Ved 11.30-tiden mandag formiddag fikk Hurtigruteskipet MS «Finnmarken» tekniske problemer i Magerøysundet.
– Vi jobber med å få oversikt over situasjonen, og bistå skipet på alle måter vi kan, uttaler pressevakt i Hurtigruten Hanne Taalesen.
Skipet har 500 passasjerer i tillegg til et mannskap på 80 ombord.
Redningsselskapet har sendt den relativt store redningsskøyten RS Odin til området.
Saken oppdateres
Roger Valhammer foreslår i Sysla den 18. juni å oppretta eit statleg selskap for havvind. Vi foreslo det same i Sysla for i april i år.
Vi er einige med Roger Valhammer i at havvind kan verta eit nytt norsk industrieventyr. Norsk industri har alt betydelege leveransar til utanlandsk havvindindustri, men potensialet er mykje større.
Vi kan få til langt meir dersom vi satsar på flytande havvind. Flytande havvind er enno i oppstartsfasen. Verdas første fullskala flytande vindturbin, Hywind, var norsk. Prosjektet starta i Norsk Hydro, og vart realisert av Statoil i 2009. Hywind Scotland med 5 turbinar er den einaste flytande vindparken som er i drift i no. Men teknologien byggjer på kjende komponentar og kan derfor raskt skalerast opp.
Fleire flytande vindparkar er under planlegging, blant anna Hywind Tampen som Equinor står bak. Dersom den vert realisert, vil det vera den første vindparken i norske farvatn. Hywind Tampen vil vera eit naturleg steg vidare frå Hywind Scotland, sidan det er snakk om fleire turbinar (11) og større turbinar (8 MW) enn på Hywind Scotland. Det neste steget vil vera ein stor park med flytande vindturbinar i norsk farvatn. Ein slik park vil bidra til tre ting: Klargjera leverandørindustrien til ein internasjonal marknad, redusera kostnader gjennom auka volum og bidra med fornybar kraft til transport og eller olje-gass sektoren.
Flytande havvind er i kraftig utvikling globalt, med mange ulike konsept. Fleire land ser på flytande havvind som eit vesentleg bidrag til deira fornybare straumproduksjon.
Innan flytande havvind kan Norge spela ein viktig rolle som teknologileverandør. Då treng vi gode rammevilkår og vilje til å satsa. Botnfast havvind er i dag moden teknologi. Det er planlagt parkar i Nordsjøen der utbyggjar ikkje har bedt om subsidiar, og kostnadene pr kWh frå botnfast havvind har falle kraftig dei siste 5 åra. Ei liknande utvikling er venta for flytande havvind. Her må Norge aktivt bidra og ikkje venta på kostnadsreduksjonane.
Regjeringa kunngjorde i midten av juni at «Før sommeren vil Olje- og energidepartementet sende på høring et forslag om å åpne området Utsira Nord utenfor kysten av Rogaland for søknader om vindkraft til havs. I tillegg vil det bli bedt om innspill til området Sørlige Nordsjø II.»
Det er eit skritt i riktig retning. Målet må vera at rammevilkåra vert så gode at det vert bygd ein stor, flytande vindpark på Utsira Nord.
Det trengst politisk vilje til å setja Norge i førarsetet på flytande havvind, men vi har alt som skal til for eit norsk industrieventyr dersom viljen er der.
I Equinor er det for tiden stor uenighet om bemanning og sikkerhet. Sentrale tillitsvalgte mener at selskapets nye ordninger for bemanning og vedlikehold kan true sikkerheten til plattformene. Her pekes det særlig på lavere faste ansatte på hver plattform og at vedlikehold nå ikke skjer til faste tidspunkt, men blir utført etter en vurdering av risiko, skriver Aftenbladet.
Selv avviser Equinor faren for dårligere sikkerhet, og viser til at de tvert i mot kan drive mer effektivt og sikrere. Nå har Petroleumstilsynet vært på besøk på Sleipner A-plattformen
Petroleumstilsynet har vært på besøk hos Sleipner A-plattformen til Equinor, som ligger midt i Nordsjøen. En fersk rapport forteller om fire brudd på regelverket – og to av dem er knyttet til bemanning.
