I løpet av oktober ble det foretatt 87 tilsyn på skip i Norge og på norskregistrerte skip i utlandet.
23 av tilsynene resulterte i enten pålegg om utbedringer, eller avdekking av forhold som kan føre til overtredelsesgebyrer, skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding.
Dette er første gang Sjøfartsdirektoratet har gjennomført så mange tilsyn mot mulige miljøovertredelser i en konsentrert periode.
Under den internasjonale tilsynsaksjonen ble det gjennomført 23 svovelkontroller, hvorav en er meldt inn som mulig brudd på svovelreglene.
Dette kan resultere i overtredelsesgebyr dersom mistanken bekreftes gjennom prøver som er tatt under kontrollen, skriver Sjøfartsdirektoratet.
I forbindelse med aksjonen ble det også foretatt 45 søppelinspeksjoner, som resulterte i 17 pålegg.
Det ble i tillegg fire ulovlige utslipp av olje fra skip i oktober, og et utslipp fra en offshore-installasjon.
Utslippenes størrelse varierte fra noen få liter til 500 liter marine diesel.
– To av disse sakene er av en slik karakter at de vurderes ileggelse av sanksjoner overfor rederier, skriver Sjøfartsdirektoratet.
To sjøfolk omkom lørdag på kjemikalietankeren «Key Fighter».
Mennene ble funnet i en tank om bord tidlig om morgenen. Da lå skipet, som seiler under maltesisk flagg, utenfor Stadlandet.
De to, en spansk 76-åring og en filippinsk 42-åring, døde trolig av forgiftning, skriver Bergens Tidende.
– Vi har opplysninger i saken som tyder på at de er blitt utsatt for gass, men det er for tidlig å si noe helt sikkert så lenge vi ikke har formell dødsårsak, sier politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt.
24 skader på ti år
Fire personer har dødd av forgiftning på norskregistrerte skip siden år 2000.
Det viser Sjøfartsdirektoratets egen ulykkesstatistikk.
12. oktober 2006, utenfor kysten av Brasil, døde den norske overstyrmannen (45) på det bergenseide skipet «Brage Pacific» i forbindelse med rengjøring av en tank.
24. november 2000 omkom to polske sjøfolk av forgiftning under reparasjonsarbeid på lasteskipet «Borc».
4. juni 2004 døde en filippinsk mann under rengjøring av tanker på «NCC Mekka» i Sør-Atlanteren.
I tillegg har direktoratet registrert til sammen 24 personskader på norske skip de siste ti årene, fordelt på 20 ulike arbeidsulykker.
– Skal risikovurderes
– Dette er skader som enten involverer forgiftning, oksygenmangel eller røykskader, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet.
Han kjenner ikke detaljene fra lørdagens ulykke. Maltesiske myndigheter har startet sine undersøkelser, med bistand fra norske kolleger.
– Å gå inn i en tank er i seg selv en farlig arbeidsoperasjon som skal risikovurderes på forhånd. En del av den vurderingen er å påse at det er tilstrekkelig med oksygen tilgjengelig. Det skal selvsagt også brukes verneutstyr, sier Aarhus.
– Det kan kanskje tenkes at prosedyrer ikke er blitt fulgt eller at verneutstyr ikke var i orden. Men det blir spekulasjoner, sier han videre.
Kjemikalietankeren la til kai i Måløy, men har nå seilt videre mot England. «Key Fighter» seiler under maltesisk flagg. Foto: Ivar Strømmen
Trolig utsatt for gass
Politiet opplyste lørdag at det var målt hydrogensulfid i tanken der ulykken skjedde.
Den giftige gassen kan oppstå ved forråtnelse av organisk materiale, og har forårsaket mange dødsulykker, både på skip, i ulike tankanlegg og i gjødselkjellere.
Ifølge rederiet skulle de to mennene rengjøre en tank på båten. Den hadde hatt vaskevann, eller slop-vann, i seg. Væsken inneholdt rester av vegetabilsk olje.
I løpet av helgen gikk representanter for rederiet gjennom fartøyet og det tekniske utstyret om bord i kjemikalietankeren.
Det inkluderer rutinebeskrivelser, gassmålere og annet teknisk utstyr. I tillegg har rederiet gjennomført samtaler med mannskapet, som også har fått ekstern bistand.
