Kategoriarkiv: HMS

– Vi er bekymret for Enis styring av virksomheten på Goliat-feltet

Petroleumstilsynet ber operatørselskapet Eni Norge revurdere gjeldende planer, prioriteringer og bruk av ressurser for å sikre forsvarlig drift på Goliat. – Vi er bekymret for Enis styring av virksomheten på Goliat-feltet og har nå gitt selskapet varsel om pålegg. Varselet om pålegg og vår bekymring bygger både på enkeltfunn og en samlet vurdering av situasjonen, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold i en tilsynsrapport som ble lagt fram torsdag. Tilsynet mener også at en dekksoperatør som i juni ble alvorlig skadd på Goliat-innretningen i Barentshavet, kunne omkommet «under endrede omstendigheter». Mannen ble truffet i hodet av et ståltau under innspoling av ståltauet med en arbeidsvinsj. Rapporten identifiserer flere regelverksbrudd, deriblant manglende og mangelfulle barrierer som ellers kunne ha hindret den alvorlige hendelsen. En rekke bakenforliggende årsaker, både tekniske, organisatoriske og operasjonelle, har dermed bidratt til at ulykken kunne skje. Andreas Wulff (på bildet), direktør for ekstern kommunikasjon og samfunnskontakt i Eni Norge, sier til Stavanger Aftenblad at de er i full gang med egen gransking – og at arbeidet med å styrke sikkerhetskulturen er i full gang. Han vektlegger at Eni har opprettet et samarbeidsforum med arbeidstakerne, og at de opplever dialogen med fagforeningen som konstruktiv. Wulff sier de jobber med å gi Ptil tilsvar innen fristen 17. januar. (©NTB)

Helikoptertrafikk som normalt i Nordsjøen onsdag

Helikoptertrafikken til norsk sokkel vil trolig gå som planlagt onsdag etter store forsinkelser tirsdag. Alle helikoptre av typen Sikorsky S-92 er kontrollert uten at det er funnet feil. Det opplyser helikopterselskapet Bristow til NRK. Norske Statoil-helikoptre som frakter oljearbeidere til Nordsjøen ble satt på bakken etter en feil med et helikopter på skotsk sokkel i romjulen. Hendelsen fant sted 28. desember, da et helikopter spant rundt og skar hull i dekket under en landing på plattformen West Franklin. Statoil har 13 Sikorsky S-92-helikoptre i flåten: seks i Bergen, to i Stavanger, to i Kristiansund og ett hver i Florø, Brønnøysund og på Statfjord B-plattformen. (©NTB)

– Vi frykter en sterk forverring av helikoptersikkerheten

Fagforeninger er redd for at det nye europeiske regelverket for helikopterflyginger offshore som regjeringen vurderer å innføre, kan innebære flere ulykker. – Vi frykter en sterk forverring av helikoptersikkerheten, sier Roy Erling Furre, andre nestleder i YS-forbundet SAFE, til Dagsavisen. Bekymringen er at det nye regelverket skal åpne for at utenlandske selskap får tilgang til markedet uten kjennskap til norske forhold, samt at tilsynsansvaret flyttes ut av Norge. Tilsynsmyndigheten følger driftstillatelsen, så om et utenlandsk selskap får tillatelse til å fly helikopter på norsk sokkel, er det myndighetene i det landet hvor tillatelsen utstedes som har ansvar for å følge opp en eventuell ulykke, skriver avisen. – Vi frykter definitivt et nytt Turøy. Selv når Turøy-ulykken regnes med, er sikkerheten på norsk sokkel i dag i verdensklasse, sier Furre. Forbundssekretær Henrik Fjeldsbø i Industri Energi sier det eneste positive ved en utflagging, er at helikoptertjenestene blir billigere og at oljeselskapene vil tjene mer penger. – Det vil være en fallitterklæring hvis norske myndigheter tok det som argument for å innføre regelverket. Da har ulykker fått en pris, sier han. I september gikk Luftfartstilsynet ut med en lignende advarsel i et notat til Samferdselsdepartementet. (©NTB)

