Regjeringen har besluttet at Norge ikke ønsker å innføre EUs tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner, til tross for å ha bidratt til å utforme dem. Regjeringens beslutning er i tråd med Luftfartstilsynets anbefaling, opplyser Samferdselsdepartementet. – Jeg er trygg på at det er en god løsning for Norge at vi ikke innfører EUs tilleggsregler for offshore helikopteroperasjoner, sier samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp). Departementet begrunner avgjørelsen med at forordningen faller utenfor EØS-avtalens geografiske virkeområde, og er dermed ikke EØS-relevant. De mener også Norges særegne værforhold, spesielt om vinteren, gjør at vi må ha et lokalt utformet regelverk. – Den forferdelige helikopterstyrten ved Turøy var en tragisk påminnelse om at ulykker brått kan ramme. Jeg vet at oljemiljøet er opptatt av at sikkerhetsarbeidet videreføres med full kraft, og at alle regler og rutiner skal ta hensyn til norske forhold og den kompetansen som våre fagmiljøer har utviklet, sier samferdselsministeren Solvik-Olsen understreker imidlertid at han har stor tillit til sikkerhetsarbeidet som foregår på europeisk nivå, og at flere elementer i regelverket kan bli tatt inn i norsk lov. (©NTB)

Sikkerheten for arbeidere i Nordsjøen er et hett tema. Nå må regjeringen svare på hva den gjør for å bedre sikkerheten for oljearbeidere. – Vi må ikke komme dit at en alvorlig ulykke må skje før det gjøres tiltak for sikkerheten til oljearbeidere, sier Ap-politiker Torstein Tvedt Solberg til Stavanger Aftenblad. Han er bekymret etter at Petroleumstilsynet under sin årlige framlegging av risiko- og sikkerhetsnivået på norsk sokkel fant grunn til å påpeke at de store kostnadskuttene har økt bekymringen for sikkerheten på norsk sokkel. Det har vært en økning i antall uønskede hendelser og ulykker på norsk sokkel, og utsatt vedlikehold bekymrer også tilsynet. Tvedt Solberg ønsker nå at olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) svarer på hvilke tiltak som settes inn. – Hva er statsrådens beskjed til de ansatte som nå føler utrygghet, og hvilke konkrete grep vil regjeringen ta for å bidra til å snu trenden i nærmeste fremtid? spør Torstein Tvedt Solberg, som også ønsker at Petroleumstilsynet må styrkes som tilsynsorgan. (©NTB)

Etterlatte og overlevende fra Alexander L. Kielland-ulykken i 1980 arrangerer en egen høring for å få svar på hvorfor plattformen veltet og 123 mennesker døde. – Den offisielle fasiten på hva som skjedde da Alexander Kielland-plattformen veltet er granskingsrapporten fra 1981. Det er åpenbart ikke tilstrekkelig, sier talsmann for Kielland-nettverket, Odd Kristian «Kian» Reme, til Stavanger Aftenblad Boligplattformen Alexander L Kielland veltet 27. mars 1980 i den verste ulykken i Nordsjøen på norsk område siden den andre verdenskrig. Av 212 personer om bord omkom 123, deriblant 23 britiske. 30 personer ble aldri funnet. Årsaken til ulykken ble senere fastslått til å være et utmattingsbrudd i et støttestag i plattformens bærende konstruksjon. Det ble senere slått fast at søylen knakk på grunn av en sprekk og en sveisefeil. Interessen for Kielland-ulykken kom opp igjen høsten 2016 da ukjent informasjon om ulykken ble publisert i en ny bok. Samtidig ble det avslørt av Stavanger Aftenblad at hele forklaringen på hvorfor ulykken skjedde, ennå ikke er offentlig kjent. Nettopp derfor vil pårørende og etterlatte markere at de fortsatt krever svar. Stortinget ønsker ikke å ta opp saken, så høringen arrangeres av Kielland-nettverket. Høringen finner sted mandag og tirsdag i Stavanger og skal ifølge Reme slippe til orde de fagfolkene som ikke ble hørt den gangen den offisielle granskingen av ulykken ble gjennomført. (©NTB)

