Eksplosjonen var trolig i en hydrogentank og skjedde ved 17.30-tiden mandag ved en Uno-X-stasjon. Ifølge E24 opplyste konsernsjef Jon André Løkke i Nel om stengingen under en telefonkonferanse tirsdag morgen. – Det er for tidlig å spekulere i årsak og hva som har gått galt. Vår øverste prioritet er sikker drift av stasjonene vi har levert. Som en forholdsregel har vi stengt ti andre stasjoner midlertidig i påvente av mer informasjon, sier konsernsjefen. Tekniske undersøkelser Nel har levert systemet som produserer og fyller hydrogen på Uno-X-stasjonen i Sandvika. Stasjonene som stenges, ligger i Norge, Danmark og andre land, ifølge E24. Selskapet sendte natt til tirsdag to egne eksperter fra Danmark med charterfly for å bistå i arbeidet og å starte tekniske undersøkelser. – Området er trygt nå og vi er veldig glade for at det ikke skal ha skjedd noen personskader, sier konsernsjefen i Nel. Fall på børsen Etter få minutters handel på Oslo Børs tirsdag hadde Nel-aksjen falt hele 28 prosent, skriver E24. Den tok seg imidlertid noe opp og ble ved 9.30-tiden omsatt for 5,54 kroner, en nedgang på 21,4 prosent. Aksjen er så langt tirsdagens desidert mest omsatte, med en omsetning fem ganger så høy som Equinor, som normalt innehar denne posisjonen. Nel-aksjen har vært blant vinnerne på Oslo Børs de siste årene, og til tross for tirsdagens fall har den hatt nærmest en fordobling i verdi de siste tolv månedene. Sperringer hevet Fram til tirsdag morgen var avkjøringene knyttet til av- og påkjøring fra E18, samt rundkjøringene ved Kjørbo stengt. – Alle veisperringer er nå fjernet. Trafikken går som normalt, opplyste Oslo politidistrikt ved 7-tiden. Eksperter har jobbet på stedet for å lette på trykket i tankene. Dette arbeidet startet tidlig tidsdag morgen og tok rundt én time. Politi, brannvesen og representanter fra Uno-X-stasjonen har vært på stedet gjennom natten. To til legevakt To personer ble sendt til legevakten i Bærum med mindre skader, sier politiet til VG. Skadene kom som følge av at airbager ble utløst grunnet trykket fra eksplosjonen. E18 og E16 ble stengt i begge retninger etter eksplosjonen. – Jeg satt og spiste middag og har vel ikke hørt et så høyt smell før i mitt liv, fortalte Tom Laksfoss, som bor i området, til NTB mandag. Stengte hydrogenstasjoner I en pressemelding opplyser Uno-X, som eier hydrogenstasjonen, at de stenger sine to andre stasjoner av denne typen i Norge etter eksplosjonen. Stasjonene ligger i Åsane i Bergen og på Hvam i Skedsmo. Selskapet vet ikke årsaken til eksplosjonen. Heller ikke politiet kjenner til årsaken, ifølge operasjonsleder Cathrine Silju i Oslo politidistrikt.

