Oljeselskapet Vår Energi omsatte i fjor for 29,2 milliarder kroner, opp 30 prosent fra 22,5 milliarder året før. Det ga et driftsresultat før avskrivninger og nedskrivninger på 21 milliarder, også det en kraftig oppgang fra 14 milliarder i 2017.
Vår Energi produserte i fjor i snitt 169.000 fat oljeekvivalenter. Omsetningsveksten var godt hjulpet av en langt høyere oljepris. Mens selskapet i 2017 i snitt fikk 51,96 dollar per fat, var tilsvarende tall 69,79 dollar i fjor.
– Resultatene viser at Vår Energi er et sterkt og robust selskap, klar til å imøtegå forventninger om vekst. Siden fusjonen har vi deltatt i to funn, modnet utviklingsprosjektene i Balder- og Ringhorne-området mot en kommersiell beslutning, og vi har inngått avtale med Mime som ny lisenspartner, uttaler toppsjef Kristin Kragseth i en melding.
Fusjon
Vår Energi ble etablert da den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
Fusjonen ble fullført i desember i fjor.
Regnskapet er utarbeidet ved å slå sammen de to selskapenes resultater. Tallene er beregnet som om fusjonen skjedde 1. januar 2017.
I slutten av 2018 inngikk Vår Energi og Simon Møkster Shipping en avtale om å redusere utslippene fra Goliat-produksjonen.
Les også: Elektrisk kamp for å lykkes hos oljegiganten Equinor
Første steg på veien var å muliggjøre landstrøm-tilkobling til skipet Stril Barents. Neste steg blir å montere batteripakker på skipet.
Skrur av motoren
I forrige uke var landstrømanlegget ferdig, og Stril Barents kunne for første gang sette støpselet i stikkontakten og skru av LNG-motoren.
Les også: Rigger Goliat-skip for batteri og landstrøm
– Vi brukte det i går og det fungerer veldig godt. Dette er nytt for oss og tar tid å bli vant med, men det vil gå seg til. De som er ombord og på basen er positive, sier Tom Karlsen, teknisk sjef i Simon Møkster Shipping.
Anlegget er trolig verdens nordligste landstrømsanlegg for offshore-skip som bruker standarden IEC 80005-1/3.
Stril Barents. Foto: Vår Energi
Ifølge Vår Energi vil landstrømtilkoblingen bidra til å vesentlig redusere drivstoff-forbruket og CO2-utslippene ved forsyningsbasen i Hammerfest.
– Dette er en viktig brikke å få på plass, og en forutsetning for at man skal gå videre med batteridelen, sier Erik Wolff, direktør for samfunnskontakt i Vår Energi til Sysla.
Les også: – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Hverken Vår Energi eller Simon Møkster Shipping ønsker å gå ut med tall på hvor stor investeringen er.
Driftsdirektør i Solstad Farstad, Tor Inge Dale, fortalte til Sysla i oktober at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
Rundt halvparten av dette er investeringer i selve batteriene. Resten går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som dynamisk posisjonering.
Hybridskip fra sommeren
Supply-båten Stril Barents skal i løpet av året få montert batterier produsert av Corvus Energy i Canada. Kongsberg Maritime og Vard Elektro har vært med på arbeidet. Når alt er montert vil fartøyet oppnå DNVGL’s klassenotasjon Battery Power, skriver rederiet.
Når arbeidet er ferdig etter sommeren skal skipet i gitte tilfeller kunne midlertidig erstatte en forbrenningsmotor med batteri og spare drivstoff og utslipp.
Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Simon Møkster Shipping om bord på «Stril Barents», som leverer forsyninger til Goliat-plattformen og er i beredskap i tilfelle en ulykke eller et oljeutslipp skulle skje. Foto: Fredrik Refvem
– Anlegget måtte være tilgjengelig for at prosjektet skulle ha en hensikt, og er et stort løft for basen, forteller Anne Jorunn Møkster som er direktør i Simon Møkster Shipping.
Hun er veldig glad for at de nå endelig er i gang med prosjektet.
– Det har tatt litt tid fordi vi har vært avhengige av å ha det på plass på landsiden. Vi er veldig fornøyd med å ha blitt enige om batteridrift og anlegget på land med Vår Energi, sier Møkster.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Høsten 2017 ble det klart at Riksrevisjonen skulle ha en grundig gjennomgang av Petroleumstilsynet. Konklusjonen kom tirsdag, og den er krystallklar på at Petroleumstilsynet under tilsynssjef Anne Myhrvold ikke gjør jobben sin godt nok.
– Det er alvorlig at Petroleumstilsynet har liten påvirkning på selskapenes sikkerhetsarbeid i en sektor med høy risiko for ulykker med store konsekvenser for mennesker, miljø og verdier, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.
