Førstkommende tirsdag er Nina Jensen, som fronter Verdenshavets hovedkontor, i Bergen. Da skal byrådsleder Harald Schjelderup (Ap), universitetsrektor Dag Rune Olsen og representanter for Bergen havn møte henne og diskutere muligheten for å flytte det rundt 60 etasjer høye bygget, «Det store blå», til byen mellom de sju fjell.
– Bærum har brakkvann, mens Bergen har friskt havvann, sier Dag Rune Olsen som mener det mest naturlige er at gigantprosjektet omlokaliseres til Bergen.
– Nå er ikke høyde eller tomt det viktigste, men at selve konseptet hører hjemme i Bergen. Norge har allerede en hovedstad for marine og maritime næringer, og det er verken Bærum eller Oslo, sier Schjelderup til BT.
Administrerende direktør i selskapet REV Ocean, Nina Jensen, bekrefter at hun skal til Bergen for å undertegne en samarbeidsavtale med Havforskningsinstituttet tirsdag. REV Ocean bygger forskningsskipet med samme navn, og skal også fylle det nye bygget med faglig innhold. Og hun sier at hun gladelig snakker med alle som heier på Verdenshavets hovedkontor.
– Hvordan vurderer du muligheten for å flytte det til Bergen?
– Det er altfor prematurt å si noe om. Primært ønsket vi å få dette til på Fornebu, men bygget skal bygges enten det blir i Bærum, Bergen eller Beijing. Først og fremst ønsker jeg nå å berge dette prosjektet for Norge, sier Jensen.
– Må kjenne sin besøkelsestid
Også universitetsrektor Dag Rune Olsen ønsker det såkalte Røkketårnet til Bergen.
– Når Bærum fattet det kloke vedtaket om ikke å legge Verdenshavets hovedkontor på Fornebu, må Bergen kjenne sin besøkelsestid.
Han ramser opp havbyen Bergens fordeler med store marine og maritime fagmiljø, planer om nytt Havforskningsinstitutt, store databaser, og ikke minst dypvannskaien på Dokken. Den vil ifølge Olsen kunne gi plass til det nye Røkke-finansiert forskningsskipet REV Ocean som er under bygging og skal være ferdig i 2021. Et skip som skal samle inn data som han mener forskerne i Bergen vil ha stor nytte av.
– Ser du problemer med et slikt privat initiativ i forhold til det som nå planlegges av det offentlige på Dokken?
– Når Røkke vil bruke av sin formue på forskning, er det bra. Dette er arbeid med internasjonal og globale tema, der alle må trekke sammen, sier Olsen.
Hvordan Norge skal bli best i verden på hav, med eller uten Røkke-tårnet, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
1. Hvorfor vil dere bygge denne skyskraperen?
– Vi vil bygge dette hovedkontoret for verdenshavene fordi havet står overfor betydelige utfordringer. Ved å samle de klokeste hodene under samme tak, og jobbe målrettet for å finne løsninger, har vi ambisjoner om å redde livet i havet.
2. Hvilken funksjon skal skyskraperen ha?
– Utgangspunktet for skyskraperen var samtaler med FNs miljøprogram, som har understreket at mange aktører kan mye om havet, men det er veldig liten koordinering på tvers av aktørene. Det vi ønsker å gjøre, er å samle blant annet miljøorganisasjoner, forskere, næringslivsaktører, finansaktører og jurister under samme tak for å jobbe med løsninger på konkrete problemstillinger, som plast. Tanken er å koble disse tett på havforskningstiåret og FNs bærekraftmål 14.
