Skipstrafikken for frakt av turister på Svalbard har økt betraktelig de siste ti årene.
Mellom 2008 og 2018 doblet antallet ekspedisjonscruise seg. I tillegg økte antallet passasjerer med 72 prosent i samme periode.
Det viser tall fra Sysselmannen.
Nå ønsker regjeringen å øke sikkerheten til passasjerer ved å innføre nye regler for passasjerskip som ferdes rundt Svalbard.
Fem skip får skjerpede krav
De fleste skip som seiler på Svalbard i dag, vil bare måtte gjøre mindre operasjonelle endringer, om noe, for å oppfylle regelverket.
For dem vil ikke regelendringen medføre større kostnadsendringer.
– Men så er det en del som opererer rundt Svalbard, og som ikke oppfyller SOLAS og Polarkoden. De vil få skjerpede krav, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix / NPK
Per i dag gjelder dette fem skip – to norske og tre utenlandske. De vil måtte gjennomføre store ombygginger for å oppfylle regelverket.
Skipene det gjelder er: Langøysund (Norge), Polargirl (Norge), Aurora Explorer (Færøyene), Billefjord (Færøyene) og Noorderlicht (Nederland).
De fem fartøyene som er nevnt har i dag ikke et SOLAS-sertifikat og tilfredsstiller ikke alle krav som kreves for å få et polarsertifikat.
Det betyr blant annet at de må gjøre endringer for å tilfredsstille blant annet krav til skadestabilitet, brannsikring og lignende. Hvor stor ombygging og utskifting av utstyr som skal til er avhengig av skipenes faktiske tilstand og utstyrsnivå.
Ombyggingskostnaden overgår skipsverdien
Kostnadene for de skip som i dag ikke oppfyller Polarkoden og SOLAS-krav, vil variere avhengig av hva slags sertifikat skipet har, skipets alder og størrelse. Analysebyrået Menon har ifølge Isaksen beregnet ombyggingskostnader ut fra en tenkt ombygging av et skip med en «eksisterende EU klasse-C»-standard, med lengde i underkant av 40 meter og med kapasitet på 90 passasjerer.
Ombyggingskostnaden er estimert å ligge rundt 9.500.000 kr for å oppnå en SOLAS-standard for skip i polare farvann.
– For de skipene som har lavest sikkerhetsstandard i dag, vil ombyggingskostnadene kunne overstige skipsverdien, sier Isaksen.
– Er forskriftsendringens formål å få disse fem båtene vekk fra Svalbard?
– Nei, det er en heving av standarden for skipene som skal seile i våre mest sårbare naturområder, sier Isaksen.
Regelverket har ikke vært strengt nok
Han viser til at passasjertrafikken til Svalbard har økt betydelig de siste årene, og forventes å øke ytterligere.
I 2008 ble det totalt fraktet 38.737 passasjerer til øygruppen med oversjøiske cruiseskip og ekspedisjonsskip. I fjor var antallet økt til 66.900.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Konsekvensene av en ulykke ved øygruppen vil være store, både med tanke på skader på miljøet og mennesker.
– Grunnen til at denne regelendringen kommer nå, er at regelverket ikke har vært strengt nok. Hvis vi ikke gjør dette nå, kan det komme flere skip med lav sikkerhetsstandard i fremtiden.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Forskriften fastsettes 7 juni 2019 og vil tre i kraft 1. januar 2020. Det er fastsatt en overgangsordning på fem år som gir rederiene mulighet til å planlegge innfasingen av nye regler og eventuelt fordele kostnadene ut over flere år.
Skipstrafikken for frakt av turister på Svalbard har økt betraktelig de siste ti årene.
Mellom 2008 og 2018 doblet antallet ekspedisjonscruise seg. I tillegg økte antallet passasjerer med 72 prosent i samme periode.
Det viser tall fra Sysselmannen.
Nå ønsker regjeringen å øke sikkerheten til passasjerer ved å innføre nye regler for passasjerskip som ferdes rundt Svalbard.