NorSun har fått inn totalt 515 millioner for å øke produksjonskapasiteten på fabrikken i Årdal ved Sognefjorden, går det fram av en pressemelding fra NorSun tirsdag morgen. Selskapet produserer monokrystallinske wafere til ultra- høyeffektive solceller i fabrikken. Nå har de gjennomført en emisjon på 230 millioner kroner for å doble produksjonskapasiteten, innføre ny teknologi og redusere enhetskostnadene betydelig. Blant investorene som satser er Nysnø som har kontorer i Rosenkildehuset i Stavanger og er ledet av Siri Kalvig. Nysnø er et statlig investeringsselskap som gjør kommersielle investerer i teknologier og selskaper som bidrar til reduksjon av klimagassutslipp. «Nysnø Klimainvesteringer og ABN AMROs Energy Transition Fund investerer totalt 160 millioner, mens resten kommer fra eksisterende aksjonærer. Emisjonen følges av ytterligere 285 millioner kroner i lån og tilskudd fra Enova og Innovasjon Norge» heter det i meldingen fra NorSun. Wafere NorSun har produsert n-type monokrystallinske wafere til høy-effektive solceller i mer enn ti år ved produksjonsanlegget i Årdal som har en kapasitet på 450 MW per år. Nå er monokrystallinske wafere i ferd med å bli den nye standarden i solenergiindustrien, ifølge selskapet. – Produksjonskapasiteten vi har i dag, har vært utsolgt i lang tid, og økt kapasitet vil bli ønsket velkommen av kundene våre. Ny og vesentlig oppgradert produksjonsteknologi vil også bidra til at vi kan redusere enhetskostnadene og holde oss konkurransedyktige, sier Svenn Ivar Fure, CEO, NorSun. Fure. Etter emisjonen vil Nysnø og ABN AMRO være blant de største aksjonærene i NorSun, sammen med de eksisterende aksjonærene Scatec og Arendals Fossekompani, som også bidrar betydelig i emisjonen. Nysnø tilfreds – Solenergiindustrien vil forsette å spille en nøkkelrolle i avkarboniseringen av verdens energiproduksjon. NorSun har en unik posisjon og et meget lavt CO2-fotavtrykk som er gjort mulig gjennom teknologiforbedringer over mange år, samt et «state-of-the-art» produksjonsanlegg som drives med fornybar vannkraft. Vi er veldige positive til NorSuns framtidsutsikter og er glade for å kunne investere sammen med solide, nye og eksisterende aksjonærer, sier Eivind Egeland Olsen, Investeringsdirektør i Nysnø.

Danmark blir grønnere Klima fikk et stort løft i den danske valgkampen. Om mye er uklart når det gjelder regjeringsdannelsen og en ny regjerings faktiske politikk, kan vi slå fast med stor sikkerhet at valget gjør Danmark grønnere. Socialdemokratiets Mette Frederiksen blir trolig ny statsminister, og alle hennes potensielle støttespillere stiller krav om en skjerpet klimapolitikk. Dette gjelder både Enhedslisten, SF og Radikale Venstre – de tre partiene som sammen med sosialdemokratene utgjør «rød blokk». De tre ønsker at Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent frem til 2030. Socialdemokratiet er som man kan vente mer moderat. Her er et intervju der Mette Frederiksen signaliserer hva de har tenkt å gjøre. Mer havvind og et fond for grønne investeringer er eksempler på ting hun mener vil skille hennes klimapolitikk fra Lars Løkke Rasmussens. Men hun vil trå varsomt overfor landbruket – som er en stor kilde både til inntekter og klimagassutslipp i Danmark. Danmark har oppnådd store klimagassreduksjoner i kraftsektoren, men har aldri klart å etablere en stabil politikk som fremmer innføring av elbiler. Det er mulig det blir annerledes nå. Det er litt av en smørbrødliste å ta av når dansk klimapolitikk skjerpes. Information har spurt en mengde kompetente mennesker og miljøer og har kommet opp med en liste på 30 punkter som en kjøreplan for en grønn regjering. Klimapakke fra Joe Biden Det stunder igjen mot presidentvalg i USA og Joe Biden, visepresident under Obama, er blant favorittene til å vinne frem som Demokratenes kandidat. Denne uken la han frem sin klimaplan, etter å ha blitt presset fra mer radikale krefter i partiet de siste ukene. Biden vil bringe USA til netto nullutslipp i 2050, følge Paris-avtalen og sørge for en omfattende omstilling i økonomien. Arbeidsplasser og grønn vekst skal komme parallelt med utslippsreduksjoner. Reuter skriver om Bidens plan. Denne saken i The Atlantic analyserer både Bidens plan og de (klima)politiske endringene i det Demokratiske partiet nærmere. Det har vært mye snakk om Green New Deal de siste månedene, og Biden sier at to aspekter ved denne er i kjernen av hans plan: Større ambisjoner og følelse av «urgency» relatert til klimaendringer, samt erkjennelsen av at økonomi og miljø er bundet sammen. Biden har for øvrig sagt at han ikke vil motta donasjoner fra fossile energiselskaper eller direktører. 