Ikke sterk og tydelig
I forrige uke merket Petroleumstilsynet presset og lanserte en reklamevideo hvor tilsynssjef Anne Myhrvold uttalte at Petroleumstilsynet framover skal styrke tilsynet. «Sikker. Sterk. Tydelig.» er årets slagord for Petroleumstilsynet, og framover skal tilsynet styrke arbeidsmetodene og reaksjonsformene, lover Myhrvold.
Men om tilsynet lover dette framover, så har sakene som Riksrevisjonen har gjennomgått vist at tilsynet har sviktet sin rolle som tilsynsmyndighet.
I saken om Goliat-skandalen viste Aftenbladets grundige gjennomgang våren 2018 at det var en plattform gull av feil som ble satt i drift på norsk sokkel våren 2016. Saken viste også at Eni lovte og lovte at ting skulle utbedres, men dette skjedde ikke. Resultatet var at Goliat ble satt i produksjon uten at det var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Tilsynsdirektør Anne Myhrvold i Petroleumstilsynet har for øvrig aldri ønsket å stille til intervju i Aftenbladet etter Goliat-avsløringene. Nå får hun og Petroleumstilsynet skarp kritikk fra Riksrevisjonen for den svake Goliat-håndteringen.
Riksrevisjonen skriver at Petroleumstilsynet stolte på at Eni ville få Goliat klar før den ble tatt i bruk. Dette skjedde imidlertid ikke.
– Gitt de utfordringene som Eni hadde med plattformen før den kom til Norge, burde tilsynet undersøkt nøye om alt var i orden før de ga sitt samtykke til å starte driften. Dette er sterkt kritikkverdig, sier riksrevisor Foss.
Riksrevisjonen slår fast:
Det er kritikkverdig at Petroleumstilsynet i så stor grad forholder seg til møter og skriftlige redegjørelser fra selskapene..
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet ikke tok i bruk tilgjengelige reaksjonsmidler overfor Eni når det var påkrevd for Goliat. •
Det er sterkt kritikkverdig at Petroleumstilsynet i for stor grad stoler på planene og tiltakene som selskapene presenterer, uten å undersøke om de stemmer med faktiske forhold.
Utblåsing på Songa Endurance
Brønnkontrollhendelsen på «Songa Endurance» i 2016 er et eksempel på en hendelse som kunne utviklet seg til en storulykke med tap av menneskeliv, skriver Riksrevisjonen. Boreriggen var i tjeneste for Equinor på Troll-feltet.
Her skulle Equinor plugge og forlate en brønn. Arbeidsoperasjonen ble endret for å spare tid og kostnader. Equinor innrømmer i intervju med Riksrevisjonen at det var press på boreoperasjoner. Personell fra daværende riggeier Songa Offshore har forklart til Riksrevisjonen at det hadde dannet seg et inntrykket av at «det var lett å bore» på Troll-feltet.
Brønnkontrollhendelsen, i praksis en utblåsing, skjedde 16. oktober 2016. Equinor har beskrevet hendelsen om en av de mest alvorlige brønnkontrollhendelsene i selskapets historie.
Lekkasje på Mongstad
Equinor og Petroleumstilsynet gransket hendelsen. Equinor ble gitt pålegg av Petroleumstilsynet. Dette er også en av sakene hvor Petroleumstilsynet får kritikk for håndteringen. I denne saken slår Riksrevisjonen fast at Petroleumstilsynet ikke har fulgt opp at Equinor faktisk har lært av tidligere alvorlige hendelser.
På Mongstad var det hendelser i 2014 og 2016 som Riksrevisjonen har gått gjennom. Gasslekkasjen i oktober 2016 var av svært alvorlig karakter. 600 mennesker ble evakuert på Mongstad. Equinor fikk pålegg av Petroleumstilsynet og politiet innledet etterforskning av hendelsen.
Riksrevisjonen skriver videre:
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynets tilsynspraksis har for de undersøkte tilfellene hatt begrenset effekt på selskapenes oppfølging av helse, miljø og sikkerhet.
Selskapene utbedrer ikke alltid regelverksavvik etter tilsyn, og Petroleumstilsynet følger ikke alltid godt nok opp at avvik rettes opp.
Petroleumstilsynet tar for sent i bruk strenge reaksjonsmidler når det er behov for det, og undersøker ikke godt nok om selskapene etterkommer pålegg.
Petroleumstilsynet følger i hovedsak opp hendelser og bekymringsmeldinger på en god måte.
Petroleumstilsynet ga samtykke til å ta i bruk Goliat uten at plattformen var sikkerhetsmessig forsvarlig.
Arbeids- og sosialdepartementet sikrer seg ikke relevant styringsinformasjon om Petroleumstilsynets effekt, og følger ikke opp at tilsynet ivaretar sitt ansvar for IKT-sikkerhet på en god nok måte.
I juni varslet Petroleumstilsynets (Ptil) sjef Anne Myhrvold at tilsynet planla en større gjennomgang av feltutbygginger på norsk sokkel.
Fakta
Goliat
Oljefelt i Barentshavet, om lag 85 kilometer nordvest for Hammerfest
Verdens nordligste oljefelt til havs
Satt i produksjon våren 2016
Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder og var flere år forsinket
Eni Norge (snart Vår Energi) er operatør
Equinor er partner
Nå er det klart hvilke tre felt som skal granskes. Det er Goliat i Barentshavet, Aasta Hansteen i Norskehavet og Ivar Aasen i Nordsjøen. Hele felthistorien fra leting til produksjon skal gjennomgås.
– Vi har sett på en rekke kriterier for å finne ut hvilke utbygginger vi kan lære av. Disse tre oppfylte kriteriene best, sier Myhrvold til Sysla.
Ny Goliat-sjef mener prosjektet har fått ufortjent hard kritikk
Fakta
Aasta Hansteen
Gassfelt i Norskehavet, 320 kilometer vest for Bodø
Plattformen ble installert i vår, om lag ett år forsinket. Produksjonen skal etter planen starte før nyttår
Feltet ligger på 1300 meters dyp
Bygget ut med en såkalt Spar-plattform, som er den første i sitt slag på norsk sokkel
Equinor er operatør
Wintershall, OMV og ConocoPhillips er partnere
Hun understreker at det ikke er snakk om en skandalegransking, selv om Goliat-saken er den direkte årsaken til at den settes i gang. Negative erfaringer blir sentrale, men også positive skal fram i lyset. Målet er å lære mest mulig om hva som må gjøres for at framtidige prosjekter skal gå på skinner.
– Derfor var det viktig å sørge for bredde i valget av utbygginger. Vi skal finne ut hva som har gått galt, men vi ønsker også å få fram hva som har fungert, forteller Ptil-sjefen.
Skandale og suksess
Erfaringene med de tre valgte utbyggingene har nemlig vært varierte:
Goliat er kjent som en av de største skandalene i norsk oljehistorie. Utbyggingen sprakk med nesten 20 milliarder kroner, og plattformen var flere år forsinket fra verftet i Sør-Korea. Feltet ble satt i produksjon våren 2016, men hadde betydelige problemer også etter oppstart. Eni Norge er operatør, men snart tar det nye selskapet Vår Energi over.
Aasta Hansteen kom på plass i Norskehavet tidligere i år. Produksjonen starter etter planen i desember, et drøyt år forsinket. Også denne plattformen ble bygget i Sør-Korea. Prosjektet ble noen milliarder dyrere enn planlagt på grunn av svak kronekurs. Equinor er operatør.
Ivar Aasen-feltet startet produksjonen på julaften i 2016, i henhold til utbyggingsplanen. Plattformen ble bygget i Singapore. Aker BP er operatør.
Fakta
Ivar Aasen
Olje- og gassfelt i Nordsjøen, om lag 175 kilometer vest for Karmøy
Kom i produksjon 24. desember 2016
Olje og gass transporteres til den nærliggende Edvard Grieg-plattformen, der det blir prosessert
Aker BP er operatør
Equinor, Spirit Energy, Wintershall, Neptune, Lundin og Okea er partnere
Ikke mål å kritisere
Bakgrunnen for prosjektet er at regjeringen i april la fram en ny stortingsmelding om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsnæringen. I meldingen fikk Ptil blant annet i oppdrag å ta lærdom fra store utbygginger.
Både tilsynets og oljeselskapenes roller blir en del av granskingen.
– Hva har vi gjort riktig og hva kunne vi gjort for å forhindre ting som har gått dårlig? Det gjelder både oss og selskapene, sier Myhrvold.
Goliat – historien om skandalefeltet
Det er konsulentselskapet Acona som skal gjennomføre granskingen og levere rapporten. Etter planen skal resultatet være klart neste sommer.
– Vi skal studere all tilgjengelig informasjon og ha møter og intervjuer med personer som har vært involvert i prosjektene, sier Bengt Hope, som er leder for feltutvikling i Acona.
Seks personer innen ulike fagfelt jobber nå med utredningen.
– Dette er ikke en vanlig jobb for oss, verken i omfang eller type. Vi er stolte over å ha fått oppdraget. Målet med undersøkelsen er ikke å rakke ned på noen aktører, men å lære for framtiden, sier Hope.
Allerede i gang
Eni og Equinor imøteser granskingen.
– Vi stiller oss positive til utredningen og vil bidra med kunnskap og erfaringer fra prosjektet. Erfaringsoverføring på tvers av selskaper er en viktig del av forbedringsarbeidet som hele tiden pågår i næringen. Dette er spesielt viktig innen helse, miljø og sikkerhet. Vi har allerede innledet samarbeid med Acona, og ser fram til sluttrapporten neste sommer, forklarer informasjonsdirektør Andreas Wulff i Eni Norge.