Fem skip får skjerpede krav
De fleste skip som seiler på Svalbard i dag, vil bare måtte gjøre mindre operasjonelle endringer, om noe, for å oppfylle regelverket.
For dem vil ikke regelendringen medføre større kostnadsendringer.
– Men så er det en del som opererer rundt Svalbard, og som ikke oppfyller SOLAS og Polarkoden. De vil få skjerpede krav, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H).
Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix / NPK
Per i dag gjelder dette fem skip – to norske og tre utenlandske. De vil måtte gjennomføre store ombygginger for å oppfylle regelverket.
Skipene det gjelder er: Langøysund (Norge), Polargirl (Norge), Aurora Explorer (Færøyene), Billefjord (Færøyene) og Noorderlicht (Nederland).
De fem fartøyene som er nevnt har i dag ikke et SOLAS-sertifikat og tilfredsstiller ikke alle krav som kreves for å få et polarsertifikat.
Det betyr blant annet at de må gjøre endringer for å tilfredsstille blant annet krav til skadestabilitet, brannsikring og lignende. Hvor stor ombygging og utskifting av utstyr som skal til er avhengig av skipenes faktiske tilstand og utstyrsnivå.
Ombyggingskostnaden overgår skipsverdien
Kostnadene for de skip som i dag ikke oppfyller Polarkoden og SOLAS-krav, vil variere avhengig av hva slags sertifikat skipet har, skipets alder og størrelse. Analysebyrået Menon har ifølge Isaksen beregnet ombyggingskostnader ut fra en tenkt ombygging av et skip med en «eksisterende EU klasse-C»-standard, med lengde i underkant av 40 meter og med kapasitet på 90 passasjerer.
Ombyggingskostnaden er estimert å ligge rundt 9.500.000 kr for å oppnå en SOLAS-standard for skip i polare farvann.
– For de skipene som har lavest sikkerhetsstandard i dag, vil ombyggingskostnadene kunne overstige skipsverdien, sier Isaksen.
– Er forskriftsendringens formål å få disse fem båtene vekk fra Svalbard?
– Nei, det er en heving av standarden for skipene som skal seile i våre mest sårbare naturområder, sier Isaksen.
Regelverket har ikke vært strengt nok
Han viser til at passasjertrafikken til Svalbard har økt betydelig de siste årene, og forventes å øke ytterligere.
I 2008 ble det totalt fraktet 38.737 passasjerer til øygruppen med oversjøiske cruiseskip og ekspedisjonsskip. I fjor var antallet økt til 66.900.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Konsekvensene av en ulykke ved øygruppen vil være store, både med tanke på skader på miljøet og mennesker.
– Grunnen til at denne regelendringen kommer nå, er at regelverket ikke har vært strengt nok. Hvis vi ikke gjør dette nå, kan det komme flere skip med lav sikkerhetsstandard i fremtiden.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Forskriften fastsettes 7 juni 2019 og vil tre i kraft 1. januar 2020. Det er fastsatt en overgangsordning på fem år som gir rederiene mulighet til å planlegge innfasingen av nye regler og eventuelt fordele kostnadene ut over flere år.
– På grunn av dårlige værforhold i Nordsjøen har man måttet kansellere en rekke avganger, sier Morten Eek til Sysla.
Equinor melder på heliport.no sine nettsider at dagens turer er kansellert på grunn av vær.
Eek sier videre at man ber folk møte til avtalt tid og forholde seg til informasjonen som blir gitt.
Torsdag har det vært kraftig regn, torden og høye temperaturer. Dette har ført til mye lyn og torden i Nordsjøen.
De dårlige værforholdene skaper store problemer for helikoptertrafikken til og fra oljeinstallasjoner på norsk sokkel.
Fredag morgen og formiddag var alle avganger fra Sola og Flesland utsatt.
Like etter klokken 14 viser oversikten på heliport.no at nesten alle avgangene fra Flesland og en rekke avganger fra Sola er kansellert. 12 av avgangene fra Stavanger som skulle hatt avreise tidligere i dag er merket med «Mer info klokken 15:00»
Problemene rammer blant annet avganger til Ekofisk-området, Johan Sverdrup, Gullfaks og Statfjord.
