Oljedirektoratet melder i morgentimene mandag at Lundin har gjort et lite oljefunn sør for Edvard Grieg-feltet
Selskapet boret en undersøkelsesbrønn i utvinningstillatelse 815 da de gjorde funnet.
«Brønnen påtraff en mulig oljekolonne på om lag 20 meter i oppsprukket, forvitret grunnfjell, med dårlig reservoarkvalitet. Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er på mellom 0.2 og 1.6 millioner Sm3 utvinnbar olje», skriver Oljedirektoratet.
Brønnen er den første i denne utvinningstillatelsen og blir nå permanent plugget og forlat, heter det i meldingen.
Det var riggen Leiv Eiriksson som boret brønnen. Den fortsetter til midtre del av Nordsjøen, til utvinningstillatelse 782 S for å bore for Conoco Phillips.
Blir Norge verdensledende på flytende havvind?
Skal en norsk satsing på flytende havvind bli mer enn prat, trengs offentlig støtte, mener energianalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets. Equinors prosjekt Hywind Tampen blir første test.
– Norsk oljeservice er verdensledende. Vi har også mulighet til å bli veldig gode på flytende havvindmøller. Men fortsatt er det en stund til disse er konkurransedyktige uten subsidier. Da må næringen håpe på mer politisk støtte, og at noen tør å ta litt risiko, sier hun til Stavanger Aftenblad.
Er Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Både Aker Solutions og Equinor har vært ute denne uken og etterlyst satsing på havvind.
Under den politiske festivalen Arendalsuka ble Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg utfordret av den norske oljeservicekjempen.
Også Equinor er bekymret for at Norge vil tape stort i den internasjonale konkurransen om ikke staten sørger for solid støtte til en havvindsatsing.
Han opplever stor interesse for havvind under Arendalsuka. Sebastian Bringsværd og Equinor håper på å levere på mer enn bare snakk. Foto: Jarle Aasland.
De som konkurrerer om å utvikle den beste havvindteknologien er blant andre det Google-eide selskapet Makani. I forrige uke testet de sin nyeste innovasjon utenfor Karmøy i Rogaland.
Teknologien baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden.
Se video av dragen:
???
Ikke siden før 1990 har det sunket så få skip
I en ny rapport fra forsikringsselskapet Allianz kommer det frem at nedgangen i antall skip som går tapt aldri har vært større. I 2018 sank «bare» 46 skip av alle skip over 100 bruttotonn.
De fleste fartøy som sank i 2018 var lasteskip (15 skip) og fiskefartøy (11 skip), og den største andelen av skipene går ned i det som har blitt døpt «det nye Bermuda-triangelet».
«Sanchi» var det største skipet som sank i 2018. Foto: Reuters
Forklaringen på den sterke nedgangen ligger blant annet i forbedret skipsdesign og tilknyttet teknologi, strengere reguleringer og forbedringer i hvordan man vurderer risiko, ifølge Allianz.
Starter opp produksjonen etter raset
Det familiedrevne verftet Brødrene Aa i Sogn og Fjordane fikk store skader etter uværet som herjet Vestlandet for to uker siden.
Tross store skader, har verftet nå startet opp deler av produksjonen igjen.
Verftet ble rammet av steinras etter store nedbørsmengder. Foto: Brødrene Aa
Verftet, som har 170 ansatte, hadde stengt på grunn av ferieavvikling da elvemassene traff bygget. Det var derfor ingen i lokalene da uværet rammet hjørnesteinsbedriften.
Bedriften håper å være i normal produksjon om to måneder.
Energigiant inn i batterifabrikk
Denne uken ble det også kjent at energigiganten Shell kjøper seg inn i Corvus Energy, to måneder før åpningen av den nye produksjonslinjen til selskapet.
Pengene skal gå til videreutvikling av selskapet, og Shell sier at teknologien til Corvus er interessant for en rekke området i Shells virksomhet.
Slår sammen selskaper
Det finske industrikonsernet Wärtsilä har besluttet å slå sammen de fem ulike Wärtsilä-selskapene i Norge, og samle dem i Wärtsilä Norway. Først ut i sammenslåingen er Wärtsilä Ship Design. Ingen av de ansatte i selskapet vil måtte endre lokalisering i forbindelse med sammenslåingen, og Wärtsilä Norway vil fortsatt ha hovedkontor på Rubbestadneset på Bømlo i Hordaland.
Oljenytt
Jotun A ble i sin tid født på Rosenberg Verft. Nå er det 233 meter lange og 42 meter brede produksjonsskipet på vei hjem – for en «Extreme Makeover».
Partene vil ikke gå ut med kontraktsverdien for oppdraget, men E24 skriver at det er en omfattende kontrakt i milliardklassen.
Fredag kunne også Sysla melde at det strides om produksjonsskipet Petrojarl Knarr, som ble levert 10 måneder senere enn avtalt. Situasjonen har ført til konflikt mellom Teekay og oljeselskapene som eier Knarr-feltet – Shell, Wintershall Dea og Idemitsu Petroleum om hvem som skal betale. I potten ligger det store penger.
Denne uken kunne Equinor endelig feire oppstarten til Mariner-plattformen – to år forsinket. Utslippene per fat tungolje fra giganten på britisk sokkel er det dobbelte av snittet på norsk sokkel.
Tidligere i uken meldte også Wintershall Dea at de har startet boringen på Dvalin-feltet, som ligger 4,5 kilometer under havbunnen.
Ifølge nyhetsbyrået Reuters har verdens største uavhengige energiselskap, ExxonMobil, de siste ukene konferert med flere operatører i Nordsjøen for å lodde interessen for sine verdier. I slutten av juni ble ansatte i selskapet også informert om at selskapet har startet arbeidet med å selge sine eierandeler på norsk sokkel.
Hør vår podkast om oljegigantene som forlater norsk sokkel:
Denne uken var det også duket for det lokale lønnsoppgjøret i Equinor. Resultatet av forhandlingene ble at en sokkelansatt på tarifflønn og i standard nordsjøturnus øker lønnen med 21.500 kroner. For ansatte offshore med tarifflønn og en litt annen turnus med totalt 1582 timer – øker lønnen med 23.296 kroner.
Bruker ni år gammel analyse i omorganisering
De ansatte på Gullfaks-feltet krever ny vurdering etter at en ni år gammel analyse legges til grunn for omorganiseringen på Gullfaks-feltet.
Fagforeningen mener endringene kan gå ut over både miljø og økonomi, og hovedverneombud på feltet har sendt bekymringsbrev til Petroleumstilsynet.
Mistet 7000 tonn laks til ny slaktebåt
Slaktebåten «Norwegian Gannet» har vært en av de mest omdiskuterte nyvinningen i havbruksnæringen det siste året. Båten, som reduserer behovet for norske lakseslakterier, har vært i trøbbel med myndighetene over lenger tid, fordi myndighetene mener at den ikke kan frakte såkalt produksjonsfisk (fisk med sår, misdannelser og stygt utseende) direkte til utenlandske markeder.
Mange har også utrykt bekymring for at båten skal føre til færre arbeidsplasser på slakteriene langs kysten. Sotra Fiskeindustri er en av bedriftene som har merket konkurransen fra den nye slaktebåten, og forteller at de har fått 7000 tonn mindre råstoff etter at «Norwegian Gannet» kom på markedet.
Daglig leder Kjell Inge Eide og styreleder Ellen Pedersen i Sotra Fiskeindustri. Foto: Silje Kathrine Robinson
I fjor falt også lønnsomheten i laksefabrikken, og omsetningen gikk fra 460 millioner kroner i 2017, til 410 millioner kroner. Dette skyldes ikke slaktebåten, som først ble tatt i bruk i starten av 2019, men høye innkjøpspriser på laks fra oppdretterne.
Mest lest denne uken:
Fortsatt synker flest skip i «Det nye Bermudatriangelet»
Shell kjøper seg inn i Corvus sin nye batterifabrikk i Bergen
Har startet opp produksjonen igjen tross millionskader
Ukens kontrakter:
Storjobb for Rosenberg: Oljeskipet kommer «hjem»
Mer Brasil-jobb til Solstad
Ny jobb til Island Innovator
Dette skipet har fått ny eier
Hold deg oppdatert på norsk næringsliv
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Hans Kristian Mong har besluttet å gi seg som styreleder etter seks år i stolen. Mong fortsetter som styremedlem i AKVA Group, det melder selskapet i en melding fredag.
Les også: Droppet internasjonal toppjobb etter familieråd i jula
Den som tar over vervet som styreleder er Knut Nesse fra og med i dag. Nesse har vært styremedlem siden mai 2019, og har bred internasjonal erfaring fra lederroller innen sjømatindustrien.
Fra ryddegutt til konsernsjef
Da Sysla møtte Nesse for nesten ett år siden kunne han fortelle at han var lei livet som toppleder og valgte å gi seg etter et familieråd.
Nesse klatret fra ryddegutt i Skretting i 1986 til konsernsjef i morselskapet Nutreco i 2012 før han sluttet i 2018.
Les mer om Knut Nesse i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Knut Nesse
Fra Bryne. Født i 1967.
