Kronikk av Rune Alne, organisasjonssekretær i Fellesforbundets Avdeling 5 i Hordaland. Denne høstens mest omtalte tema har vært #metoo kampanjen som i hovedsak har handlet om sexuell trakassering på arbeidsplassen. Kampanjen har vist at det foregår en utbredt ukultur på mange arbeidsplasser , og  holdninger overfor det annet kjønn som hører hjemme i dinosaurtiden. Helt uakseptabelt å bli trakassert. Det som har framkommet i høstens virkelighetsbeskrivelser fra ansatte i arbeidslivet , i hovedsak kvinner er rystende lesning ,og helt uakseptabel oppførsel fra de som står bak denne formen for trakassering. En lurer jo på hvorfor dette har fått lov til å foregå i stillhet så lenge? Men trakassering, utilbørlig oppførsel, mobbing, og utfrysning foregår i mange andre former også som jeg mener  bør komme til overflaten i kjølvannet av #metoo kampanjen. Tillitsvalgte opplever å blir trakassert i mange bedrifter Tillitsvalgte i mange bedrifter kjenner nok seg igjen hvordan det føles å bli trakassert, utskjelt, truet, eller  ydmyket foran sine medlemmer og kolleger av sine arbeidsgivere, bare fordi de har blitt valgt av sine kolleger i et verv , og fremmer sine medlemmer og kollegers saker. Det er for enkelte ledere ingen grense for hvordan en kan oppføre seg,  eller  snakke til en tillitsvalgt når og hvor det måtte passe. Utskjelling i møter med ledelsen, trusler om konsekvenser for tillitsvalgt hvis en ikke skriver under på avtaler, utfrysning fordi en står på for medlemmene sine, oppsigelser for å bli kvitt en brysom tillitsvalgt er noe mange tillitsvalgte møter i sin arbeidshverdag, og som de har måtte leve med for fredens skyld, eller  for ikke å miste jobben sin. Noen tillitsvalgte klarer ikke dette i lengden og gir seg underveis mens andre går gjerne inn og ut av lange  sykemeldinger. De føler seg maktesløse i ett system hvor dette er blitt akseptert og en får gjerne beskjed om at som tillitsvalgt må du tåle såpass! Hvorfor skal de  tåle slik oppførsel fra sine ledere? Er dette noe tillitsvalgte skal akseptere? Hvorfor blir det akseptert? Nei også her kreves det en endring av kultur og holdning hos arbeidsgiversiden. Her har NHO ett klart ansvar over for sine medlemsbedrifter. I forbindelse med #metoo kampanjen kom også NHO sjef Kristin Skogen Lund på banen , og  fortalte om sin erfaring med temaet hvor hun synligjorde hvor ydmykende det var at ingen grep inn da det skjedde! Ja feighet fra de som har ansvar for at slikt ikke forekommer å blir stoppet er velkjent ute på mange arbeidsplasser, men nå fikk NHO sjefen  føle hvordan mange tillitsvalgte har følt det  når de har opplevd utilbørlig oppførsel fra sine arbeidsgivere uten at noen griper inn. Er ikke greit for noen det uansett stilling eller tittel. Hvor er de HMS ansvarlige i bedriftene når det skjer trakassering? HMS ansvarlige i disse bedriftene med sine fine utdannelser fra høgskoler innen fagfeltet HMS sitter rolig,  og ser på  uten å foreta seg noe  når trakasseringen foregår ovenfor tillitsvalgte og ansatte. Hvorfor er det slik? Har ikke de HMS ansvarlige ett særlig ansvar her?? HMS står for helse, miljø, og sikkerhet, på arbeidsplassen, men mange opplever at det kun er sikkerheten som blir tatt tak i fra de HMS ansvarlige, har du  glemt å ta på deg nødvendig verneutstyr er de der med en gang, og rapport skrives, men trakassering fra noen i ledelsen kvier en seg for å ta tak i, og henviser heller til at det er fagforeningens ansvar. Hvorfor denne feigheten? Hva er dere redde for? Sykefravær og Arbeidsmiljø henger sammen Det er flere politiske partier sammen med flere arbeidsgivere som tar til orde for kutt i sykelønn for å få ned sykefraværet i bedriftene. Også Bedriftsforbundet og ungdomspartiene i sentrum/høyre/frp tar til ordet for dette. En tror vist at ansatte får bedre helse  hvis de bare får mindre betalt! En ønsker en enkel løsning på ett problem som krever innsats å  forståelse for hvorfor en har høyt sykefravær i bedriften. I løpet av mine 20 år som tillitsvalgt har jeg besøkt mange bedrifter, noen med lavt sykefravær og noen med høyt. Det som går igjen er at de bedriftene som har godt samarbeid med de tillitsvalgte, behandler de ansatte orndtlig  ,har