2018 – nest verst på 60 år På Hawaii måles CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på Mauna Loa observatoriet. Målingene derfra forteller hvor mange såkalte ppm – parts per million – CO2 det er i atmosfæren. Mai er toppunktet hvert år, fordi det er før sommeren på den nordlige halvkule gjør at vekster og vegetasjon begynner å ta opp CO2 for alvor. I mai i år var konsentrasjonen på 414,8 ppm, 3,5 ppm høyere enn for et år siden, skriver The Guardian. Bare en gang på de siste 60 årene har veksten vært så høy fra et år til et annet. 450 ppm er sett på som terskelen der CO2-nivået som gir to graders oppvarming overskrides, med betydelig større konsekvenser enn om utslippene holdes lavere. Med tempoet vi ser nå, er det bare noen få år før vi passerer denne grensen. Hetebølger rammer Å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader vil redusere antallet dødsfall i kommende hetebølger, viser ny forskning som er gjengitt i Inside Climate News. En halv grad fra eller til kan gjøre stor forskjell. Det er amerikanske forhold som er i sentrum i denne saken, men det samme bildet vil være tilfelle verden over. India opplever akkurat nå en rammende hetebølge, med temperaturer over 50 grader. Forbindelsen mellom hetebølger og klimaendringer er sterkt til stede. For eksempel ville en hetebølge i Japan i fjor sommer ikke funnet sted uten klimaendringer, skriver Quartz med det japanske meteorologiske instituttet som kilde. Viva Chile! Chile tok på seg ansvaret for å arrangere FNs klimakonferanse i 2019 etter at Brasil trakk seg da Jair Bolsonaro ble valgt til president. Chile er et lyspunkt i Sør-Amerika. Der populister av den ene eller andre sorten vinner makt i mange land, står Chile frem som et godt eksempel for det som gjerne kalles fremvoksende økonomier. Landet ledes nå av en moderat høyrepolitiker, Sebastian Piñera, som akkurat har lagt frem en plan om hvordan Chile kan rydde vekk kull fra sin kraftforsyning, forteller Climate Change News. Åtte kullfyrte kraftverk skal stenges før 2024 og alt skal bort til 2040. Dette er lederskap – Chile viser hvordan land med sterk vekst kan kutte klimagassutslipp og fortsette en positiv økonomisk utvikling.

Danmark blir grønnere Klima fikk et stort løft i den danske valgkampen. Om mye er uklart når det gjelder regjeringsdannelsen og en ny regjerings faktiske politikk, kan vi slå fast med stor sikkerhet at valget gjør Danmark grønnere. Socialdemokratiets Mette Frederiksen blir trolig ny statsminister, og alle hennes potensielle støttespillere stiller krav om en skjerpet klimapolitikk. Dette gjelder både Enhedslisten, SF og Radikale Venstre – de tre partiene som sammen med sosialdemokratene utgjør «rød blokk». De tre ønsker at Danmark skal kutte klimagassutslippene med 70 prosent frem til 2030. Socialdemokratiet er som man kan vente mer moderat. Her er et intervju der Mette Frederiksen signaliserer hva de har tenkt å gjøre. Mer havvind og et fond for grønne investeringer er eksempler på ting hun mener vil skille hennes klimapolitikk fra Lars Løkke Rasmussens. Men hun vil trå varsomt overfor landbruket – som er en stor kilde både til inntekter og klimagassutslipp i Danmark. Danmark har oppnådd store klimagassreduksjoner i kraftsektoren, men har aldri klart å etablere en stabil politikk som fremmer innføring av elbiler. Det er mulig det blir annerledes nå. Det er litt av en smørbrødliste å ta av når dansk klimapolitikk skjerpes. Information har spurt