Plastforsøplingen i havet blir bare verre og verre. Om ikke vi gjør noe med problemet, kan det være mer plast enn fisk i havet i år 2050.
Selv om størstedelen av plasten som havner i sjøen kommer fra land, er også oppdrettsnæringen en av kildene til plastforsøplingen.
Den siste tiden har flere oppdrettere og andre fra havindustrien kommet med tiltak for å hanskes med problemet. Dette er fem av dem:
1. Plastregnskap
I sommer ble det kjent at Bellona og oppdrettskjempen Grieg Seafood hadde inngått et samarbeid for å reduserer plastforurensingen. Med miljøorganisasjonen som partner, skal selskapet sette opp et regnskap over sin plastforurensing, og har som mål å minske den.
– Jeg håper vårt bidrag skal gi fokuset på plast i næringen et løft. Vi skal ha et bevisst og godt forhold til dette, sa produktsjef sjø Vidar Aamo Nikolaisen i Grieg Seafood til NRK i juni.
2. Flismaskin som spiser plast
Flismaskinen til Alta Akvaservice bidrar til gjenvinning av plast. Maskinen mates med plastslangene som brukes til fôring ved oppdrettsanelgg. – Plasten kan dermed få nytt liv, og egentlig smeltes om til hva som helst, sa gründer og daglig leder av Alta Akvaservice, Ulf-Stian Andersen til iFinnmark i februar i år, skriver ilaks.no.
3. SALT Lofoten
I høst ble det kjent at Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) ga støtte til flere prosjekter i forbindelse med plastavfall i sjømatnæringen. Det ene prosjektet var SALT Lofoten, ved Hilde Rødås Johnsen. I samarbeid med Nordlandsforskning og Marine Institute ved Memorial University i Canada og næringsaktørene Havfisk, Hermes, Salten Aqua og SinkabergHansen, skal de se på hvordan man kan redusere det marine plastavfallet som kommer fra fiskeri- og havbrukssektoren.
4. NORCE
Et annet prosjekt som fikk støtte fra FHF er Norwegian Research Centre (NORCE), ved Alessio Gomiero. I samarbeid med Skretting, Marine Harvest, AquaGroup, Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet skal han forsøke å finne utslippskilder til både makro- og mikroplast fra akvakulturnæringen. De skal også se på hvor mye av denne plasten man finner igjen i omgivelsene rundt anleggene.
5. Plast i laks
Ved NORCE fikk også plastforsker Marte Haave støtte fra FHF. I samarbeid med Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for Luftforskning og Lerøy Seafood skal hun undersøke plastmengdene i laks, og i tillegg undersøke hvilke organer plasten tas opp i, og eventuelt hoper seg opp i.
Haave er gjest i denne episoden av Det vi lever av, der nettopp plastproblemet er tema. Hun gjester podkasten sammen med analytiker ved avdeling for bærekraftig finans i Nordea, Thina Saltvedt:
Få også med deg våre fem mest populære podkaster i året som gikk!
1. Hvorfor vil dere bygge denne skyskraperen?
– Vi vil bygge dette hovedkontoret for verdenshavene fordi havet står overfor betydelige utfordringer. Ved å samle de klokeste hodene under samme tak, og jobbe målrettet for å finne løsninger, har vi ambisjoner om å redde livet i havet.
2. Hvilken funksjon skal skyskraperen ha?
– Utgangspunktet for skyskraperen var samtaler med FNs miljøprogram, som har understreket at mange aktører kan mye om havet, men det er veldig liten koordinering på tvers av aktørene. Det vi ønsker å gjøre, er å samle blant annet miljøorganisasjoner, forskere, næringslivsaktører, finansaktører og jurister under samme tak for å jobbe med løsninger på konkrete problemstillinger, som plast. Tanken er å koble disse tett på havforskningstiåret og FNs bærekraftmål 14.