gode ledere som kan behandle folk,  har som regel lavt sykefravær , og høy produktivitet, mens de med høyt sykefravær, var det mange konflikter, lite eller intet samarbeid med tillitsvalgte, og dårlig behandling av tillitsvalgte og ansatte fra ledelsen. Er dette tilfeldig? Nei disse tingene henger sammen , så istedenfor  å fokusere på kutt i sykelønn burde en fokusere på det som gir ett godt og produktiv arbeidsmiljø. Hvor ledere i  enkelte bedrifter har lært at jo mer kvalm du lager  for de ansatte jo bedre blir arbeidsmiljøet er for meg en gåte! ,i  tillegg så forstår ikke bedriftsledelsen hvorfor de har høyt sykefravær?? Behandler en tillitsvalgte og ansatte dårlig så skaper en ett dårlig arbeidsmiljø , som igjen resulterer i høyt sykefravær. Så la oss håpe denne #metoo kampanjen kan være starten på en debatt om de andre formene for trakassering og utilbørlig oppførsel  som foregår på mange arbeidsplasser av  ledere mot tillitsvalgte og ansatte, og at vi kan få nulltoleranse for dette også. Det er like uakseptabelt det også !….er det ikke?? Kronikken ble opprinnelig publisert på LeifSande.no. Gjengitt med forfatterens tillatelse.

Staten mener faren for atomulykker har økt. Helsedirektoratet ber kommunene skaffe seg et jodtabletter som kan motvirke kreft etter utslipp av radioaktivitet. Større trafikk med atomdrevne fartøyer, eldre kjernekraftverk og økt terrorfare har gjort utslipp av radioaktivitet mer sannsynlig enn før, mener norske myndigheter, ifølge NRK. – Vi vil at kommunene skal bestille tabletter slik at de er nær befolkningen, dersom det skulle bli behov for dem, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet. Tablettene kan hindre kreft i skjoldbruskkjertelen hos barn og unge. – Men de må tas med en gang og seinest innen fire timer etter man er utsatt for radioaktivitet, sier Lie. Det er Kriseutvalget for atomberedskap som mener at faren for atomhendelser har økt. – Det er mer trafikk på kysten med reaktordrevne fartøy nå enn for noen år siden, sier Ole Harbitz, direktør i Statens strålevern og leder for I en orientering til fylkesmenn og kommuner skriver Helsedirektoratet, Statens strålevern og Statens legemiddelverk blant annet: «Europas kjernekraftverk eldes og risikoen for alvorlige ulykker øker. Ferdselen med reaktordrevne fartøy langs norskekysten er sterkt økende og en ulykke med et slikt fartøy kan gi radioaktive utslipp som rammer Norge. Sannsynligheten for terroraksjoner har også økt.» Etter hvert skal jodtabletter selges på apoteket, men i mellomtiden ber Helsedirektoratet kommunene om å bestille tablettene fra lageret i Oslo. (©NTB)

Den tragiske dødsulykken på Tambar i Nordsjøen understreker hvor aktuelt det er å ta opp sikkerhet på norsk sokkel, mener Petroleumstilsynet. Mandag arrangerer Petroleumstilsynet (Ptil) Topplederkonferansen 2017 i Stavanger, der over 120 toppledere fra petroleumsnæringen skal møtes for å diskutere aktuelle problemstillinger om sikkerhet. Årets konferanse er fulltegnet og interessen har vært stor. – Vi ønsker å rette deltakernes og vårt blikk mot det vi mener er det viktigste nå: Å ivareta sikkerhetsperspektivet i en tid da veldig mye handler om effektivisering, kostnadsbesparelser og langsiktig lønnsomhet, sier direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Inger Anda til NTB. Flater ut Torsdag mistet en person livet og en ble skadd i en ulykke på boreriggen Maersk Interceptor på Tambarfeltet. Ptil har iverksatt gransking av hendelsen på den flyttbare innretningen. – Denne tragiske ulykken understreker det overordnede temaet for konferansen, sier Anda. Mandag vil Ptil presentere sin tolkning av sikkerhetssituasjonen på norsk sokkel. – Samtidig vil vi lansere vårt hovedtema for 2018, som vil prege Ptils arbeid og bygge opp under myndighetenes forventninger til næringen det kommende året. Vi ser at den positive utviklingen i risikoarbeidet har flatet ut på noen områder, og det liker vi ikke. Når det gjelder sikkerhet bør kurvene gå i konstant positiv retning. Næringen plikter å ivareta kontinuerlig forbedringen av sikkerheten, sier Anda. Dette kravet til kontinuerlig forbedring er nedfelt i regelverket for olje- og gassvirksomhet i Norge. Møteplass Anda understreker at konferansen, som er for spesielt inviterte, skal være en arena der beslutningstakere i næringen skal møte for å lytte til hverandres synspunkter. I tillegg til innlegg fra blant andre konsernsjef i Statoil Eldar Sætre, Ptil-direktør Anne Myhrvold og ledere for ulike interesseorganisasjoner vil også representanter for fagforeninger og vernetjeneste hentes opp på scenen for å bli stilt spørsmål. Debatten, signalene og konklusjonene fra arrangementet blir delt med hele bransjen de neste månedene. (©NTB)