– Rederiets undersøkelser har ikke påvist tekniske feil. Vi oppfatter situasjonen som at også norske sjøfartsmyndigheter og politiet mener at videre drift er forsvarlig. Hvis ikke ville de ikke ha frigitt skipet, sier advokat Hugo P. Matre i advokatfirmaet Schjødt, som representerer rederiet, Måløy-baserte Fjord Shipping.
Norsk politi skal ikke etterforske arbeidsulykken som skjedde i norsk farvann. Det bekrefter politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes i Vest politidistrikt. Arkivfoto: Jan M. Lillebø
Flyr pårørende til Norge
«Key Fighter» er nå på vei til England, der mannskapet trolig vil bli møtt av representanter fra myndighetene på Malta.
Matre vil ikke spekulere i om ulykken kan skyldes feil bruk av utstyr eller annen menneskelig svikt.
Rederiet avventer utfallet av politiets undersøkelser og har konsentrert egen innsats om oppfølging av pårørende, mannskap og sikkerheten om bord, sier han.
– Rederiet har tilbudt de pårørende å reise til Norge, slik at de kan få ta farvel med sine. De vil også tilby mannskapet å mønstre av når de kommer til England og har gjennomført eventuelle samtaler med maltesiske myndigheter, sier Matre.
Etterforskes fra Malta
Selv om skipet driftes av et norsk rederi, og selv om ulykken trolig skjedde i norsk farvann, er det maltesiske myndigheter som får ansvaret for å etterforske ulykken.
Norsk politi har kun en bistandsrolle.
Mandag kom det en formell anmodning fra maltesiske myndigheter, via Kripos.
– Vi har gjennomført innledende undersøkelser på vegne av maltesiske myndigheter. Norsk politi kommer ikke til å gjennomføre en ordinær etterforskning der det tas stilling til strafferettslige spørsmål, sier politiadvokat Refsnes i Vest politidistrikt.
Lokalt politi gjennomførte allerede lørdag en rekonstruksjon om bord på tankskipet, som lå til kai i Måløy gjennom helgen.
En oppjekkbar rigg som skal bygges i Kina for OIM Pte. Ltd. vil få norsk flagg når den blir klar til levering i 2020.
Det skriver Sjøfartsdirektoratet i en pressemelding torsdag.
I utgangspunktet skulle riggen, som er tilpasset norsk og britisk sokkel, registreres i Marshalløyene, men etter å ha vært i kontakt med Sjøfartsdirektoratet, skiftet OIM mening, heter det i meldingen.
– Vi var i kontakt med Sjøfartsdirektoratet med en del spørsmål rundt lovverk og tekniske krav, og så etter hvert at fordelene ved å flagge norsk var store. Ekspertisen til Sjøfartsdirektoratet tar hånd om mange av de tingene vi ellers måtte ha brukt tid og penger på å finne ut av, seir Oddgeir Indrestrand, President Projects & Market i OIM.
Riggen, som foreløpig går under navnet BT-400PAU, kan brukes til lett boring, samt brønnplugging.
Riggen vil også bli utstyrt med en tungløftkran, slik at den blant annet kan fjerne plattformer.
Dette er det første nybygget til OIM Pte Ltd, som Oddgeir Indrestrand etablerte i 2013.
Riggen skal bygges på det kinesiske verftet CIMC Yantai Raffles, og klasses av DNV-GL.
På nyåret overtok Fjord1 driften av fergesambandet mellom Hufthamar i Austevoll og Krokeide i Bergen.
Nå mener ansatte at de nye eierne er i ferd med å sette sikkerheten til passasjerene i fare. Grunnen er at sikkerhetsbemanningen, det vil si antall personer om bord som kan håndtere nødssituasjoner, vil bli redusert i oktober. Det går frem i et varsel sendt til Sjøfartsdirektoratet, signert 21 av 36 ansatte.
Det skriver Bergens Tidende.
I varselet opplyses det at manglende underskrifter skyldes ferieavvikling.
– For få ansatte
På fergene som går strekningen skal det være fire sikkerhetsansatte: kaptein, maskinsjef, overstyrmann og matros, ifølge godkjenningen fra Sjøfartsdirektoratet.
«MF Horgefjord». I en bekymringsmelding frykter de ansatte her og på flere ferger mellom Krokeide og Hufthamar for sikkerheten om bord om de blir færre på vakt. Foto: Bård Bøe
– Etter vår mening er dette en altfor liten bemanning til å foreta en eventuell evakuering og ellers drive båtene forsvarlig etter de krav vi har i lovverket, skriver de ansatte.
