Kategoriarkiv: vannrensing

Mener de sitter på revolusjonerende teknologi for vannrensing

– Vi konkurrerer med kjemisk teknologi som er over ti år gammel, og slår den i alle tester. På ett år er vi blitt like god, da vet vi at vi kan bli mye bedre på kort tid, sier Aris Stefanos, styreleder i M Vest Waters og direktør for operasjoner i oljeselskapet M Vest Energy. Les mer: Lite bergensselskap fikk utvinningstillatelse Bergensselskapet M Vest Water mener de sitter på nøkkelen til en mer miljøvennlig form for vannrensing i offshore-industrien. Foreløpig er målet med teknologien å gjøre søsterselskapet M Vest Energy attraktive som lisenspartner i oljeproduksjon. – Selv om M Vest Energy er et lite oljeselskap ønsker vi å bidra aktivt og tilføre ny kompetanse i de lisensene vi går inn i. Vannrensingsteknologien til vårt søsterselskap mener vi er framtidsrettet og samarbeidet kan gjøre oss til en attraktiv partner i en produksjonslisens. Her er mulighetene veldig store, sier administrerende direktør i oljeselskapet, Jonny Hesthammer. Fakta Forlenge Lukke M Vest Water og M Vest Energy De to bergensselskapene M Vest Water og M Vest Energy er søsterselskaper med Trond Mohn og Lars Moldestad på eiersiden. De eier selskapene gjennom investeringsselskapet M Vest Invest. M Vest Energy ble stiftet da ledelsen i Atlantic Petroleum Norge kjøpte selskapet sammen med Trond Mohn og Lars Moldestad i 2016. Bedriften sikret seg sju lisenser til selskapet M Vest AS, i tillegg overtok de lisensene til Atlantic for kun én krone. Aris Stefatos er styreleder i M Vest Water. Foto: Adrian Søgnen / Sysla Fra «røde» til «grønne» kjemikalier Vannet som brukes i petroleumsproduksjon blir forurenset av oljerester. Selv om bruken har gått drastisk ned, slippes det fortsatt ut en del tonn av såkalte røde kjemikalier. Ifølge Miljøverndirektoratet brytes disse sakte ned og kan være akutt giftige for det marine miljøet. Denne typen kjemikalier ble svært mye brukt i Norge før tusenårsskifte, men har siden sunket til et lavt nivå.  Nå mener M Vest Waters at de kan få til den samme renseprosessen med såkalte grønne kjemikalier, som lettere brytes ned i havet. Grønne kjemikalier er ifølge Miljøverndirektoratet vurdert til å ha «ingen eller svært liten negativ miljøeffekt».  Utslipp av kjemikalier fra olje og gassvirksomhet i rød kategori. Kilde: Norsk olje og gass. Hentet fra Miljøverndirektoratet. – Denne teknologien vil redusere unødvendig utslipp av olje på en mye mer miljøvennlig måte. Vi har akkurat gjennomført tester både på land og offshore som viser at dette faktisk fungerer, sier Aris Stefatos. Fjerner mer olje enn noe annen teknologi – Under testingen på oljeraffineri klarte vi å fjerne mer olje enn noen annen teknologi har klart tidligere, her er potensialet stort, sier Stefatos. Han sier de enda ikke har fått gjennomført tester offshore og kan ikke si noe om effekten der i dag. Ifølge Stefatos er et renseanlegg offshore ofte mer komplekst bygget opp, og det vil ta tid å få gjennomført tester som kan gi sikre svar på effekten.  – Vi har allerede vist at vi kan redusere bruken av de røde kjemikaliene mange steder, og vi ligger langt under myndighetskravene på laben. Akkurat nå er vårt grønne produkt like gode som de røde kjemikalene. Spørsmålet er hvordan man kan optimalisere produktet offshore. Stefatos tror oljebransjen kun er første steg. Selskapet mener teknologien kan brukes også i andre bransjer. – Vi mener teknologien kan brukes til å rense vann på tankskip, i gruvedrift, kloakk og avløpsvann. Når vi klarer å rense vannet for ørsmå oljedråper, tror vi at vi kan vi klare å fjerne blant annet mikroplast fra avløpsvann, avslutter Stefatos.

Slet i årevis – Slik fant de løsningen for slambehandling

I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon, skriver iLaks. Med den nye konsesjonen kom også nye krav om rensing av avløpsvannet. Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år. – Tung og ubekvem periode Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten. Flatanger Settefiske måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å finne løsninger. – Heller ikke Sintef hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk. Gjennombruddet Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp. Foto: Flatanger Settefisk – Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet sted, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad. Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene. – Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad. Også andre aktører har sett mulighetene for å gjøre slam om til gjødsel. Til nytte for bonden I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på cirka 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbode på Sogn som tar alt han kan få. – Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad. Les hele saken hos iLaks