Arbeidslivet går i en mer autoritær retning, mener 42 prosent av de spurte i en studie. Andelen er enda høyere i olje- og energibransjen. Mens vel én av tre mellom 19 og 25 år mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning, er andelen 47 prosent blant arbeidstakere over 60 år. – Opplevelsen av at arbeidslivet går i autoritær retning har med nedskjæringer, kutt i bemanningen og omorganiseringer å gjøre. Det ser ut til at toppledelsen i denne typen prosesser tar mer makt og plutselig ikke bruker systemer for medbestemmelse og medvirkning i like stor grad lenger, sier Eivind Falkum, en av forskerne bak studien. Mandag lanserer Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) rapporten Medbestemmelsesbarometeret 2017. Forskjellene fra fjorårets studie er relativt små, og det er derfor for tidlig å si noe sikkert om trender. Men Falkum mener barometeret, som flere andre undersøkelser, tyder på at den norske arbeidslivsmodellen er under press. – For oss ser det ut til at man nærmest får en todeling av arbeidslivet: Én del som fortsatt holder seg med medvirkning og medbestemmelse, og en annen del som ikke prioriterer dette. Svake tall for olje og gass Årets undersøkelse viser at arbeidstakere i olje-, gass- og energibransjen i høyest grad melder om standardisering og kontroll, samt lojalitet og lydighet, og lavest medvirkning og medbestemmelse. Den samme tendensen preger sektorene transport og samferdsel og helsetjenestene i både kommunal og statlig sektor. – Innen olje og gass er det 60 prosent som sier at det går i en mer autoritær retning. Det handler om standardisering, nedbemanning og kostnadskutt som gjør at rommet for ansatte til å øve innflytelse, blir mye mindre, sier Falkum til NTB. Oljebransjen har vært gjennom harde omstillinger de siste årene, ikke minst i kjølvannet av det voldsomme oljeprisfallet høsten 2014. – Vi vet også at tillitsvalgte i de store oljeselskapene klager på at de ikke blir tatt med på råd når bedriftene finner ut at de skal nedbemanne, påpeker Falkum. Staten svakere enn private Noe overraskende er det også at 46 prosent av arbeidstakere i staten mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning, en 9 prosentpoeng høyere andel enn i private, norske virksomheter. Det er imidlertid store variasjoner mellom ulike deler av staten. 58 prosent i statsaksjeselskaper som NSB og Posten mener vi går i en mer autoritær retning, mens 47 prosent i helseforetakene og 36 prosent i universitets- og høyskolesektoren mener det samme. Samtidig er opplevelsen av medvirkning og medbestemmelse lavere i staten enn i det private, og opplevelsen av styring og kontroll er høyere i staten enn i det private. – Blant de statseide selskapene virker det som de enten prøve å følge den norske modellen, med medvirkning og partssamarbeid, eller så tar de i bruk mer amerikanske ledelsesmodeller, hvor den innflytelsen ikke er så viktig, kommenterer Falkum. Medbestemmelsesbarometeret har gjort det mulig å analysere utviklingen av ansattes opplevelse av innflytelse i arbeidet og oppfatninger av styring, organisering og ledelse på arbeidsplassene. Barometeret eies av Den norske legeforening, Politiets Fellesforbund, Forskerforbundet, Forbundet for Ledelse og Teknikk, SAFE og Lederne. Datainnsamlingen er foretatt av TNS Gallup. (©NTB)