Flere har vært kritiske til skyskraperen og oppdraget den skal ha. Trenger vi egentlig dette 60 etasjers bygget for å redde havene? Det kan du høre mer om i denne ukens episode av podkasten Det vi lever av:
3. Noen mener at dere kan være en trussel for andre fagmiljøer i Norge – hva er dine tanker rundt det?
– Det er helt feil, det er snarere stikk motsatt. Prosjektet har som ambisjoner å bidra til en styrking av alle de regionale kraftsentrene, og alle disse fagmiljøene støtter opp om REV Ocean. Vi vil samarbeide med alle disse. Tanken er ikke at forskerne skal flytte inn hos oss, men de som har spisskompetanse på et felt kan bli invitert til å jobbe her i en gitt periode. Andre som ønsker det kan bli invitert til å sitte permanent. Vi tenker også at vi kan være med på å finne hvor kunnskapshullene er, og hvor vi skal investere mer.
Fakta
Forlenge
Lukke
Det store blå
Planene om skyskraperen Det store blå ble lansert 9. oktober i år
Den skal bygges på Fornebu, men avventer godkjenning fra kommunen
Bygningen skal være 200 meter høy, med 60 etasjer
Skyskraperen skal være hovedkontor for REV Ocean, og bli et verdensledende havsenter
Skal eies og bygges av Aker
4. Vi har jo sterke fagmiljøer i Norge allerede, trenger vi likevel denne skyskraperen for å bli best på å redde havene?
– Dette er ikke et nytt fagmiljø, men et samlingspunkt for eksperter fra hele verden, for å få til mer enn det man klarer ved å sitte på hver sin side. Det er ingen tvil om at dette trengs. Ingen er – såvidt jeg kan se, skeptiske til innholdet i bygget. Det er selve utformingen av bygget som har møtt motstand. Det er veldig unorsk å bygge et såpass høyt bygg. Havet er kanskje den viktigste næringen, kulturen og tradisjonen vi har i Norge, og fortjener virkelig et fyrtårn, et signalbygg.
5. Er det tenkt at private eller kommersielle aktører skal gi støtte til forskning? Mange mener det er problematisk når forskning får den type støtte. Hva mener du om det?
– Det finnes masse spennende løsninger og prosjekter verden over, men mange av dem mangler finansiering. Vi ønsker å være broen mellom investorer og løsningene for å få disse skalert opp og ut i verden. Ved å synliggjøre hvor de store kunnskapshullene er, håper vi også å kunne sikre mer statlige og filantropiske midler til forskningen også.
6. Hvor står dere i prosessen nå?
– Vi sender inn søknad til kommunen før jul, men det er en lang prosess, jeg ser for meg at det tidligst blir en beslutning rundt juletider neste år. Det skal være en god og grundig prosess med høringer og konsekvensutredninger, og det som skal til, for at dette skal bli håndtert på en riktig måte.
Tidligere generalsekretær i WWF, Nina Jensen, sier hun vil avslutte samarbeidet med Kjell Inge Røkke hvis Aker BP får oppfylt drømmen om oljeboring i Lofoten.
Marinbiologen takket nylig ja til å bli leder for olje- og fiskerimilliardær Kjell Inge Røkkes nye gigantprosjekt, forsknings- og ekspedisjonsskipet REV (Research Expedition Vessel).
Skipet blir 181 meter langt og skal blant annet fjerne plast som flyter i havet.
Selv om prosjektet hun er engasjert i betegnes som et miljøinitiativ, vedgår Jensen at den nye arbeidsgiveren driver med virksomhet hun selv ikke støtter. Et av Røkkes viktigste selskaper er Aker BP, som fortsatt satser knallhardt på olje.
– Dette med oljevirksomheten er et kjempeparadoks og er en del av grunnen til at jeg nølte så mye med å si ja til jobben. 80 prosent av klimaendringene er forårsaket av olje, gass og kull, og skal vi gjøre noe med klimaproblemene, må vi gjøre noe med denne virksomheten, sier Jensen til Nettavisen.
Som leder av WWF tok hun flere ganger avstand fra oljevirksomhet i sårbare naturområder, deriblant områdene utenfor Lofoten og Vesterålen.
På spørsmål fra avisen bekrefter Aker BP at de har ambisjoner om å bore etter olje i Lofoten, dersom de får grønt lys fra myndighetene.
Får de det og ender med å bore, sier Jensen at hun vil trekke seg umiddelbart.
– Ja, hvis Aker BP starter boring i Lofoten, er det helt uaktuelt for meg å fortsette i jobben min. Det har jeg gitt krystallklart beskjed om. Det går ikke, sier hun.
WWFs Nina Jensen og oljenanlytiker Thina Saltvedt diskuterte det grønne skiftet på Norsk Fjellfestival.
Fjellfestivalen forente denne uken oljeanalytiker og naturverner i nasjonalromantiske omgivelser da de inviterte til arrangementet «Samtaler i fjellet», et konsept som i år ble tørket støv av, og hentet frem igjen etter to års pause.
Nina Jensen er generalsekretær i WWF, Verdens Naturfond og Thina Saltvedt er Norges mest kjente oljeekspert. De to er venninner fra ulike bransjer, men har likevel en ting til felles: et ønske om å fremme grønn omstilling i Norge.
Gammeldans og smilende værguder
På toppen av Litjfjellet ved Åndalsnes i Rauma Kommune møtte naturglade mennesker i alle aldre opp for å bevitne de to diskutere det grønne skiftet og omstillingen som Norges næringsliv står ovenfor. Thina Saltvedt ledet samtalen, og kunne rapportere om maksimalt god stemning med værgudenes velsignelse.
– Ja, nå har vi nettopp kommet ned fra Litjfjellet og årets «Samtale i fjellet» er vel overstått. Det var en opplevelse av de sjeldne, det må jeg si, å sitte i fleecegenser og fjellsko midt i den innerste fjellheimen og prate om det grønne skiftet med innspill fra lokalbefolkningen. For ikke å snakke om været, vi hadde rett og slett kjempeflaks med knallsol og varmt vær. Med slike værforhold så dukker jo publikum opp.
Nina griper telefonen og legger til at de ble møtt av et danseorkester ved ankomst.
-Ja, hele arrangementet ble mildt sagt en ultra-nasjonalromantisk opplevelse. Oppe på toppen stod Myllargutens gammaldansorkester og spilte da vi kom. De hadde til og med drasset med seg en diger kontrabass opp fjellsiden, og der satt vi og hørte på musikken, i strålende sol med utsikt til Romsdalshorn, Bispen, og Trollveggen. Jeg ble helt rørt.
«Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt i grønt skifte»
Over 60 festivaldeltagere hadde møtt opp for å være med i samtalen, og det ble rom for både lokale og nasjonale perspektiver i diskusjonen som sirklet rundt miljø og klima, arbeidsplasser, det grønne skiftet og dyrelivet i og utenfor Raumas kommunegrenser.
Kommunen har som visjon å bli «verdens beste kommune for naturglade mennesker», og tiltrekker seg naturlig nok en høy konsentrasjon av mennesker over gjennomsnittet opptatt av grønn livsstil, naturvern og klima. Rauma ligger likevel midt i Norges tredje største petroleumsfylke, Møre og Romsdal. Dette er en interessant kombinasjon for fremtidige muligheter, mener Thina, som kan skilte med å være ganske mange nyanser grønnere enn sine kollegaer.
-Ja, jeg er nok den grønneste oljeanalytikeren Norge har sett, og ser begge sider av saken. Møre og Romsdal har erfaring med å omstille seg fra skipsfart, til oljeservice og offshore support og kan nå omstille seg til et fylke som kan bli ledende på grønn transport til havs.
Hun forteller at disse mulighetene ble et hett tema under årets fjellsamtale.
-Slik jeg ser det er Møre og Romsdals omstillingserfaring gull verdt når vi nå begir oss ut på reisen mot en nytt og grønnere næringsliv. De har erfaringen og nå kommer mulighetene. Det er masse spennede tiltak på gang innen grønn innvasjon i landet, så da er det bare å kjøre på.
-Hvilke muligheter mener du vil komme i nær fremtid?