Les debattinnlegget fra en svaksynt: – Jeg tror jeg tar med meg redningsvest på fergen som ekstra bagasje til både meg og førerhunden min
I tillegg til de fire, skal det være en dagvakt som også kan fylle sikkerhetsoppgaver.
– Vi får håpe at evakuering eller annen krisesituasjon ikke skjer i mørket en vinterkveld med dårlig vær, kommenterer de ansatte.
Tidligere har det vært fem sikkerhetsansatte i tillegg til dagvakten. Allerede da mente de ansatte at det var krevende å utføre arbeidsoppgaver.
Flere arbeidsoppgaver
De ansatte skriver også at det vil være problematisk om noen av nøkkelpersonellet blir tjenesteudyktig. Da vil det ikke være noen kan fylle deres arbeidsoppgaver.
Det står også i varselet at overstyrmannen både må være skadestedsleder og røykdykker, noe som vanskelig lar seg gjøre.
BT har vært i kontakt med ansatte som ikke har ønsket å la seg intervjue, i frykt for represalier fra ledelsen. De omtaler situasjonen som «betent».
Avviser kritikken
Tor Kristoffersen, regionleder i Fjord1, kjenner seg ikke igjen i forholdene som de ansatte beskriver:
– Jeg kan ikke si annet enn at vi har båter på samme størrelse, som er bemannet som disse. Det er ikke noe kontroversielt med dette.
Regionlederen opplyser at det har vært høyere bemanning på strekningen tidligere, men at dagens båter er mer moderne og krever mindre mannskap.
– Så dere har to forskjellige virkelighetsoppfatninger?
– Ja, det ligger implisitt i bekymringsmeldingen at vi har forskjellig syn på dette, slår han fast.
Han legger til at selskapet tar bekymringsmeldinger på alvor, og at saken vil bli håndtert «slik den fortjener».
– Men vi skal ikke drive saksbehandling gjennom medier. Vi skal håndtere det gjennom prosessene vi har for slikt, sier Kristoffersen.
– Dette tar vi på alvor
Nå skal Sjøfartsdirektoratet behandle saken.
Kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus forteller at arbeidet har startet i fagavdelingen, men at det ennå er for tidlig å si hva utfallet blir.
– Vi tar slike bekymringsmeldinger på alvor, sier han.
Han opplyser at direktoratet setter sikkerhetsbemanningen på et skip på bakgrunn av søknader som rederiene sender inn.
– Da sjekker vi at søknaden er i tråd med lov og sikkerhet. Vi vil aldri godkjenne en sikkerhetsbemanning som ikke er i råd med loven. Objektivt sett, gjør vi det vi kan for at bemanningen skal være i tråd med det som er forsvarlig, slår han fast.
Fire personer omkom på norske næringsfartøy i første halvår i år.
Felles for dem alle er at de jobbet på fiskefartøy, viser Sjøfartsdirektoratets ulykkesstatistikk.
Antall dødsulykker viser ingen tilbakegang. De fire omkomne hittil i år er det samme antall dødsulykker som i 2017 og 2016.
En av de som mistet livet i år var en utenlandsk fisker som arbeidet på et større fiskefartøy, skriver Sjøfartsdirektoratet.
To fiskere falt over bord
“Han entret en lastetank som skulle luftes ut, mistet bevisstheten på grunn av oksygenmangel, falt ned i tanken og ble liggende med ansiktet i rester fra lasten.”
Videre var det to hendelser der fiskerne har falt over bord. Et av fartøyene drev med garnfiske og det andre krabbefiske.
Den fjerde dødsulykken skjedde da at fartøy gikk ned med fisker om bord.
Oversikten viser også at det har vært 106 arbeidsulykker i år, omtrent likt som ved samme periode i fjor. Da ble det registrert 115 ulykker med personskade.
Lars Alvestad. Foto: Sjøfartsdirektoratet
– 1 av 5 ulykker i havbruksnæringen
– Det er gledelig at vi ser en liten nedgang på antall personulykker, men vi hadde ønsket en betydelig større nedgang på arbeidsulykker, og spesielt på antall omkomne, sier fungerende sjøfartsdirektør Lars Alvestad i en melding.
Alvestad mener at det totale antall personulykker er uakseptabelt høyt, og tror det er nødvendig å minne både de på land og om bord at sikkerheten må tas på alvor.
– For øvrig har vi merket oss at omkring 20 prosent av det samlede antall innrapporterte ulykker har tilknytning til havbruksnæringen, sier han.
