Forfatterarkiv: Adrian Søgnen

Røkkes luksuriøse forskningsyacht er sjøsatt

De siste 18 månedene har skipet Rev Ocean vært under bygging ved Vard sitt verft i Tulcea i Romania. Nå er fartøyet endelig sjøsatt, melder Rev Ocean mandag denne uken. – Dette er en stor milepæl for oss og vi er nå ett steg nærmere til å realisere vårt mål om å verne om havene. Nå ser vi frem til skipets ferd til Norge og den videre prosessen der, sier Nina Jensen, administrerende direktør i REV Ocean. Ifølge TV2 skal båten komme til å koste nærmere fire milliarder kroner å bygge. Rev Ocean skal taues til det norske verftet VARD Brattvåg for utrustning. Foto: Rev Ocean Taues gjennom Bosporus-stredet Målet med det enorme luksusforskningsskipet er å fylle kunnskapshull, utvikle innovative løsninger og bygge bro mellom vitenskap, forretningsvirksomhet og politikk for å få frem positiv endring, skriver selskapet i meldingen. De neste ukene skap skipet bli tauet nedover Danube-elven før det kommer til Svartehavet. Deretter passerer det Bosporus-stredet i Istanbul, gjennom Middelhavet, rundt Gibraltarstredet og ankommer tilslutt VARD Brattvåg i Norge. «Seilasen» er beregnet til å ta rundt 30 til 35 dager. Se «timelapse» av når båten sjøsettes under: VARD Brattvåg skal utruste skipet med teknisk utstyr, forskningsstasjoner, og mye spennende verktøy som forskere vil benytte seg av. Blant annet skal båten inneholde trål, sonar, laboratorier og auditorium. Utrustningen vil ta rundt åtte måneder, og den siste jobben på båten skal foregå i Tyskland før den etter planen skal være ferdig i første kvartal av 2021. «Not-for-profit» I tillegg har skipet sin egen autonome ubemannede drone og en ubåt. Rev Ocean har også en egen fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) som kan nå ned til 6000 meters dybde. Rev Ocean er 182,9 meter langt og har kapasitet til å ha 55 forskere og 35 mannskap ombord. Ifølge Superyachttimes er dette den største yachten som noensinne er sjøsatt. Båten er eid av et såkalt «not for profit»-selskap og er finansiert av Kjell Inge Røkke. Rev Ocean har plass til 55 forskere og et mannskap på 35. Foto: Rev Ocean – All profitt som kommer fra båten skal reinvesteres i arbeidsprogrammet for et sunner hav, skriver selskapet. Forretningsmannen har blant gjort seg svært rik på fiskeri og oljeindustri. Røkke hadde ifølge Kapital en formue på 17.2 milliarder kroner i 2015. EIEREN: Forretningsmannen Kjell Inge Røkke finansierer båten. Foto: Stian Lysberg Solum / SCANPIX

Slik kuttet Odfjell utslippene med 30 prosent

– Vi har den luksusen av å være et integrert rederi med flere team som følger opp båtene på energiforbruket, sier Erik Hjortland, visedirektør for teknologi i Odfjell SE. Det Oslo-børsnoterte rederiet Odfjell SE er en av verdens største operatører av kjemikalietankskip med i overkant av 80 skip i flåten og 2300 ansatte på verdensbasis. Potensialet var derfor stort da selskapet satt i gang med energisparende tiltak for litt mer enn ti år siden. Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen (IMO) ble enige i april i fjor om at shipping-industrien skal redusere sine utslipp med minst 50 prosent innen 2050. 30 år før fristen er Odfjell SE allerede godt på vei. Før de satt i gang med det omfattende arbeidet måtte de få oversikten. Hvor mye slipper de ut, og hvor er det mest effektivt å sette inn tiltak? – Vi lette med lupe etter forbrukstyver, sier Hjortland. Skip for skip ble gjennomsøkt og økte fokuset på analyser av data fra skipene Erik Hjortland, Vice President Technology Odfjell Management. Foto: Adrian Søgnen – Men mengden informasjon vi satt på gjorde at vi lett mistet det store bildet, forteller Hjortland. Selskapet tok etter hvert i bruk avanserte dataverktøy for å systematisere informasjonen. Blant annet utviklet rederiet flere «dashboards» som gir beskjed hvis skipene ikke opererer optimalt og sløser energi. Men også noen enkle grep har gitt stor effekt. 1. Polering av propeller og vasking av skrog – Bare det å polere propellen oftere med den riktige børstetypen gir en preventiv effekt på opp mot 10 prosent drivstoffbesparelse. Et glatt skrog gir mindre friksjon som igjen gir store drivstoffbesparelser. Foto: Odfjell SE Store deler av skipets skrog ligger under vannflaten og må inspiseres og vaskes regelmessig. Et rent skrog skaper mindre friksjon og gir lettere fremdrift. Metoden som brukes for å fjerne belegget og hvor ofte man gjør dette påvirker hvor mye drivstoff rederiet sparer. Blant annet har Odfjell jobbet med et pilotprosjekt for inspeksjon ved hjelp av undervannsdroner. Det viste seg imidlertid at konvensjonell inspeksjon foreløpig synes å være mer kosteffektiv. – Ved å bruke en mer skånsom metode for vasking av skroget, i tillegg til at vi gjennomfører «rengjøringen» oftere gjør at vi sparer i snitt 3,5 tonn drivstoff i døgnet, forteller Erik Hjortland. På det mest ekstreme har Odfjell sett besparelser på hele 10 tonn drivstoff per døgn. Se hvordan polering av propellen skjer i videoen under:  2. Sjekk værmeldingen – Vi kan spare mye på å velge den mest energieffektive ruten som fortsatt gir en sikker seilas, forteller Erik Hjortland. Dårlig vær gir større friksjon mot skroget som igjen fører til økt drivstoff-forbruk. Blant annet har Odfjell klart å utnytte havstrømmene bedre for «gratis» fremdrift. Odfjell styrer unna dårlig vær og har sett en stor nedgang i gjennomsnittlig bølgehøyde. Ill.: Odfjell SE Fokuset på å tilpasse rutene etter vær og strøm har gitt resultater. I 2008 hadde flåten en gjennomsnittlig bølgehøyde på 1,9 meter og brukte opp mot 30 prosent av seilingstiden i dårlig vær. Ti år senere er bølgehøyden redusert til i snitt 0,6 meter og bare 12 prosent av seilingen skjer i dårlig vær. – Dette gir sparte penger og utslipp, og en tryggere reise til mannskap og last, sier Erik Hjortland. I tillegg blir risikoen for såkalte «hardt vær-skader» redusert betydelig. Bare i fjor reduserte Odfjell utslipp tilsvarende 6.100 tonn CO2, kun på dette tiltaket. 