Kategoriarkiv: Storbritannia

Britene ønsker å sikre større kvoter til seg selv

Det kommer fram i en 60 sider lang fiskeriplan som ble sendt på høring onsdag. I planen tegner fiskeriminister Michael Gove et detaljert bilde av fiskeripolitikken han ser for seg at Storbritannia skal føre etter skilsmissen fra EU. Les også: Slet i årevis – Slik fant de løsningen for slambehandling – Utmeldingen vil skape et hav av nye muligheter for fiskeindustrien vår. Når vi forlater EUs felles fiskeripolitikk, kan vi ta tilbake kontrollen over britiske farvann og revitalisere kystsamfunnene våre, sier han. Norge nevnes 15 ganger i planen, og Gove er tydelig på at fiskere fra andre europeiske land fortsatt vil få tilgang til britiske farvann etter brexit. Men britene ønsker å sikre større kvoter til seg selv enn før. Les også: Denne familien gir 75.000 kroner i bonus til hver av de ansatte I dag bygger kvotefordelingen innad i EU på historiske fiskemønstre fra perioden mellom 1973 og 1978. Den modellen vil Storbritannia vekk fra. I stedet går britene inn for modeller som legger mer vekt på fiskerienes geografiske tilhørighet, noe de mener vil tilsi større kvoter til britiske fiskere. Storbritannia ser for seg årlige fiskeriforhandlinger, tilsvarende det systemet Norge har med EU i dag.

Statoil selger seg ut av Alba-feltet på britisk sokkel

Statoil forteller på sin hjemmeside at de selger sin partneropererte andel på 17 prosent Alba-feltet på britisk sokkel til Verus Petroleum. Alba er et oljefelt på britisk side, sentralt i Nordsjøen, hvor Statoil ble partner i 1995. Chevron er operatør på feltet, som hittil har produsert 420 millioner fat olje. Statoils egenproduksjon i 2017 var på om lag 2300 fat olje per dag. – Med denne transaksjonen fokuserer vi ytterligere på vår kjernevirksomhet, i henhold til vår strategi om høy verdiskaping og lave karbonutslipp. Vi har opparbeidet oss en bred energiportefølje i Storbritannia, med olje- og gassvirksomhet på sokkelen og havvindprosjekter, et aktivt leteprogram på britisk sokkel, og sikker gassforsyning, sier Hedda Felin, direktør for Statoils offshore-virksomhet i Storbritannia og Irland. Salget betyr ikke at Statoil går helt ut av feltet. Som en del av avtalen vil Statoil beholde sin andel av fjerningsansvaret for dagens infrastruktur på feltet, mens Verus Petroleum vil overta fjerningsansvaret for eventuell ny infrastruktur. Statoil har totalt 450 ansatte i Storbritannia, og de vil fortsatt være tilstede på britisk sokkel. Selskapet er operatør for oljefeltet Mariner, og Utgard-feltet som krysser grensen mellom Norge og Storbritannia. Der starter produksjonen neste år. Statoil fortsetter også å lete på britisk sokkel, og skal bore tre brønner i en letekampanje i 2018.

Startskudd for Statoils leteboringer i Storbritannia

I dag vil Transocean Spitsbergen begynne på sin første brønn. Statoil melder oppstart av sine leteboringer på britisk sokkel. I dag vil Transocean Spitsbergen, en halvt nedsenkbar rigg, begynne på den første brønnen. Leteboringene vil teste tre forskjellige muligheter på britisk sokkel. Eventuelle funn vil på sikt bane vei for nye utbyggingsprosjekter på britisk sokkel, det annonseres i en pressemelding. Boringen av den første brønnen, Mariner Segment 9, er forventet å vare i ca. 2-3 måneder og skal øke omfanget av Mariner-feltet. Etter å ha fullført den første brønnen, planlagt til å ta mellom 15 og 25 dager, vil riggen seile til Jock Scott, et prospekt i marginen av Viking Graben som det har blitt lett lite i. Denne brønnen er forventet å fullføres på 20-40 dager. Den siste brønnen i kampanjen vil være Verbier-brønnen i Moray Firth området. Denne brønnen er det forventet at det vil ta 30-70 dager å fullføre.

