Kategoriarkiv: kjønnsbalanse

– Jeg tror kvinner av og til har litt andre måter å tenke på enn menn

– Vi fikk internett hjemme da jeg var åtte-ni år, så min interesse for teknologi begynte tidlig, forteller 30-åringen. Hun ble sittende mye foran PC-en, og lagde nettsider fra bunnen av da hun var 10-11 år gammel. – Jeg var nysgjerrig på hvordan ting fungerte, forklarer hun. Interessen for teknologi spilte en stor rolle da hun senere skulle begynne å studere. – Man legger grunnlaget for hva man bestemmer seg for seinere. Jo tidligere interessen kommer, jo bedre er det, mener hun. Allsidig jobb Hun har en bachelorgrad i informasjonsvitenskap og en mastergrad i Advanced Information Systems fra Universitetet i Aberdeen. Som nyutdannet startet hun som utvikler i Evry – og der har hun nå vært i fem år. – Jeg trives veldig godt. Det er et stort selskap med mange kunder, så jeg er involvert i veldig mye forskjellig. Akkurat nå holder jeg på å lage en nettbank, men det kan være alt mulig, nettsider, apper, forteller Snyen. Hva skjer med teknologi når én del av befolkningen får bestemme hvordan den skal se ut? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av: Tidligere denne måneden ble hun intervjuet på scenen da arrangementet Jenter og Teknologi ble holdt i Bergen. Med NITO og NHO som arrangører, var målet å øke kvinneandelen i teknologifagene på alle nivåer i utdanningssystemet. – Jeg sa til jentene at de måtte følge sitt eget hjerte, og ikke gjøre som alle andre. Hvis du er interessert i teknologi, så gå for all del gå den veien, selv om ikke alle venninnene dine gjør det samme, sier hun. Saken fortsetter under bildet Bortimot 300 jenter i ungdomsskolealder var til stede på arrangementet Jenter og Teknologi i Bergen. Her er Cecilie Cathrine Grimelund Snyen, utvikler i Evry på scenen. Foto: Sigrid Haaland Flest menn Lenge har teknologibransjen vært dominert av menn – omlag én av fem er kvinner. – Når vi ser på andre land, velger kvinnene oftere teknologi enn det norske jenter gjør. Hvis de får vite om mulighetene som finnes, og man gir de litt inspirasjon på hva som faktisk er mulig å gjøre, håper jeg vi får flere jenter inn i teknologibransjen, sier Snyen. I Evry er imidlertid kvinneandelen høyere. Den totale andelen kvinner er på 30,1 prosent, og kvinner utgjør 32,3 prosent av lederne. – Blant alle nyansatte i 2018 så langt, er 35 prosent kvinner – blant alle nyansatte som er nyutdannet er kvinneandelen på 47 prosent. Det er en en god og riktig utvikling i en mannsdominert industri, sier HR-ansvarlig i Evry, Trond Vinje. I tillegg til at selskapet jobber aktivt med lederutvikling for kvinner, har de også sett at bruk av spillteknologi i rekrutteringsprosessen har ført til at flere kvinner blir valgt ut. – Denne vitenskapsbaserte teknologien blir brukt til å vurdere evner, personlighet og egenskaper hos kandidatene. Den menneskelige vurderingen kommer ikke inn før på slutten av prosessen, forteller Vinje. – Som å lære seg et nytt språk Snyen mener mangfold er viktig for at teknologien skal bli best mulig. –  I en bransje hvor vi skal løse problemer og utvikle nye ting, trenger vi forskjellige perspektiver på problemet. Jeg tror kvinner av og til har litt andre måter å tenke på enn menn – vi er gjerne mer detaljstyrte. Derfor tror jeg at med flere kvinner i teknologibransjen, så skaper vi bedre løsninger for verden og samfunnet, sier Snyen. Utvikleren kommer også med en oppmuntring til de som velger en slik utdanning. – Teknologiutdanning kan virke vanskelig. Å lære seg å kode er som å lære seg et helt nytt språk, og det kan virke litt trått i begynnelsen. Men når man først får det til, er det utrolig gøy, så man må ikke gi opp, understreker hun.

– Ha en plan så du ikke bare rekrutterer hvite menn i 40-årene

Nylig startet Susanne Kaluza som daglig leder i SHE Community. Selskapet jobber for likestilling i næringslivet. – Helt konkret jobber vi for å få til en bedre likestilling blant ledere, investorer og gründere, forteller hun. Kaluza har en omfattende jobb foran seg. – 90 prosent av de administrerende direktørene er fortsatt menn – så vi har en god vei igjen å gå, sier Kaluza.  Fakta Kjønnsbalanse i næringslivet 22 prosent av øverste ledelse i de 200 største selskapene i Norge er kvinner. Det er en svak stigning fra 18 prosent i 2014. Flere selskaper står nå helt uten kvinnelige representasjon i toppledergruppen: Andelen har steget fra 17,5 prosent i 2016 til 20 prosent i år. 90 prosent av de administrerende direktørene er menn. Kilde: SHE / COREs topplederbarometer På 50. plass Norge tok en andreplass da World Economic Forum slapp rapporten Global Gender Gap Report i fjor. – Vi er gode på mange ting som har med likestilling å gjøre, men vi blir rangert veldig lavt på listene når det kommer til andelen kvinnelige ledere. I en global undersøkelse som ble utført av Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), kommer Norge på 50. plass når det kommer til andel kvinnelige ledere, sier Kaluza. – Og da er vi langt under land som Island, Canada og Belgia, men vi er også under Ukraina, Russland og Sveits, som tross alt fikk stemmerett for kvinner så seint som på 70-tallet. Og det tror jeg ikke veldig mange er klar over. 50. plass er definitivt ikke bra nok for likestillingslandet Norge, slår hun fast. Tre råd Kaluza har følgende råd til bedrifter som vil jevne ut kjønnsbalansen blant sine ledere: – Det aller viktigste er å gjøre kjønnsbalanse til en målsetning. Ikke bare for HR-avdelingen, men for hele ledergruppen sin. Det er viktig å ansvarliggjøre ledere. Det du ikke blir målt må, er det fort å nedprioritere, sier hun. Hun påpeker også at det er viktig å bygge en talentpool, slik at man har nok talenter av begge kjønn når det blir behov for en ny leder. – Da er det viktig å tenke gjennom hvilke stillinger man plasserer de flinke kvinnene inn i, at de ikke bare havner i stabs- og støttefunksjoner, men at de også får operativ erfaring, gjerne også internasjonal erfaring, sier hun. En tydelig rekrutteringsplan må også på plass, mener hun. – Det er veldig lett å rekruttere folk som ligner seg selv, for det er behagelig. Da må vi klare å jevne ut den “biasen” vi har, ved å ha rekrutteringsprosesser hvor man for eksempel alltid har en kvinne og en mann med fra selskapet når man rekrutterer. Hun trekker også frem investeringsbanken Lloyd som et eksempel: – Lloyd krever 50/50-fordeling av potensielle kandidater til sine lederstillinger.  Ha en rekrutteringsplan så du ikke bare rekrutterer enda flere hvite menn i 40-årene fra Handelshøyskolen om det for eksempel er en gruppe du alt har nok av fra før, avslutter hun. Hvorfor er nesten alle toppledere menn? Det er tema i denne episoden av podkasten Det vi lever av. Her treffer du Susanne Kaluza, og to av de faste gjestene, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes, og professor i ressursøkonomi og prorektor ved Norges handelshøyskole, Linda Nøstbakken: