Kategoriarkiv: Nordea Markets

Sjømat-analytiker frykter ikke oppdrett på land

Til saman er det under bygging eller under planlegging landbaserte oppdrettsanlegg med kapasitet for å produserer fleire hundre tusen tonn i året, seier Giskeødegård til Nett.no. Lukkast alle bedriftene bak planane, betyr det ein kraftig auke i lakseproduksjonen. 300 tusen tonn ekstra, til dømes er ein auke på 12-15 prosent samanlikna med verdsproduksjonen av atlantisk laks, samanlikna med i dag. Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land Men Giskeødegård fryktar ikkje at det skal bli for mykje laks på marknaden, med eit påfølgjande prisras på fisken. Taklar tilbodssjokk Marknaden har vore gjennom tilsvarande kraftige auke i tilbodet tidlegare, og det har gått heilt fint, sa Giskeødegård i eit foredrag i Bransjegruppe Havbruk i Næringsforeningen Ålesundregionen nyleg. Han minte og om at den planlagte auken i landsbasert produksjon vil gå gradvis, og at det tar minst ti år før anlegga som er under bygging eller planlegging først vil produserer for fullt om ti år. Les også: Ser økende interesse for landbasert oppdrett Giskeødegård trur oppdrettsnæringan vil lukkast i å utvide marknaden når produksjonen stig. – Vi har sett gang på gang at meir volum og tilbodspress frigjer kreativitet, seier han. Må få nok volum Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit landbasert anlegg ved Bud med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner. Salmon Evolution sitt anlegg skal koste over tre milliardar, men reknestykket til investorane bak er at det likevel løner seg å bygge på land fordi landbasert anlegg ikkje må betale for å få konsesjonar, som må til for å drive oppdrett i sjøen. Les analyse : Større sjansar for å lukkast med oppdrett på land Giskeødegård er samd i at oppdrett på land kan løne seg, men på eitt viktig vikår, at selskapa som planlegg oppdrett på land lukkast i å produser så mykje laks som dei planlegg. 12,5 milliardar i utbytte Kostnadane ved å auke oppdrettsproduksjonen er blitt så høg at det dempar veksten i næringa, og dermed også dei store og raske svingingane i tilbodet. Det gjer at næringa er blitt mindre syklisk enn før, og dei siste 10 åra har det vore ein stor grad av stabilitet i laksemarknaden, og god lønsemd I år anslår Giskeødegård ein gjennomsnittleg laksepris på 64 kroner pr. kilo og ein kostnad i underkant av 40 kroner pr kilo. Med dagens lakseproduksjon i Noreg tilsvarar det inntekter på cirka 77 milliardar kroner for oppdrettarane, og eit overskot på cirka 25 milliardar kroner i år. Om oppdrettarane held seg til den utbyttepolitikken dei har hatt dei siste åra betyr det 12,5 milliardar kroner i utbytte for 2019. Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»: 

11 Nordsjø-rigger solgt til skroting det siste året

Riggselskapene er blant bedriftene som er blitt hardest rammet av oljekrisen som begynte for fire år siden. Lavere aktivitet på sokkelen har gjort at oljeselskapene leier færre rigger enn tidligere. Dermed er mange lagt i opplag uten arbeid. Det siste året er 11 rigger fra Nordsjøbassenget solgt for å bli skrotet. Det viser informasjon fra databasen til Sysla nye verktøy “Riggdata”. Foreløpig er ikke alle disse riggene skrotet. Her kan du selv teste betaversjonen av “Riggdata”.  Borr Drilling har vært den store driveren. Etter oppkjøpet av Paragon tidligere i år har selskapet solgt fire rigger – den ene til ombygging. Inntjeningen har falt kraftig Analytikerne peker på at flere rigger må skrotes dersom leieprisene for rigger skal bli høyere. – Det må skrotes mer. Det kreves for at markedet skal bli bedre, sier Anders Bergland i Arctic Securities. Riggselskapene ser litt lysere på framtiden Det samme mener Janne Kvernland i Nordea Markets. – For markedet som helhet vil det på sikt være positivt om det blir skrotet flere rigger. Inntjeningen har falt veldig fordi det er langt flere rigger enn det er behov for, sier Kvernland. Sammenslåinger kan få fart på skrotingen – Hvorfor er ikke flere skrotet allerede? – Selskapene klamrer seg til håpet om at de kan få kontrakter med nok inntjening til at det vil lønne seg å sette riggene i aktivitet igjen. Samtidig har noen selskaper tatt opp lån med sikkerhet i riggene. Det kan gjøre det mer komplisert å skrote dem, sier Kvernland. Hun peker videre på at det for små aktører med få rigger vil sitte lenger inne å kvitte seg med rigger. Derfor kan sammenslåinger og oppkjøp få fart på skrotingen. Tidligere i år ble Songa Offshore kjøpt opp av giganten Transocean, og flere har spekulert i at det vil komme flere fusjoner. Songa-riggen Trym har av mange lenge vært ansett som en potensiell skrotekandidat. – Den er blant riggene også vi har trukket fram en stund. Oppkjøpet øker nok sannsynligheten for at den blir skrotet, sier Kvernland. Songa Trym. Foto: Jon Ingemundsen Bestiller nye Ifølge Anders Bergland er det siden 2014 skrotet 104 flyterigger globalt. Han er sikker på tallet vil stige framover. – Jeg tror ytterligere 40 vil skrotes de neste tre årene, sier Bergland. Samtidig peker han på paradokset i at det framover sannsynligvis vil bestilles en rekke ny rigger, selv om det finnes mange ledige. – Ifølge mine anslag blir det behov for om lag ti nye rigger det neste året. Det handler blant annet om at mange av dagens rigger ikke kan brukes der det er behov. Da tenker jeg for eksempel på Barentshavet, sier Bergland. Mer aktivitet Ifølge Rederiforbundet begynner det å lysne litt i riggmarkedet. – Vår vurdering er at opplagstoppen ble nådd i 2017, og vi skulle gjerne sett at antallet rigger uten oppdrag var vesentlig lavere. Selv om vi fortsatt har en del rigger i opplag, har vi grunn til å tro at opplagstallene vil fortsette nedover i løpet av året, blant annet som følge av økt aktivitet på sokkelen, sier administrerende direktør Harald Solberg i en epost fra kommunikasjonsavdelingen. – Må det skrotes mer for at markedet skal bli bedre? – Det er flere måter å få balanse i markedet på. Dette kan skje gjennom økt aktivitet, økt skraping eller en kombinasjon av disse. Dette er kommersielle vurderinger og beslutninger som hvert enkelt selskap tar basert på en helhetsvurdering av markedet på kort og lang sikt, mener Solberg.