De fleste næringslivslederne som var med på delegasjonsreisen til Kina, utførte ingen spesielle sikkerhetstiltak, sier direktøren i Næringslivets Sikkerhetsråd. I april reiste statsminister Erna Solberg til Kina på det første norske statsbesøket på ti år. Sammen med henne reiste nærmere 240 personer fra norsk næringsliv, deriblant 14 toppledere. Nå slår direktør i Næringslivets Sikkerhetsråd, Jack Fischer Eriksen, alarm om sikkerhetsnivået til næringslivslederne på reisen, ifølge Dagens Næringsliv. – Vi har grunn til å tro at de fleste ikke gjorde noen spesielle tiltak, sier han. Norske myndighetspersoner fikk hjelp til sikkerheten av PST, men ifølge Eriksen reiste mange fra næringslivet uten å gjennomføre ekstra sikkerhetstiltak. Han sier han har snakket med flere som reiste, enkelte av dem som fasiliterte reisen, samt ulike organisasjoner som kunne ha utført en sikkerhetsorientering. Ingen av disse bekrefter å ha gjort dette. Eriksen mener man må være spesielt påpasselig med digital sikkerhet i et land som Kina, og sier både PST og Forsvaret er tydelige på etterretningstrusselen fra landet. – Man nevner Kina og Russland som aktører spesifikt. Med det bakteppet er informasjonssikkerhet på reise vesentlig, sier Eriksen. Mandag er fiskeriminister Per Sandberg på besøk til Kina for å blant annet delta på en sjømatkonferanse. Med på reisen er en næringsdelegasjon med sjømataktører og bedrifter fra leverandørindustrien. (©NTB)

Mannskapet måtte gå i livbåtene da Statoil mistet hovedstrømmen på Oseberg-feltet i én time sent tirsdag ettermiddag. Pressetalsmann Morten Eek i Statoil bekrefter overfor Stavanger Aftenblad strømstansen på plattformsenteret. Oseberg feltsenter mistet hovedstrømmen og måtte gå over på nødstrøm klokka 17.14. En time senere var hovedstrømmen tilbake. Oseberg-området ligger cirka 14 mil nordvest av Bergen. (©NTB)

Granskingen av brannen på riggen Scarabeo 5 har avslørt flere regelverksbrudd, deriblant manglende og mangelfulle barrierer som kunne ha hindret hendelsen. Det framgår av Petroleumstilsynets (Ptil) gransking av brannen, skriver Stavanger Aftenblad. 33 av 106 ansatte på den flyttbare riggen Scarabeo 5 på Njord-feltet ble evakuert da det begynte å brenne i et maskinrom 22. november i fjor. En person ble sendt til sykehus med røykskader og utskrevet neste dag. Utover det ble ingen skadd. Brannen oppsto etter en lekkasje i et dieselrør tilhørende en dieselgenerator. Ptil påpeker at det var tilfeldig at det ikke var personell i nærheten eller at det ikke pågikk boreoperasjoner da brannen oppsto. – Det er vår vurdering at hendelsen under endrede omstendigheter kunne ført til tap av menneskeliv og større materiell skade. Dersom hendelsen hadde skjedd mens innretningen var tilkoblet en brønn og i kontakt med hydrokarboner, kunne dette også gitt økt fare for eksplosjon, uttaler tilsynet. (©NTB)