Flere har vært kritiske til skyskraperen og oppdraget den skal ha. Trenger vi egentlig dette 60 etasjers bygget for å redde havene? Det kan du høre mer om i denne ukens episode av podkasten Det vi lever av:
3. Noen mener at dere kan være en trussel for andre fagmiljøer i Norge – hva er dine tanker rundt det?
– Det er helt feil, det er snarere stikk motsatt. Prosjektet har som ambisjoner å bidra til en styrking av alle de regionale kraftsentrene, og alle disse fagmiljøene støtter opp om REV Ocean. Vi vil samarbeide med alle disse. Tanken er ikke at forskerne skal flytte inn hos oss, men de som har spisskompetanse på et felt kan bli invitert til å jobbe her i en gitt periode. Andre som ønsker det kan bli invitert til å sitte permanent. Vi tenker også at vi kan være med på å finne hvor kunnskapshullene er, og hvor vi skal investere mer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Det store blå
Planene om skyskraperen Det store blå ble lansert 9. oktober i år
Den skal bygges på Fornebu, men avventer godkjenning fra kommunen
Bygningen skal være 200 meter høy, med 60 etasjer
Skyskraperen skal være hovedkontor for REV Ocean, og bli et verdensledende havsenter
Skal eies og bygges av Aker
4. Vi har jo sterke fagmiljøer i Norge allerede, trenger vi likevel denne skyskraperen for å bli best på å redde havene?
– Dette er ikke et nytt fagmiljø, men et samlingspunkt for eksperter fra hele verden, for å få til mer enn det man klarer ved å sitte på hver sin side. Det er ingen tvil om at dette trengs. Ingen er – såvidt jeg kan se, skeptiske til innholdet i bygget. Det er selve utformingen av bygget som har møtt motstand. Det er veldig unorsk å bygge et såpass høyt bygg. Havet er kanskje den viktigste næringen, kulturen og tradisjonen vi har i Norge, og fortjener virkelig et fyrtårn, et signalbygg.
5. Er det tenkt at private eller kommersielle aktører skal gi støtte til forskning? Mange mener det er problematisk når forskning får den type støtte. Hva mener du om det?
– Det finnes masse spennende løsninger og prosjekter verden over, men mange av dem mangler finansiering. Vi ønsker å være broen mellom investorer og løsningene for å få disse skalert opp og ut i verden. Ved å synliggjøre hvor de store kunnskapshullene er, håper vi også å kunne sikre mer statlige og filantropiske midler til forskningen også.
6. Hvor står dere i prosessen nå?
– Vi sender inn søknad til kommunen før jul, men det er en lang prosess, jeg ser for meg at det tidligst blir en beslutning rundt juletider neste år. Det skal være en god og grundig prosess med høringer og konsekvensutredninger, og det som skal til, for at dette skal bli håndtert på en riktig måte.
Arbeiderpartiet har bedt regjeringen finne ut hvordan offshorefartøyer kan settes inn for å samle plast i havet, og trolig vil forslaget få støtte av flertallet på Stortinget.
Men ifølge Dagens Næringsliv mener WWF og Havforskningsinstituttet at det ikke er noen god løsning. Havmiljørådgiver Fredrik Myhre peker på at plasten er så spredt og arealene så store at miljøregnskapet kan få en kraftig nedtur.
– Prioriteringsrekkefølgen er gal og antakeligvis skadelig, sier han. Han mener også at utstyret som i dette tilfellet da må tas i bruk, kan fange store mengder egg, fisk og fiskelarver.
– Dessuten vet vi at over 90 prosent av plastavfallet til slutt havner på havbunnen. Der er det største potensialet for opprydding.
Forsker Bjørn Einar Grøsvik ved Havforskningsinstituttet peker på at 70 prosent av jordens overflate er hav.
– Derfor er det helt urealistisk å dekke annet enn en helt marginal del med oppsamlingsfartøyer, om du så brukte alle verdens tilgjengelige skip.
Myhre mener det viktigste og mest effektive er å ta hånd om plastavfallet før det havner i sjøen.
– Gjennom å kreve at plastprodusenter og importører får ansvar gjennom hele livsløpet, vil mengden plast på avveier reduseres, sier han.
Rundt 130 offshorefartøyer ligger i opplag i Norge. Arbeiderpartiet vil be regjeringen vurdere om denne ledige flåten kan tas i bruk, skriver Dagens Næringsliv. Ifølge avisen er både Venstre, KrF, SV og Sp positive til forslaget og vil etter alt å dømme sikre flertall for dette.
– Det anslås at det havner åtte-ni tonn nytt plastavfall i sjøen hver eneste dag. Vi må rense opp, men også bremse bruk og forsøpling på land før plasten havner i havet, sier SVs Lars Haltbrekken.
Les også: Det du trenger å vite om opplag
Toppsjef Njål Sævik i Havila Shipping er også positiv til forslaget, så lenge finansiering er på plass.