Ser treårig laksefest etter rekorddag på børsen

Laks slo følge med olje og stormet frem på Oslo Børs tirsdag. Positive signaler fra Kina i den pågående handelsdisputten med USA, parret med en oljepris som nærmer seg 71 dollar fatet, fikk fart på sakene. Grieg Seafood, Marine Harvest, Lerøy Seafood Group, SalMar, NRS og Salmones Camanchaca satte alle ny all time high på en dag der Oslo Børs’ totalindeks steg med saftige 1,8 prosent, skriver iLaks. Flesker til Som iLaks rapporterte i morges, kastet Nordea Markets kortene og gikk fra salg til kjøp på lakseaksjene. Meglerhuset, som spådde en snittpris på 48 kroner for 2018 og 2019 tilbake i desember, flesker nå til med en prisforutsetning på 60 kroner kiloet i 2018, 2019 og 2020. «Vår observasjon er at priser under seks euro pr kilo ser ut til å være en vesentlig katalysator for etterspørselen», heter det i en analyseoppdatering gjengitt av TDN Finans. Salto Som følge av endringene i lakseprisestimatene, heves også estimatene for driftsresultatene for selskapene Nordea Markets dekker med hele 40 prosent i snitt over perioden. Og de fleste anbefalinger oppgraderes, fra salg til kjøp, som en følge av dette. Inntjeningsøkningen ga ekstreme utslag på kursmålene til Nordea; særlig på Grieg Seafood (fra 55 til 100 kroner), Marine Harvest (110 til 185 kroner), NRS (130 til 220 kroner) og Salmones Camanchaca (fra 57 til 70 kroner).

Analytiker spår riggdød i Nordsjøen

Riggledigheten i oljebransjen vil fortsette å stige. Mange av riggene som blir ledige kommer derfor trolig ikke tilbake, hevder Nordea Markets. – Det kommer til å bli helt forferdelig i Nordsjøen de neste par årene. Vi tror at etterspørselen vil falle slik at betydelig flere rigger blir ledige, sier oljeserviceanalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets til Finansavisen. I tillegg til suspensjoner og kanselleringer, går flere rigger ut av eksisterende kontrakter. Ifølge rapporten fra Nordea vil 13 flytende borerigger ha fullført sine kontrakter på norsk sokkel før nyttår, og flere av de eldste riggene får kanskje aldri boreoppdrag igjen. – Å reaktivere en rigg som er 30 år gammel er mer risikofylt enn en som er 10 år gammel, og vi venter massiv riggdød i Nordsjøen. I norsk sektor er mer enn 40 prosent av de flytende boreriggene over 20 år, og på britisk side er det 90 prosent. Kvernland anslår at 14 av riggene på norsk sokkel er skrapingskandidater.

– Eksportverdien av laks har eksplodert

2016 har hittil bydd på en fenomenal start for laksenæringen. Eksportverdien har eksplodert, sier lakseanalytiker Kolbjørn Giskeødegård. Lakseprisen har steget jevnt og trutt det siste ti-året, godt hjulpet av en sushi- og sashimibølge som har skylt over den internasjonale matscenen. Norsk laks sees på som en delikatesse verden over. Les saken: Denne uken er fiskemiddagen dyrere enn et fat med olje Eksportverdien kan øke med 10 milliarder kroner   Hvilke markeder er de viktigste for norsk laks? – EU er det suverent største markedet med Frankrike, Tyskland, Sverige, Danmark og Storbritannia som viktige handelspartnere. USA øker også stadig sin betydning, sier lakseanalytikeren til enerWE. Han opplyser videre at eksportverdien for 2015 for Norge AS tikket inn på knappe 75 milliarder norske kroner. Ved en normal utvikling i laksemarkedene ut året kan det ventes en eksportverdi på hele 85 milliarder kroner. Les saken: Nå er laksesesongen i gang Prisfall forrige uke Onsdag slapp imidlertid Statistisk sentralbyrå som viser at lakseprisen falt med 12,6 prosent i uke 21, ned til 57,4 kroner kiloen for fersk laks og 52,1 kroner kiloen for frossen laks. Var det et overraskende stort fall? – Nei, det var ventet. Lakseprisen falt tilbake fra et ekstremt høyt nivå, sier Nordea-analytikeren. Det ble forrige uke solgt 16 324 tonn med fersk laks til utlandet, en vekst på 32,5 prosent sammenlignet med uke 20. 79 tonn med frossen laks ble eksportert. Hva er en normal laksepris per kilo? -For ti år siden var en kilopris på laksen 25 kroner det optimale i et velfungerende marked for både kjøper og selger. 30 kroner kiloen var en for høy pris. I dag er det ingen som bekymrer seg for en laksepris på over 40 kroner, avslutter Kolbjørn Giskeødegård til enerWE.