Gift med Brit-Anne, to voksne barn.
Ble Skretting-sjef og del av Nutrecos ledelse som 38-åring. Har vært konsernsjef i drøyt seks år.
Til sammen har han jobbet 23 år i Skretting og Nutreco – nesten hele karrieren.
– Jeg slutter med blandede følelser. Jeg liker veldig godt denne næringen og har fått mange gode relasjoner. Jeg har vært i selskapet i 23 år, så det var en veldig vanskelig beslutning, sa Nesse til Sysla den gang.
I drøyt seks år var han en av svært få nordmenn på toppen i internasjonalt næringsliv. Bryne-buen har ledet den nederlandske giganten Nutreco, som produserer fôr til husdyr og fisk, har 12.000 ansatte i 35 land og omsatte for 60 milliarder kroner i 2017.
Samarbeider med Kronprinsesse Victoria
Nesse er allerede styreleder for det svenske initiativet Seabos (Seafood Business for Ocean Stewardship), som samler forskere og næringsaktører for mer bærekraftig forvaltning av havene. Fra 2019 gikk han inn i en 50 prosent stilling som administrerende direktør.
Gjennom Seabos-arbeidet har han også fått et nært forhold til Sveriges kronprinsesse Victoria, som er organisasjonens beskytter.
– Hun er genuint interessert i saken, og det er ekstremt positivt at hun engasjerer seg. Da vi nylig var i Japan, var hun med på alle arrangementer. Og hun tok tog sammen med oss mellom byene. Vi har mye kontakt i forbindelse med møtene, og hun er veldig tilgjengelig. Men det er ikke akkurat sånn at vi sender sms-er til hverandre i det daglige, kunne Nesse fortelle Sysla i 2018.
2018 Stavanger. Fra den trettende utgaven av havbrukskonferansen Aquavision. Kronprinsesse Victoria kom fra Sverige for å holde tale. Her hilser hun på Knut Nesse, toppsjef for nederlandske Nutreco. Foto Kristian Jacobsen
Les også: Knut Nesse går av som Nutreco-direktør
Avtroppende styreleder i AKVA Group, Hans Kristian Mong, er sikker på at Nesse vil tilføre verdi og støtte selskapets vekst fremover som styreleder.
– Vi er veldig fornøyd med å ta i mot Knut som ny styreleder i AKVA Group. Knut har omfattende internasjonal erfaring fra den globale akvakultursektoren og et solid nettverk, sier Mong i meldingen.
Det er nettstedet Offshorewind som melder at testflygingen var vellykket.
Sjefen i Google-selskapet Makani, Fort Felker, skriver på sin blogg at han er begeistret over at testen gikk bra.
Se video lengre nede i saken!
En milepæl
– Dette har vært en milepæl for oss. Vårt samarbeid med norske interesser har vært svært positivt, og vi ser fram til flere flyginger i framtiden, skriver han.
«Den lave vekten på Makanis løsning for flytende offshore-vind betyr at når den blir satt i kommersiell produksjon vil strømproduserende drager kunne skaffe elektrisk strøm til flere hundre millioner mennesker. Dette er de som lever langs kysten, der vinden er sterk og stabil, men der dybden gjør det umulig å sette opp vindturbiner som står på havbunnen».
Testingen av dragene med vindturbiner på vingene har foregått i California-ørkenen, men nå er den testet til havs i Norge. Foto: Makani
Revolusjonerende
Aftenbladet har tidligere omtalt den revolusjonerende teknologien som baserer seg på en strømproduserende drage som er festet med en flere hundre meter lang wire til en flytende, oppankret bøye til havs. Dragen, med en vingespenn på 28 meter, drives rundt i loop av vinden, og det er en datastyrt kontrollmekanisme på selve dragen som styrer den slik at det blir optimal utnyttelse av vinden.
Vingene på den svære dragen har påmontert åtte vindturbiner og disse produserer strøm som så føres ned til bøyen og videre i kabel til land.
Sist uke svevde altså dragen for første gang på testfeltet utenfor Karmøy-kysten, i området der Equinor sin strømproduserende havvindmølle Hywind står i dag.
Metcentre er vert
Det er Marine Energy Test Centre (Metcentre) som drifter testområdet utenfor Sandve sør på Karmøy.
California-selskapet Makani, som har jobbet med teknologien i over 10 år, har siden 2013 vært en del av Googles innovasjonsselskap X. Tidligere i år meldte selskapet at det nå er et selvstendig selskap eid av Alphabet, eierselskapet til Google, og at man har inngått et partnerskap med Shell om havvind-løsningen.