Gass og vind danker ut kullkraft på britiske kjøkken

Norge leverer 40 prosent av gassen som brukes i Storbritannia, og i år åpner Statoil to nye vindkraftverk i landet. Men eksperter frykter Brexit kan utfordre norsk gasseksport.  – Det er supert at myndighetene satser på å bygge ut mer fornybar energi, men jeg må innrømme at jeg ikke har vurdert å bytte ut gassen, sier Simon Cruise til Aftenposten. Familien i Wimbledon sør i London har nylig pusset opp kjøkkenet og kjøpt seg ny gassovn. Også til oppvarming av hus og vann bruker familien, som 80 prosent av britene gjør, gass. I tillegg har de fått installert en gasspeis i stua. – Mange bytter til elektriske kokeplater, men jeg synes gassen er lettere å kontrollere. Og gass er mye billigere enn strøm, så det er rett og slett mest økonomisk, sier Simon. Norsk gass erstatter kull For første gang i historien fikk britene i fjor mer strøm fra vind enn fra kull. Det viser en fersk rapport fra tenketanken Carbonbrief.org. Mens vind sto for 11,5 prosent av strømproduksjonen i fjor, bidro kull med rekordlave 9,2 prosent. Britene har satt seg ambisiøse mål om å få ned klimagassutslippene fra den tradisjonelt kulltunge energisektoren. Høyere karbonskatter, kombinert med fall i prisene på både gass og fornybar energi, har ført til massiv nedstengning av kullkraftverk i landet de siste årene. Britiske kullkraftverk har ikke produsert mindre strøm enn de gjorde i fjor siden 1936. I mars produserte de ikke i det hele tatt, for første gang siden den offentlige energiforsyningen kom på plass i 1882, skriver Carbonbrief.org. Mesteparten av fallet i kullkraftproduksjonen ble erstattet av økt gasskraftproduksjon – og en økning i vindkraft. Øker eksporten Det passer Statoils strategi som hånd i hanske. Statoil har de tre siste årene økt eksporten av gass til England, ettersom landets egen gassproduksjon går ned, samtidig som forbruket går motsatt vei. I 2016 gikk en fjerdedel av all gassen Statoil produserte i rør over til Storbritannia. Mindre gass – til høyere pris? Selv om Storbritannia produserer stadig mer vind- og solkraft, er landet fortsatt svært avhengig av gassimport til varme- og kraftproduksjon. Eksperter frykter Theresa Mays beslutning om å gå for en «hard Brexit» vil påvirke både gassleveransene og strømprisene. Doktor Thierry Bros ved Oxford Institute for Energy Studies sier Storbritannias gassavtaler både med EU og Norge må forhandles på nytt. – Dette kan få mange utfall. Men min gjetning er at Storbritannia vil eksportere mindre gass til kontinentet, og at Norge dermed vil eksportere mindre gass til Storbritannia på en årlig basis, sier han. – Ikke gitt at importen øker – Storbritannia har økt bruken av gass de siste årene. Tror du økningen vil fortsette fremover? – Gassetterspørselen økte i fjor ved å skyve ut kull fra kraftproduksjonen. Men det er ingen garanti for fortsatt vekst for gass i Storbritannia fremover. Det avhenger blant annet av CO?-avgifter og hvor mye ny atomkraft som bygges, sier han. Statoil-sjef Eldar Sætre sier han tror det vil være et enda større behov for gass i Storbritannia ettersom utskiftningen av kull fortsetter. – Vi har gass å selge til Storbritannia. Hvis de ønsker å kjøpe mer gass fra Norge, har vi fleksibilitet til det, sier han til Aftenposten.