå på offshore service-avtalen, men det er altså ikke det som er bakgrunnen for at de ba om at båten skulle tas i arrest. “Det må derfor foretas en omregning av lønnen fra 35,5 timer til 84 timer per uke. Ved benyttelse av en omregningsfaktor blir denne I,6948. Faktoren er basert på den vanlige måten partene i arbeidslivet omregner tariffavtalens grunntall til faktisk timetall”, skriver tingretten i kjennelsen. Fryktet at de skulle rømme fra kravet De beordret arrest i skipet, siden de fant at kravet til sjøfolkene var sannsynliggjort. En annen faktor talte og for arrest, ifølge tingretten: Skipet er annonsert for salg. Neste år mister nemlig NSO Crusader sin kontrakt til Solstad Farstad og ankerhandleren Far Sabre, og eieren ønsker å selge skipet når kontrakten går ut ved nyttår. “Dersom de nåværende eierne selger skipet, vil en inndrivelse av de krav som har pantesikkerhet i skipet bli vesentlig vanskeliggjort”, skriver tingretten, som mener at det “gir grunn til å frykte for at tvangsfullbyrdelse av kravet ellers vil bli forspilt eller vesentlig vanskeliggjort om arrest ikke tillates, eller at tvangsfullbyrdelsen må skje utenfor riket”. Politimannskaper gikk om bord i NSO Crusader samme dag som kjennelsen ble signert, og tok skipet i arrest ved å frata kapteinen nødvendige seilingspapirer. Senere samme dag fikk han papirene tilbake. – Vi var om bord om morgenen og tok arrest etter beslutningen fra tingretten. Selskapet stilte en garanti som tingretten var fornøyd med, og de leverte da ut igjen dokumentene og opphevet arresten samme dag, sier Andreas Haugaasen, leder for politivakta i Hammerfest. Den 11. desember ble arresten formelt opphevet av tingretten i Hammerfest. – Dette er urettferdig Skipet eies av Bodø-rederen Tord U. Kolstad, og er det eneste skipet han har igjen i rederiet Nor Supply Offshore. Kolstad sier han er uenig med Sjømannsforbundet i saken. Han bekrefter at skipet er lagt ut for salg etter at kontrakten går ut ved årsskiftet, men viser til management-selskapet for ytterligere kommentarer. Det er COG Offshore ved Karmøy som drifter skipet. – Jeg synes dette er dypt urettferdig og ikke kjekt i det hele tatt. Når vi hører folk begynne å snakke om sosial dumping – det er til å begynne å grine av. Det er vrøvl, sier daglig leder Knut Atle Ertsland i selskapet. – Handlet i god tro Cog Offshore overtok driften av båten etter Troms Offshore i 2014, forteller han. – Vi har handlet i god tro og holdt de hyrene vi ble forelagt av mannskapet og deres tillitsvalgte den dagen vi tok over driften av båten.  Kravet fra mannskapet og de tillitsvalgte den gang var at båten skulle gå på den såkalte taubåtavtalen, ifølge Ertsland. Han sier månedslønnen var avtalt lang tid før de overtok, og at den var beregnet ut fra antall arbeidstimer man erfaringsmessig hadde på dette skipet i denne tjenesten. – Båten ligger normalt i beredskap ved kai og rykker ut ved behov. Ertsland sier de tillitsvalgte godtok dette da de tok over driften av skipet, og at mannskapet siden har fått de årlige økningene i lønn de skal ha etter det. Over en halv million – Vi har spurt mannskapet direkte om det er noe de er misfornøyde med, svaret er at det er det ikke, sier han. Cog-sjefen sier han ikke liker Sjømannsforbundets fremgangsmåte i saken. – De har vært om bord flere ganger de siste fire årene og vi har vist dem all den dokumentasjon de ville se. De har ikke nevnt med ett ord at de anså noe som problematisk, før de plutselig i sommer begynte å interessere seg veldig, sier Ertsland. Han er ikke er enig i at de har trenert saken. – Det har gått tid, men vi har ikke trenert. Det er ikke en sak vi kan avgjøre på sparket. Vi har søkt råd hos Rederiforbundet, det er såpass komplisert, sier han. Bankgarantien på 550.000 kroner ble stilt umiddelbart etter arresten, og skipet var klart til operasjon igjen etter noen få timer, påpeker han. – Det var ingen forsinkelser på skipet. Garantien blir stående mens saken pågår, så må vi finne ut hva som er rett. Det er i alles interesse, sir han. Kan havne i retten Hansen i Sjømannsforbundet bekrefter at de har hatt inspeksjon om bord i NSO Crusader tidligere, etter at Cog offshore overtok driften. – Men da var båten under fremmed flagg, og det var andre tillitsvalgte, sier han. Det er kun de siste to årene Kystverket har stilt krav om norsk flagg på båter som inngår i beredskapen. Før det var det kun krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, og NSO Crusader gikk på Panama-flagg. Nå fortsetter båten driften som normalt frem til kontrakten går ut ved nyttår. Sjømannsforbundet har varslet søksmål dersom kravet ikke innfris innen 31. desember i år.