Statoil er frifunnet for erstatningskrav fra Norsk Helikopterservice. Stavanger tingrett mener at konsernet ikke opptrådte illojalt eller begikk kontraktsbrudd. Tingrettssaken som ble avgjort mandag dreide seg om hvorvidt Statoil urettmessig har brutt en avtale om levering av helikoptertjenester, herunder spørsmålet om en endelig bindende avtale ble inngått, eller om den forble på intensjonsstadiet, skriver Stavanger Aftenblad. Retten var ifølge avisen av den oppfatning at det ikke forelå en formell avtale. Statoil ble dermed frifunnet fra kravet om å erstatte helikopterselskapets tap ved at avtalen om levering av tjenester ikke ble gjennomført. Av dommen fremgår det at retten heller ikke kan se at det etter bevisførselen er holdepunkter for illojal opptreden fra Statoils side. Konsernet valgte å bryte intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice etter at politiet siktet en Statoil-ansatt og en leder i helikopterselskapet for grov korrupsjon. – Vi konstaterer at Stavanger tingrett har avsagt en dom som er i samsvar med Statoils påstand, sier kommunikasjonsleder Morten Eek i Statoil til avisen. Norsk Helikopterservice er også dømt til å betale Statoils sakskostnader på 2,5 millioner kroner. (©NTB)

Etter en betent strid er fagforeningene og Statoil enige. TV-ene skal ut av røykerommene offshore, men rommene blir ikke gjort så utrivelige som planlagt. Ifølge NRK ble det forrige uke hissig stemning på sosiale medier og steile fronter mellom nordsjøarbeiderne og Statoil-ledelsen, da selskapet begynte å endre på de tradisjonelle røykerommene på oljeplattformene. I alle år har oljearbeiderne fått sittet sammen og se TV, lese aviser eller bruke data mens de røyker. Statoil ønsker å flytte den sosiale aktiviteten over til røykfrie arenaer. Derfor ble det foreslått å gjøre røykerommene om til små båser, men Statoil går nå tilbake på dette forslaget. Ledelsen har gått med på at røykerommene skal bestå enkelte steder, i alle fall inntil videre. – Dette betyr at der vi har ganske bra møblement, får det bli stående til det må skiftes ut på grunn av slitasje. Vi har blitt hørt og har nå fått enn åpning for å finne de beste løsningene lokalt, sier leder Per Steinar Stamnes i Industri Energi Statoil Sokkel til NRK. Det blir heller ikke satt opp skilt med «maksimal oppholdstid» på røykerommene. Men TV-apparatene skal ut. – TV-en skal ut, den endringen står fast. Den har vært et samlingspunkt. Når TV-en blir fjernet, tror jeg mange bare vil ta seg en røyk og så gå ut igjen ganske kjapt, sier Stamnes. (©NTB)

Det radioaktive utslippet i Russland i slutten av september må skyldes et uhell eller en atomulykke, mener Statens strålevern. Det avviser russiske myndigheter. – Det er helt klart at det har vært et uhell, og det er underlig at ingen ennå har påtatt seg ansvar for utslippet. Etter de internasjonale konvensjonene om varsling av uhell og ulykker burde dette vært varslet, sier Astrid Liland, seksjonsleder for beredskap i Statens strålevern, til NTB. Meteorologer i Russland bekreftet mandag at to målestasjoner sør for Uralfjellene registrerte det de betegner som ekstremt høy konsentrasjon av den radioaktive isotopen ruthenium-106 i deler av landet mellom 25. september og 1. oktober. Funnene ble gjort ved overvåkingsstasjoner i Argajasj og Novogornij. Argajasj ligger nær grensen til Kasakhstan og rundt 30 kilometer sør for det gamle atomanlegget i Majak, som håndterer russisk atomavfall. I 1957 skjedde en av tidenes verste atomulykker ved dette anlegget da en eksplosjon førte til utslipp av opp mot 100 tonn radioaktivt materiale. Helsefare Det meteorologiske senteret Roshydromet opplyser at forurensningsnivået som ble registrert i Argajasj var 986 ganger høyere enn de tillatte verdiene. Kilden til forurensningen anslås å være en ulykke et sted mellom Volgaelva og Uralfjellene. – Beregningene som er gjort i Frankrike viser at utslippsnivåene var så høye at det kunne være helsefare i nærområdet, sier Liland i Statens strålevern. I Norge registrerte Statens strålevern kun ørsmå konsentrasjoner av ruthenium-106 i perioden 25. september til 3. oktober ved luftfilterstasjonene på Østerås i Akershus og Ørland i Sør-Trøndelag. Svært uvanlig Statens strålevern er nå i kontakt med sine russiske samarbeidspartnere og bruker alle sine kanaler for å få mer informasjon om utslippet. – Vi var tidlig i kontakt med russiske myndigheter for å prøve å finne ut hvor utslippet kom fra, men de har så langt sagt at de ikke er kilden. Det nye nå er at det russiske meteorologiske instituttet har kommet