3. Ta ned farten Helt siden 2007 har Odfjell kjørt skipene sine på lavere hastigheter enn de opprinnelig ble designet for. På 19 av skipene har Odfjell re-optimalisert fremdriftssystemene til en lavere hastighet, som sparer rederiet tjue prosent av drivstoff-forbruket. – Det tilsvarer fem til seks tonn med drivstoff per døgn. Investeringen per skip er betydelig, men er nedbetalt i underkant av to år, sier Erik Hjortland. Et av Odfjell SE sine skip med høyeste energirating. Foto: Thomas Kohnle / Odfjell SE Tiltakene har tilsammen sørget for at alle skipene har fått en vesentlig bedre utnyttelse av energien. Erik Hjortland sammenligner det med hvordan husholdningsprodukter blir klassifisert etter hvor energiøkonomiske de er. – Du kan si at skipene våre har gått fra en D-rating til A+, forteller Hjortland. 4. Utnytt de eldre skipene bedre Gjennom omfattende oppgraderinger gjør Odfjell noen av de eldste skipene i flåten til energi-gniere. Oppgraderingen av de store kjemikalietankerne består blant annet av nye propeller med forbedret design, reduksjon av propell-omdreininger og nytt girsystem. Resultatet av oppgraderingen viser en reduksjon i drivstoff-forbruk på 20 prosent, og tilsvarer totalt 63.000 tonn CO2 reduksjon hvert år for de 19 ombygde skipene. I tillegg har rederiet investert i seks nye kjemikalietankere som bruker enda mindre drivstoff på samme jobb. Første skip blir levert allerede i 2019. Odfjells nyeste supersegregatorer, «Bow Orion», som er bygget i Kina. Skipet bruker betydelig mindre drivstoff enn tidligere generasjoner. Illustrasjon: Odfjell SE Ifølge selskapet har de siden 2009 forbedret energieffektiviteten på sin eide tonnasje med tredve prosent ved hjelp av alle tiltak de har satt inn. Rederiet måler utslippene etter gram CO2 per tonn last transportert èn nautisk mil. Også shipping må digitaliseres Fremover jobber Odfjell med hvordan ny teknologi kan tas i bruk for å effektivisere og forenkle oppgaver på skipene. Et av prosjektene som arbeides med nå er hvordan de kan assistere skipene med å løse tekniske problemer når skipene er til havs, og det blir kostnads- og tidkrevende å sende eksperter ut for å løse utfordringene. – Vi vil heller sende problemet til eksperten enn å sende eksperten til problemet, forteller Hjortland. Dette kan oppnås gjennom utstrakt bruk av allerede eksisterende sensordata om bord på skipene. Ved å koble sensordata med komplekse 3D-modeller og «virtual reality» kan ekspertene «være» på skipet, øke situasjonsforståelsen, og dermed mer effektivt kunne støtte skipet – Vi digitaliserer ikke for å digitalisere, men for at det skal gi verdi på sikt, presiserer Hjortland. Rederiet har ikke en egen digitaldirektør, men en egen tverrfaglig digital innovasjonsgruppe som møtes jevnlig. – En digitaldirektør blir fort en general uten arme. Denne gruppen gjør samme jobben, men har muskler til å sette ting ut i live, mener Hjortland.