Merarbeid: 26 årsverk
Ansatte på Sleipner A-plattformen jobber langt mer enn hva som er avtalt, viser tilsynet. I 2017 jobbet de i snitt 230 timer mer enn et ordinært offshoreårsverk på 1460 timer – noe som tilsvarer 16 prosent. I 2018 ble det enda mer, med 260 timer i snitt til midten av november.
Totalt utgjør merarbeidet nesten 26 årsverk, skriver Petroleumstilsynet. Bemanningen på Sleipner A var tidligere på 180 Equinor-ansatte, som etter den nye driftsorganiseringen skal være 156 i løpet av 2019.
Det blir også påpekt at utstrakt bruk av arbeid utover avtalt arbeidstid og alminnelig arbeidstid, har vært godt kjent. Regelverket sier imidlertid at slikt ekstraarbeid kun kan utføres ved særlige behov og over en tidsbegrenset periode. Når behovet er mer eller mindre permanent, skal Equinor sørge for at det løses på en annen måte enn ved overtid.
Økt stress
Petroleumstilsynet konkluderer også med at Equinor ikke har sikret «tilstrekkelig bemanning og kompetanse» på Sleipner A-plattformen.
I motsetning til det selskapet selv hevder, er forståelsen ute på gassfeltet at Equinor prioriterer effektivitet og økonomi framfor helse, miljø og sikkerhet. I intervjuer med Petroleumstilsynet ga ansatte uttrykk for at økt arbeidsmengde og redusert kapasitet hadde ført til stress og følelsen av ikke å gjøre en god nok jobb.
Redusert kapasitet hadde også gjort det vanskeligere å opprettholde kompetanse, samt at planleggingen er blitt dårligere, og at uforutsigbarheten og arbeidsbelastningen har økt, ga ansatte uttrykk for til Petroleumstilsynet.
Kreftfarlig gass
Equinor får også kritikk for å sikre at arbeiderne ute på Sleipner A ikke blir utsatt for helsefarlige kjemikalier. Her pekes det på at kartlegging av hvem som kan bli utsatt for den kreftfremkallende gassen benzen, ikke er fullført. Petroleumstilsynet skriver også at det i verkstedet blir brukt helseskadelige sprayer, men at kjennskapen til helseeffektene av disse var lav.
– Få jobben gjort
Det fjerde avviket fra regelverket på Sleipner A går på frakting av stillasdeler. Bæring av slike deler er et kjent problem på plattformen, og Petroleumstilsynet har påpekt det i et tilsyn tilbake i 2013. Heisen klarer ikke å ta stillasdeler lenger enn tre meter, og når kranen kunne være opptatt med andre oppgaver, var det blitt aksept for mer bæring av stillasdeler mellom etasjene. Dette gir tidvis høy belastning for stillasarbeidere, skriver tilsynet i rapporten.
Stillasarbeid er noe Equinor har satt ut til underleverandører. Ansatte her uttrykker til Petroleumstilsynet at arbeidspresset har økt, men at de likevel ikke blir utsatt for mer press hvis arbeidet ligger etter oppsatt plan. Samtidig som de får beskjed om at det er tid til å jobbe sikkert, er marginene små, framgår det av rapporten: «Mangel på fremdrift ville føre til at virksomheten tapte penger og at en ville strekke seg langt for å få jobben gjort.»
Equinor har frist til 15. august på å svare på hvordan de vil følge opp avvikene rapporten påpeker.
Det 156 meter lange fartøyet AKOFS Seafarer, tidligere Skandi Aker, gjør et landbytte når det nå registreres i Norsk ordinært skipsregister (NOR). Tidliger har skipet seilt under kypriotisk flagg.