med måleresultater som viser veldig høye verdier, sier Liland. Ruthenium-106 er et produkt av splitting av atomer i en reaktor, og brukes også i enkelte medisinske behandlinger, blant annet i kreftbehandling. – Det er svært uvanlig at vi måler ruthenium-106 i luften i Norge. Det er ikke gjort siden Tsjernobyl-ulykken i 1986, sier Liland. Avviser atomulykke Ledelsen ved Majak-anlegget sier i en pressemelding at de ikke er kilden til utslippet. Tirsdag avviste også russiske myndigheter at det har skjedd et atomuhell. – Det har ikke vært noen hendelser ved atomanlegg i Russland, uttaler en representant for atombyrået Rosatom. Etter at utslippet ble kjent i oktober hevdet Rosatom at radioaktivitet rundt all russisk atominfrastruktur ligger innenfor de tillatte verdiene. Ruthenium-106 ble senere påvist i Tatarstan mye lenger vest og deretter i sørlige Russland. Fra 29. september nådde den Italia og deretter «alle europeiske land». Ifølge den franske atomsikkerhetsmyndigheten IRSN kan ikke utslippet stamme fra en atomreaktor, ettersom det da ville blitt registrert enda flere radioaktive elementer. IRSN antar at utslippet enten stammer fra et anlegg som avhender brukt atombrensel eller som produserer radioaktive materialer. Greenpeace ba mandag atombyrået Rosatom om å granske utslippet og å publisere resultatet. Samtidig er Bellona kritisk til at norske myndigheter ikke følger godt nok med på hva som skjer med brensel fra norskfinansierte oppryddingsprosjekter på Kolahalvøya, blant annet i Andrejevabukta. (©NTB)

Før Eni fikk grønt lys for å starte produksjon på Goliat-feltet, ba myndighetene partner på feltet, Statoil, vurdere om alt var klart. Det har ikke skjedd før. Eni Norge AS ba allerede i februar 2015 om Petroleumstilsynets samtykke til å ta i bruk Goliat FPSO med tilhørende innretninger på Goliat-feltet i Barentshavet. – Det ble en lang samtykkeprosess, der den korte versjonen er at vi påpekte at innretningen ikke var klar for oppstart. I slutten av november ba vi Statoil gjøre en vurdering av beslutningsgrunnlaget Eni la til grunn for oppstart, sier pressekontakt Eileen Brundtland i Petroleumstilsynet (Ptil) til NTB. Som rettighetshaver med 35 prosent på Goliat har Statoil ansvar for å påse at alt går ansvarlig for seg, men det har aldri før skjedd at en partner blir kalt på banen på denne måten for å gå over operatørens vurderinger. – Det er veldig spesielt at vi gjør det i forbindelse med et brukssamtykke. Vi ønsket å ha partneren aktivt inn i prosessen, fordi det hadde vært en lang samtykkeprosess der vi oppdaget mange problemer underveis, sier Brundtland. Fremdeles stengt Etter at Eni fikk samtykke til å starte og klippet snora i mars 2016, har problemene stått i kø. Ifølge Aftenbladet har produksjonen vært stengt i til sammen 11 uker. For øyeblikket er Goliat stengt etter et pålegg fra Petroleumstilsynet 6. oktober. Tilsynet mener det er risiko for en storulykke inntil feil med el-sikkerheten er utbedret. – Status er at Eni fremdeles holder på å rette feilene på motorene slik de ble pålagt. Videre i saken har vi bedt Eni gi beskjed når de er ferdige med dette. Så skal vi reise ut og verifisere at pålegget er fulgt. Deretter skal vi ha et møte med Eni og Statoil for å gå gjennom det som er gjort, sier Brundtland. Ingen dato Direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt, Andreas Wulff, i Eni understreker at selskapet tar pålegget på stort alvor og jobber for å etterleve kravene. – Det er satt i verk et omfattende arbeid for å gjennomføre en systematisk kartlegging av potensielle tennkilder knyttet til elektriske motorer i EX-utførelse, samt nødvendige tekniske, operasjonelle og organisatoriske tiltak, i nært samarbeid med arbeidstakerrepresentanter og tekniske fagdisipliner, sier han. Eni ønsker ikke å angi en dato for når produksjonen kan starte igjen, før de enkelte forholdene er utredet. – Vi vil ikke gjenoppta produksjon på Goliat før utestående arbeider og verifikasjon er gjennomført, og i enighet med arbeidstakerrepresentanter, sier Wulff. Han legger til at de har benyttet seg av Statoils fagekspertise der det har vært relevant, og at Eni også gjør det som lisenspartner i andre sammenhenger. (©NTB)