en mengde kompetente mennesker og miljøer og har kommet opp med en liste på 30 punkter som en kjøreplan for en grønn regjering. Klimapakke fra Joe Biden Det stunder igjen mot presidentvalg i USA og Joe Biden, visepresident under Obama, er blant favorittene til å vinne frem som Demokratenes kandidat. Denne uken la han frem sin klimaplan, etter å ha blitt presset fra mer radikale krefter i partiet de siste ukene. Biden vil bringe USA til netto nullutslipp i 2050, følge Paris-avtalen og sørge for en omfattende omstilling i økonomien. Arbeidsplasser og grønn vekst skal komme parallelt med utslippsreduksjoner. Reuter skriver om Bidens plan. Denne saken i The Atlantic analyserer både Bidens plan og de (klima)politiske endringene i det Demokratiske partiet nærmere. Det har vært mye snakk om Green New Deal de siste månedene, og Biden sier at to aspekter ved denne er i kjernen av hans plan: Større ambisjoner og følelse av «urgency» relatert til klimaendringer, samt erkjennelsen av at økonomi og miljø er bundet sammen. Biden har for øvrig sagt at han ikke vil motta donasjoner fra fossile energiselskaper eller direktører. 2018 – nest verst på 60 år På Hawaii måles CO2-konsentrasjonen i atmosfæren på Mauna Loa observatoriet. Målingene derfra forteller hvor mange såkalte ppm – parts per million – CO2 det er i atmosfæren. Mai er toppunktet hvert år, fordi det er før sommeren på den nordlige halvkule gjør at vekster og vegetasjon begynner å ta opp CO2 for alvor. I mai i år var konsentrasjonen på 414,8 ppm, 3,5 ppm høyere enn for et år siden, skriver The Guardian. Bare en gang på de siste 60 årene har veksten vært så høy fra et år til et annet. 450 ppm er sett på som terskelen der CO2-nivået som gir to graders oppvarming overskrides, med betydelig større konsekvenser enn om utslippene holdes lavere. Med tempoet vi ser nå, er det bare noen få år før vi passerer denne grensen. Hetebølger rammer Å begrense klimagassutslippene slik at den globale oppvarmingen holdes under to grader vil redusere antallet dødsfall i kommende hetebølger, viser ny forskning som er gjengitt i Inside Climate News. En halv grad fra eller til kan gjøre stor forskjell. Det er amerikanske forhold som er i sentrum i denne saken, men det samme bildet vil være tilfelle verden over. India opplever akkurat nå en rammende hetebølge, med temperaturer over 50 grader. Forbindelsen mellom hetebølger og klimaendringer er sterkt til stede. For eksempel ville en hetebølge i Japan i fjor sommer ikke funnet sted uten klimaendringer, skriver Quartz med det japanske meteorologiske instituttet som kilde. Viva Chile! Chile tok på seg ansvaret for å arrangere FNs klimakonferanse i 2019 etter at Brasil trakk seg da Jair Bolsonaro ble valgt til president. Chile er et lyspunkt i Sør-Amerika. Der populister av den ene eller andre sorten vinner makt i mange land, står Chile frem som et godt eksempel for det som gjerne kalles fremvoksende økonomier. Landet ledes nå av en moderat høyrepolitiker, Sebastian Piñera, som akkurat har lagt frem en plan om hvordan Chile kan rydde vekk kull fra sin kraftforsyning, forteller Climate Change News. Åtte kullfyrte kraftverk skal stenges før 2024 og alt skal bort til 2040. Dette er lederskap – Chile viser hvordan land med sterk vekst kan kutte klimagassutslipp og fortsette en positiv økonomisk utvikling.

Lokale selvstyremyndigheter på de spanske øyene sier investeringen vil være på 860 millioner euro (8,43 milliarder kroner). Politikerne har vært i kontakt med selskaper om prosjektet siden desember 2017, melder E24. – Vi ser på Kanariøyene som et spennende område for flytende havvind og har presentert mulighetene vi ser til både lokale myndigheter på Kanariøyene og sentralt i Spania, sier Equinor-talsmann Eskil Eriksen til avisa. Det mangler fortsatt en reguleringsplan fra sentrale spanske myndigheter. Det aktuelle stedet for utbygging ligger sørøst i havet utenfor øya Tenerife og vest for Fuerteventura. Et anlegg kan tidligst være i gang i 2024. Flere andre selskaper skal også være interessert i gigantutbyggingen.