Her startet havvindeventyret i 2009

Vi står på forblåste Åkrasanden vest på Karmøy og skimter en havvindturbin der ute i havet. Det er den som tidligere het Hywind men som Equinor har solgt og den nye eieren har gitt nytt navn etter den greske vindguden Zefyros, vestvinden. Karoline Sjøen Andersen og Simon Næsse er havvind-entusiaster. På Åkrasanden var det mer enn nok vind-energi onsdag. Da vi var der kunne vi skimte vindturbinen i havet, men den er nok umulig å se på bildet. Foto: Marie Von Krogh Det var her havvind-eventyret startet i 2009, det som onsdag nådde en viktig milepæl da Equinor fikk tilsagn om milliardstøtte til utbyggingen av en havvindpark på Tampen i Nordsjøen, skriver Aftenbladet. Og det er Simon Næsse som snakker om havvind til Aftenbladet. Han er styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner som er lokalisert utenfor kysten av Karmøy. Han er også styremedlem i NOWC, Norwegian Offshore Wind Cluster. Les også: Fikk 2,3 milliarder – nå må Equinor-sjefen levere Bak dette navnet skjuler verdens eneste havvind-klynge. Og den viktigste virksomheten skjer altså her på Haugalandet. Og det er Simon Næsse som snakker om havvind til Aftenbladet. Han er styreleder i Metcentre, testsenteret for offshore vindturbiner som er lokalisert utenfor kysten av Karmøy. Han er også styremedlem i NOWC, Norwegian Offshore Wind Cluster. Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr Bak dette navnet skjuler verdens eneste havvind-klynge. Og den viktigste virksomheten skjer altså her på Haugalandet. Simon Næsse i Metcentre på Karmøy ser for seg en rivende utvikling innen flytende havvind. Om noen år vil økonomisk støtte fra staten være unødvendig, og det vil åpne seg en kommersielt marked der Norge kan hevde seg dersom vi handler riktig i dag. Foto: Marie Von Krogh I vinden – Det er flott at Equinor nå får støtte til Hywind Tampen. Men for at Norge skal bli verdensledende innen havvind, noe vi absolutt kan bli, så må det investeres mye mer i teknologiutvikling og det må bygges flere pilotparker for havvind. Det nytter ikke å satse på subsidier i lengden dersom vi skal få kommersielt interessante havvind-løsninger som vi kan eksportere til hele verden, sier Næsse. – Havvindturbinen på Metcentre på Karmøy var lenge alene, men nå rører det voldsomt på seg i mange land. Spania og USA er på gang, og det er bare et tidsspørsmål før Frankrike og alle de andre virkelig store landene starter opp for fullt, sier han. Langt der ute står havvindturbinen Zefyros, tidligere Hywind Demo. Karoline Sjøen Andersen i Unitech og Simon Næsse i Metcentre står på Åkrasanden på Karmøy og gleder seg over at turbiner til havs er i vinden. Foto: Marie Von Krogh Enormt behov Han føler seg som en emissær innen havvind, og tror teknologien kan bli svært viktig i framtiden. – Det er 2,5 milliarder mennesker som bor kystnært og som har behov for ren, fornybar energi. Mange steder er det så dypt like utenfor kysten at det er umulig å ha vindturbiner som står på bunnen, og da er svaret flytende turbiner, akkurat det Norge foreløpig er best på. Da Equinor bestemte seg for å selge Hywind, tok selskapet Unitech Offshore over eierskapet. Les mer om testsenteret i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Metcentre Testsenteret for offshore vindturbiner ble etablert i forbindelse med Hywind, den store havvindmølla som ble satt opp av Equinor i 2009. Disse eier senteret: Equinor (35 pst) Rogaland fylkeskommune (35 pst) Haugaland Kraft (13 pst) Karmøy kommune (8 pst) Uni Research – NORCE Norwegian Research Centre AS (5pst) Andre 4 pst. Unitech vil være med – Etter at vi overtok tidligere i år, har vi åpnet den opp for alle internasjonale aktører som vil teste utstyret sitt her, sier Karoline Sjøen Andersen, daglig leder for Haugesunds-avdelingen til Unitech Offshore. For Unitech, som blant annet produserer avanserte elektriske kabler til offshore-industrien, er det svært interessant å være en del av utviklingen innen havvind. – Dette kan potensielt bli et viktig forretningsområde for oss i framtiden, sier Sjøen Andersen. Snart vil Metcentre utenfor Karmøy kunne ta imot enda flere og større vindturbiner. Flere interessenter har meldt seg og vil teste sine løsninger. Foto: Marie Von Krogh Avansert teknologi Vindturbinen Zefyros produserer 2,3 Mw strøm, nok til å forsyne 400 husstander i ett år. Men i framtiden vil mye større vindturbiner kunne samles i svære parker på kanskje 50 turbiner som er flere hundre meter høye. De vil ha behov for enorme strømkabler i nettverk og for å føre strømmen til land. Her ønsker Unitech Offshore å være et ledende selskap. – Ingen vindturbiner på samme størrelse i hele verden kan måle seg med Zefyros når det gjelder produksjonsprosent, altså hvor mye strøm den produserer over tid. Årsaken er den jevne vinden og den lave bølgehøyden her utenfor Karmøy. Google-dragen At Google X/Makani valgte nettopp Karmøy som sted for sin aller første testen av sin strømproduserende drage til sjøs, er ikke tilfeldig. Les også: Revolusjonerende Google-drage fløy utenfor norskekysten Dragen kan produsere 600 kW strøm. Det er i følge Google nok strøm til 300 boliger. Foto: Makani – Her på Haugalandet har vi all den infrastrukturen som trengs, og en lang rekke bedrifter som kan offshoreteknologi på grunn av oljå, sier Næsse. – Dessuten har vi lite byråkrati sammenliknet med USA. Fra Makani tok kontakt med oss og til testen deres nå er gjennomført, tok det bare halvannet år. De fortalte oss at de sparte flere år på å gjøre dette i Norge i stedet for hjemme i California der et utall instanser måtte ha godkjent en slik test. Her er en lenke til videoen av Makani sin «strøm-drage»: Flere kommer Metcentre har alledere tiltrukket seg flere andre aktører som har planer om å teste ut større havvindturbiner som produserer mye mer enn Hywind/Zefyros. To eksempler er det danske selskapet Stiesdal med vindturbinen Tetrespar og Oslo-selskapet Dr. Techn. Olav Olsen med OO Spar.