– Bryter ikke EØS-rett ved å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår

Tidligere i sommer vedtok Stortinget å utrede muligheten for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. Det skjedde etter flere år med press fra sjømannsorganisasjonene, og etter helomvending fra både Høyre og Frp, som kort tid tidligere stemte mot et lignende forslag. Sjømannsorganisasjonene har tidligere bestilt en utredning om hvorvidt et slikt krav bryter med folkeretten, noe professor II Henrik Ringbom konkluderte med at det ikke gjør. Nå har altså sjømannsorganisasjonene fått resultatet av enda en utredning. Bestilte utredning I en fersk rapport konkluderer professorene Finn Arnesen og Tarjei Bekkedal ved Universitetet i Oslo med at EØS-avtalen ikke er til hinder for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk kontinentalsokkel (les mer om rapporten i faktaboksen under). Fakta Forlenge Lukke Mer om rapporten Rapporten “EØS til sjøs” er forfattet av professor dr. juris Finn Arnesen og professor ph.d Tarjei Bekkedal ved Nordisk institutt for sjørett, som ligger under det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, på oppdrag fra sjømannsorganisasjonene. Professorene har kun sett på situasjoner der fartøyet benyttes i tilknytning til virksomhet underlagt norsk jurisdiksjon, og tar som utgangspunkt at folkeretten gir norske myndigheter adgang til å stille krav til lønns- og arbeidsvilkår om bord i skip som fører andre lands flagg. Utredningen legger til grunn at norske myndigheter i utgangspunktet kan bestemme at arbeidstakere om bord på fartøyer som er engasjert i aktiviteter underlagt norsk jurisdiksjon skal tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår. Spørsmålet som behandles er derfor utelukkende hvilken betydning EØS-avtalen har for regulering av lønn og andre arbeidsvilkår om bord på slike fartøyer. Det er i første rekke EØS-avtalens regler om fri bevegelighet for tjenesteytelser, herunder transporttjenester, som kan tenkes å ha betydning. De finner at EØS-retten i sin alminnelighet er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer under andre lands flagg tilstås norsk lønn. Hvorvidt EØS-retten er til hinder for krav om at de også skal tilbys øvrige norske arbeidsvilkår, beror på hvilke arbeidsvilkår det er tale om. Professorene mener EØS-avtalen ikke har betydning for adgangen til å kreve at ansatte om bord på fartøyer som er engasjert i virksomhet underlagt norsk jurisdiksjon, men som finner sted utenfor norsk territorialfarvann, tilstås norsk lønn og norske arbeidsvilkår. De mener det samme er tilfelle for fartøyer engasjert i virksomhet «uatskillelig knyttet til» fiskeri og fiskeoppdrett, selv om dette er aktiviteter som finner sted i territorialfarvannet. Professorene mener disse konklusjonene er temmelig sikre. En regel som krever at ansatte om bord på skip som befinner seg i norske farvann for å utføre tjenester i tilknytning til virksomhet underlagt norsk jurisdiksjon skal ha en lønn som minst svarer til det som følger av gjeldende tariffavtale for ansatte om bord på skip registrert i det ordinære norske skipsregisteret, vil etter professorenes syn være en bestemmelse om minstelønn som er uproblematisk vurdert opp mot den alminnelige EØS-retten. Rapporten "EØS til sjøs" Utredning er gjort på bestilling fra sjømannsorganisasjonene. Mandatet har vært å kartlegge “EØS-rettens betydning for norske myndigheters adgang til å bestemme at arbeidstakere om