Rosenberg snuser på kjempekontrakt, skrev Aftenbladet før sommeren. Og nå har verftet storfisken på kroken. Rosenberg er valgt ut av Vår Energi for oppgradering av produksjonsskipet Jotun A.
Torsdag var det kontraktsignering for Jotun A som skal få levetiden sin forlenget. Produksjons- og lagerskipet er 233 meter langt og 42 meter bredt. Det ble bygget ved Kværner Rosenberg verft Kværner Masa Yards i Finland på 1990-tallet.
«Dette er en stor og viktig kontrakt for begge parter og for Stavanger-området i form av et høyt aktvitetsnivå på Rosenberg de neste par årene», heter det i en melding til pressen.
Jotun-skipet er en integrert del av Balder- og Ringhorne-innretningene, og det er fortsatt i bruk. Men det trenger en skikkelig oppgradering.
Forus-selskap
Vår Energi er det største uavhengige lete- og produksjonsselskapet på norsk sokkel med en gjennomsnittlig produksjon på i overkant av 169 000 fat oljeekvivalenter per dag (foepd) i 2018. Selskapet har olje- og gassproduksjon over hele sokkelen, med felt i Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen.
Selskapet har 800 ansatte som jobber offshore og ved hovedkontoret på Forus eller avdelingskontorene i Hammerfest og Oslo.
Vår Energi er eid av italienske Eni (69,6 prosent) og det Stavanger-baserte investeringsselskapet HitecVision (30,4 prosent).
Jan T. Narvestad, administrerende direktør for Rosenberg på Buøy. Foto: Fredrik Refvem
Kristin F. Kragseth er administrerende direktør i Vår Energi. Foto: Jan Inge Haga
Tirsdag startet det lokale lønnsoppgjøret i Equinor. En av fagforeningene som forhandlet, Industri Energi, kunne onsdag melde at de var i mål, skriver Stavanger Aftenblad.
Resultatet betyr at en sokkelansatt på tarifflønn og i standard nordsjøturnus– to uker på jobb og fire uker fri, tilsvarende et årsverk på 1460 timer – øker lønnen med 21.500 kroner. For ansatte offshore med tarifflønn og en litt annen turnus med totalt 1582 timer – det vil si to uker på, tre uker fri, to uker på, fire uker fri – øker lønnen med 23.296 kroner.
Lønnsoppgjøret til Industri Energi betyr at ansatte som ikke går på tarifflønn, men er avlønnet individuelt, er rammen for lønnsoppgjøret på 3,5 prosent.
– Mariner er et tungoljefelt. Det må vi være åpne om, sier Equinors sjef for offshore i Storbritannia, Hedda Felin.
Gjennomsnittlig utslipp fra oljeproduksjon i verden er 17 kg CO? pr. fat. Equinors portefølje er på 9 kg. Johan Sverdrup-feltet er bare 0,67 kg og det eneste feltet de oppgir spesifikke tall for.
Equinors sjef for offshore i Storbritannia, Hedda Felin. Foto: Jon Ingemundsen
– På Mariner er vi nok nærmere gjennomsnittet av utslipp i verden, og vi skal fortsette å jobbe målrettet for å få det ytterligere ned. Beslutningen om utbygging ble tatt før vi hadde så stort fokus på miljø som det vi har i dag.
Vil redusere utslippene
– Hvis Mariner skal være en naturlig del av porteføljen nå når dette er så viktig, må vi vise at vi kan gjøre en forskjell. Mariner er ikke noe verre enn veldig mange andre felt, sier hun.
Equinor har i år solgt Alba som også var tung olje. Det reduserer utslippene i porteføljen på britisk sokkel. Selskapet satser heller sterkt på Rosebank som har lettere olje.
– Vår portefølje i Storbritannia skal følge Equinors ambisjoner. Det har vært en av mine viktigste målsettinger de årene jeg har vært her, sier Felin og legger til at Equinor har en ambisjon om å være en av verdens mest karboneffektive olje- og gassprodusenter.
Mange i arbeid
Før oppstart var det mange hundre flere personer om bord enn i normal drift. Foto: Jon Ingemundsen
Da Aftenbladet besøkte feltet siste uka i juni, var det travelt om bord.
Formiddagens kaffepause er over, de utvendige gangveiene fylles med røde og gule kjeledresser på vei tilbake til sine arbeidsplasser. Noen med papirer under armen, andre med en kabelkveil over skulderen.
857 personer
857 personer jobbet med å gjøre plattformen klar til oppstart, to år etter den opprinnelige planen. Forsinkelser på leveringen av dekket fra Korea, omfattende re-inspeksjon av elektriske koblinger og svært mange dager med dårlig vær under sammenkoplingen, får det meste av skylden.