I slutten av mai i år brøt Industri Energi forhandlingene med Norges Rederiforbund. Tema for forhandlingene var lønnsoppgjøret på flyteriggavtalen.
– Våre medlemmer og tillitsvalgte har tatt stort ansvar gjennom årene med krise. Riggnæringen er nå på vei opp, da er det rett og rimelig at vi skal ha kompensert, sier forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi i en pressemelding.
Avtalen gjelder for medlemmer som jobber på flyttbare offshoreinnretninger og plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.
Les også: Brudd i forhandlingene mellom flyteriggansatte og Rederiforbundet
Da forhandlingsbruddet var et faktum valgte Industri Energi å si opp flyteriggavtalen dagen etter. Oppsigelsestiden for avtalen er på to uker, og utløpsdato blir dermed 13. juni. Riksmekleren har gitt forbud mot arbeidsstans før meklingen er avsluttet.
I dag melder forbundet at de er innkalt til mekling hos Riksmekleren 27. juni. Blir ikke partene enige før midnatt natt til 28. juni vil det bli streik, advarer forbundet.
Les også: Disse feltene kan bli rammet av streik
De fleste medlemmene som kan bli tatt ut i streik er ansatt i Equinor, men også selskapene Aker BP, Vår Energi og Shell kan bli rammet.
Se hvilke installasjoner som kan bli rammet i oversikten under:
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Hver enkelt oppdretter som er rammet av algeoppblomstringen i Nordland og Troms, vil bli invitert for å legge fram sin situasjon, opplyser Nærings- og fiskeridepartementet.
Ifølge Fiskeribladet finner møtet sted 18. juni. Mattilsynet og Fiskeridirektoratet vil også være til stede.
Nesvik sier til NTB at de vil bidra til at de som er rammet av krisen, raskt får på plass gode løsninger og får opp igjen produksjonen.
– Denne prekære situasjonen krever ulike tiltak for de ulike oppdretterne. Derfor er det viktig at hver enkelt får fortalt hvordan det står til hos dem, sier Nesvik.
Nær 8 millioner laks er døde som følge av «dødsalgene» i Nordland og Troms. Det har ført til tap på flere hundre millioner kroner for de rammede oppdrettsselskapene.
Vinteren 2016 ga GC Rieber Shipping alle de 66 sjøfolkene i deres eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, sparken.
17 av dem gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver da de mente oppsigelsene var ugyldige.
På tross av at de formelt var ansatt i et datterselskap, mente de at den reelle arbeidsgiveren var GC Rieber Shipping.
De mente også at bemanningsvirksomheten i GC Rieber Crewing i realiteten ble videreført i bemanningsselskapet OSM Marine Crew 2 AS, og at det dermed dreide seg om en virksomhetsoverdragelse.
Hardt rammet av oljenedturen
Sjøfolkene tapte på alle punkter i tingretten, men anket. Nå går saken for Gulating lagmannsrett.
Hansen, som jobbet som forpleiningssjef på GC Rieber Shipping-båtene, har vært i retten hele uken.
– Det er ikke stillingsvern igjen for norske sjøfolk om rederiet kan komme unna med dette, sier han til BT.
Saken dreier seg om hvorvidt bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
Bakgrunnen for oppsigelsene i 2016 var det økonomiske uføret GC Rieber Shipping havnet i som følge av oljebnedturen.
Bergensrederiet ble brutalt rammet, og allerede vinteren 2014 ga konkursen i Reef Subsea rederiet et underskudd på over 200 millioner kroner.
Så kom nådestøtet som følge av konkursen i det bergensbaserte seismikkselskapet Dolphin Geophysics, som hadde leid flere av skipene til rederiet.
Tapte i tingretten
For å få ned kostnadene bestemte rederiledelsen seg for å legge ned sitt eget bemanningsselskap, det heleide datterselskapet GC Rieber Crewing AS, hvor 66 av de 280 sjøfolkene som bemannet båtene var ansatt.