Skipet er et såkalt brønnintervensjonsfartøy og kan gjennomføre operasjoner helt ned til 2500 meters dyp. Prislappen var i sin tid på svimlende 4,3 milliarder kroner, noe som gjør det til et av verdens dyreste offshore-skip.
Fartøyet kan blant annet føre utstyr inn i brønner for å overvåke, kontrollere, vedlikeholde eller optimalisere produksjon eller injeksjon.
Les også: Dette skipet blir det første av sitt slag med batteri
Skipet er eid og operert av AKOFS Offshore.
– Vi har god erfaring med fartøy registret i NOR og NIS, ikke minst når man skal bedrive aktiviteter som faller inn under petroleumsaktivitet på norsk sokkel, sier Geir Sjøberg, administrerende direktør i AKOFS Offshore en melding fra direktoratet.
Fem år med arbeid for Equinor
AKOFS Seafarer er for tiden inne på Myklebust verft for klargjøring for skipet går i gang med femårskontrakt for Equinor i først del av neste år.
Samme dag som Statoil byttet navn til Equinor inngikk selskapet en intensjonsavtale med Røkke-selskapet Akastor sitt datterselskap Akofs Offshore om brønnintervensjonstenester på norsk sokkel.
Kontrakten har en verdi på 370 millioner dollar, tilsvarende nesten 3,2 milliarder kroner etter dagens vekslingskurs.
Les også: Akastor med milliardavtale for Equinor
Når skipet nå vil seile med norsk flagg er det Sjøfartsdirektoratet som vil utføre dokumentkontroll og tilsyn.
– Vi besitter en unik kompetanse innenfor flyttbare segment, og vi opplever at stadig flere ser fordelene med å ha norsk flagg når de skal operere i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Vi er derfor svært fornøyd med at AKOFS Offshore velger å flagge dette fartøyet inn i NOR, sier senioringeniør Leiv Andreas Austreid.
Les også: Mista lukrative Equinor-kontraktar dei har hatt i 12 år
AKFOS Seafarer er ikke det første av sitt slag som velger å bytte til NOR. Tilsammen har fire brønnintervensjonsfartøy byttet flagg og blitt registrert i et av de to norske skipsregistrene.
Verdens første hybridskip av sitt slag
I slutten av november i fjor kom nyheten om at Siemens hadde fått kontrakten for å oppgradere AKOFS Seafarer med nye kraftelektronikk og batteriløsning. Skipet blir ifølge batteriprodusengten det første brønnintervensjonsfartøyet som får batteri.
Siemens skal installere sin BlueVault energilagringsløsning på skipet, produsert fra den nye batterifabrikken deres i Trondheim.
AKOFS Seafarer vil få batteriløsninger med en kraft på 3,6 MW, noe som gjør at drivstoffbruken vil gå ned i flere operasjonsmodus.
Med endringen vil skipet øke sin driftskapasitet på dynamisk posisjonering (DP), og forbedre sikker drift av fartøyet.
– Hvis ikke Norge satser nå kan andre land ta den posisjonen. Her er det store muligheter, men så lenge vi har en passiv næringsminister kan vi gå glipp av dem, sier byrådsleder i Bergen, Roger Valhammer (Ap) til Sysla.
Leverandørbedriftene på Vestlandet er verdensledende og sitter på unik offshore-kompetanse som kan gjøre havvind til et nytt industrieventyr, mener Valhammer.
Han ser for seg at havvind kan bli det nye vi skal leve av, etter vannkraft og olje.
Les også: Vil bygge vindpark på Snorre og Gullfaks til 5 milliarder
Det som mangler er viljen til å satse på havvind fra høyeste hold, mener Valhammer.
– Vi er dømt til å mislykkes hvis vi fortsetter slik som regjeringen gjør. Vi mangler et lokomotiv som kan lede an.
Enova ikke godt nok
Norges største energiselskap, Equinor, er allerede i gang med å utvikle havvind for å elektrifisere sine egne felt. Hywind Tampen er Equinors første havvindprosjekt som skal sørge for fornybar energi i oljeproduksjonen.
