Slik jobber industrien for å kutte plast
Plastforsøplingen i havet blir bare verre og verre. Om ikke vi gjør noe med problemet, kan det være mer plast enn fisk i havet i år 2050.
Selv om størstedelen av plasten som havner i sjøen kommer fra land, er også oppdrettsnæringen en av kildene til plastforsøplingen.
Den siste tiden har flere oppdrettere og andre fra havindustrien kommet med tiltak for å hanskes med problemet. Dette er fem av dem:
1. Plastregnskap
I sommer ble det kjent at Bellona og oppdrettskjempen Grieg Seafood hadde inngått et samarbeid for å reduserer plastforurensingen. Med miljøorganisasjonen som partner, skal selskapet sette opp et regnskap over sin plastforurensing, og har som mål å minske den.
– Jeg håper vårt bidrag skal gi fokuset på plast i næringen et løft. Vi skal ha et bevisst og godt forhold til dette, sa produktsjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood til NRK i juni.
2. Flismaskin som spiser plast
Flismaskinen til Alta Akvaservice bidrar til gjenvinning av plast. Maskinen mates med plastslangene som brukes til fôring ved oppdrettsanelgg. – Plasten kan dermed få nytt liv, og egentlig smeltes om til hva som helst, sa gründer og daglig leder av Alta Akvaservice, Ulf-Stian Andersen til iFinnmark i februar i år, skriver ilaks.no.
3. SALT Lofoten
I høst ble det kjent at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ga støtte til flere prosjekter i forbindelse med plastavfall i sjømatnæringen. Det ene prosjektet var SALT Lofoten, ved Hilde Rødås Johnsen. I samarbeid med Nordlandsforskning og Marine Institute ved Memorial University i Canada og næringsaktørene Havfisk, Hermes, Salten Aqua og SinkabergHansen, skal de se på hvordan man kan redusere det marine plastavfallet som kommer fra fiskeri- og havbrukssektoren.
4. NORCE
Et annet prosjekt som fikk støtte fra FHF er Norwegian Research Centre (NORCE), ved Alessio Gomiero. I samarbeid med Skretting, Marine Harvest, AquaGroup, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet skal han forsøke å finne utslippskilder til både makro- og mikroplast fra akvakulturnæringen. De skal også se på hvor mye av denne plasten man finner igjen i omgivelsene rundt anleggene.
5. Plast i laks
Ved NORCE fikk også plastforsker Marte Haave støtte fra FHF. I samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning og Lerøy Seafood skal hun undersøke plastmengdene i laks, og i tillegg undersøke hvilke organer plasten tas opp i, og eventuelt hoper seg opp i.
Haave er gjest i denne episoden av Det vi lever av, der nettopp plastproblemet er tema. Hun gjester podkasten sammen med analytiker ved avdeling for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt:
Få også med deg våre fem mest populære podkaster i året som gikk!