Tilsyn avdekket sju avvik på Statoil-anlegg

Petroleumstilsynet fant sju avvik fra regelverket under et besøk på prosessanlegget Kårstø i november. Anlegget drives av Gassco og Statoil. Tilsynet skulle vurdere hvordan det arbeides med å sikre at regelverkskrav til elektriske anlegg blir etterlevd. Et av de sju anleggene, som pekte på manglende verneutstyr, hastet det spesielt å rette opp, skriver Stavanger Aftenblad om tilsynet som ble gjennomført mellom 8.-10. november i fjor. Kårstø, et prosessanlegg for gass og kondensat, ligger i Tysvær kommune i Rogaland. Anlegget mottar gass gjennom rørledninger fra Nordsjøen og Norskehavet. Eierne har fått frist til 30. januar med å forklare hvordan avvikene blir fulgt opp. (©NTB)

Petroleumstilsynet varsler tilsyn på Goliat

Petroleumstilsynet skal gjennomføre et helårs sikkerhetstilsyn av oljeplattformen Goliat, som er stengt for femte gang i sitt første driftsår. I 2016 har det vært 34 uhell og feil, skriver Dagens Næringsliv. – Eni har erkjent et gjennomgående behov for forbedret styring av risiko, sier pressekontakt Øyvind Midttun i Petroleumstilsynet. Tilsynet skal pågå i hele 2017. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer. Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. I juni fikk en person hodeskader under arbeid om bord, og i august måtte plattformen stenges ned i en måneds tid på grunn av problemer med strømtilførselen. Operatørselskapet Eni stanset igjen produksjonen på Goliat-plattformen i Barentshavet andre juledag på grunn av en skade på en losseslange. – Vi har en løpende og grundig dialog med Petroleumstilsynet og forventer en tett oppfølging fra tilsynet også i år. Det er jobben deres å gjøre tilsyn, sier kommunikasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge til avisen. (©NTB) Les også: Ptil skal snu utviklingen med nytt nettsted

– Om Norge kuttet alle nasjonale klimagassutslipp i morgen, hadde effekten vært tilnærmet null for det globale klimaet

Mangel på kunnskap og en lite helhetlig tilnærming preger den norske klimasatsingen, mener NHO-direktør Kristin Skogen Lund. På NHOs årskonferanse, som starter torsdag, vil klimakutt og verdiskaping stå i fokus. – Vår ambisjon er å vise næringslivets nøkkelrolle i det grønne skiftet og ta et sterkere eierskap til debatten om hva som skal gjøres og hvordan, sier Skogen Lund. Hun mener norske politikere er flinke til å sette ambisiøse mål – men mangler kunnskap om hva som skal til for å nå dem. – Det er fullt mulig å kutte utslipp gjennom knallharde nasjonale reguleringer som skyver industri og arbeidsplasser ut av landet. Men det skaper ikke bærekraftig vekst og utvikling, sier Skogen Lund. – Vi trenger en mer helhetlig tilnærming der man forsøker å ta perspektivet til de som faktisk skal gjøre jobben, slår hun fast. Bekymret Selv er hun «ikke veldig optimistisk» når det gjelder miljøet. – Klimautfordringen er høyst bekymringsfull, erkjenner NHO-direktøren. Likevel retter hun en stram pekefinger mot dem som mener at Norge må bremse utslippene ved å la olje og gass bli liggende under bakken. – Ensidig nedstengning av norsk sokkel bringer ikke verden nærmere lavutslippssamfunnet. Det er heller ikke økonomisk bærekraftig for Norge, men vil snarere redusere vår mulighet til å lykkes i omstillingen, slår hun fast. For Norge er et lite land i verden, påpeker Skogen Lund. – Om Norge kuttet alle nasjonale klimagassutslipp i morgen, hadde effekten vært tilnærmet null for det globale klimaet. Derfor må vi innrette vår klimasatsing slik at den betyr noe. Spydspiss Det innebærer blant annet at Norge må bli en spydspiss i arbeidet med å utvikle karbonfangst- og lagring og hydrogenteknologi. – Vi må skape løsninger på områder hvor vi har naturlige fortrinn og kompetanse, og hvor vår innsats gir global effekt, framholder Skogen Lund. – I fremtiden er det mulig å se for seg leveranse av utslippsfri energi i form av hydrogen eller strøm fra norsk sokkel, mens CO2-en fanges og lagres under havbunnen. Dette er potensielt ett av Norges viktigste bidrag. På konferansen «Made in Norway – på jobb for en grønn fremtid» vil NHO løfte fram bedrifter som viser at det er mulig å redusere klimautslipp samtidig som det skapes verdier og arbeidsplasser. I tillegg vil NHO rette søkelyset mot hva slags ledelse og rammebetingelser som trengs på veien mot lavutslippssamfunnet. Blant annet må omstillingen være lønnsom for bedriftene. Statlig ansvar – Det blir ikke noe grønt skifte med røde bunnlinjer, påpeker Skogen Lund, som også mener at staten må være seg sitt ansvar bevisst. Hvert år kjøper det offentlige varer og tjenester for 500 milliarder kroner. – Disse anskaffelsene må i større grad brukes som drivkraft for å stimulere innovasjon og grønn utvikling, blant annet ved å stille klimakrav, sier NHO-direktøren. (©NTB)