Tegning av hvordan Equinor ser for seg sin flytende havvindpark Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner. Equinor har søkt om hele 2,5 milliarder kroner i støtte fra Enova.
– Regjeringens virkemiddelapparat er begrenset. Det er bra det de har fått til med Enova, men det er ikke det vi trenge for å lykkes med havvind, sier Valhammer.
Les også: Gulen kan bli havvind-mekka
Årlig tildelinger fra Enova summerer seg imidlertid til snaue 3,2 milliarder. Hvis Equinor får tilslag på sin søknad blir det ikke mye igjen til de andre søkerne.
Det mener Valhammer regjeringen må gjøre noe med.
Han frykter Enova ikke har finansielle muskler nok til å støtte store havvindprosjekter og gjøre Norge til en ledende havvindnasjon.
– Hadde Equinor fått støtte fra Enova for deres Hywind-prosjekt hadde de stukket av med hele potten. Jeg er sterk tilhenger av støtte til Equinors planer, men vi trenger også noen med mer muskler, sier Valhammer.
Les også: Delte ut oljelisenser i område hvor Equinor planlegger stor vindpark
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen sa i midten av mai at det finnes muligheter for Enova til å støtte store enkeltprosjekter som Hywind Tampen.
– Enova har bygget opp en reserve til å kunne løfte store enkeltprosjekt, uten at de skal gå utover støtte til andre prosjekt. De økonomiske forutsetningene er til stede dersom Enova lander på at det er et riktig prosjekt å støtte, sa Elvestuen til Stavanger Aftenblad.
Ønsker et statlig selskap
Valhammer etterlyser større planer for havvind og lanserer sin egen ide om et statlig selskap.
– Man må etablere et statlig selskap som får ansvar for denne satsingen på vegne av fellesskapet. Det selskapet bør ha base i Bergen og kunne hente ut potensialet fra kompetansen som allerede finnes på Vestlandet.
Selskapet må ha havvind som eneste område, og må ha nok kapital og vilje til å ta risiko. Premisset om et statlig eierskap sikrer felleskapet avkastning på investeringen, forklarer Valhammer.
– Her må vi følge samme oppskrift som vi gjorde med olje og vannkraft. Gevinsten vil komme senere og da vil den tilfalle fellesskapet, sier byrådslederen i Bergen.
– Overfor norske skip henviser vi til råd fra Rederiforbundet og Sjøfartsdirektoratet, om at det bør utvises høy aktsomhet og årvåkenhet i regionen, sier pressetalsperson Astrid Sehl i UD i en uttalelse.
Norske myndigheter er bekymret over situasjonen.
– Norge er en av verdens ledende skipsfartsnasjoner, og for oss er fri navigasjon og sikker seiling på havene av stor viktighet, tilføyer Sehl.
To oljetankere ble utsatt for antatte angrep i Omanbukta torsdag. Mannskapet på totalt 44 personer ble tvunget til å evakuere. Det ene skipet, som tilhører John Fredriksens Frontline, står i brann etter hendelsen.
Administrerende direktør Robert Hvide Macleod i Frontline Management sier i en uttalelse til NTB at de ikke kjenner årsaken til eksplosjonen på Front Altair.
Flere andre kilder bekrefter imidlertid at fartøyet torsdag ble utsatt for et angrep.
– Vi kan bekrefte at det har vært et angrep. Det har vært en eksplosjon om bord på det norskeide fartøyet, sier Nasser Selim, talsmann for kystvakta i Oman, til Dagbladet.
Ifølge Selim skjedde hendelsen i iransk farvann. Et annet angrep skal ha rammet tankskipet Kokuka Courageous, som fikk skader på skroget.
De antatte angrepene skjedde samtidig som Japans statsminister Shinzo Abe er i Teheran for å diskutere konflikten mellom Iran og USA.
Tankskipet Front Altair skal være i brann i Omanbukta. Skjermdump fra marinetraffic.com. Foto: Marinetraffic.com / NTB scanpix
Situasjonen mellom landene er svært spent, og USA har anklaget Iran for å stå bak sabotasje mot fire skip i Omanbukta i forrige måned. Et av disse skipene er norskeid. Iran har avvist anklagene.
