Informasjon om norsk oljevirksomhet er for dårlig sikret av Oljedirektoratet, ifølge Riksrevisjonen. – Det er sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i samsvar med e-forvaltningsforskriften og anerkjente standarder, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Digitaliseringen bidrar til å gjøre kritiske samfunnsfunksjoner sårbare, og det blir tatt i bruk stadig mer avanserte metoder ved dataangrep på statlige virksomheter, påpeker Riksrevisjonen. Foss understreker at manglende informasjonssikkerhet både kan skade samfunnets tillit til direktoratet og få forretningsmessige konsekvenser. Ifølge Foss er det ikke noen klar sammenheng mellom sårbarheten og risikoen og de sikkerhetstiltakene som er iverksatt. Det er heller ikke gjennomført noen evaluering og forbedring av styringssystemet for informasjonssikkerheten. Olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) opplyser at Oljedirektoratet i 2017 har styrket bemanningen og kompetansen på området og engasjert en ekstern konsulent. Riksrevisjonen har flere ganger tatt opp at flere etater har svake systemer for informasjonssikkerhet, men at årets revisjon viser at det fortsatt er store mangler. – Svak styring og oppfølging av informasjonssikkerhet gir risiko for at sensitiv informasjon, også personopplysninger, kan komme på avveie, og at viktige tjenester for samfunnet settes ut av funksjon, sier Foss. (©NTB)

Statsminister Erna Solberg har skrevet et brev til EU der hun inviterer til felles kamp mot kriminalitet i arbeidslivet. Brevet er sendt til EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker i forkant av EUs sosiale toppmøte i Göteborg på fredag. Der deltar både Solberg og Juncker. Solberg har lagt ved en 26 sider lang rapport der regjeringen gjennomgår mulige tiltak mot arbeidslivskriminalitet. Nå oppfordrer Solberg EU-kommisjonen til å ta arbeidet videre ved å utarbeide en felles europeisk strategi. – Erfaringen fra Norge er at arbeidslivskriminaliteten er blitt mer omfattende og sterkere organisert enn tidligere. Sakene har ofte internasjonale forgreninger. I mange tilfeller snakker vi om rene kriminelle nettverk, med virksomheter som flytter seg hurtig fra land til land, sier Solberg. Dette gjør kriminaliteten vanskeligere å oppdage nasjonalt, påpeker hun. – For å lykkes i kampen mot de kriminelle må de europeiske landene jobbe enda tettere sammen, sier Solberg. Juncker har selv varslet at han innen utgangen av 2018 vil legge fram forslag om et felles europeisk arbeidstilsyn. – Det er absurd at vi har et banktilsyn som kontrollerer banksektoren, men ikke noe felles arbeidstilsyn som sikrer rettferdighet i vårt indre marked, sa han i september. Solberg har stilt seg positiv til initiativet. (©NTB)

Goliat-plattformen får ikke starte før norske myndigheter har fløyet ut og sjekket at alt er i orden. Også Statoil må svare for sin rolle i problemprosjektet. Før produksjonen kan gjenopptas på Goliat-feltet skal Petroleumstilsynet selv besøke plattformen og sjekke hvordan Eni har håndtert regelverksbruddene knyttet til el-sikkerhet og tennkildekontroll. I oktober stengte tilsynet plattformen på grunn av alvorlige feil. Eni Norge er operatør på feltet. Tilsynet har også sendt brev til Statoil, som er rettighetshaver på feltet. Statoil må forklare hvordan de har ivaretatt det såkalte påseansvaret, som betyr at de skal kunne kontrollere operatørens styring med HMS-krav. – Vi gjør dette for å ansvarliggjøre Statoil som rettighetshaver i Goliat-lisensen. En slik framgangsmåte er et uvanlig skritt å ta på grunn av en uvanlig situasjon. Det er sjelden at vi så tydelig ansvarliggjør rettighetshaver på denne måten, sier pressetalskvinne Eileen Brundtland i Ptil til Teknisk Ukeblad. Samtidig kommer det fram i et svar fra olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) at departementet har såpass tillit til Eni Norge at det ikke er aktuelt å frata dem operatørskapet på den problemfylte Goliat-plattformen, ifølge Teknisk Ukeblad. (©NTB)