– Vi tror gjennomgangen av feltutbyggingene vil kunne gi læring til hele industrien. Vi vil legge til rette for at Ptil får tilgang til nødvendig informasjon fra Aasta Hansteen-prosjektet. Det blir nyttig å få konklusjonene, sier pressekontakt Eskil Eriksen i Equinor.
Goliat-skandalen er den direkte årsaken til at granskingen er satt i gang. Foto. Fredrik Refvem.
Håper selskapene lytter
Hilde-Marit Rysst leder fagforeningen Safe. Også hun er fornøyd med at feltutbyggingene nå skal kartlegges.
– Det er veldig positivt. Vi har etterspurt gode granskinger av utbyggingene. Så håper jeg næringen tar til seg det som kommer fram oppi alt snakket om kostnader og effektivisering, sier Rysst.
Hun mener det er riktig at det også skal ses på hva som fungerer i utbyggingsprosesser.
– Jeg tror vi har behov for å lære også av det som går godt. Vi i fagforeningene snakker jo ofte om hvor bra det norske er. Da er det bra å sette fingeren på nøyaktig hva dette er og vise det fram, sier Rysst.
I 19.30-tiden søndag kveld gikk gassalarmen på Goliat-plattformen. De 119 personene om bord på Goliat-plattformen mønstret i livbåtene, mens 383 personer, som er på hotellriggen Flotel Endurance, mønstret i boligkvarteret på riggen, skriver Aftenbladet.
Gangbroen over til Goliat ble trukket inn fra Flotel Endurance til situasjonen var avklart.
Tilbakevendende problem
Gasslekkasjen kom under kontroll en snau time senere, og folk trakk tilbake i lugarene sine.
Bente Madsen Bærheim, pressetalskvinne i Eni Norge, sier at gassalarmen var reell og den ble utløst på grunn av deteksjon av gass.
Det er foreløpig ikke klart hvor stort gassutslippet var.
De to siste og et halvt årene har det anslagsvis vært fire større gasslekkasjer som er rapportert til Petroleumstilsynet. En har endt i politisak ved Troms politidistrikt.
I august 2016 ba Petroleumstilsynet om eget møte med Eni Norge for å gå gjennom selskapets håndtering av varslede uønskede hendelser med gasslekkasjer.
Lekkasjen som skjedde søndag er, ifølge Bente Madsen Bærheim i Eni Norge, meldt til Petroleumstilsynet, både muntlig og skriftlig. Petroleumstilsynet på sin side har fortsatt ikke registrert hendelsen for offentlig innsyn ennå.
Vedlikehold
– Hva er årsaken til at gasslekkasjer er et tilbakevendende problem på Goliat-plattformen?
– Vi har 97 prosent oppetid (produksjonstid) i 2018 og har hatt en god trend på HMS-utviklingen siste året. Nå er det for tidlig å si noe om denne hendelsen, svarer Madsen Bærheim.
Goliat gikk mandag inn i en planlagt vedlikeholdsfase. Produksjonen er dermed stanset. Vedlikeholdsperioden er anslått å vare i rundt 10 dager.
Mandag ble gigantfusjonen mellom oljeselskapene Eni Norge og HitecVision-eide Point Resources offentliggjort.
Det nye selskapet skal hete Vår Energi og blir en av de største aktørene i norsk petroleumsvirksomhet.
Fakta
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper.
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent).
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
– Dette er bra for norsk sokkel, sier sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SR-Bank.
– Det er positivt at selskaper slås sammen til større enheter. Det gjør at Equinor ikke blir fullt så dominerende.
Tronarvinger
Knudsen peker på Aker BP som et tilsvarende eksempel. Selskapet ble etablert da Det norske fusjonerte med britiske BPs norske virksomhet sommeren 2016.
– Nå har vi to kronprinser bak Equinor, som vil bygge opp sine egne kongeriker. Begge selskapene framstår som veldig offensive, sier han.
Det er imidlertid lang vei til kongetronen for de to. Mens Vår Energi og Aker BP har en daglig produksjon på henholdsvis 180.000 og knapt 140.000 fat oljeekvivalenter, produserer Equinor 1,2 millioner fat på norsk sokkel.
Klaus Mohn. Foto: Kristian Jacobsen
Enklere exit?
Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitet i Stavanger, ser den ferske fusjonen som ledd i en pågående omorganisering av norsk sokkel.
– Dette er en del av omstillingen flere store, utenlandske selskaper har deltatt i. De velger å ha eierandeler i nye, sammenslåtte selskaper istedenfor egne virksomheter i Norge, sier Mohn, som også viser til Aker BP som en parallell.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Mohn er imidlertid ikke overbevist om at denne strukturen velges utelukkende for å satse i Norge.
– Det er lettere å trekke seg ut av norsk sokkel med en slik organisering enn om man har datterselskaper her, sier han.