De røde tallene fortsetter for Seadrill

Riggselskapet Seadrill omsatte for 321 millioner dollar i årets andre kvartal. Dette er en nedgang på rundt 27 millionar dollar fra samme periode i året før som endte med en omsetning på 348 millioner. Selskapets driftsresultat ble på negative 73 millioner dollar. I samme periode i fjor endte driften på negative 539 millioner dollar grunnet en stor nedskriving av verdi – i posten «Impairment of long lived assets». Les også: Fra massiv nedbemanning til over 400 nyansettelser for Seadrill Selskapets resultat før skatt ble i andre kvartal av 2019 på minus 236 millioner dollar, opp fra minus 432 millioner dollar i samme periode av 2018. Redningsaksjon Seadrill har hatt store utfordringer etter at oljeprisen kollapset i 2014. I september 2017 søkte selskapet konkursbeskyttelse (under «chapter 11») i USA. I den norske avdelingen av selskapet måtte hele 1000 av 1400 ansatte gå. I april i 2018 ble imidlertid selskapets redningsplan godkjent av retten i Houston. Det betydde at Seadrill var reddet fra konkurs. Som en del av restruktureringen ble det norske datterselskapet North Atlantic Drilling fusjonert inn i Seadrill-konsernet og skiftet navn til Seadrill Europa, som i praksis omfatter norsk og britisk sokkel. Samtidig ble hovedkontoret for denne delen av Seadrills virksomhet flyttet tilbake til Stavanger. Fra massiv nedbemanning til over 400 nyansettelser Da Sysla møtte Seadrills daværende Europadirektør, Henrik M. Hansen, i starten av juli i år var han optimistisk med tanke på fremtiden for selskapet. – Situasjonen er veldig positiv på mange områder. Aktiviteten har tatt seg veldig opp. Det snudde for alvor midt i 2018, sa Henrik M. Hansen den gang. Hovedtillitsvalgte Arild Berntsen, til venstre, og daværende europadirektør Henrik M. Hansen. Foto: Marie von Krogh I dag har Seadrill fire rigger i aktivitet på norsk sokkel. I tillegg er to splitter nye på vei inn. “West Mira” ligger til kai på Ågotnes utenfor Bergen, der de siste forberedelser blir gjort før den skal på jobb for Wintershall Dea i august. “West Bollsta” er på vei fra verftet i Korea og har kontrakt med Lundin fra april neste år. Flere rigger i arbeid betyr også mange nyansettelser. Siden i fjor vår er om lag 240 medarbeidere ansatt. Det betyr at det totale antallet ansatte nå er oppe i rundt 900, og i månedene framover skal ytterligere 180 inn for å bemanne “West Bollsta”. Dermed vil totalt rundt 420 medarbeidere ansettes på halvannet år. Riggen “West Phoenix” ble tatt ut av opplag i fjor og er nå på kontrakt med Equinor til oktober neste år. Foto: Niclas Eliasson/Seadrill

DOF sikrer jobb for to fartøy inn i 2020

Samme dag som selskapet melder om sine tall for andre kvartal, kommer meldingen om at to av konsernets ankerhåndteringsfartøy har fått kontrakt i New Zealand. Skipene «Skandi Emerald» og «Skandi Atlantic», som er bygget i henholdsvis 2011 og 2012, skal på jobb for OMV New Zealand på to brønner i tillegg til to opsjoner på ytterligere en brønn. Boreriggen «COSL Prospector». Fartøyene skal støtte riggen COSL Prospector som skal bore brønnen utenfor kysten av landet. Skipene er allerede på jobb for samme rigg for en annen operatør i New Zealand, og skal starte på jobben for OMV i siste kvartal av 2019.

DOF øker driftsresultatet i andre kvartal

Selskapets omsetning ender på rundt 1,854 milliarder kroner, noe som er opp fra 1,804 milliarder i samme periode i fjor. Driftsresultatet før ned- og avskrivninger (EBITDA) ender på 669 millioner, som er opp fra 560 i andre kvartal av 2018. Resultatet før skatt ble i perioden på negative 42 millioner kroner, som er opp fra negative 549 millioner kroner i andre kvartal av 2018. Fjorårets enorme kvartalstap skyldes en enorm urealisert finanskostnad på hele 422 millioner kroner.

Equinor med oljefunn i Barentshavet

Rundt 30 kilometer fra oljefunnet Wisting, og 350 kilometer nord for Hammerfest, oppdaget Equinor et oljefunn i utvinningstillatelse 855. «Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 3 og 10 millioner standard kubikkmeter (Sm³) utvinnbar olje. Rettighetshaverne vil vurdere funnet sammen med andre funn/prospekter i nærheten med hensyn til en mulig videre oppfølging.», skriver oljedirektoratet. Det tilsvarer rundt 19 til 62 millioner fat med olje. Dette er den andre brønnen i utvinningstillatelsen som ble tildelt i 2016, og er nå permanent plugget og forlatt. Det var boreriggen West Hercules som boret brønnen. Den borer for tiden en undersøkelsesbrønn i utvinningstillatelse 796 for Equinor.