KRONIKK av Idar Martin Herland, Oljearbeideren. Jeg starter dette innlegget med et sitat fra Leif Sande. Det er ca slik: «Snart har landets fagforeninger kun resignasjonsretten igjen.» Smak på utsagnet. Resignasjon? Er ikke det den onde fetteren til Stagnasjon? Kan det være mulig? I demokratiets høyborg, her oppe i steinrøysa? Vi er jo så frie og demokratiske, og sånn….? Spesielt utmerker oljebransjen seg som en næring som der trepartssamarbeidet har ført til en veldig høy standard? Både på effektivitet og sikkerhet. Det har vært slik. Men ting er i endring. Og ikke til det bedre. HMS nivået i Norges største industri er i fritt fall Jeg vil dra det enda lenger enn Leif Sande. HMS nivået i Norges største industri er i fritt fall. Det er snart ikke en uke, der det ikke meldes om at en eller annen plattform eller landanlegg har hatt flaks. Igjen! Der det gikk bra. Tross alt. Men det kunne ha gått liv. Igjen. Men hvorfor er det slik? Hvorfor er vi avhengige av å stole på flaksen? Hva har skjedd? Min påstand er at det skyldes at trepartssamarbeidet er satt ut av spill. Trepartssamarbeidet er ut av spill Veldig forenklet, skal dette arbeidet foregå slik: Arbeidstakerne velger tillitsvalgte og verneombud, for å representere seg hos arbeidsgiveren sin. Man oppretter ulike arenaer, der disse representantene taler de ansattes sak. Typisk er verneombudene med i Arbeids Miljø Utvalg og de tillitsvalgte med Bedriftsutvalg. Om de ikke blir enige, kommer den tredje parten på banen, for å hjelpe til. Det er myndighetene. Men først må ansattrepresentantene ha reelle diskusjoner med dem som representerer ledelsen i selskapet. Samtidig må også arbeidstakerne få nødvendig tid. Til vervet de er valgt for å utføre. Og her er vi ved problemets kjerne. I 2017, i landets største industri, er trepartssamarbeidet effektivt satt ut av spill. Å følge Norsk lov er blitt underordnet. Det er Børsen som teller. Verneombud og tillitsvalgte får ikke nødvendig tid til å utføre den jobben de skal. Når sakene kommer på bordet i de ulike fora, er fasiten allerede vedtatt. Ledelsen har bestemt seg. De bruker styringsretten sin. Det er ingen reelle diskusjoner. Men fra utsiden ser det fint ut. Selskapene er flinke til å passe på og pusse fasaden. Og myndighetene? Hva gjør de? Jo de kaster et blikk på fasaden. Og den er jo så fin…… Må noe dø før noen tar tak Men man skal ikke grave dypt før man må kjenner lukten. Drittlukten. Lukten av fremtidig død og fordervelse. Lukten av regjeringskriser og offentlig oppvask. Det som er så trist, er at det virker som om noen MÅ dø, før noen tar tak. Dessverre er disse fremtidige likene antageligvis mine arbeidskamerater. Pirker man litt i fasaden, så ser man at det er kun det. En fin fasade. Ser man i møtereferatene i de mange AMU og BU møtene som avholdes, landet over, ser man at de er redusert til reine informasjonsmøter. Arbeidsgiverens representanter forteller arbeidstakernes representanter hva bedriften kommer til å gjøre. Punktum! Samtidig går antall uhell opp. Det er farligere å arbeide på sokkelen i dag enn i 2009. Det samme gjelder landanleggene. Myndighetene starter flotte kampanjer. «Trenden skal snus» Som om det er holdningene til arbeidet i seg selv som er problemet. Arbeidsgiverne har sine kampanjer. Som «Du er sikkerhet» For å understreke hvem som bære ansvaret, den dagen det går galt. De vil ikke ha noe med ansvaret for likene å gjøre. Det vil de legge på de ansatte. Helst vedkommende som var aller nærmest da det smallt. For døde vitner er gode vitner. Tror du jeg overdriver? Tror du jeg svartmaler? Da har jeg en utfordring til deg her: Har verneombudet reel innflytelse i din bedrift Finn møtereferatene for AMU og BU møtene i din bedrift, og gjerne ditt driftssted. (De skal være tilgjengelige for alle ansatte) Se så hvor mange saker som var til behandling, og hvor mange saker som var til orientering. Antageligvis vil du se at disse foraene også på din arbeidsplass, er satt effektivt ut av spill. De har blitt reine informasjonsmøter. Har ditt verneombud reel innflytelse i din bedrift? Får han nødvendig tid? Og blir han hørt? Når hørte du sist om et verneombud som brukte sin rett til å stanse farlig arbeid? Er det fordi det mangler på farlige arbeids situasjoner? Hvorfor går da antall hendelser opp? Jeg er en enkel sjel. Jeg er bare en tillitsvalgt. Jeg er ingen spesialist på arbeidslivets lover og regler. Men ta en liten sjekk på egenhånd. I din bedrift. Hvordan fungerer samspillet. Og se hva fagfolk sier om dagens situasjon. Her kan du lese om hva seriøse fagfolk som forsker på disse tingene sier: Senter for arbeidslivsforskning-Safe forbundsundersøkelse 2016 KRONIKK av Idar Martin Herland. Opprinnelig publisert på LeifSande.no. Gjengitt med tillatelse.