Mye malingsarbeid ble utført i ukene før oppstart. Foto: Jon Ingemundsen
Ved normal drift skal bemanningen reduseres til 160. Vendbare senger kan øke kapasiteten med 50 prosent. Nå ligger boligplattformen Safe Boreas inntil og huser de fleste prosjektarbeiderne. I tillegg er boreriggen Noble Lloyd Noble plassert helt inntil Mariner A.
Et par kilometer vekke ligger lagerskipet Mariner B som skal ta i mot oljen fra feltet.
Vanskelig felt
Karmøybuen Trond Austrheim er driftsdirektør på Mariner-feltet som ble funnet helt tilbake i 1981. Han forklarer at flere operatører har eid feltet, sett på det og prøvd å utvikle det. Felles for dem er at de har gått etter de enkleste fatene med olje.
Driftsdirektør på Mariner-feltet, Trond Austrheim. Foto: Jon Ingemundsen
Equinor har derimot funnet en måte å få de vanskeligste fatene opp, de som utgjør størstedelen av ressursene. Maureen er det dypeste reservoaret som tas først. Allerede neste år begynner boringen i Heimdalreservoaret. Det er den seigeste oljen og utgjør to tredeler av reservene på feltet.
– Det er nesten ikke gass i reservoarene. Det vil likevel være nok til å drive plattformen i inntil de to første årene. I en periode med størst produksjon får vi opp mer gass enn vi forbruker. Da må vi brenne overskuddsgassen. Resten av levetiden må vi importere gass fra Norge, via gassledningen Vesterled, sier Austrheim
Det er 2-3 milliarder fat olje i bakken, men den er vanskelig tilgjengelig og er ikke som et vanlig norsk oljefelt der halvparten av reservoaret kan utvinnes.
Som regel strømmer oljen opp av bakken av seg selv. Det er feil å si at den «pumpes opp». Men på Mariner-feltet er det annerledes. Her må oljen hjelpes opp. I hver eneste brønn skal det installeres en pumpe.
Pumper ned olje
På Mariner B-skipet som ligger like ved, er det nå 200.000 fat lettolje fra Åsgard-feltet. Denne skal Equinor bruke for å få opp tungoljen.
– Det er veldig spesielt å gjøre dette, men det er den eneste måten å få den tunge oljen opp av bakken, sier Austrheim.
Lagerskipet Mariner B, ligger et par kilometer vekke fra produksjonsplattformen. Foto: Jon Ingemundsen
Lettoljen kommer ut med tankskip til lagerskipet Mariner B. Så blir den pumpet over til Mariner A og injisert i oljen. For å få opp den tyngste oljen pumpes Åsgard-oljen direkte ned i reservoaret, slik at den blander seg med oljen i bakken og så pumpes blandingen opp igjen.
Rundt tre prosent av det som pumpes opp er Åsgard-olje.
Denne oljen sendes over til lagerskipet før et annet skip henter oljen til et raffineri på land.
– Hvor lenge må dere tilføre Åsgard-olje?
– Så lenge vi ikke har andre felt som er tilknyttet her, må vi hente en lettere olje med tankbåt. Det er en del av konseptet og vi må nok planlegger foreløpig å gjøre det i hele feltets levetid.
– Dette høres dyrt og ikke veldig miljøvennlig ut?
– Vi oppgir bare co2 avtrykk på porteføljenivå, men dette felter er over snittet i Equinor. Det sier seg selv. Investeringene våre er på hele 65 milliarder kroner, men feltet vil bli lønnsomt selv om det er veldig komplekst. Verdien på oljen fra Mariner har med dagens etterspørsel nesten samme verdi som lettere olje, sier Austrheim, som ikke vil oppgi oljeprisen som selskapet må ha for å gå i pluss.
De trives godt på jobb, Grant Campbell og Ross Macfarlane, fra firmaet Aquaterra. Foto: Jon Ingemundsen
Avansert plattform
Plattformen Mariner A skal stå øst for Shetland i minst 30 år. Verdens høyeste oppjekkbare rigg, Noble Lloyd Noble ligger nå delvis over deler av Mariner A og borer brønner. Når den har gjort jobben sin om et års tid tid, blir alle boreoperasjonene gjort fra Mariner A
Da kan en brønn bores, mens en annen ferdigstilles, samtidig.
Digitale løsninger i felt gjør at produksjonsteknikerne Jim Long og Danny Maynard raskt sender data til kontrollrommet. Foto: Jon Ingemundsen
– Planen foreløpig er å bore 99 brønner de neste 10-12 årene. Produksjonsdirektøren ser allerede et stykke inn i framtiden.