Siemens sikret seg batterikontrakt fra Hurtigruten

Mandag kom nyheten at tre av Hurtigrutens skip skal bygges om til hybride ekspedisjonscruise-skip. Det betyr at de får installert batteripakker som skal gjøre det mulig for skipene å seile uten fossil energi i kortere perioder. Les også: Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy De «nye» skipene, som etter planen skal seile langs norskekysten fra 2021, har fått navnene MS «Maud», MS «Otto Sverdrup» og MS «Eirik Raude». – Skipene vil bli som nye, stedene vi utforsker er nye, og teknologien om bord er banebrytende. Derfor er det også naturlig at skipene får helt nye navn der vi viderefører arven etter våre store oppdagere, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en melding. Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur Klikk på faktaboksen under for å lese mer om batterier til sjøs Fakta Forlenge Lukke Batterier til sjøs Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. DNV GL er primært et klasseselskap, som godkjenner løsninger om bord på skip. Siden 2012 har selskapet gitt klasseregler for bruk av litiumbatterier om bort på fartøy. I den ferske rapporten anslår de imidlertid at bare fem prosent av energiforbruket vil dekkes av batterier i 2050. For short sea-flåten, nærskipsfarten, anslår de imidlertid at 11 prosent av energiforbruket vil dekkes av batterier. DNV GL mener de fleste batteriene vil inngå i hybridløsninger. I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling. De slår fast at installering av batterisystemer, og erstatning av systemene etter 8 – 10 år, er betydelig mer kostbart enn tradisjonelle dieselmotorer. Og tar en med kostnadene knyttet til infrastruktur rundt ladepunkter på landsiden er kostnadene enda høyere. – Det vil sannsynligvis bli vanskelig å få igjen investeringen utelukkende gjennom prisforskjellen mellom elektrisitet og drivstoff, skriver de i rapporten. Kilde: DNV GL Produseres fra «robotfabrikk» i Trondheim Det er elektrogiganten Siemens som sikret seg kontrakten på levering av batteripakker, energistyringssystem og turtallsregulerte «thrustere». Batteriene skal produseres i Siemens sin helt ferske batterifabrikk i Trondheim. Torstein Sole-Gärtner, ansvarlig for batterifrabrikken, ved siden av batterimodulen de produserer. Foto: Gerhard Flaaten Det bekrefter Stian Thorsrud, kommunikasjonssjef i Siemens Norge, til Sysla. Elektro-konsernet har fått kontrakt på levering til ett av skipene, men har Hurtigruten har opsjon på levering til de to andre også. Les også: Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container De tre skipene vil også bli rigget for landstrøm slik at de kan ligge til kai uten å ha fossildrevne motorer i gang. Kommer ingen vei utenom Batteriene sørger for mulighet for utslippsfri seiling i kortere perioder. Det vil komme godt med for Hurtigruten, om de ønsker å seile i norske fjorder. I mai i fjor vedtok nemlig Stortinget at cruiseskip og -ferger skal seile utslippsfritt i norske verdensarvfjorder så snart det er teknisk mulig, og senest innen 2026. Les også: Skal bygge gigantiske batterier til cruiseskip Også Havila sine nye Kystruteskip blir utrustet med batteripakker nettopp av denne grunn, men de har valgt konkurrenten Corvus Energy som sin batterileverandør. Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Foto: Halvard Alvik, NTB scanpix Den norsk-kanadiske batteriprodusenten skal produsere Havilas 43 tonn tunge batteripakker fra sin hypermoderne robotfabrikk som åpner i Bergen denne høsten. Rigget for storproduksjon – Vi kan produsere batterier til flere hundre skip hvert år i denne fabrikken, fortalte Torstein Sole-Gärtner, som er ansvarlig for batterifrabrikken til Simenes i Trondheim. I mai i 2017 meldte selskapet at de ville investere 100 milioner i en helrobotisert batterifabrikk i Trondheim. Det er fortsatt noen oppgaver som må gjøres manuelt i fabrikken, men snart skal altså roboter ta seg av alle oppgavene. Konglomeratet har tilstedeværelse i 190 land og 370.000 ansatte verden over. Torstein Sole-Gärtner, ansvarlig for batterifrabrikken, ved siden av batterimodulen de produserer. Foto: Gerhard Flaaten – Vil spille en betydelig rolle – Det har en strategisk verdi for oss å bygge dette i Norge. Det finnes en rekke land i verden som har kompetansen og lavere kostnader, men de fleste utfordringene i denne industrien ligger i skjæringspunktet mellom produkt, teknologi og produksjon. Der kommer vi godt ut, sa  Sole-Gärtner til Sysla. ? Sole-Gärtner ønsket ikke å gå ut med detaljene i ordreboken sa Sysla var på besøk. Det som var kjent fra før var at Siemens allerede har levert batterier til fire ferger. Når passasjerfergen Color Hybrid leveres, blir det med 65 tonn batterier fra Siemens. En stor del av Fjord1 sitt nybyggsprogram har de også vunnet kontrakter på – 23 i tallet. MS «Color Hybrid» får 65 tonn batterier fra Simens. Foto: Ulstein Det utgjør en betydelig andel av de 70 elfergene det forventes at vi vil ha i Norge innen utgangen av 2021. I tillegg kommer nå ordren fra Hurtigruten. DNV GL anslår at en tredjedel av alle verdens fartøy vil ha batteri om bord i 2050. Sole-Gärtner har ambisjoner om at en stor del av disse vil leveres fra Trondheim. – Vi vil ha en betydelig rolle her. Nå er det en boom i elfergemarkedet her til lands, men vi vil og vise resten av verden at dette ikke bare er en teknologi som er morsom, men også lønnsom, sa han den gang.