– Historie om vekst
Administrerende direktør Philip D. Hemmens i Eni Norge, som også blir styreleder i Vår Energi, avviser at det ligger slike hensikter bak nyetableringen.
– Hvis det var slik, ville vi aldri brukt så mye penger, sier Hemmens.
Investoren får ros av oljeministeren
Han viser til at Vår Energi skal investere 65 milliarder kroner de neste fem årene. Av dette står Eni for 70 prosent, som tilsvarer eierandelen i det nye selskapet. Det utgjør 45,5 milliarder kroner.
Kristin F. Kragseth, som blir toppsjef i Vår Energi, er enig.
– Dette er en historie om vekst. Det passer ikke inn i en fortelling om at de store selskapene bygger seg ned innen olje og gass i Norge. I vårt tilfelle er det helt motsatt, mener Kragseth.
Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Mer interessert i småfunn
Kyrre M. Knudsen viser til at det ikke bare er Eni som vil ha fleksibilitet til å selge seg ut med modellen som er valgt.
– Normalt er det jo HitecVision som vil ha som strategi å være med på eiersiden en avgrenset periode, sier Knudsen.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen og investerer i selskaper som ikke er børsnotert. Selskapet har vanligvis en tidshorisont på fem til syv år på sine investeringer.
Professor Mohn mener uansett det er positivt for norsk petroleumsnæring at en ny type selskaper etablerer seg. Han peker på at norsk sokkel er inne i en mer moden fase etter mange års produksjon. Det betyr blant annet at funnene i snitt er mindre enn tidligere.
– De nye selskapene er bedre tilpasset utfordringene norsk sokkel står overfor. Et olje- eller gassfunn som oppfattes som veldig lite for de internasjonale gigantene, kan være langt mer interessant å bygge ut for disse nye aktørene, sier Mohn.
Først Nysnø Klimainvesteringer AS og nå Vår Energi AS.
Det er vanskelig å komme utenom navnevalget når Eni Norge og Point Resources slås sammen til en ny olje- og gassgigant (se fakta).
Fakta
Forlenge
Lukke
Vår Energi
Den italienske oljegiganten Eni og HitecVision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper,
Den nye olje- og gassgiganten vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen.
Selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største på norske sokkel. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Selskapet vil operere fra Nordsjøen til Barentshavet.
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel og ti prosjekter under utvikling.
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent) og blir dermed fortsatt under italiensk kontroll, selv om norskinnslaget blir betydelig.
Selskapet har hovedsete i Stavanger.
Det nye lete- og produksjonsselskapet vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen og planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene.
– Så bra at det velges norske navn
Tina Bru (H), andre nestleder i energi- og miljøkomiteen, liker navnevalget.
– Det er kjempegøy. Jeg synes det er så bra at det velges norske navn og norske ord. Det har jo gått en diskusjon i det siste om hvorfor vi velger så mange engelske ord, og derfor er det veldig gøy at Fornybarfondet ble Nysnø Klimainvesteringer AS og at vi nå får Vår Energi AS.
– Hvorfor blir det slik, tror du?
– Eni har holdt på og skal holde på i Barentshavet lenge, og da tenker jeg gjerne at Barentshavet blir sett på som The New Frontier, en ny vår, for industrien i nord. Vår kommuniserer optimisme og framtidstro og er et positivt ladet ord, sier Bru.
Toppsjef i nytt oljeselskap varsler at det blir flere oppkjøp
Bru mener alle nyheter om en ny, stor aktør som vil satse på norsk sokkel og beholde hovedsetet i Stavanger, er bra.
– Jeg tror på mangfold og konkurranse, og jeg tror denne etableringen vil styrke nettopp det. Dette signaliserer også at utenlandske aktører fortsatt har tro på norsk sokkel. Det er bra at Eni velger å bli til tross for at det har vært litt røft i det siste. Samtidig er det positivt med en betydelig norsk eierandel.
– Hvorfor det?
– Jeg synes alltid det er positivt at vi har norske aktører som kan være med og dra lasset. Samspillet mellom norsk og utenlandsk er bra for norsk sokkel, sier Bru.
Navnet overrasker Ap
– Jeg synes det er en spennende konstellasjon. Det mest overraskende er vel egentlig navnet. Jeg synes det er positivt overraskende, sier Hege Haukeland Liadal, oljepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, om etableringen av det nye selskapet.
– Ligger det noe mer grønt og fornybart i navnet enn bare navnet i seg selv?
– Ja, det er jeg helt overbevist om. Olje- og gassindustrien tar innover seg, gjerne i større grad enn politikken, at det i framtiden er en annen energimiks enn i dag. At navnestrategien gjenspeiler det, er smart og lurt. Navnet signaliserer et veivalg, en grønnere profil og å utnytte det norske. Det ligger en verdi i norsk kompetanse, norsk arbeidsfolk og norsk profil, sier hun.