– Ingenting er bestemt ennå, men med levetidsforlengelser kan Mariner A bli et feltsenter, gjerne med ubemannede boreplattformer.
Ville dette feltet blitt bygd ut på norsk sokkel?
– Ja, jeg tror det ville sett likt ut. Verden har gått videre siden vi besluttet å kjøpe Mariner. Derfor er plattformdekket en slags avansert lego for voksne. Vi har laget åtte moduler som er satt sammen ute på feltet. Totalvekten er hele 38000 tonn og sannsynligvis den høyeste plattformen i Nordsjøen. På Johan Sverdrup benyttet vi verdens største løfteskip til å gjøre ett stort løft. Det skipet var ikke bygget da vi designet Mariner, men det hadde nok endret løsningen vi valgte her ute, sier produksjonsdirektøren.
Det blir mange trapper å gå når produksjonsdirektør Trond Austrheim besøker Mariner-feltet. Foto: Jon Ingemundsen
Annerledes i dag
Ville Equinor bygget Mariner i dag?
– Ja, det tror jeg, men konseptet ville sett annerledes ut. Verden går videre og det er mange år siden 2012 da Mariner ble besluttet utbygd. Vi vil i tiden framover prøve å forbedre økonomi, reserver og co2- utslipp.
Det er et krevende felt med avansert teknologi og digitalisering, ifølge produksjonsdirektøren.
– Det er vi gode på og britiske myndigheter skryter av oss, for planene våre for hvordan feltet skal forbedres, allerede før vi har startet opp, sier Trond Austrheim. Han bygger hus i Stavanger og planlegger ukependling til vinteren.
Hedda Felin er Equinors landsjef i Storbritannia og Irland. Hun starter snart i ny jobb i Norge, men har ledet satsingen på britisk sokkel de siste tre årene.
– Hva er Equinors planer på britisk sokkel?
– Selskapet har vokst til å bli ett av de største Equinor-områdene utenfor Norge. Den største industrisatsingen i Storbritannia det siste ti-året, står vi for og er stolte av å vise at vi duger.
Selv om Mariner A er bygget for britisk sokkel, er norske skilt mange steder. Foto: Jon Ingemundsen
– Vi er blitt operatører på Rosebank. Det er viktig for oss og veldig spennende. 300 millioner fat med lettere kvalitetsolje ligger i bakken og venter på oss vest for Shetland. Det ligner litt på Johan Castberg, et annet stort og tidligere dyrt prosjekt hvor vi har klart å redusere kostnadene betraktelig. Vi ser mange paralleller og håper å kunne gjøre det samme på Rosebank.
Equinor borer fem letelisenser i Storbritannia i år. Fire av dem er allerede boret og er ikke drivverdige.
– Vi fortsetter likevel å lete. Strategien er at der vi har funnet olje før, kan vi finne igjen. Geologene våre tror at det fortsatt er underutviklede områder på britisk sektor som kan gi oss gode overraskelser, sier Felin.
Ikke siden år 2000 har nedgangen i antall skipsforlis vært så sterk sammenlignet med året før. Det kommer frem i forsikringsselskapet Allianz sin nyeste rapport om sikkerhet til sjøs.
Tallene viser at 46 skip over 100 bruttotonn gikk tapt i 2018. Det var til sammenligning mer enn fire ganger så mange tap av skip i år 2000, da hele 207 skip sank i løpet av ett år, skriver selskapet.
De fleste fartøy som sank i 2018 var lasteskip (15 skip) og fiskefartøy (11 skip).
«Det nye Bermuda-triangelet»
Den globale «hotspot» for skipsforlis former en trekant mellom sørlige Kina, Indonesia og Filippinene. Hele et av fire skip som gikk tapt i 2018, sank i dette området. I 2017 sank hele 30 skip i triangelet, som er et travelt sjøfartsområde, deriblant den gamle englandsbåten «MS Jupiter».
Britiske medier som Sky News, The Times og Daily Mail har døpt området «Det nye Bermunda-triangelet», etter det sagnomsuste området mellom Florida, Puerto Rico og Bermuda.
Tap av skip skjer over hele verden, men flest skip går tapt i Sør-Kina-, Indokina- og den Indonesiske region. Illustrasjon: Allianz
Antallet skip som synker på verdensbasis har imidlertid sunket kraftig i 2018 sammenliknet med året før. Gjennom hele 2017 var det mer enn dobbelt så mange tap, da hele 98 skip gikk tapt.