bord på fartøyer som opererer i norske farvann tilstås norske lønns- og arbeidsvilkår, uavhengig av hvilket lands flagg fartøyet de er om bord på fører, og uavhengig av hvilket lands rett arbeidstakerens arbeidsavtale er underlagt”. Hindrer ikke krav om norsk lønn De to professorene konkluderer videre med følgende: EØS-retten er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer som benyttes i tilknytning til petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel tilstås norsk lønn og norske arbeidsvilkår. EØS-retten er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer som benyttes i tilknytning til fiskeri- og fiskeoppdrettsvirksomhet tilstås norsk lønn og norske arbeidsvilkår. EØS-retten i sin alminnelighet er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer under andre lands flagg tilstås norsk lønn. Hvorvidt EØS-retten er til hinder for krav om at de også skal tilbys øvrige norske arbeidsvilkår, beror på hvilke arbeidsvilkår det er tale om. Kabotasjeforordningen, som regulerer innenlands sjøtransport, er ikke til hinder for at det stilles krav om at mannskap på fartøyer under andre lands flagg tilstås norsk lønn. Hvorvidt forordningen er til hinder for krav om at de også skal tilbys øvrige norske arbeidsvilkår, beror på hvilke arbeidsvilkår det er tale om. – Dette er som ventet, sier Sjømannsforbundets leder Johnny Hansen. – Politisk vilje er bøygen Professorene tar forbehold når det gjelder arbeidsvilkår, og mener det kommer an på hvilken type arbeid det gjelder. – Det var vi klar over. Du kan neppe pålegge båter med utenlandsk mannskap 14 dagers turnus. Men denne rapporten slår fast at norske myndigheter kan kreve norsk lønn, sier Hansen, som mener utredningene så langt beviser at det kun er politisk vilje som er til hinder for å kreve norske lønns- og arbeidsvilkår på norsk sokkel. – Nå har Stortinget allerede vedtatt at en slik utredning skal gjennomføres. Hvorfor kommer dere med dette nå? – Dette oppdraget ble gitt før Stortinget fattet vedtaket. Men det er klart, da vi ba om den, var det for å ha et argument til for å få Stortinget til å fatte vedtaket. Hansen håper rapportene vil være med å forme utfallet av den prosessen. – Alle disse rapportene vil de måtte ta hensyn til. Det er viktig for oss å få fastsatt at det ikke ligger regulatoriske hindringer for et slikt krav.

DOF-ansatte sier igjen nei til lønnsreduksjon: Frykter for jobbene sine

Etter tre avstemminger er det klart at de norske sjøfolkene i DOF ikke godtar lønnskutt. – De vil ikke subsidiere rederiet mer, sier tillitsvalgt i Sjømannsforbundet, skriver sysla.no Innlegget DOF-ansatte sier igjen nei til lønnsreduksjon: Frykter for jobbene sine dukket først opp på Petro.no.

Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår

Et offentlig utvalg har anbefalt myndighetene å utrede muligheten for å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Sjømannsorganisasjonene i Norge ber bystyret i Bergen om å gi sin støtte til kravet. Innlegget Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår dukket først opp på Petro.no.

Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår

Et offentlig utvalg har anbefalt myndighetene å utrede muligheten for å innføre krav om norske lønns- og arbeidsvilkår i norske farvann. Sjømannsorganisasjonene i Norge ber bystyret i Bergen om å gi sin støtte til kravet. Innlegget Sjømannsorganisasjonene: Krever utredning av lønns- og arbeidsvilkår dukket først opp på Petro.no.