Den beregnede innsparingen ved å legge ned selskapet og si opp sjøfolkene var i størrelsesorden 16–20 millioner kroner pr. år.
Flere av sjøfolkene, blant dem Vidar Hansen, mente de var sagt opp på usaklig grunnlag. De gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver og krevde erstatning.
I mars i fjor falt dommen i Bergen tingrett, hvor GC Rieber Shipping ble frifunnet på alle punkter.
– Vil ta saken til Høyesterett
Sjøfolkenes advokat, Terje Hernes Pettersen i Sjømannsforbundet, mener saken er prinsipielt svært viktig.
– Vi vil ta saken helt til Høyesterett for å få den prøvd prinsipielt, dersom det blir nødvendig, sier han.
Advokat Trond Hatland i Advokatfirmaet Thommessen AS representerer GC Rieber Shipping i saken.
– Vi viser til tingrettens dom hvor GC Rieber Shipping AS og GC Rieber Crewing AS vant frem fullt ut. Saken står, slik vi ser det, i samme stilling for lagmannsretten. Utover dette ønsker vi ikke å gi ytterligere kommentarer, skriver han i en e-post til BT.
Nå er det vanskeligere å få tak i kvalifisert arbeidskraft enn det har vært de siste seks årene. Det fører til økt etterspørsel, som etter alt å dømme vil bidra til økt lønnsvekst.
Det viser ferske tall fra Vestlandsindeksen, en kvartalsvis undersøkelse som ble offentliggjort for 30. gang torsdag.
– Nå nærmer vi oss full sysselsetting på Vestlandet. Samtidig sier halvparten av olje- og gassbedriftene at de vil ansette nye folk i løpet av de neste seks månedene. Det vil kunne presse lønningene oppover, sier Fresvik, som er konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest (SPV).
I undersøkelsen er 700 bedriftsledere på Vestlandet spurt om økonomiske resultater, og hvilke forventninger de har til fremtiden. Over halvparten av dem mener at lønninger er den kostnaden som vil øke mest fremover.
– Måtehold bør være et stikkord
Det er sikkert mange arbeidstakere glade for. Men konsernsjefen er bekymret.
– Lønnsutviklingen de siste årene har vært svak. Det har også kronekursen. Disse effektene har sammen ført til økt konkurransekraft for vestlandsbedrifter som eksporterer varer og tjenester til utlandet, sier hun.
Hvis lønningene nå skulle begynne å stige, kan det bli vanskeligere for de eksportrettede bedriftene å konkurrere på pris.
– Derfor er det vesentlig fremover at en ivaretar den positive konkurranse-effekten ved å sørge for en moderat lønnsvekst. Måtehold bør være et stikkord, sier Fresvik.
Forventningene faller
Vestlandsindeksen inneholder en forventningsindeks, som sier noe om hvilke forventninger bedriftene har til den økonomiske situasjonen sin de neste seks månedene.
Graden av forventninger presenteres på en skala fra 1 til 100, hvor alt over 50 regnes som positivt.
Som det fremgår av grafen under, har forventningsindeksen i undersøkelsen blant bedriftene gått ned til 65,3, fra 68,5 ved forrige kvartals måling.
Selv om tallet har gått ned, er det fremdeles høyere enn det historiske gjennomsnittet de siste årene.
Tilbakegangen går igjen i nesten alle næringsgruppene som har deltatt i undersøkelsen.
Blant bedriftene med nedgang, er det de olje- og gassrelaterte selskaper som ser mest optimistisk på neste seks månedene. Samtidig er de mindre optimistiske nå enn i tidligere målinger.
Slåss om utviklere
Selv om bedriftene sier de vil rekruttere, er det ikke sikkert de vil ansatte de samme som har måttet gå fra jobbene sine de siste årene.
– Det fremgår ikke klart av disse tallene, men bedriftene har stor grad av kompetansevridning knyttet til digitalisering og overgangen til et mer fossilfritt samfunn, sier Fresvik.