Mannskapet i sikkerhet
En representant for rederiet Frontline sier til VG at alle de 23 som var om bord på Front Altair, er i sikkerhet.
– De er overført til et annet skip i nærheten, forteller han.
Enkelte kilder hevder skipet er blitt rammet av en torpedo. Representanten for Frontline kan ikke bekrefte dette, men sier at «vi har hørt det samme».
Han opplyser det ikke var nordmenn om bord på skipet, og at mannskapet stort sett består av folk fra Russland, Georgia og Filippinene.
Om bord på Front Altair er det 75.000 tonn hydrokarboner av typen nafta, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
Byrået viser til opplysninger fra det statlige oljeselskapet CPC på Taiwan, som har chartret skipet.
De antatte angrepene på tankskip i Ombanbukta førte raskt til en økning i oljeprisen. Prisen på nordsjøolje steg 4 prosent til 62 dollar fatet.
– Flere eksplosjoner
Iranske statlige medier har meldt at Front Altair har sunket – men dette er tilbakevist av rederiet.
Den iranske utenriksministeren Javad Zarif beskriver hendelsene i Omanbukta som svært mistenkelige, ifølge nyhetsbyrået AP.
Også det norske Sjøfartsdirektoratet bekrefter at det er et angrep som rammet Front Altair.
– Det er rapportert om tre detonasjoner på skipet. Mannskapet kom seg om bord i et forbipasserende skip og skal ikke være skadd, heter det i en pressemelding fra direktoratet.
Det andre tankskipet som torsdag skal ha blitt utsatt for angrep i Omanbukta, seiler under Panamas flagg.
Mannskapet på 21 om bord på Kokuka Courageous er evakuert. Én av dem har fått lettere skader, ifølge selskapet BSM Ship Management.
Anklager mot Iran
Hvem som kan ha stått bak hendelsene som rammet skipene, er ikke kjent. Iran er anklaget for å ha stått bak sabotasjeaksjonene mot skip i Omanbukta i forrige måned – noe iranske myndigheter har benektet.
Norskeide Andrea Victory var et av skipene som ble utsatt for sabotasje utenfor havnebyen Fujairah i De forente arabiske emirater.
Meldingene om angrepet mot Front Altair kom etter at skipet hadde tatt om bord last i Fujairah og satt kursen til sjøs.
Data fra MarineTraffic viser at Front Altair har stoppet i Omanbukta etter å ha passert Hormuzstredet sent onsdag kveld.
USAs marine bistår skipene som ble rammet av hendelsene utenfor kysten av Iran.
– Amerikanske marinestyrker i regionen mottok to separate nødmeldinger klokken 6.12 lokal tid og klokken 7, heter det i en uttalelse fra den amerikanske marinens femte flåte.
Familien Rieber har drevet butikk i Bergen siden 1800-tallet.
Historien om hvordan familien forliste ved Herdla er blitt teaterstykke på DNS, og i år er det 140 år siden Gottlieb Christian Rieber startet et handels- og industriselskap som i aller høyeste grad fortsetter å prege bybildet.
Tunge år
De siste årene har vært svært tunge for konsernet – spesielt nedturen i oljeindustrien har preget den kapitaltunge shippingdelen av konsernet.
I 2018 var det likevel bedring totalt sett. Hovedeier og daglig leder i eierselskapet, Paul Christian Rieber, er glad for at selskapet er involvert i svært forskjellige bransjer.
– Det er dette som er litt av tenkningen vår, vi skal ha flere ben å stå på, og ikke putte alle eggene i én kurv, sier han.
Positiv drift på eiendom
For å begynne med det positive først: Eiendomsselskapet GC Rieber Eiendom har vært med på forvandlingen av Solheimsviken og Marineholmen fra verftsindustri til finans og teknologi.
I tillegg er selskapet involvert i en rekke prosjekter også andre steder i byen.