Her finner forskerne svaret på hvorfor torsken er borte fra kysten i Sør-Norge

I sommer har det vært forbudt å fiske torsk i Oslofjorden og i Skagerrak. Torskestammen er truet, og all torsk som biter på kroken må hives ut igjen. Nå har havforskerne funnet et viktig svar på hvorfor torsken er borte. Seks ulike steder utenfor Arendal har havforskere lagt ut finmasket strandnot for å fange småfisk, reker og andre småkryp som årets torskeyngel lever av gjennom høsten og vinteren. I 1999 fanget de omtrent 50.000 individer av blant annet tangkutling og strandreker på ett notkast. Dette var mer enn nok til at store stammer med nullåringer – altså babytorsk – overlevde den første vinteren sin. I 2016 og 2017 var fangsten sunket kraftig til 1700 individer. I fjor fikk de ikke mer enn 400–500 i noten. – Næringsgrunnlaget for de yngste torskene har kollapset. Det har skjedd et skifte i økosystemet. En viktig årsak er nok at gjennomsnittstemperaturen har steget med 1,5 grader siden 1980-tallet, sier forsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttet. Havforsker Tore Johannessen sier økosystemet i Skagerrak er blitt annerledes på få år. I det økosystemet sliter torsken. Foto: Olav Olsen Unik måleserie Hvert år siden 1919 har havforskere fra basen i Flødevigen utenfor Arendal kastet strandnot på mer enn 100 faste steder langs Skagerrak-kysten. Kastene er blitt utført på samme måte og på samme tid på året i hele denne perioden. Etter 1999 har de også brukt en finmasket not for å fange organismene torskeyngelen spiser. Siden 1919 har Havforskningsinstuttet brukt strandnot fra samme sted for å kartlegge mengden torskeyngel. Nå bruker de også finmasket not for å fange yngelens mat. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet – Jeg kjenner ikke til andre steder i verden hvor de har en tilsvarende måleserie fra sjøen, sier Johannessen. Forskerne kan derfor med stor sikkerhet si hvordan det marine økosystemet har utviklet seg over tid. Før år 2000 var det store årlige variasjoner i hvor mange baby-torsk forskerne fant om høsten. En slik variasjon er naturlig. Selv om antallet varierte, konkluderte forskerne med at en stor del av nullåringene overlevde den første vinteren og ble funnet igjen som ettåringer på våren. Før fikk forskerne titusener av småfisk som tangkutling, gressgylt og grønngylt. Nå får de bare noen hundre på et notkast. Det er dramatisk for torskeyngelen. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet Mye yngel ett år, betød mange ettåringer året etter og mange toåringer året etter det igjen. Det var nemlig nok mat. Nå ser det imidlertid annerledes ut: – Fortsatt ser vi enkelte sterke årsklasser med nullåringer. Selv om det er lite voksen torsk, har de så mange egg hver at det likevel er nok til en god rekruttering. 2017 var et sterkt år, men i 2018 fant vi likevel nesten ikke ettåringer, sier Tore Johannessen. Det fødes fortsatt mange slike torskeyngel, men svært få av disse nullåringene overlever vinteren. Årsaken er at maten er borte. Foto: Erling Svensen / Havforskningsinstituttet De har sultet ihjel Han mener at den mest sannsynlige årsaken er matmangel. – Småfiskene og rekene som de lever av, er sterkt redusert. Torskeyngelen har derfor trolig sultet ihjel, eller de er blitt spist fordi de ble svekket av for lite mat. Og uten ettåringer, blir det ingen toåringer, sier han. Det er ikke bare torskebabyene som er avhengig av småfisk som tangkutling og strandreker. Sjøfugler som jakter på grunt vann, er også avhengig av dem. – Hva har skjedd? – Hovedårsaken er trolig at det er blitt varmere i sjøen. Men som alltid kommer klimaendringer på toppen av andre menneskeskapte endringer som tilførsel av næringsstoffer fra landbruk, industri og bruk av fossilt brensel, sier han. Havforskningsinstituttet, Flødevigen, Arendal. Er blitt et nytt økosystem – Har økosystemet rett og slett kollapset? – Næringsgrunnlaget for torsken har kollapset. Økosystemet har vært gjennom det vi forskere kaller et regimeskifte. Det har skjedd store endringer i planktonsamfunnet etter 2002. Dyreplankton som tangkutlingen lever av, er blitt sterkt redusert. Dette regimeskiftet har påvirket torskematen og dermed også torsken. Når kutlingene sulter ihjel, sulter også de minste torskene, forklarer havforskeren. – Er dette varige endringer? – Det frykter vi. Det bekymringsfulle ved slike skifter i økosystemet er at vi aldri har sett at det gamle systemet har kommet tilbake igjen. Det blir en varig endring. – Det er spekulert i om for lite oksygen i vannet, som følge av mye næringsstoffer, kan være en årsak til torskens problemer? – Det er nok oksygen for torsken, og forskningen vår har vist at planktonsamfunnene knapt endrer seg med de variasjoner vi ser i oksygenmengden. Det er temperaturen som har trigget, slik at vi nå har fått et nytt økosystem. Siden 1919 har Havforskningsinstuttet brukt strandnot fra samme sted for å kartlegge mengden torskeyngel. Nå bruker de også finmasket not for å fange yngelens mat. Foto: Espen Bierud / Havforskningsinstituttet Ingen nye arter har overtatt – Hva med fritidsfiskerne? Var sommerens fiskefôrbud egentlig unødvendig? – Jeg ser det ikke som min oppgave å ta stilling til regulering av fisket. Våre undersøkelser viser at stengning av fisket neppe vil føre til økt rekruttering av torsk. I 2017 hadde vi altså mye torskeyngel langs Skagerrak. Det var altså mange voksne. Problemet er at yngelen ikke vokste opp. – Hvem tjener på denne endringen? – Det har dukket opp noen få varmekjære arter, men det er fremdeles få av dem. Men vi ser at leppefiskene som bergnebb og berggylt har økt betydelig i antall, selv om det fiskes mye til lakseoppdrett. Leppefiskene spiser lakselus. Leppefiskene spises av store fisker som torsk, sei og lyr. Når det blir færre av dem, blir det flere leppefisk, sier Tore Johannessen. – Betyr dette at du frikjenner skarv og sel? – Ja. Skarven spiser like gjerne leppefisk som småtorsk, og det blir altså flere leppefisk.