Dobbelt så mange branner
Halvårsstatistikken viser at antallet skipsulykker har gått litt ned fra 127 i 2016 og 124 i 2017 til 110 i 2018.
Grunnstøtinger er som tidligere den vanligste årsaken, med 42 tilfeller mot 52 i samme periode i 2017.
Antallet branner har doblet seg, fra 6 i 2017 til 12 i 2018. Fem av brannene fant sted på fiskefartøy der ett av fartøyene gikk tapt, mens det andre slapp fra det med mindre skader.
Fem andre branntilfeller fant sted på lasteskip, to av dem førte til alvorlige skader på skipet. De siste to skjedde på passasjerskip, med mindre materielle skader.
– Etter at Sjøfartsdirektoratet hadde brann om bord som fokusområde i 2014, så vi en tilbakegang i antall branner på fartøy. Det er ikke hyggelig at vi nå igjen ser en økning, sier Alvestad.
Færre kontaktskader
Kontaktskader, slik som sammenstøt med kaier og broer, har det derimot blitt litt mindre av de siste årene.
Det er registrert 18 kontaktskader hittil i år, mot 22 i 2017 og 23 i 2016.
“Når det gjelder øvrige typer hendelser fordeler de seg omtrent likt med foregående år”, skriver Sjøfartsdirektoratet.
Dagens nyheter
Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard.
Etter en turbulent prosesss, hvor blant annet Sjømannsforbundet, næringsministeren og opposisjonen hev seg på, står nå dommen klar.
Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard.
Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg.
Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske.
NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord.
Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet.
Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort.
Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår.
SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet.
Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen.
Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen.
Sjøfartsdirektoratet slår fast at Hurtigruten brøt loven under ferden til Svalbard i mai. Det kan i teorien føre til både sletting fra skipsregisteret og bøter.
Men selv om direktoratet konkluderer med at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten.
– Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla.
Leder for Sjømannsforbundet stiller seg uforstående til denne begrunnelsen.
– Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier Johnny Hansen.
Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.
NIS-registeret ble innført i 1987 for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann.
Dette er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff.
Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai.
– Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette, sier Hansen.
Sjøfartsdirektoratet sier at de vil vurdere sanksjoner for denne type seilaser i fremtiden.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
Få også med deg:
Ved siden av Equinor-folkene var det Baker Hughes-sjef Christopher W. Jones som smilte aller bredest etter milliardkontraktene i går. Men Schlumberger hadde håpet på enda flere oppdrag.
Vannkraftkjempen BKK satser på solenergi i regnbyen Bergen – også på taket av sitt eget hovedkvarter.
AKOFS Offshore blir halvt japansk og får milliardkontrakt av Equinor.
En signalfeil på sikkerhetssystemet på Gyda-plattformen førte til full stans i produksjonen.
Equinor og Scatec Solar overtar solprosjekt i Argentina – Vil bruke over 770 millioner kroner på å forsyne 80.000 husstander med strøm.
M Vest Energy startet da oljeprisen var på bunn og sikret seg gode posisjoner på sokkelen. Denne uken fikk det lille oljeselskapet enda en letelisens.
Boreriggen Scarabeo 8 går fra jobb til jobb for A/S Norske Shell.
EØS-eksport økte med 30 milliarder på ett år.
Antall oppdrettslaks på rømmen sank fra 300.000 i 2014 til kun 15.000 i 2017.
Blueday Technology i Sandnes har begjært tvangsakkord. Hovedeieren gir avkall på 28,5 millioner og kreditorer kan tape 75 prosent av sine krav. (Finansavisen)
John Fredriksens norske administrasjonsselskap Seatankers Management økte forvaltningsinntektene kraftig i fjor. Samtidig steg lønnskostnadene med 138 prosent. (Finansavisen)
Forsyningsskipet «Brage Trader» som eies av en rekke bergensbaserte investorer og driftes av det Stavanger-baserte offshorerederiet Simon Møkster Shipping, har fått en lengre kontrakt med oljeselskapet Enquest. Den omfatter bistand ved boring av én brønn, samt en opsjon på ytterligere én brønn. (Hegnar)
– Vi ser etter en flyterrigg som har riktig kapasitet til å bore letebrønner på norsk sokkel. Kontrakten vil være brønnbasert og basert på et rammeavtalekonsept med den aktuelle riggleverandøren, sier Equinors kommunikasjonsdirektør for norsk sokkel, Morten Eek, til Finansavisen.