Eiendomsselskapet omsatte i 2018 for 250 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 36 millioner kroner.
– Vi synes det er spesielt kjekt med satsingen på oppstartsselskaper gjennom blant annet Startuplab som åpnet i DNB-bygget i vår, sier Rieber.
Tjener og taper på olje
Også satsingen på omega-3 olje har hatt et godt år i 2018, med et resultat før skatt på 40 millioner av en omsetning på 300 millioner.
Gjennom selskapet GC Rieber Oils fremstilles den sunne oljen i konsentrert form på en fabrikk i Kristiansund, og selges på fat til produsenter av kapsler over hele verden.
Men all olje har ikke vært ensbetydende med overskudd for GC Rieber i det siste.
De siste årene har vært preget av store tap innen den oljeavhengige shippingvirksomheten deres.
Kjøpte stor flåte
Det børsnoterte shippingselskapet, GC Rieber Shipping, var i mange år motoren i konsernet, men har siden oljeprisfallet i 2014 slitt med resultatene.
Selskapet hadde en stor flåte med seismikkskip som brukes ved oljeleting. Dette er en av de delene av oljeservicenæringen som rammest først når oljeprisen kollapser.
Siden bunnen for et par år siden, har GC Rieber gått sammen med familierederiet Rasmussen i Kristiansand og opprettet et felles seismikkselskap: Shearwater.
Shearwater kjøpte i fjor Schlumbergers seismikkskip, og er nå ett av verdens største rendyrkede seismikkselskap, ifølge Rieber.
Gleder seg over seismikk i Bergen
– Dette synes vi er veldig spennende. Vi har nå hovedkontoret til verdens ledende seismikkselskap her i Bergen, sier han.
GC Riebers eierandel i Shearwater er i dag 20 prosent, og selskapet har 16 seismikkskip i flåten.
Schlumberger valgte å selge skipene sine på grunn av de tøffe tidene i bransjen. Mange andre sliter også, men Paul Christian Rieber tar det med fatning.
– Det handler vel generelt sett ofte om forskjellige markedssyn, endret strategi eller at alt vurderes opp mot andre muligheter.
Fortsatte tap fra shipping
Resten av flåten ligger igjen i GC Rieber Shipping og består av offshorefartøy som i dag også gjør oppdrag for andre enn oljebransjen.
Men Rieber legger ikke skjul på at shippingvirksomheten til konsernet fortsatt er inne i tøffe tider og bidrar med betydelige tap inn i totalen.
– På shipping skulle vi ha omsatt for mange ganger det vi gjør i dag, medgir Rieber.
Energiselskapet OK, som inngår i Danish HydrogenFuel A/S, driver fire av stasjonene og bekrefter at de blir stengt.
Det er hydrogenselskapet Nel som har levert teknologien bak tankstasjonen i Norge. OK er en del av danske Nel. Ifølge Nel er teknologien i Danmark en annen enn i Norge. Derfor bør det ikke være fare for en lignende eksplosjon ved danske stasjoner, sier Niels Ole Christensen til Ingeniøren.
Nel stenger likevel stasjonene for sikkerhets skyld og anmoder danske bilister om å la tanken vare lengst mulig, da det ikke er klart når stasjonene vil åpne igjen.
Alle ti stasjoner i Norge er også stengt etter ulykken i Sandvika.
Direktøren sier at Havforskningsinstituttet skal bli en tydeligere stemme, også i kontroversielle saker som norsk olje- og gassaktivitet i sårbare områder.
– Vi må i større grad sette seil og ta en større plass i den offentlige debatten, sier Rogne til BT.
Hun markerte linjeskiftet i en tale om havets tilstand, en nyvinning som hadde premiere på et internasjonalt havforsker-symposium i Bergen mandag.
Klimaeffekter
Hun tok blant annet opp striden om oljeleting i de nordlige nordområdene.
– Vi må ta hensyn til den samlede belastningen i større områder og effekter på globalt klima når vi vurderer områder for petroleumsvirksomhet, sa Rogne.