Forklaringen på den sterke nedgangen ligger blant annet i forbedret skipsdesign og tilknyttet teknologi, strengere reguleringer og forbedringer i hvordan man vurderer risiko, ifølge Allianz.
I tillegg bidrar en roligere orkan- og tyfonsesong til tryggere seilingsforhold.
– Mer robuste sikkerhetssystemer og prosedyrer på skipene hjelper til med å hindre at maskineri bryter sammen og at andre feil eskalerer til katastrofer, heter det i rapporten.
Antall skip som har gått tapt siden år 2000. Illustrasjon: Allianz
Det største skipet som sank i 2018 var Panama-registrerte «Sanchi», en suezmax oljetanker på 85.000 bruttotonn.
Fartøyet kolliderte med bulkskipet «CF Crystal» rundt 160 nautiske mil utenfor den kinesiske kyst den 6. januar. Skipet var lastet med 136.000 tonn naturgasskondensat, og var på vei til Sør Korea da den katastrofale ulykken skjedde.
Kollisjonen førte til en alvorlig brann før skipet sank åtte dager etter kollisjonen. Hele mannskapet på 32 personer omkom i ulykken.
Se listen i faktaboksen under for de største skipene som sank i 2018:
Fakta
Forlenge
Lukke
«Sanchi», 85.462 bruttotonn tankskip
Ming», 38.403 bruttotonn bulkskip
«Raysut II», 10.880 bruttotonn bulkskip
«SSL Kolkata», 9.956 bruttotonn containerskip
«JBB Rong Chang 8», 6.200 bruttotonn mudringsfartøy
«Autoexpress 2», 5.419 bruttotonn passasjerskip
«Shahin», 4.759 bruttotonn RORO-skip
«Shine Luck», 3.274 bruttotonn kjemikalietanker
«Berra G», 2.995 bruttotonn lasteskip
«Canci Ladjoni 3», 2.076 bruttotonn lasteskip
Kilde: Allianz Safety and Shipping Review 2019
Tankskipet «Sanchi» i brann i Sørkinahavet. Foto: Den sørkoreanske kystvakten/Scanpix
Motorhavari største årsak til krav
Samtidig som antall tapte skip er synkende er antall registrerte hendelser i løpet av fjoråret omtrent på nivå med 2017. Hele 2698 hendelser ble registrert i løpet av året, og 40 prosent av disse gjaldt feil på eller havari av maskin.
Kostnadene ved denne typen hendelser er store. I løpet av de siste fem årene har det kommet inn krav på mer enn en milliard dollar, ifølge forsikringsselskapet.
Flere rederier installerer nå sensorer på kritiske deler av motoren for å kunne håndtere feil tidligere, og dermed kunne unngå stans i seilingen. Blant annet har Bergensrederiet Grieg Star tatt i bruk et såkalt «Vessel support centre» hvor de får sanntidsdata fra alle sine skip.
Ekstremvær skaper nye utfordringer for sikkerhet til sjøs
– Klimaforandringene gjør at det åpnes nye ruter i områder som tidligere ikke har vært tilgjengelige, som for eksempel Arktis. Dette vil gi utfordringer med tanke på redningsoperasjoner for store skip i områder langt fra assistanse i en nødsituasjon, skriver Allianz.
Ifølge rapporten ble det registrert 46 hendelser i Arktis i 2018, hvor halvparten av hendelsene var relatert til motorproblemer.
Også i andre deler av verden skaper klimaforandringer større risiko for ulykker, mener selskapet
Blant annet har endrede værmønster ført til flere grunnstøtinger og kollisjoner, som følge av uvanlig høy vannstand etter store mengder regn i sommersesongen rundt USA. I Europa har man opplevd det motsatte med unormal lav vannstand i Rhinen og Elbe.
Statsminister Erna Solberg (H) uttalte til Bergens Tidende lørdag at regjeringen ennå ikke har tatt stilling til hva de vil gjøre med den nasjonale rammen for utbygging av vindkraft og åpnet for at den omstridte planen ikke blir noe av.
Regjeringspartner Kjell Ingolf Ropstad går lenger enn regjeringssjefen og mener den bør kastes.
– Vi tar til orde for å skrote den nasjonale vindkraftplanen og gi kommunene vetorett, sier KrF-lederen til Fædrelandsvennen.
Ropstad mener at dersom kommunene ikke vil ha vindkraftverk, må regjeringen lytte til dem.
– Vindkraft på land kan være en stor belastning og et stort inngrep i et lokalsamfunn, sier barne- og familieministeren.
– Flere ønsker å si ja
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la i april fram et nasjonalt rammeverk for vindkraftutbygging på land. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene som er pekt ut som velegnet for vindkraft på land.