Cruisegiganten Carnival skal samarbeide med Bellona i satsingen på bærekraftig skipsfart. (Finansavisen)
Ifølge meglerrapporter har skipsreder Atle Bergshaven avtalt å kjøpe den ti år gamle aframax-råoljetankeren «Sentosa River», en 115.000-tonner. (Finansavisen)
Vinden blåser riktig vei for Herbjørn Hanssons USA-noterte tankrederi Nordic American Tankers. Skipsverdier og rater er på vei opp og det samme er aksjekursen. (Hegnar)
Clarksons Platou og shippinganalytikerne Herman Hildan og Frode Mørkedal er overbevist om at den tørrlastoppgangen vi har sett så langt i år bare er starten. Frontline, Songa Bulk/Star Bulk og Golden Ocean er førstevalgene. (Finansavisen)
Nordeas mangeårige shippingsjef Hans Christian Kjelsrud går til SEB (Skandinaviska Enskilda Banken). Banken utpeker nye ledere av shippingavdelingen og vil øke sine utlån i sektoren. (Finansavisen)
Sjømannsforbundet hevdet den var lovstridig. Hurtigruten mente de hadde sitt på det tørre.
Sjøfartsdirektoratet satt stille i båten, opposisjonen raste og næringsministeren måtte svare.
Sjelden har en hurtigruteseilas skapt mer rabalder enn MS Spitsbergens tur fra Bergen via fem havner på fastlandet til Svalbard.
Klikk på faktaboksen under for å se hva som har skjedd tidligere i saken
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er saken
Den 16. mai flagget skipet Hurtigruten sitt nyeste skip Spitsbergen fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS).
Noen dager senere la skipet ut på en seilas fra Bergen som gikk innom fem havner på norskekysten før fartøyet anløp Bjørnøya og to havner på Svalbard.
Allerede to uker før omflaggingen sendte Sjømannsforbundet en bekymringsmelding til Sjøfartsdirektoratet, og varslet at de mente seilasen ville være ulovlig under NIS-flagg.
Om bord på skipet skal 55 av 70 ansatte ha vært utenlandske.
NIS-flagg lar rederiet bruke utenlandske ansatte om bord, som er billigere å lønne, mot at skipet ikke er i direkte konkurranse med NOR-flaggede skip, som krever norsk tariff om bord.
Helt spesifikt krever regelverket av et passasjerskip at det kun kan anløpe flere havner langs norskekysten dersom minst to havner ved begynnelsen eller slutten av seilasen er i utlandet.
Sjøfartsdirektoratet grep ikke inn, men etter at Sjømannsforbundet sendte en ny bekymringsmelding da seilasen var startet, ba de Hurtigruten om en redegjørelse for vurderingen de hadde gjort.
Samtidig kastet politikerne seg inn i kampen. Arbeiderpartiet sa de ville undersøke om Hurtigruten har lov til å legge ut på ekspedisjonscruise til Svalbard uten at mannskapet får norske lønns- og arbeidsvilkår.
SV ba næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) redegjøre for Sjøfartsdirektoratets behandling av saken. Statsråden stilte seg bak direktoratet, og ga dem medhold i at det ikke ville være riktig å gripe inn før seilasen startet.
Besetningen på Spitsbergen skal ha bestått av 15 norske og 55 utenlandske sjøfolk da skipet startet på turen.
Nå har altså Sjøfartsdirektoratet konkludert med at Hurtigruten ikke handlet i tråd med loven under seilasen.
Kontroversielt flaggbytte
Rabalderet bunner i at skipet ble registrert om til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) før det gikk fra kai i Bergen 19. mai.
Byttet fra Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) innebærer at rederiet slipper å betale norsk tariff til de ansatte om bord, noe som gir dem store besparelser.
NIS-registeret ble innført i 1987, for å hindre utflagging fra Norge. Det er imidlertid strenge begrensninger på hva et skip i dette registeret kan foreta seg i norsk farvann.
Det er for å hindre utkonkurrering av skip som seiler under NOR og må betale norsk tariff.
Det var disse begrensningene Hurtigruten brøt i mai, konkluderer Sjøfartsdirektoratet nå.
Brøt loven
– Direktoratet er av den oppfatning at skip registrert i NIS etter gjeldende rett ikke kan føre passasjerer mellom havner på fastlandet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i en e-post til Sysla.