Hurtigruten bygger om tre skip til hybride fartøy.

Gjennom omfattende oppgraderinger skal tre av Hurtigrutens skip bli hybride ekspedisjonscruise-skip. De «nye» skipene, som etter planen skal seile langs norskekysten fra 2021, har fått navnene MS «Maud», MS «Otto Sverdrup» og MS «Eirik Raude». Oppgraderes til «tier 3» – Skipene vil bli som nye, stedene vi utforsker er nye, og teknologien om bord er banebrytende. Derfor er det også naturlig at skipene får helt nye navn der vi viderefører arven etter våre store oppdagere, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en melding. Det er skipene MS «Trollfjord», MS «Finnmarken» og MS «Midnatsol» som skal gjennom de omfattende oppgraderingene og få nye navn. Ombord vil det installeres batteripakker, i tillegg til at motorene skal bygges om og oppgraderes til den såkalte «tier 3»-standarden. – Har et ansvar for områder under press Skipene skal ifølge Hurtigruten seile i tillegg til den normale kystrutetrafikken, og kapasiteten til rederiet vil da øke langs norskekysten. Hvert skip får kapasitet til å ha 530 passasjerer ombord. – Satsingen på bærekraft og miljøteknologi er kjernen i alt vi gjør. Vi har et ansvar for områdene vi besøker, ikke minst langs norskekysten som nå er under press fra masseturismen, sier Skjeldam. MS «Finnmark» blir snart til MS «Otto Sverdrup». Foto: Hurtigruten / Agurtxane Concellon Det er inngått en avtale om leveranse av batteripakker til MS «Otto Sverdrup», med opsjon på levering til de to andre skipene. De tre skipene vil også bli rigget for landstrøm slik at de kan ligge til kai uten å ha fossildrevne motorer i gang.