Det øker blant annet etterspørselen etter teknologer og utviklere, noe det er manko av på Vestlandet, ifølge konserndirektøren.
At kompetansen som etterspørres har endret seg gikk virkelig opp for henne på et kundeseminar denne uken, forteller hun.
En representant for en mellomstor teknologibedrift innen olje- og gassbedrift på Vestlandet mente at bankene stikker av med de beste utviklerne de ønsket å ansette.
– Når våre egne kunder uttrykker dette, sier det noe om at vi i større grad konkurrerer om de samme hodene på kryss av flere bransjer. Det er egentlig et veldig tydelig tegn, sier Fresvik.
Ved 18-tiden onsdag lå prisen på nordsjøolje av brent-kvalitet på 59,8 dollar.
Velfylte råoljelagre i USA har bidratt til prisfallet.
De totale petroleumslagrene steg med 22,4 millioner fat i løpet av uken, noe som ifølge Bloomberg er det største hoppet på nesten 30 år, skriver E24.
De høye lagertallene øker frykten for overproduksjon, samtidig som internasjonale handelskonflikter truer etterspørselen. USA er i handelskrig med Kina, og de er nå også i konflikt med Mexico.
Onsdag deltok Støre på en industrikonferanse i Bergen sammen med blant andre LO-leder Hans Christian Gabrielsen og nyvalgt Ap-nestleder Bjørnar Skjæran. Der tok han til orde for at norsk industri må gripe muligheten som ligger i et mer utslippsfritt samfunn.
Samtidig gikk han til frontalangrep på systemet for opprinnelsesgarantert fornybar energi. Dette er et tiltak som ligger inne i EUs fornyelsesdirektiv.
– Intensjonen er at en gjennom bestilling av kraft skal sikre at det produseres tilsvarende mengde fornybar kraft. Men det er en papirambisjon. Det er ikke en sammenheng mellom den garantien du får og det som faktisk skjer, sier Støre.
DISKUTERTE INDUSTRI: Trond Mohn, selverklært sosialdemokrat. Foto: RUNE SÆVIG
– Det leder ikke til noe
Arbeiderpartiet foreslår nå i Stortinget at regjeringen sørger for at opprinnelsesgarantien ikke skal ha noen innvirkning på energiforbrukernes klimarapportering. Stein Lier Hansen, leder i Norsk Industri, har tidligere omtalt ordningen som «en horribel grønnvasking bare for at europeiske selskapers klimaregnskap skal se bedre ut.
– Jeg har lyttet til Norsk industri, sier Støre.
Han legger til:
– Et kullkraftverk kan kjøpe et slags bevis om at de er dekket opp gjennom vannkraft, men så har det ingen sammenheng, sier Støre, og viser til at den fornybare kraften blir produsert uansett.
– Et av våre fortrinn i Norge er at vi har ren kraft til industrien. 98 prosent av vår kraft til industrien er fornybar. Bedrifter i Norge kan med denne ordningen få en ekstra kostnad som vi ikke ser fører til noe som helst.
– Hvor stort er dette problem for industrien?
Det koster Alcoa 77 millioner ekstra i året. Og sannsynligvis leder det ikke til noe som helst. Det er et problem, sier Støre.
MOTBAKKE: Jonas Gahr Støre fikk deler av olje- og gassindustrien på nakket etter landsmøtet i vår. Foto: RUNE SÆVIG
Skuffet etter Lofoten-vedtak
Industrikonferansen som LO og Ap arrangerte i Bergen onsdag er den første av totalt tre arrangementer i juni. De to neste finner sted i Ålesund og Mo i Rana.
– Dette er noe vi vedtok å gjøre på seinvinteren, og som vi gjør for å løfte frem en satsing på industrien. Vi ønsker å få til en debatt mellom parti og fagbevegelse.
Rundt 60 tillitsvalgte og politikere deltok på konferansen. Flere av dem la ikke skjul på at de var skuffet over Aps vedtak på landsmøte om å si nei til å konsekvensutrede Lofoten, Vesterålen og Senja.