Ptil til skal snu utviklingen med nytt nettsted

Petroleumstilsynet (Ptil) har satt «Trenden skal snus» som sitt hovedtema for 2017, og i den forbindelse har de lansert et eget prosjektnettsted. – Hovedtemaet Trenden skal snus er gjeldende i ett år. Arbeidet med dette skal være høyt prioritert både i Ptil og industrien de neste månedene, skriver Ptil på sin hjemmeside. På adressen www.trendenskalsnus.no skal Ptil legge ut informasjon om bakgrunn, hva de vil oppnå og informasjon om det de definerer som sine tre spissinger: Partssamarbeid Robusthet Standardisering Partssamarbeid Ptil er bekymret for det økte presset de merker på partssamarbeidet, og lover at de skal følge opp: Kapasitet og kompetanse hos vernetjenesten: Organisering, rolleforståelse, ressurser/tid, saksunderlag og involvering i viktige beslutningsprosesser Bruk av AMU og forholdet mellom vernetjeneste og AMU Samarbeid på tvers av aktører, særlig i grensesnittet mellom operatør og entreprenør Bekymringsmeldinger. – Den siste tiden har vi fått flere varsler og bekymringsmeldinger som gir indikasjoner på en negativ utvikling innen partssamarbeidet. Vi følger opp hvert varsel og hver bekymringsmelding. Vi følger også opp selve varslerordningen, i samarbeid med Arbeidstilsynet, skriver Ptil. De lover også et eget seminar om varsling i samarbeid med Arbeidstilsynet 31. mai 2017. Robusthet – I løpet av det siste året har vi registrert et høyt antall alvorlige hendelser og svekkede HMS-resultater. Nå trenger næringen økt oppmerksomhet på robusthet for å kunne håndtere endrede forutsetninger og tilløp til hendelser, skriver Ptil. Ptil lover å følge opp med tilsyn rettet mot: overordnede systemer og styring verifikasjoner ute i den spisse enden, for å se på hvordan selskapene konkret sørger for robusthet i tekniske anlegg hvordan organisasjonen er satt opp for å få til robust planlegging Standardisering – Sett fra Ptils side er det overraskende lite penger og midler som brukes på standardisering i forhold til de gevinstene som ligger i å kunne bruke og ha tilgang til hensiktsmessige, gode og oppdaterte standarder, skriver Ptil. Dette lover Ptil å følge opp med mer innsats enn det de har gjort så langt, og de forteller at de blant annet vil se på hvordan selskapene bruker de nasjonale og internasjonale standardene som finnes. Synlig påvirkning og målbare resultater – I løpet av 2017 vil Ptil gjennomføre en rekke tilsyn og prosjekter rettet mot selskapenes arbeid for på snu en bekymringsfull utvikling. Effekten av innsatsen skal overvåkes og måles, både underveis og etterpå, skriver Ptil.