Hurtigruten har på sin side hevdet at de har anledning til å seile mellom norske havner, såfremt de ikke tar på eller slipper av passasjerer.
«På den omtalte seilingen tar vårt skip kun om bord passasjerer i Bergen og fører de til Longyearbyen – via diverse havner på
veien. Alle passasjerene føres derfor til eller fra Svalbard. Farten omfattes derfor av unntaket i § 2», skriver de i redegjørelsen direktoratet etterspurte fra dem i mai.
Her sier altså direktoratet nå at de tar feil. For at seilasen skulle vært lovlig, måtte Hurtigruten ha anløpt to utenlandske havner i løpet av seilasen.
Ikke utenlandske havner på Svalbard
Hurtigruten har tidligere uttalt at Svalbard har «en spesiell status», på spørsmål om de anser Svalbard for å være utenlandsk.
I redegjørelsen sin til direktoratet skriver Hurtigruten at de ikke har tatt hensyn til dette, siden de gjennomførte seilasen med hjemmel i paragrafen som tillater fart mellom Svalbard og fastlandet.
Direktoratets svar slår i alle tilfeller fast at seilasen heller ikke var lovlig i henhold til denne bestemmelsen.
Sjømannsforbundet jubler
Dette er i tråd med påstandene Sjømannsforbundet har fremmet siden begynnelsen av mai.
– Det var veldig godt at de var enige med oss, langt om lenge, sier leder Johnny Hansen.
Han har fortsatt ikke fått gått gjennom brevet fra direktoratet.
– Men slik som det ser ut har vi fått medhold i vår bekymringsmelding. Det positive er at direktoratet har avklart at fartøy i NIS ikke kan operere slik som Hurtigruten her har gjort, sier han.
– Vi er svært overrasket
Les også: Inspektører sendt i land fra MS Spitsbergen. Så fulgte de skipet til Svalbard.
I Hurtigruten er de ikke fornøyde med konklusjonen til Sjøfartsdirektoratet.
– Vi er uenige i tolkningen og mener Hurtigrutens Svalbard-seilinger ikke er i strid med NIS-regelverket, sier kommunikasjonsjef Rune Thomas Ege til Sysla.
Han fremhever at Hurtigruten har gjennomført tilsvarende seilaser med NIS-flagg i mer enn ti år, spesielt med ekspedisjonsskipet Fram som ble levert i 2007.
– Dette er seilaser hvor vi er på vei fra fastlandet til Svalbard, og er innom havner underveis. Vi tar ikke gjester på og av underveis, sier Ege, som mener konklusjonen til direktoratet representerer en endring i praksis fra deres side.
– Vi er svært overrasket over at de har valgt å tolke bestemmelsen på denne måten, sier Ege.
Den neste seilingen mellom fastlandet og Svalbard gjennomføres ikke før til neste år.
– Nå vil vi vurdere direktoratets tolkning nøye, og vurdere hvordan vi skal ta dette videre, sier Ege.
Ingen reaksjoner
Lovverket åpner både for sletting fra skipsregisteret og bøter ved overtredelser av regelverket.
Selv om direktoratet slår fast at seilasen var i strid med loven, kommer de ikke med noen sanksjoner overfor Hurtigruten.
– Grunnen til det er at Hurtigruten har opplyst at de mente de handlet innenfor gjeldende rett, og at direktoratets tolkning av regelverket var uventet, skriver kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus til Sysla.
– Men det er presisert fra Sjøfartsdirektoratets side at en vil vurdere sanksjoner for seilaser fremover som ikke følger fartsområdebegrensingene, fortsetter han.
Det faller ikke i god jord hos Sjømannsforbundet, som mener det som har skjedd bør få konsekvenser.
– Det er en merkelig overholdelse av regelverket, sier forbundsleder Hansen.
– Vi sendte bekymringsmeldingen allerede før de brøt loven. Da seilasen startet og lovbruddet var et faktum, hadde de all mulighet til å gripe inn for å hindre at lovbruddet fikk fortsette.
Sjøfartsdirektoratet tror det er flere svovelsyndere der ute som slipper gjennom den noe begrensede kontrollen de har i dag.
For å ta rederier i å slippe ut for høye verdier av den giftige svovelgassen er det et håndholdt spektrometer som brukes, og dermed kan skipene kun tas når de ligger til kai.