– Men skal de virkelig skrive Vår Energi med «å»? spør Liadal.
– Ja.
– Men det tror jeg kommer til å gå bra, sier hun.
Investoren får ros av oljeministeren
– Det er gjennom norsk olje- og gassbransje at vi kommer til å nå parismålene, fordi alt det andre vi gjør gjennom miljøvennlige bygg og elbiler, blir peanøtter sammenlignet med betydningen av denne bransjen for å nå togradersmålet, sier hun.
Liadal mener det er viktig at verdifull kompetanse fra to selskap bevares i det nye. Hun er også glad for at Stavanger blir hovedbasen.
– En litt mer norsk hånd over Goliat-feltet… Har det noe å si?
– I utgangspunktet ikke. Vi er pragmatiske til eierskap. Det som er viktig, er signalene fra de tre-fire siste årene fra Stortinget om at man ønsker å bli informert om alle avvik. Det skyldes at en del har kommet overraskende på oss, sier Liadal.
Lars Haltbrekken (SV) Foto: Vidar Ruud/NTB Scanpix
SV er kritisk
Lars Haltbrekken (SV) er den som oftest nevner Goliat-feltet i sine innlegg på Stortinget, ifølge «Sagt i salen».
– Eni har hatt en stygg historie på norsk sokkel særlig knyttet til manglende sikkerhet på Goliat-byggingen, og dessuten store økonomiske overskridelser. Problemene gjør at det er grunn til å stille spørsmål ved hvorvidt selskapet i det hele tatt er skikket til å ha operatørskap på norsk sokkel. Disse problemene går ikke bort selv om eierne nå skifter navn, og SV forventer at myndighetene følger det nye selskapet tett, skriver han i en e-post.
Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) har anslått at myndighetene vil bruke rundt et par måneder på å behandle sammenslåingen.
Christine Sagen Helgø. Foto: Pål Christensen
Skryter av toppsjef
Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø (H) mener sammenslåingen er veldig positiv.
– Selskapet skal virkelig satse store summer på norsk sokkel, og det er kjempebra for oss. Det er også positivt at hovedkontoret blir værende i Stavanger-regionen. I tillegg er navnet spennende. Det kan vekke litt oppsikt internasjonalt også.
– Å bruke den typen navn er kanskje en trend, der man går fra det veldig amerikanske og engelske til å tenke at verden tåler norske bokstaver og navn.
– Er det fordel med norske deleiere i et Goliat-perspektiv?
– Ja, klart det. Det er kjempepositivt. Det virker som om selskapet har tenkt nøye gjennom hvordan en felles driftsorganisasjon skal bli og at man ønsker å være tett på Goliat, siden det har vært så veldig mye negativt rundt det, sier Sagen Helgø.
Kristin Kragseth. Foto: Jan Inge Haga
Hun har kjent Vår Energi AS’ nye toppsjef, Kristin Kragseth, gjennom flere år, både fra ExxonMobil, Point Resources og Viking FK.
– Det er et veldig godt valg. Jeg kjenner henne som en veldig dyktig leder. Erfaringen fra Exxon kan komme godt med opp mot Goliat og alle de andre prosjektene, sier hun.
Stavanger, med ordføreren i spissen, arrangerer ett årlig treff for ledere og representanter fra olje- og gasselskaper samt ett årlig treff for ledere i leverandørbransjen.
– Jeg prøver også å ha møter med alle direktørene som er nye. Da prøver jeg å invitere til lunsj eller en kopp kaffe. Vi ønsker jo å være en god vertsregion for næringen, sier Sagen Helgø, som blant annet er styreleder i det offentlig eide næringsutviklingsselskapet Greater Stavanger.
Terje Halleland (Frp). Foto: NESVOLD, JON OLAV / NTB SCANPIX
Frp vil kjøre på i nord
Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Frp, tror norsk sokkel kan vitaliseres av å få på plass en større aktør i sjiktet under Equinor.
– Utfordringen i Barentshavet er manglende infrastruktur, og hvis vi får selskaper som vil satse og ser muligheten, må vi være med og utfordre for å få nødvendig infrastruktur på plass for å senke terskelen for å sette i gang nye felt. Det er betydelig færre felt i Nordsjøen som blir drivverdige enn i Barentshavet, sier Halleland, som ikke er en utpreget navneekspert.
– Akkurat det har jeg ikke mye spisskompetanse på, men vi ser jo at det er en del som kommer til Norge og tar i bruk norske bokstaver. Teorien med Nysnø Klimainvesteringer (navnet på «Fornybarfondet»), var et det skulle virke mer positivt enn negativt, og da ble Snøhetta brukt som et eksempel på det, sier han.
Philip D. Hemmens, som blir styreleder i Vår Energi AS, forklarer navnet slik:
– Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens til Aftenbladet.
