Fiskeridirektoratet fikk lørdag melding om det hadde rømt et høyt antall settefisk av laks fra Framnessmolt sitt anlegg på Framnes i Vågan kommune i Nordland.
Det ble gjennomført tilsyn på anlegget tirsdag, og avdekket lekkasje i karets fiskeavtappingsrør, parallelt med oppheving av sekundærsikring utenfor karet.
Rømmingen skjedde i forbindelse med vaksinering av fisken i anlegget.
Før vaksinering inneholdt karet 96 000 yngel med en vekt mellom 20 og 30 gram.
Kontrolltelling, avsluttet sent tirsdag kveld, konkluderte med at rømmingsomfanget var på 20 065 fisk, opplyser Fiskeridirektoratet.
Innehaver av anlegget, Framnessmolt AS, har forsøkt å gjenfange fisken uten resultat.
Det blir tatt prøver av den gjenstående fisken for å undersøke overlevelsesevne i saltvannsmiljø.
I tillegg vil Fiskeridirektoratet vurdere ytterlige tiltak i saken.
– Eg har inntrykk av at dette er eit problem for mange, sjølv om ikkje alle har teke direkte kontakt med oss enno, men med Fylkesmannen, seier Laila P. Høivik ved NVE til iLaks.
For å drive setjefiskproduksjon treng ein uttak av ferskvatn frå magasin, regulert etter konsesjonar. No synk vasstanden i magasina, og om det ikkje kjem betydeleg mengde nedbør framover kan dei nå lågaste regulerte vasstand (LRV) innan 10-20 dagar, ifølgje NVE.
Har vatn i 3-4 veker til
Blant søkjerane er Lerøy Sjøtroll. Administrerande direktør Willy Berglund fortel til iLaks at det ikkje er krisesituasjon enno, men at dei har iverksett tiltak for å unngå vassmangel på anlegg på Tysnes og Stord i Sunnhordland.
Willy Berglund, administrerande direktør i Lerøy Vest og Sjøtroll Havbruk. FOTO: Ole Alexander Saue.
– Me har enno vatn i 3-4 veker på anlegga som er mest utsatt. Det er der me har sett på moglegheiter for å auke uttaket, seier han.
– Det me har gjort er å søke dispensasjon for å ta ut ekstra vatn. Det er ikkje krise og vannmangel enno, men me kan få det innan 3-4 om tørken held fram, legg han til.
– Kan bli alvorleg
Setjefiskprodusentane er avhengig av eit stort vassuttak, og kan til ein viss grad styre kor mykje dei treng, ved å avgrense produksjon eller påskunde utsett.
– Dei må heile tida tilpasse produksjonen og driften etter kor mykje vatn dei har tilgjengeleg, og tilpasse seg situasjonen så godt dei kan, før dei søker om å bryte vilkåret for konsesjonen, seier Høivik til iLaks.
– Dei kan ikkje gå tom for vatn, så det kan bli alvorleg. Då må dei følgje med vassmengda dei har, seier ho vidare.
Les hele saken hos iLaks.
I 2010 fikk Flatanger Settefisk utvidet konsesjon fra 2,5 millioner smolt til 7,5 millioner smolt i årlig produksjon, skriver iLaks.
Med den nye konsesjonen kom også nye krav om rensing av avløpsvannet.
Det ble stilt betingelse om fjerning av minimum 60 prosent oppløste partikler og 20 prosent reduksjon av den organiske belastningen til miljøet, samt krav om fjordundersøkelse hvert tredje år.
– Tung og ubekvem periode
Fra tidligere hadde man som de fleste andre ikke et krav om rensing av partikler, men krav om sikkerhet mot rømming av fisk. Det nye kravet var å redusere den organiske belastningen på lik linje med offentlige kloakkrenseanlegg langs kysten.
Flatanger Settefiske måtte derfor finne en løsning på egenhånd, og gikk i gang med et møysommelig arbeid med å lete etter utstyr og prosesser. Man hadde kontakt med aktører i avløpsbransjen og reiste både til inn- og utland for å finne løsninger.
– Heller ikke Sintef hadde erfaring med dette eller en løsning på vårt behov. Med strenge krav fra myndighetene over oss må jeg si at perioden fra utvidelsen av anlegget i 2010-2012 og fram til høsten 2014 var en tung og ubekvem periode i virksomhetens historie, forteller Arne Skorstad, teknisk leder ved Flatanger Settefisk.
Gjennombruddet
Like før man var i ferd med å bukke under for en nødløsning dukket imidlertid utstyrsprodusenten Sterner opp.
Foto: Flatanger Settefisk
– Sterner hadde levert utstyr til oss tidligere. Nå hadde de overtatt virksomheten BioTek, som hadde kompetanse innen vannrensing og slambehandling. Vi forsto raskt at de hadde en løsning i ermet, og ikke lenge etter fikk vi skissert et opplegg. Håpet sted, siden vi kjente Sterner som en leverandør som tar ansvar og ikke gir seg før man er i mål, sier Skorstad.
Tre år senere har Flatanger settefisk en komplett løsning med rensing av avløpsvann og slambehandling. Løsningen gjør at bedriften holder god margin til utslippskravene.
– Vi er glade for at vi holdt ut i det lengste og ikke valgte noe som bare ville kjøpt oss tid. Etter gjennomføring av flere tester ser vi at vårt tørkede fiskeslam er et godt organisk gjødsel som i stor grad erstatter bruk av kunstgjødsel, forteller Skorstad.
Også andre aktører har sett mulighetene for å gjøre slam om til gjødsel.
Til nytte for bonden
I dag produserer man 7,5 millioner smolt ved anlegget. Fra et fôrforbruk på cirka 1000 tonn sitter man igjen med ca. 120 tonn tørket slam årlig. Det tørkede sluttproduktet er lagringsstabilt og kan fraktes i fulle lass når det passer mottaker. Man har levert tørket slam til flere, men i dag er det en kreativ kornbode på Sogn som tar alt han kan få.
– Tidligere måtte vi betale for å bli kvitt slammet. I dag leveres det til nytte for bonden. Det koster å ta miljøansvar, og vi har investert store summer for å komme hit. At det på sikt kan gi en liten gevinst tilbake som takk for innsatsen hadde vært hyggelig, men i det store bildet har prisen på slammet ingen økonomisk betydning, det som teller er at vi har en god løsning og at vi er godt innenfor kravene til utslipp, forteller Skorstad.
Les hele saken hos iLaks