Støre legger ikke skjul på at han har brukt mye tid på industrien etter landsmøte. Tirsdag meldte Dagbladet at det skal opprettes et nytt samarbeidsorgan mellom Fellesforbundet og Ap. Hensikten med det er å hindre fremtidige «LoVeSe-saker» og utmeldelser.
– Jeg har som holdning at når det oppnår misnøye så skal vi snakke med folk. Etter Lofoten har jeg vært på mange industristeder. Jeg har sagt at hvis de vil påvirke, så må de si fra. De kan ikke bare regne med at de synspunktene blir ivaretatt. De må selv si fra, sier Støre.
NYE STEMMER: AUF-leder Ina Libak kunne juble etter oljevedtaket under landsmøtet til Arbeiderpartiet i april. Foto: PEDERSEN, TERJE / NTB SCANPIX
Meldte seg inn igjen
En av dem som har vært misfornøyd med utviklingen i Ap er Roar Abrahamsen, leder av Avdeling 5 i Fellesforbundet. Han meldte seg i mars ut av partiet etter 30 års medlemskap.
Under onsdagens konferanse kunne han fortelle at han nå har bestemt seg for å vende tilbake til sitt gamle parti.
– At det nå opprettes et samarbeidsorgan mellom Fellesforbundet og Ap ble avgjørende for meg, sier Abrahamsen, som bare var partiuavhengig i knappe tre måneder.
– Jeg har alltid vært en sosialdemokrat, sier han til Sysla.
Politiet ble varslet om hendelsen klokken 2.56 natt til torsdag. Det var syv personer om bord i den 80 meter lange båten, men ingen skal ha kommet til skade i sammenstøtet.
– Båten har gått på siden av seilingsleden og ikke truffet der den skulle gå, sier operasjonsleder Per Algrøy i Vest politidistrikt.
Det er tilsynelatende ingen skade på Nordhordlandbrua.
– E39 som går over, er ikke stengt, sier operasjonsleder Per Algrøy i Vest politidistrikt til NTB.
FULL STOPP: Her er det full stopp på vei under broen i natt.
REDNINGSSKØYTEN KRISTIAN GERHARD JEBSEN
Der seilingsleden under Nordhordlandsbrua går, er det om lag 30 meter høyt, men ifølge operasjonslederen er det ikke der bulkskipet befant seg da sammenstøtet med broen skjedde.
POLITI: Her er politiet på broen i morgentimene ved 05-tiden i morges. De foretar formelle avhør om bord.
VEGAR VALDE
– Vi vet ikke helt hvor på broen skipet traff, men vi har en politipatrulje på stedet og de undersøke hva som er skjedd og snakker med mannskapet om bord, sier operasjonslederen.
Klokken 06.44 drev politiet fortsatt med formelle avhør av besetningen.
SKADER: Skadene kan sees blant annet på styrehuset.
VEGAR VALDE
Folk som bor i området forteller at sammenstøtet kunne høres.
Spar penger på strøm
«Jeg trodde det var torden», skriver en tipser til BT.
LEGGER TIL: Her har skipet lagt til ved Steinestø kai.
VEGAR VALDE
Båten gikk i 05-tiden inn til Steinestø. Der kan en se en rekke skader på lastebåten. Styrehuset har fått skader, en mast er trykket ned og en gravemaskin på dekk er veltet og har fått hard medfart.
– Vi har folk om bord og snakker med besetningen. Så langt er det ikke kommet frem noen klar årsak til det som har skjedd, sier Algrøy til BT.
Kapteinen og styrmannen på lastebåten er norske. Det er ikke mistanke om promille.
Klokken 04.20 meldte brannvesenet om at det ikke er noen større oljelekkasje fra båten.
Nordhordlandsbrua består av en 1246 meter lang flytebro i stål og en 346 meter lang bro med hovedspenn på 172 meter. Total lengde på broanlegget er 1.610 meter.
BROEN: Det er ingen synlige skader på Nordhordlansbrua etter uhellet.
VEGAR VALDE
SMELL: Båten har fått seg en god smell.
VEGARD VALDE
VEGAR VALDE