I Danmark har de tatt i bruk en relativt ny form for sensor, en slags “nese” de har festet til Storebæltsbroen mellom Nyborg og Korsør. Den kan oppdage om skip som passerer under broen bruker feil type drivstoff.
Color Line fikk flere ublide møter med denne “nesen” sommeren 2016, og resultatet ble tidenes største svovelbot.
I Norge finnes det ikke noe slikt, men nå utvider Sjøfartsdirektoratet kampen mot svovelsyndere med denne:
Sjøfartsdirektoratet skal bruke denne typen droner i kamp mot svovelsyndere. Foto: Sjøfartsdirektoratet
Fakta
Svoveldirektivet
Ble vedtatt av EU i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2015.
Svovelinnhold-grensen i bunkers (drivstoff) ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Om lag 10.000 skip driver godstransport i dette området.
Under 300 av disse seilte før de nye reglene med løsninger som gjorde at de oppfylte kravene.
Resten har enten måttet gjøre kostbare ombygginger eller bruke drivstoff som koster mer enn drivstoff med høyere svovelinnhold.
Ifølge WWF bidrar luftforurensing fra skipsfart til 50.000 for-tidlig-dødsfall i Europa hvert år, og helsekostnader alene forbundet med denne forurensingen er estimert til 60 milliarder euro hvert år.
Kilde: Thema og Norsk industri
Klar ved kai for svovel-visitt
Det nye svovelregelverket, som trådte i kraft i 2015 (se faktaboks) går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff er redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området). Så langt er 12 rederier tatt for brudd på regelverket.
– Vi jobber hele tiden med å effektivisere og utvide kontrollene. Siden svovelutslipp er skadelig for luftkvaliteten er det viktig for oss å ha gode systemer som fanger opp de som ikke overholder kravene, sier Alf Tore Sørheim, avdelingsdirektør for kontroll og inspeksjon i Sjøfartsdirektoratet.
De har nå inngått et samarbeid med Kystverket og Kystvakten om å bruke deres droner i kampen mot svovelsynderne.
Les også: Han fikk den første svovelstraffen
– Dette blir en ganske stor endring i måten å jobbe på. Kystvakten blir vår forlengede arm, og kontrollområdet vårt vil dermed øke kraftig.
Dronene skal legge seg bak skip, og “sniffe” eksos fra skorsteinen via en sensor som henger under dronen. I de tilfellene hvor den oppdager for høye svovelverdier, gir Kystvakten beskjed til Sjøfartsdirektoratet, som kan hive seg rundt og stå klar ved kaien for en uanmeldt visitt når skipet legger til.
– Å sjekke med droner først gjør at vi jobber mer risikobasert og effektivt. Vi trenger altså ikke gå ombord i fartøyer som har kommet seg gjennom Kystvaktens dronekontroll, sier Sørheim.
Trapper opp i år
Prosjektet er ennå i startfasen.
– Vi har vært ute én prøvetur så langt, for blant annet å teste manøvreringsegenskaper og hvorvidt sensoren klarte å fange opp svovelverdier. Så langt ser det veldig lovende ut, sier Sørheim.
Svoveldirektivet har halvert dansk svovelforurensing
Planen er å bli ferdig med testing før sommeren. Om alt går som det skal håper Sjøfartsdirektoratet å ha tilgang på til sammen fem droner med påmonterte svovelsensorer, som skal patruljere i norsk farvann.
Direktoratet har varslet at de trapper opp kontrolleringen i år, også før dronene skal ut i drift.
De har allerede tre saker i år hvor de har forhåndsvarslet rederier om overtredelsegebyr, og venter å dele ut langt flere bøter enn tidligere år.
Dagens nyhetsbrev
Den siste i rekken som har fått svovelbot fra Sjøfartsdirektoratet er Kiel-fergen til Color Line, Color Magic.
600.000 kroner har rederiet fått i bot for til sammen fem overtredelser av reglene om skipsdrift, i henhold til skipssikkerhetsloven og miljøsikkerhetsforskriften. Overtredelsene skal ha skjedd i løpet av kun én sommer.
Les mer om bakgrunnen her.
Dette er den største boten de har utsendt etter at det nye svovelregelverket trådte i kraft i 2015. Color Line har klaget på boten, siden de mener at de ikke har gjort noe galt.
Regelverket går i korthet ut på at grensen for svovelinnhold i drivstoff ble redusert fra 1 til 0,1 prosent på skip som seiler innenfor Østersjøen, store deler av Nordsjøen og Den engelske kanal (det europeiske SECA-området).