Siden Olje- og energidepartementet la forslaget ut på høring i april, har 17 kommuner svart. Alle ber om at områder i deres kommune holdes utenfor planene.
Ropstad sier at det er riktig å bygge vindkraft i kommuner som har lokal støtte.
– Det er nok av kommuner som har sagt ja, og flere ønsker å si ja. Nå øker dessuten lønnsomheten i vindkraft, og jeg mener tiden er inne for å se på en løsning hvor vertskommuner blir bedre kompensert for å avgi areal, sier han.
Får ikke vetorett
I juni stemte et stortingsflertall for å ikke gi kommunene rett til å sette ned foten for vindkraftanlegg. Forslaget om lokal vetorett kom fra Senterpartiet og MDG da energikomiteen behandlet et SV-forslag om eierskap og skatt på vindkraft.
Arbeiderpartiet, Høyre, Frp, KrF og Venstre mente imidlertid at det per i dag ikke er noen eksempler på at staten har grepet inn og gitt konsesjon mot lokale myndigheter og grunneieres vilje.
De fire regjeringspartiene og Arbeiderpartiet skrev imidlertid i sine merknader at dersom et kommunestyre sier nei, skal dette fortsatt tillegges svært stor vekt i konsesjonsprosessen.
I skrivande stund ligg ein russisk ubåt, «Smolensk», utfor norske farvatn. Denne er i gang med ei ferd frå Sankt Petersburg, rundt Noreg, og opp til Kolahalvøya. Dette skriv The Barents Observer. Ubåten ligg i overflata, og skal vere omringa av dei to marinefartøya «Elbrus» og «Nikolay Chiker».
Ubåten var nyleg del av ein stor militærparade i Russland. Førre søndag var president Vladimir Putin på plass for å inspisere 43 sjøfartsøy og 41 fly, og no er «Smolensk» på veg tilbake.
Fartøyet, som ligg eit godt stykke utfor den norske kysten, måler heile 155 meter, og kan gå ned på 800 meters djupne.
Ein kan følgje reisa til ubåten på nettstaden MarineTraffic. «Smolensk» vil antakeleg segle forbi Stavanger i løpet av måndag morgon.
Vanleg prosedyre
– Dette er eit russisk fartøy som har vore i bukta på parade, og er no på veg tilbake. Ubåten tilhøyrer Nordflåta til Russland, seier Sigurd Tonning-Olsen, pressevakt ved Forsvarets operative hovudkvarter.
Pressevakta presiserer at ubåten ikkje er inne i norske farvatn, men Kystvakta-skipet «Bergen» vart likevel sendt ut, for å følgje etter eit stykke.
– Dette er ein forventa transitt, men det er likevel normalt for oss å vise nærvær, ved å reise ut og seie hei. Det er jo forsvaret si oppgåve å drive med suverenitetshevding. Me tar kontakt, og viser oss. Prosedyren vil vere den same dersom me identifiserer russiske fly i lufta, seier Tonning-Olsen.
På botnen av havet
Den russiske ubåten er av same slag som «Kursk», ein Oscar II-ubåt som sank i Barentshavet under ei marineøving for 19 år sidan. 12. august 2000 omkom 118 personar etter at, sannsynlegvis, ein av torpedoane i ubåten eksploderte, som sat i gang ein større eksplosjon. Denne var såpass kraftig at den gav utslag på seismiske målingar rundt i Europa.
Det har vore spekulert i at amerikanske ubåtar var involverte i ulukka, men dette blir avvist av ekspertar.
– Dette med dei amerikanske ubåtane er ikkje riktig. Russarane eksperimenterte med eit nytt torpedobrennstoff, som rann ut og skapte eksplosjonen, sa tidlegare viseadmiral Einar Skorgen i eit intervju med Aftenposten i 2010.
Slik har teknisk sett ikkje ubåtmodellen noko med ulukka å gjere.
Skrekkvåpen i nye Oscar II-ubåtar
I 2012 og 2014 vart to nye Oscar II-klasse-ubåtar sjøsett, «Belgorod» og «Khabarovsk», som begge skal ha kapasitet til å ha med seg miniubåtar med kjernefysiske torpedoar. Putin viste fram desse tidlegare i år, og miniubåtane er mest sannsynleg utstyrte med koboltbomber, kjernefysiske våpen som er designa for å spreie stråling over svære område.
Denne typen våpen er brukt som avskrekking. Ifølgje kjelder i Pentagon, vil våpenet kunne skape ein radioaktiv tsunami på 500 meter, og skal vere 6 000 gongar kraftigare enn Hiroshima-bomba.