– Med en dagrate på 100.000 kroner er dette av interesse dersom andre bekoster den ekstra utrustningen, sier han. Rederiforbundets direktør Harald Solberg mener maritim næring kan bidra på flere måter, men også han peker på behovet for et marked som kan betale.
Ap vil finne ut om fartøyene kan ombygges til et slikt prosjekt, samtidig se på muligheten for håndtering av plast om bord fartøyene eller tilgang til landanlegg. Partiet er mindre konkret om prisen på utvidet plastoppsamling – og om hvem som skal betale.
Les også: – Kan være slutten for mange av riggene som ligger i kaldt opplag
Forskningen kan allerede i dag gi oss langt mer miljøvennlige plastprodukter, bare vi endrer produksjon og tankesett. En overgang kan også gi store økonomiske gevinster.
All oljebasert plast kan erstattes med biobasert plast, ifølge eksperter.
Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, sier utviklingen går med museskritt, men at det er noen større aktører i Norge som har kommet i gang, deriblant Tine og Coca-Cola, som begge har tatt i bruk fornybar plast.
– Kunnskapsnivået og interessen er økende blant store aktører, forteller Gjerset.
Som flytrafikken
Ifølge Zero slipper plast laget av olje ut omtrent like mye klimagasser som flytrafikken i verden.
– Plast er et veldig bra produkt, men klimautfordringene vi står overfor, gjør at vi er nødt til å gå over til biomasse som byggesteiner, understreker Gjerset.
Forskningsleder Susie Jahren ved SINTEFs avdeling for materialer og kjemi sier forskningen har kommet så langt at man nå er i stand til å framstille alle typer plast fra andre kilder enn olje. Hun tror ikke det blir mindre plast i framtiden.
– Men vi må få systemer som gjøre at vi kan gjenvinne mye, mye mer. Omfattende gjenvinning vil ikke bare tjene miljøet, men også gi store økonomiske gevinster, understreker hun.
Kritikken mot bruk av plast i matvarebransjen mener hun er for unyansert, fordi plasten bidrar til at matvarene holder lenger.
Nedbrytbar plast ikke smart
– Rundt 90 prosent av CO2-avtrykket fra maten vår kommer fra jordbruksproduksjon med transport og distribusjon. Bare 10 prosent av CO2-avtrykket går til emballasje. Globalt utgjør matsvinn rundt 7 prosent av CO2-utslippet. Dersom man ikke hadde emballasje rundt maten, ville matsvinnet være mye større og CO2-avtrykket fra jordbruket øke, mener hun.
Jahren understreker at det er mye viktigere å tenke på hva man skal gjøre med plasten når den er brukt. Nedbrytbar plast synes hun ikke er veldig smart, fordi det gir faser med forsøpling, og fordi plasten som ressurs forsvinner.
– Men vi kan se for oss nedbrytbar plast i for eksempel fiskegarn, som i dag utgjør et stort problem for dyrelivet når de mistes i havet, sier Jahren.
Ingen virkemidler
Gjerset mener myndighetene bør stimulere til produksjon av biobasert plast.
Fungerende seksjonsleder i Miljødirektoratet, Hege Rooth Olbergsveen, sier de per i dag ikke arbeider med å innføre spesielle virkemidler.
– Vi må først ha nok kunnskap for å sikre at slik produksjon skjer på en miljøeffektiv måte totalt sett. Men for å nå målene om lavutslippssamfunn i 2050, ser vi at biobasert plast kan være et viktig bidrag, sier hun.
Statssekretær Lars Andreas Lunde i Miljødepartementet sier man i dag mangler en vurdering av mengden biomasse som kan erstatte fossilt materiale samlet sett, og hva som vil være den beste fordelingen av disse bioressursene.
– Så lenge bioressursene er begrenset, er det viktig at de brukes der det gir størst klima- og miljøeffekter, sier han.
En tragedie
Senterpartiets Per Olaf Lundteigen påpeker at alt som kan lages av olje, også kan lages av tømmer.
– Det er en samfunnsmessig tragedie at vi ikke har mange bioraffinerier i Norge som kan foredle tømmer til slike produkter. For å realisere det trengs nye økonomiske rammebetingelser hvor foredling av fornybare naturressurser blir mer lønnsomme enn bruk av fossile kilder, for eksempel olje, gass og kull. Dette trengs det offentlig debatt om, sier stortingsrepresentanten.