Mandag ble det kjent at den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision slår sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
– Dette er en enorm mulighet. Framover handler alt om å vokse. Nyheten ble veldig godt mottatt på allmøter i begge selskapene. Det er en god start, sier Kristin F. Kragseth, som blir administrerende direktør for nyvinningen.
Kragseth er i dag driftsdirektør i Point Resources, og for mange kjent som tidligere styreleder og nåværende styremedlem i Viking Fotball AS.
– De to selskapene utfyller hverandre veldig bra. Point har mye virksomhet i Nordsjøen og Norskehavet, mens Eni er sterke i Barentshavet, sier Philip D. Hemmens, som er sjef for Eni Norge og blir styreleder i det nye selskapet.
Selskapet skal hete Vår Energi AS.
– Hvorfor dette navnet?
– Det handler om de to betydningene av ordet vår. Årstiden – når ting vokser, og det at det er vårt felles selskap, sier Hemmens.
Morten Mauritzen, fra venstre, Kristin F. Kragseth og Philip D. Hemmens. Foto: Jan Inge Haga
Større enn Aker BP
Vår Energi vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter og blir dermed en av de største aktørene på norske sokkel. Til sammenligning hadde Aker BP i 2017 en samlet produksjon på 138.800 fat daglig.
Det er allerede store ambisjoner om videre vekst for Vår Energi. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Pengene skal brukes på å sette planlagte prosjekter i produksjon, forlenge levetiden for eksisterende felt og på å bore nye letebrønner.
Det meste av dette ligger allerede inne i de to selskapene eksisterende investeringsplaner.
– Det som er spesielt her, er at de to eierne er enige og forplikter seg til å investere disse summene i løpet av de neste fem årene. Det er ikke noen tvil om hva som er planene her, sier Hemmens.
Han trekker spesielt fram at selskapet i perioden skal bruke nesten fem milliarder kroner på å lete etter mer olje og gass.
Det nye selskapet blir operatør på Balder-feltet. Foto: Point Resources
Håper å ansette flere
Ifølge Kristin Kragseth vil det også være høyaktuelt å kjøpe opp og innlemme flere selskaper i virksomheten.
– Jeg tror vi allerede fra starten vil være på utkikk etter gode avtaler og muligheter for vekst, sier hun.
Vår Energi vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Det omfatter både offshorearbeidere og de som jobber på land.
– Blir alle som jobber i selskapet i dag værende?
– Det er for tidlig å si nøyaktig hva som vil skje. Men vi har formidable vekstplaner og mye som skal gjøres, så det blir behov for mange mennesker. Forhåpentligvis kan vi ansette enda flere, sier hun.
Skal ikke styres fra Italia
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og HitecVision (30,4 prosent). Selskapet skal imidlertid ikke drives som et datterselskap av Eni.
– Vi blir helt selvstendige, men har Eni i ryggen om det skulle være behov for det, sier Kristin Kragseth.
HitecVision er Europas største oppkjøpsfond rettet mot oljenæringen. Selskapet har en forvaltningskapital på 45 milliarder kroner.
– Vi er stolte over å slå sammen to organisasjoner med historie som går tilbake til begynnelsen av norsk oljeindustri. Etter over 50 år har Norge fortsatt betydelige olje- og gassressurser. Kombinasjonen av Eni og Point bygger på mange tiårs erfaring for å skape et helt nytt selskap for tiårene som ligger foran oss, uttalte Ole Ertvaag, gründer og administrerende direktør i HitecVision, i en pressemelding mandag.
Helt ny struktur
Ifølge Philip D. Hemmens blir sammenslåingen en ren fusjon. Det betyr at de to selskapene er verdsatt hver for seg, og på bakgrunn av dette har man kommet fram til hvor stor andel hver av eierne skal ha.
Styret i det nye selskapet skal bestå av fire representanter for Eni, én fra HitecVision og tre representanter for de ansatte.
– Det er dette styret som skal ta beslutningene. Vi kommer ikke til å bli fortalt hva vi skal gjøre, sier han.
Det er første gang i historien at Eni tester en slik eierstruktur.
– Vi gjør det fordi vi tror det vil bli veldig vellykket. Vi har vært her i over 50 år og ønsker å være her i 50 til, sier Hemmens.
Goliat-plattformen. Fredrik Refvem.
Goliat ikke et hinder
Eni Norges historie på norsk sokkel går tilbake til 1965, da forløperen Norsk Agip ble etablert. De siste årene har selskapet fått mest oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet (se egen sak). Det har gitt negativ publisitet for Eni-navnet.
– Er denne navnendringen motivert av et ønske om å få en ny start i Norge etter Goliat?
– Det er ikke grunnen til at vi gjør dette. Vi gjør det fordi vi har funnet en partner for framtiden, sier Philip D. Hemmens.