Hun viste konkret til regjeringens omstridte tildeling av forhåndsdefinerte områder for oljeindustrien.
Havforskningsinstituttet gikk nylig til det skritt – for aller første gang – å gjennomgå den helhetlige påvirkningen fra norsk petroleumsaktivitet i et brev til Olje- og energidepartementet.
– Vi er i en risikosone
For mens instituttet tidligere har nøyd seg med uttalelser om mulige lokale effekter, får regjeringen nå et tydelig råd om hvordan olje- og gassindustrien både påvirker klima og økosystemene i havet.
– I Barentshavet spesielt, men også i Norskehavet og i Nordsjøen ser vi at havet forandrer seg. Vi er i en risikosone og klima endres raskere på vår halvdel av kloden. Det er dramatisk når de varme økosystemer har krabbet nordover på få år og med en fire ganger høyere hastighet enn forutsatt. Klimamodellene viser at det ikke er sikkert at vi lenger får vinteris i Barentshavet. Gleden over den store torskebestanden kan bli kortvarig, sa Rogne, og fortsatte:
– Forskningen vår indikerer at nå nærmer vi oss et tippepunkt hvis vi ikke tar grep. Greier vi å trekke kunnskapen til hjerte og hjerne, en blanding av fornuft og følelser, spurte Rogne.
Du kan se hele årstalen her.
– Barnas fremtid
I et intervju med BT etter talen, sa Rogne at omleggingen må skje raskt – fordi det faktisk er mulig å gjøre noe med de menneskeskapte klimaendringene.
– Vi må sørge for at barna ikke anklager oss for at vi visste, men gjorde ingenting – og dermed ødela fremtiden deres, sier Rogne.
Hun mener det er viktig å være tydelig for at folk skal forstå hva som faktisk står på spill.
– Mange tror havet er så stort at det tåler alt, sier Rogne.
Hun sier forvaltningen av havets biologiske ressurser som fisk og skalldyr må ha et evighetsperspektiv, i motsetning til olje og gass som ikke kan vare evig.
Solberg ute og hjemme
Hun er glad for at statsminister Erna Solberg er blitt en viktig aktør når det gjelder å sette havmiljø på den internasjonale agendaen.
På spørsmål om Solberg og regjeringen bør følge opp dette globale initiativet med endringer i norsk oljepolitikk, svarer Rogne:
– Når Solberg er blitt en stor og viktig internasjonal aktør på området, må regjeringen forvente at det vil bli stilt spørsmål om hvordan vi forvalter ressursene på hjemmebane. Vi vil nok få en hardere diskusjon. Olje og gass har vært viktig for Norge. Nå må vi vise retningen og navigere deretter. Endringer er slett ikke alltid like festlig for alle, sier hun.
ÅRSTALE: Direktør Sissel Rogne på Havforskningsinstituttet holder årstale, akkurat som amerikanske presidenter og sentralbanksjefer. Rognes mener økosystemer i havet er i ferd med å endres på en dramatisk måte. FOTO: TOR HØVIK
På en bølgetopp
Rogne mener det er avgjørende med endringsvilje for å løse de store utfordringene.
– Tror du regjeringen følger opp rådene dere har gitt om norsk olje- og gassvirksomhet?
– Vi tar politikernes ønsker om en kunnskapsbasert forvaltning på alvor. Når vi har et slikt system, må man også ta kunnskapen innover seg. Vi gir råd, og så er det selvsagt opp til politikerne å foreta en enda mer helhetlig vurdering før de tar sine avgjørelser, sier Rogne.
Rogne merker at interessen for havet nå er på en bølgetopp.
– Det henger sammen med en ny forståelse av at havet ikke bare er et oljefat og matmat. Havet er som den ene lungelappen til kloden vår. Ikke bare skjer halvparten av verdens oksygenproduksjon i havet, men havet er også jordens termostat som har tatt opp i seg mesteparten av den siste tidens oppvarming, sier Rogne.