-Når det gjelder omstilling ser vi at kostnadsnivået for produksjon av vind- og sol-energi allerede har falt kraftig, så det er ingen tvil om at lønnsomheten begynner å se bedre ut for grønne prosjekter. Det er dermed ikke lenge igjen før sol og vind som energikilder er konkurransedyktige med fossile energikilder uten subsidier. Dette vil medføre at investorer som er mer profittorienterte snart vil interessere seg i å investere i grønne prosjekter. I tiden fremover vil vi derfor se en sterkere vekst i utbyggingen av grønn energi.
Lokalt engasjement for urørt natur
Naturvernsglade Nina minner om at samtalen ikke bare handlet om næringsliv, men også hennes to hjertesaker; nemlig naturvern og lokale fotavtrykk.
-Den røde tråden i samtalen var også klimaendringer, hvordan de påvirker oss hverdagen og hvilke muligheter det gir. Vi snakket også mye om lokale fotavtrykk i Rauma. I fylket ser man stadig vekk en økende grad av turister til regionen og lokalbefolkningen er naturlig nok opptatt av hva det betyr for den urørte naturen som omgir dem hver dag.
-Fikk dere mange spørsmål fra publikum?
-Ja, vi opplevde stort engasjement fra tilskuerne, og diskuterte viktigheten av å bevare urørt natur og tilrettelegge for bærekraftig kvalitetsturisme. Det er også viktig å ha gode forvaltningsplaner for utsatte dyre- og plantearter i fylket for å unngå overhøsting, samt forsøke å redusere unødvendig forsøpling og naturforstyrrelse som kommer som følge av den økte turiststrømmen til Rauma. Det er den beste metoden for å sikre og ivareta lokale naturressurser.
To venninner forent av grønne tanker
-Dere to er ikke bare debattpartnere, men også venninner. Hvordan kjenner dere hverandre fra før?
-Vi ble kjent i jobbsammenheng – og forent i vårt felles engasjement i grønn omstilling. Derfor har vi mye kontakt og mange gode samtaler sammen. Det ideelle hadde vært om flere så verdien i å bygge relasjoner med folk som innehar en helt annet inngangsvinkel sin egen, det er tross alt den beste tilnærmingen å ha om man vil lære noe nytt og styke sine posisjoner på en bedre måte. Vi har en tendens til å leve inni våre egne bobler, og med mindre man regelmessig eksponerer seg selv for nye impulser og utfordringer så havner dessverre forståelsen av det fulle bildet i baksetet.
-Er det noe dere har ulike synspunkter på?
Thina: -Vel, vi er ikke uenige om de store spørsmålene, vi kommer bare fra ulike ståsted. Nina har bakgrunn som marinbiolog, og har derfor et større fokus på dyr og naturvern. Jeg har nok mer den finansielle inngangsvinkelen av oss to, og fokuserer på hvilke utfordringer og muligheter som begynner å synliggjøre seg for Norge og norsk næringsliv.
Nina: Vi er begge enige i hovedtrekkene, nemlig at det vil koste mer å ikke gjennomføre det grønne skiftet enn å la være. Det foregår nå et stort globalt skifte i energi og transport som vi ikke kommer unna. Elbiler, førerløse busser og førerløse elektriske skip representerer en omveltning som kommer til å snu opp/ned på hele transportsektoren. Thina analyserer oljemarkedet med et finansielt perspektiv, men ser de samme tendensene. Hun ser eksempelvis at svært mange av de nye oljelisensene som deles ut nå ikke vil bli lønnsomme på sikt.
-Hva er neste punkt på planen, blir det noe mer action på Norsk Fjellfestival før dere vender tilbake til hovedstaden?