Ifølge Color Line er grunnen til at de flere ganger slo ut på en målestasjon i Danmark slik:
– For det første var kjølvannsinntakene våre blitt tilgrodd av skjell, så det ikke kom nok vann gjennom. I tillegg hadde i tekniske problemer med eksosgass-analysatorene, som viste seg å ikke være pålitelige i en periode. Vi har brukt ganske mye ressurser på å fikse begge deler, Svein Sørensen, daglig leder i Color Marine verksted AS.
Sjøfartsdirektoratet har ikke godkjent klagen, og saken vil bli avgjort av Klima- og miljødepartementet.
Color Magic er langt fra det eneste rederiet som har mottatt svovelbøter fra Sjøfartsdirektoratet. Her er oversikten over alle utgitte bøter frem til februar 2018:
!function(e,t,n,s){var i="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName(t)[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(s)&&(s=d+s),window[i]&&window[i].initialized)window[i].process&&window[i].process();else if(!e.getElementById(n)){var a=e.createElement(t);a.async=1,a.id=n,a.src=s,o.parentNode.insertBefore(a,o)}}(document,"script","infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
– Vi har ytterligere tre saker hvor vi har forhåndsvarslet rederiet om et mulig overtredelsegebyr for brudd på svovelregler, sier Sørensen i Sjøfartsdirektoratet.
Color Line-skipet markerte årets første bot. Med flere saker under behandling og økt kontrollvirksomhet venter direktoratet en økning i svovelgebyr i 2018.
Få også med deg:
Petoro leverte 87 milliarder kroner til statskassen i 2017, opp 21 milliarder fra 2016. – Vi er inne i en oppgangstid, sier administrerende direktør Grethe Moen.
Vindparkene som anlegges i Norge er i stor grad betalt av strømkundene. Til nå har de bidratt med tilsammen 6,2 milliarder, og mesteparten har gått til Sverige.
Et flertall på landsstyremøtet i Arbeiderpartiet sier et betinget ja til norsk tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og energibyrået Acer.
Da oljekrisen kom, snudde Norwegian Weather Protection (NWP) i Knarvik seg raskt. Nå har de tredoblet omsetningen på to år.
Total E&P Norge AS satser på å redusere staben med mellom 50 og 70 stillinger når de blir til ett selskap sammen med Maersk Oil Norway. Ansatte som er villig til å slutte i oljeselskapet kan få inntil fem årslønner, pluss halvannen million fra arbeidsgiveren som takk. Staten tar det meste av regningen.
Grimstad-rederiet JJ Ugland flagger PSV Evita fra Norge til Storbritannia og bringer ombord Øst-Europeisk mannskap. Flere sjøfolk må gå, og forhandlingene er i gang. (Trade Winds)
Eksportprisen for fersk eller kjølt laks steg 3,7 prosent sammenlignet med forrige uke til 67,57 kroner per kilo, det skriver SSB i sin ukentlige oppdatering. Samtidig som prisen stiger øker også kvantumet med 3,9 prosent. (SSB)
Når myndighetene bare tildelte halvparten så stor kapasitet som Aker og Norway Royal Salmon ønsket seg, velger Aker å takke for seg. Aker Solutions skal imidlertid fortsatt arbeide for å realisere drømmen om fiskeoppdrett til havs. (E24)
Ungarske MOL skal i gang med en borekampanje på Mandalhøgda sør i Nordsjøen. Potensialet er på 434 millioner fat. (Petro.no)
Oceanteam er supendert fra Oslo børs. Bakgrunnen er en melding fra Finanstilsynet som kom tirsdag kveld hvor det kom frem at Oceanteam ASA har gitt mangelfull informasjon som kan være villedende for investorer i en melding 24. februar, hvor selskapet rapporterte om sitt resultat for 2017. (E24)
Verdien på bulk-skipene har økt med 433 milliarder: Ny oversikt fra Vesselsvalue, omtalt på Hegnar.no, viser at verdien på bulkskipene har skutt i været siden 2015.
48 sjøfolk må gå på land når to av båtene som Remøy Shipping har driftsansvaret for, NAO Prospector og NAO Guardian, om kort tid skifter til britisk flagg. (Vestlandsnytt)
Solstad Farstad vil endre vilkårene i et obligasjonslån knyttet til Deep Sea Supply-flåten slik at et eventuelt mislighold ikke skal ramme andre deler av rederiet. (Finansavisen)