Goliat-plattformen får ikke starte opp driften igjen før alle avvikene Petroleumstilsynet har påpekt, er lukket, lover arbeidsminister Anniken Hauglie (H). Petroleumstilsynet har stengt driften på grunn av alvorlige feil som truer sikkerheten til de ansatte. Solfrid Lerbrekk (SV) påpekte i Stortinget onsdag at tilsynet har slått fast at feil kun ble rettet på papiret og spurte Hauglie hva hun gjør for å sikre at feilene blir rettet i virkeligheten. – Det er ingen tvil om at det har vært til dels store utfordringer med Goliat siden den lå til kai Sør-Korea, sier Hauglie. – Nå er plattformen midlertidig stengt, og det kommer den til å være fram til de har rettet opp i anmerkningene, fortsatte hun. Hun sier hun har hatt flere møter med Petroleumstilsynet om situasjonen. – Jeg har forsikret meg om at de har de verktøyene de trenger for å håndtere situasjonen på Goliat, men også andre plattformer hvor det har vært hendelser, sa Hauglie. Hun understreker at det er næringen selv som har ansvaret for å følge regelverket for helse, miljø og sikkerhet, men sa også at hun har forsikret seg om at tilsynet har verktøyene som trengs til å følge opp. Næringen må ikke kompromisse på sikkerheten selv om lønnsomheten i bransjen går ned, konstaterte hun. Venstres Ola Elvestuen kalte plattformen en skandale, både på grunn av feilene, men også fordi det er tvil om prosjektet noen gang kommer til å bli lønnsomt. (©NTB)

13 alarmer ble utløst da gassen sivet ut på en Statoils plattformer i desember i fjor. Det ble aldri rapportert som en gasslekkasje. Gasslekkasjen skjedde på Statfjord A i Nordsjøen 8. desember 2016. I en time og 17 minutter sivet gass ut og 13 ulike alarmer gikk av. Samtlige ble ignorert. Det kommer fram i en intern granskingsrapport som Bergens Tidende har fått tilgang til. Gasslekkasjen, som i hovedsak besto av metan, oppsto i en ventil som hadde hatt gjentatte lekkasjer over ti år. 79 personer var på plattformen da lekkasjen oppsto. Etter lekkasjen var det uenighet i ledergruppen på plattformen om hvordan den skulle rapporteres. Det er strenge krav i Norge til rapportering av gasslekkasjer. Likevel ble hendelsen til slutt rapportert inn som en «uønsket HMS-hendelse». – Det verste med denne saken er at man faktisk har forsøkt å skjule hva som har skjedd. Det er svært alvorlig, sier Ketil Karlsen, leder for Industri Energi sitt europakontor i Brussel. Håndteringen av lekkasjen var så kritikkverdig at Statoil har brukt saken som et eksempel på hva man ikke skal gjøre i slike tilfeller. Hendelsen ble klassifisert som gul, noe som er tredje høyeste alvorlighetsgrad. (©NTB)

Lars Erik Bartnes er HMS-direktør i Veidekke. På Høydekonferansen som enerWE arrangerte i forrige uke snakket han om farene ved å jobbe i høyden, og hvordan Veidekke jobber med hodet til de ansatte for å unngå fallulykker. – Fall fra høyde er vår største risiko, sa Bartnes på sitt foredrag. Veidekke er en av gigantene innen bygg og anlegg, men HMS-erfaringene de gjør seg er relevante for alle som jobber i høyden, enten det er på en byggeplass eller montering og vedlikehold av offshore-installasjoner med vindturbiner eller olje- og gassplattformer. – I europeisk arbeidsliv er bygg og anlegg den farligste bransjen. Den står for hver fjerde dødsfall på arbeidsplassen, sier Bartnes. Han forteller også at de har litt spesielle utfordringer som følge av at hvert prosjekt på alle måter blir helt nytt hver eneste gang. – Vi jobber i en bransje med svært lav grad av standardisering. Veidekke har rundt 550 prosjekter gående til enhver tid. De bygger sjeldent det samme to ganger, Bartnes. Det skaper store utfordringer, og for å lykkes med HMS må det jobbes kontinuerlig på alle nivåer i organisasjonen. – Våre arbeidsplasser er aldri trygge. De blir trygge gjennom at vi kontinuerlig jobber med det, sier Bartnes. Som en del av sin presentasjon viste Bartnes en tankevekkende video om hvor farlig flokkmentaliteten kan være. Veidekke gjorde et eksperiment der de testet om en person ville reagere på en brannalarm hvis ingen av de andre gjorde det. Skremmende nok ble personen sittende og jobbe videre med sin tildelte oppgave en god stund etter at alarmen hadde godt, og selv når det kom røyk fra rommet ved siden av. HMS-direktøren koblet så dette opp mot problemstillingen med hvor vanskelig det kan være å si fra når noen bryter en sikkerhetsregel og og gjør noe farlig på arbeidsplassen. For å unngå dette kjører Veidekke et eget program der de rett og slett trener på å si i fra. Det går på punkter som dette: Si alltid ifra Vær tydelig og vennlig Ta imot med takk Det kan kanskje virke litt enkelt og vel opplagt, men det viser seg å være nødvendig, og HMS-direktøren utdyper dette når enerWE tar en prat med ham etter foredraget. – Vi jobber i en bransje der mange enkeltvalg er overlatt til enkeltpersoner. Vi er avhengig av at de valgene gjøres riktig, og da er det viktig at folk sier fra når noen gjør feil. Men det vet vi er en svært høy terskel å få folk til å si fra. Vi er et flokkdyr, vi er redd for de sosiale konsekvensene, sier Bartnes. Nettopp derfor er det helt essensielt at hver enkelt medarbeider læres opp i å si fra, og også i å ta imot denne formen for konstruktiv kritikk. – Det handler om kunnskapen og holdningene vi klarer å putte inn i hodet på hver enkelt, sier Bartnes. Se videointervjuet øverst i artikkelen.