-Nå går turen videre til lokalt zipline-eventyr og elsykkeltur oppover til Trollstigen faktisk! Vi gleder oss veldig. Norsk Fjellfestival kunne ikke vært plassert i bedre omgivelser, den ligger midt i det vakreste Norge har å by på av natur, og tilbyr en helt unik variasjon i aktiviteter. Her er det noe å gjøre for alle – uansett alder, interesse og fysisk form. Alle burde komme hit og oppleve det på egenhånd, det anbefales på det varmeste.
Les mer om Norsk Fjellfestival 2017 på deres hjemmesider her.
*Alle fotografier i denne saken er tatt av fotograf Mariel Lødum for Norsk Fjellfestival 2017.
Politikerne sitter på gjerdet til tross for at Norges Bank og oljefondet selv har bedt om å åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi.
—Det betyr at man nok en gang går mot alle de faglige anbefalingene, mener miljøorganisasjonens leder Nina Jensen.
Torsdag skal finanskomiteen på Stortinget avgi sin innstilling om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet.
Alt tyder på at Arbeiderpartiet gir regjeringen støtte til ikke å åpne for å la fondet investere direkte i fornybar energi, som solenergianlegg og vindparker, i denne omgang.
— Det er ingen gode ankepunkter mot denne typen investeringer, men mange potensielle oppsider, sier Jensen til NTB.
– Kinderegg
Norges Bank og oljefondet har selv bedt politikerne åpne for investeringer i infrastruktur for fornybarenergi som ikke er børsnotert. En ekspertgruppe nedsatt av Finansdepartementet anbefalte også dette før jul.
Jensen rister på hodet over at Stortinget ikke ser at slike investeringer vil kunne bety fremtidigenergisikkerhet og sikre overgangen fra fossil til fornybar energi. I tillegg har slike investeringer et utviklingsperspektiv ved seg.
— De gjør at man kan sikre at de 1,8 milliarder menneskene som ikke har tilgang på energii dag, faktisk kan få det – fra fornybare kilder, sier WWF-toppen.
Ap-skepsis
Forrige uke undertegnet seks ungdomspartier et opprop hvor de ber Stortinget åpne for pengeplasseringer i unotert infrastruktur forfornybar energi.
Aps stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg signaliserer støtte til regjeringens syn. Han er i utgangspunktet positiv til den typen investeringer det her er snakk om, men vil gjerne ha mer klarhet i hvordan oljefondet skal kunne gå inn i infrastruktur.
—For mye er uklart, og det snakkes om ulike ting, sier Solberg til NTB. Han er blant annet opptatt av å ivareta kravet om åpenhet og et godt kontrollapparat for fondets investeringer.
Etter det NTB får opplyst, ligger det an til at SV, Venstre, KrF og MDG vil stemme for et prinsippvedtak nå når saken tas opp til votering i stortingssalen. Samtidig er det ventet at iallfall de to samarbeidspartiene vil stemme subsidiært for regjeringspartiene og Aps linje, som innebærer en utsettelse.
— Nok en gang viser politikerne at de er mye mer glad i utredninger og rapporter som de i neste sving kan putte i skuffen, enn av konkret handling. Spørsmålet er hvorfor vi skal vente på nok en ny utredning, anfører Jensen.
Omdømme
Regjeringen begrunner sitt syn med at investeringer i unotert infrastruktur for fornybar energi er utsatt for «stor regulatorisk eller politisk risiko».
— Konflikter med andre lands myndigheter om regulering av transport, energiforsyning og andre viktige fellesgoder vil generelt være krevende og innebærer stor omdømmerisiko for SPU, skrev statssekretær Paal Bjørnestad (Frp) i april.
Han peker på at oljefondet som et statlig forankret fond er mindre egnet enn andre investorer til å bære denne typen risiko.
Regjeringen har fått delvis støtte for sitt syn fra uavhengige eksperter. Flere har pekt på at det skal gode grunner til for å endre det som har vært en suksessoppskrift så langt. Det er også blitt stilt spørsmål ved om et statlig fonds krav til åpenhet rundt investeringene blir godt nok ivaretatt ved investeringer i unoterte selskaper.