Eni Norge – fra pioner til skandale
Kristin Kragseth lar seg heller ikke uroe av at hun nå får det øverste ansvaret for det som har blitt en av de største industriskandalene i Norge de siste årene.
– Det er gjort en formidabel jobb for å få Goliat i gang. Jeg kjenner meg litt igjen fra da vi startet produksjonen på Balder-feltet med ExxonMobil. Der var det også noen utfordringer. Organisasjonen som har jobbet med Goliat, har kommet veldig langt, så skal vi sammen jobbe videre både der og på andre felt, sier hun.
– Har Goliat gjort det vanskeligere å si ja til denne fusjonen fra Points side?
– Nei.
Flere sammenslåinger
Point Resources ble grunnlagt i 2016, da Hitec Vision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen. I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge. Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
– Det har skjedd veldig mye etter oppkjøpet i fjor. Vi har vokst fort, og eierne har hatt store ambisjoner. Det var noe nytt for oss som kom fra den gamle Exxon-organisasjonen. De ambisjonene blir videreført gjennom det nye selskapet, sier Morten Mauritzen, administrerende direktør i Point Resources.
Mauritzen går av med pensjon og skal ikke ha noen rolle i det nye selskapet.
Fusjonen skal nå godkjennes av norske myndigheter. Selskapene venter at prosessen blir ferdig innen utgangen av 2018.
Den italienske oljegiganten Eni og det Stavanger-baserte investeringsselskapet Hitecvision er enige om å slå sammen sine norske oljeselskaper, Eni Norge og Point Resources.
Begge selskapene har i dag hovedkontor i Stavanger.
Det nye selskapet skal hete Vår Energi AS.
Fakta
Vår Energi
Nytt olje- og gasselskap
Fusjon mellom Eni Norge og Point Resources
Eies av Eni (69,9 %) og Hitecvision (30,4 %)
Eierandeler i 17 produserende felt på norsk sokkel
Daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter
– Vi er stolte over å slå sammen to organisasjoner med historie som går tilbake til begynnelsen av norsk oljeindustri. Etter over 50 år har Norge fortsatt betydelige olje- og gassressurser. Kombinasjonen av Eni og Point bygger på mange tiårs erfaring for å skape et helt nytt selskap for tiårene som ligger foran oss, uttaler Ole Ertvaag, gründer og administrerende direktør i Hitecvision, i en pressemelding.
Skal bruke 65 milliarder
Kristin F. Kragseth blir administrerende direktør for nyvinningen. Hun er i dag driftsdirektør i Point Resources, og for mange kjent som styremedlem og tidligere styreleder i Viking Fotball AS.
Vår Energi vil ha om lag 800 ansatte etter sammenslåingen. Det omfatter både offshorearbeidere og de som jobber på land.
Det nye selskapet vil ha en daglig produksjon på 180.000 fat oljeekvivalenter daglig og blir dermed en av de største på norske sokkel. Til sammenligning hadde Aker BP i 2017 en samlet produksjon på 138.800 fat daglig.
Det er allerede store ambisjoner om videre vekst for Vår Energi. Produksjonen er ventet å nå 250.000 fat innen 2023.
Selskapet planlegger å investere 65 milliarder kroner på norsk sokkel de neste fem årene. Pengene skal brukes på å sette planlagte prosjekter i produksjon, forlenge levetiden for eksisterende felt og på å bore nye letebrønner.
Fortsatt italiensk
Vår Energi skal eies av Eni (69,6 prosent) og Hitecvision (30,4 prosent).
– Dette er et viktig steg i vår strategi om å styrke Enis tilstedeværelse i OECD-land med ytterligere potensial for oppstrømsaktivitet, som Norge, uttaler Eni-topp Claudio Descalzi i meldingen.
– Det nye selskapet skal ha ambisjonene, kapasiteten og kompetansen som kreves for å levere i henhold til de offensive veksplanene, sier norgessjef Philip D. Hemmens i Eni, som blir styrelder i Vår Energi.
Skandale
Eni Norges historie på norsk sokkel går tilbake til 1965, da forløperen Norsk Agip ble etablert. De siste årene har imidlertid selskapet fått mest oppmerksomhet for Goliat-skandalen i Barentshavet.
Eni Norge – fra pioner til skandale
Point Resources ble grunnlagt i 2016, da Hitec Vision-selskapene Core Energy, Spike Exploration og Pure E&P ble slått sammen. I fjor vokste selskapet kraftig da det kjøpte den opererte virksomheten til Exxon Mobil i Norge. Det innbefattet felt som Balder, Ringhorne og Jotun.
– Point Resources har kommet langt på kort tid etter Exxon Mobil-oppkjøpet i fjor. Vår Energi vil bli et av de største lete- og produksjonsselskapene på norsk sokkel, med store vekstambisjoner for framtiden, sier administrerende direktør Morten Mauritzen i Point Resources.