I dag arrangerer enerWE og AAK Safety Høydekonferansen på Lillestrøm. Her samles den delen av bransjen som jobber med avansert arbeid høyt oppe, enten det er i toppen av en vindturbin, en oljeplattform eller en ordinær bygning på land. Arbeidstilsynet var tilstede, og Anne Sørum fortalte i sin presentasjon om erfaringene fra tilsynene der har gjort med arbeid i høyden på bygg- og anleggsplasser. – Arbeidstilsynets to viktigste oppgaver er å forebygge og å bekjempe arbeidslivskriminalitet, sier Sørum. Hun forteller at Arbeidstilsynet har hatt 2768 tilsyn på bygg og anlegg hittil i år, og resultatet var nedslående. – Det er mange byggherer som har en del å lære, sier Sørum. Hun viser blant annet til omfattende problemer med HMS-kort som ikke var i orden. Ettersom dette er en presentasjon på Høydekonferansen, hadde Arbeidstilsynet også med seg tall fra tilsynene. Det har vært et satsingsområde, og i løpet av to intense kontrollperioder har de totalt gjennomført 681 kontroller. – 282 stanset på grunn av overhengende fare for liv og helse. Det er ganske mange, slår Sørum fast. Det betyr heller ikke at resten hadde alt i orden. I tillegg kommer de som får overtredelsesgebyr. – 142 saker vurderes for overtredelsesgebyr, sier Sørum. For usikret arbeid i høyden kan Arbeidstilsynet utstede overtredelsesgebyr på mellom 50.000 og 1,4 millioner kroner. Det vil være aktuelt for tilfeller som ikke er helt graverende, men som er kritikkverdige og som er av en viss alvorlighetsgrad. Arbeid i høyden utgjorde 82 av varslene om overtredelsesgebyrene, og 54 av vedtakene. Sørum trakk også frem litt statistikk for å si noe om hvor utfordrende arbeid i høyden er. Ut fra 176 ulykker i bygg og anlegg i 2015 utgjorde hele 45 prosent fallulykker. Fall fra høyde toppet listen med 20 hendelser, mens fall fra stilas er nummer to med 11 hendelser. På femteplass er fall fra stiger med 8 hendelser. Fallulykker utgjør 45% av ulykkene. – Det som er viktig at alle enhver av oss sier ifra når ting ikke er i orden. Vi må bry oss og involvere oss. Alle må hjelpe til så vi får sikkert arbeid i høyden, avslutter Sørum.

Petroleumstilsynet skal granske lekkasjen av et brann- og eksplosjonsfarlig stoff på Statoils oljeraffineri på Mongstad. Tirsdag ble 108 ansatte på Statoils oljeraffineri på Monstad i Hordaland evakuert etter en større lekkasje. Torsdag starter Petroleumstilsynet en gransking av hendelsen. – Basert på opplysninger vi har fått så langt, har vi vurdert at dette er en hendelse som krever at vi ser nøyere på saken, sier Petroleumstilsynets pressevakt Øyvind Midttun til NRK. Det var det svært brann- og eksplosjonsfarlige stoffet nafta som lekket fra en pumpe. (©NTB) Les også: Lekkasje på Mongstad