Usikkert år for klimakampen

Valgene som tas av Donald Trump, vil trolig overskygge det meste annet i klimaåret 2017. Mens det er ventet få viktige vedtak i de internasjonale klimaforhandlingene de neste tolv månedene, kan Trumps beslutninger få svært stor betydning. Han har allerede utpekt folk som avviser eller tviler på klimaforskningen, til flere viktige stillinger. Tidligere har han lovet å skrote Parisavtalen og oppheve amerikanske klimatiltak. – Fortsatt er det uklart hva han i praksis står for. Men utnevnelsene sender et bekymringsfullt signal, sier forsker Steffen Kallbekken ved forskningssenteret CICERO til NTB. Klimaskeptikere Etter valget i USA sa Trump i et intervju at han fortsatt vurderte hva han vil gjøre med Parisavtalen. Dette ble tolket som at han kunne være på vei bort fra valgløftet om å «kansellere» avtalen. Senere har han utpekt klimaskeptikerne Rick Perry og Scott Pruit som henholdsvis energiminister og sjef for miljødirektoratet EPA. Toppsjefen i verdens største oljeselskap ExxonMobil, Rex Tillerson, blir utenriksminister så sant han godtas av Kongressen. Dermed kan det virke som Trump vil prøve å oppfylle valgløftene om å satse på olje og kull og fjerne regler som begrenser USAs klimautslipp. Hvor store endringene blir, og hvordan Trump vil påvirke internasjonal klimapolitikk, er fortsatt uklart. – Noe av det mest spennende i 2017 vil være hvordan Trumps regjering forholder seg til Parisavtalen og FNs klimakonvensjon, sier Kallbekken. Varmerekord En kilde blant Trumps medarbeidere har antydet at Trump kan trekke USA fra klimakonvensjonen. Det vil også frita landet fra forpliktelsene i Parisavtalen. I så fall vil USA være ett av svært få land i verden som ikke lenger deltar i de internasjonale klimaforhandlingene. Hvis alternativet er at USA deltar og prøver å sabotere forhandlingene, mener Kallbekken det på kort sikt kan være like greit at amerikanerne trekker seg ut. Men er først USA ute av hele konvensjonen, kan det bli vanskelig for Trumps etterfølger å få landet inn igjen hvis han eller hun ønsker det. Mens Trump har fundert på hva han skal gjøre med Parisavtalen, satte 2016 etter alt å dømme ny global temperaturrekord. Forskere venter høye temperaturer også i 2017, men ikke like ekstreme målinger som i fjor. Milepæl i 2018 I de internasjonale klimaforhandlingene er 2017 i utgangspunktet ment å være en mellomstasjon. Det viktige regelverket for gjennomføringen av Parisavtalen skal på plass året etter, i 2018. Da skal det også gjøres en vurdering av landenes samlede innsats for å kutte utslippene av klimagasser. En del av regelverket vil trolig dreie seg om et nytt system for handel med utslippskvoter – noe som kan få stor betydning for Norge. – Dette blir et av de viktigste temaene i diskusjonene framover, sier Anders Haug Larsen i Naturvernforbundet til NTB. Kallbekken tror utsiktene for klimaforhandlingene de neste årene er heller dårlige, siden Trump trolig blir alt annet enn en pådriver. Samtidig gjør den teknologiske utviklingen det enklere og billigere å kutte utslipp. – Utviklingen av elbiler, fornybar energi og nye batterier gjør det lettere å lykkes med klimapolitikken, sier han.

Stålramme på Goliat manglet 40 bolter!

En stålramme på Goliat-plattformen i Barentshavet skulle vært festet med 44 bolter. Ved en tilfeldighet oppdaget oljearbeidere at den kun var festet med fire. Arbeidere fra IKM Elektro oppdaget mangelen på plattformen utenfor Hammerfest i oktober og meldte ifra til Petroleumstilsynet, skriver Stavanger Aftenblad. Stålrammen som henger over et eksosrør ved en kran om bord skulle egentlig vært festet med 44 bolter, men var i stedet festet med kun fire. I tillegg var boltene for korte og ikke skrudd ordentlig til. Opplysningene kommer fram i en rapport som oljeselskapet Eni har skrevet til Petroleumstilsynet. Goliat-plattformen har hatt en rekke problemer, i høst måtte plattformen stenges ned på grunn av problemer med strømtilførselen og andre juledag stanset Eni arbeidet på plattformen på grunn av en skade på en losseslange. (©NTB)

15 rigger godkjent etter dødsulykken

Nye regler for borerigger ble innført etter dødsulykken på riggen COSL Innovator i fjor. 100 rigger er sjekket etter ulykken, og 15 av dem er godkjent for værutsatte områder. Knapt 60 av riggene er i aktiv bruk, og av disse er halvparten i særskilt værutsatte områder, skriver Stavanger Aftenblad. Riggene i slike områder skal alltid ha et såkalt air gap, en klaring mellom bølgetopp og undersiden av dekkstrukturen, var avgjørelsen DNV GL kom til i juni. – Vi har jobbet intenst for å forstå hvorfor dette kunne skje og for å unngå at lignende hendelser skal kunne inntreffe igjen, sier kommunikasjonssjef Per Wiggo Richardsen i DNV GL. Flere rigger må bygges om for å innfri kravene. I alt 17 vinduer på riggens to nedre dekk ble knust av bølgen, og med de nye kravene skal ikke bølger lenger kunne nå opp til vinduer. En 53 år gammel arbeider mistet livet, mens fire andre ble lettere skadd da en kjempebølge traff riggen COSL Innovator på Troll-feltet den 30. desember i fjor. (©NTB)