Fremskyndt elektrifisering av norsk økonomi vil kunne bidra til nesten 210 milliarder kroner i økt verdiskapning frem mot 2040. Det viser en rapport skrevet av Menon Economics for Energi Norge. Den spådde verdiskapingen tilsvarer nesten 105.000 årsverk i høyproduktiv leverandørindustri, skriver Menon, som mener at de positive produktivitetsgevinstene vil fordeles på enda flere arbeidstakere. Blant næringene som kan gjøre det stort innen elektrifisering er norsk maritim industri. I rapporten trekkes det frem at dagens forskning og utvikling rettet mot fremdrift av skip sannsynligvis vil forsterkes med en fremskyndt elektrifisering. – God butikk for alle involverte Et av selskapene som kan sko seg på den økte interessen for elektrifisering er det nye selskapet Zinus AS, eid av LOS Energy. – Norge har vært pådriver for elektrifisering i mange år, blant annet gjennom støtteordningene fra Enova, i tillegg til nye strengere miljøkrav. Mange av produktene vi selger i dag er en direkte årsak av nye lover og reguleringer. Vi så verdien av dette og tilpasset oss markedet, sier Ronny Olson, markedssjef i Zinus. Selskapet selger totalløsninger for landstrømsanlegg til havner i Norge. Olson mener overgangen til elektrisitet er god butikk for alle involverte, og at det ligger store insentiver for aktørene i Norge og Europa som dytter i riktig retning. Bergen Havn er et av stedene som har fått montert landstrømsanlegg fra Zinus AS. Foto: Marita Aarekoll – Havnene tjener penger på strømmen de selger til båtene som ligger til kai, og rederiene sparer på å benytte elektrisitet fremfor dieselgeneratorer, sier Olson. Også eierne av Zinus kan gjøre god butikk på økt elektrifisering. Selskapet som ble stiftet i april i fjor har allerede levert 21 anlegg, og har anbud på mellom 30-40 lokasjoner ute. Blant annet har de levert produkter og løsninger til elektrifiseringen av Bergen Havn. Selskapets regnskapstall vil de ikke ut med foreløpig, men ifølge markedssjefen går det i riktig retning. – Det ser lyst ut fremover. Vi har tatt en fenomenal markedsandel den lille tiden vi har vært ute, sier Olson. – Oljenæringen må vise vilje til omstilling Medlemmene av den internasjonale maritime organisasjonen IMO vedtok i 2018 å redusere utslippene fra internasjonal skipsfart med hele femti prosent frem mot 2050. Skal denne målsettingen lykkes må trolig flere skip ta i bruk batteriteknologi og såkalte hybride fremdriftssystemer. Ifølge rapporten fra Menon kan Norge spille en nøkkelrolle i utviklingen av elektrifiserende teknologi til maritim industri. – Om man lykkes i å ta en større andel av det globale markedet er verdiskapingspotensialet for norske aktører stort, skriver Menon. Ifølge analyseselskapet bidro næringen med 142 milliarder kroner i verdiskaping i 2018. Hele 40 prosent av omsetningen kom fra olje- og gassnæringen. – For å få ut verdiskapingspotensialet som ligger i elektrifiseringen er det derfor sentralt at også denne næringen viser vilje og gis de rette insentivene til omstilling, skriver Menon. Juanita fikk installert batteripakker i 2018. Nå er det på langtidskontrakt for Equinor. Foto: Wärtsilä Den største aktøren på norsk sokkel, Equinor, har de siste årene stilt stadig strengere utslippskrav til rederienes fartøyer i anbudsrunder. I juni i fjor fikk sju skip langtidskontrakter fra oljegiganten, alle sammen hadde installert hybrid batterisystem. Les også: Nå har alle de syv skipene som fikk Equinor-kontrakt installert batteri – Vi ser at hybrid batteridrift gir god effekt på forbruk og utslipp, og er glade for at vi har fått installert batteri og mulighet til å benytte landstrøm på alle fartøyene som fikk kontrakt med oss i fjor (2017, red.anm.). Dette regner vi med å se igjen i form av reduserte utslipp fra vår flåte, sa Frida Eklöf Monstad, leder av Marin i Equinor, til Sysla i fjor.

Nye utregninger fra Kystverket viser at KNM Helge Ingstad lekket 283,7 kubikkmeter med olje etter forliset ved Stureterminalen i Øygarden. Det aller meste var marin diesel, melder NRK. Fregatten Helge Ingstad og tankskipet Sola TS kolliderte klokken 4.03 natt til 8. november i fjor. Marinefartøyet fikk en stor flenge i skroget og sank på grunt vann i Hjeltefjorden. Skipet ble liggende i fjæresteinene nord for Stureterminalen i Øygarden i nesten fire måneder før den ble hevet og fraktet til Haakonsvern i Bergen. Etter å ha samlet alle prøveresultat og befaringer, ferdigstiller Havforskningsinstituttet i disse dager den endelige rapporten om konsekvensene for miljøet etter fregattkollisjonen. Havforskningsinstituttet omtaler miljøkonsekvensene som små. – Årsaken er at forurensningen har skjedd over flere måneder og over et stort område. Dieseloljen er et produkt som fordamper og forsvinner ganske raskt, sier sjefforsker Jarle Klungsøyr i Havforskningsinstituttet. Likevel har de registrert mellom 50 og 200 sjøfugl som de tror er tilgriset av olje. Det gjelder overveiende gråmåker, ærfugl og siland. Han minner om hvor uendelig mye verre det kunne gått. Oljetankeren hadde 625.000 fat råolje om bord. – Hadde tankeren mistet lasten, hadde det gitt en katastrofe av dimensjoner vi ikke har sett i Norge før. Fjorden hadde blitt kraftig forurenset og også kysten nordover. Vi skal være veldig glade for at det ikke skjedde.

I løpet av de neste to årene skal minst seks av Hurtigrutens skip ombygges for å kunne driftes på kombinasjonen batteri, flytende naturgass og biogass. Sistnevnte skal produseres av avfall fra skogbruk og oppdrettsnæring, og i dag signerte Hurtigruten en 7,5 år lang avtale for levering av biogass fra selskapet Biokraft. Fra og med 2020 skal selskapet levere biogass til det 125 år gamle cruiserederiet, skriver selskapet i en pressemelding. Først i verden – Dette er et stort og viktig skritt for Hurtigruten, for Biokraft, for grønne løsninger i global shipping, og ikke minst for miljøet, sier konsernsjef Daniel Skjeldam i Hurtigruten i en melding. Fyllingen av biogassen skal skje i Trondheim, ikke langt fra Biokrafts anlegg på Skogn i Levanger kommune, hver gang et av Hurtigrutens ombygde skip anløper havnen på vei nordover. Ifølge Hurtigruten er dette de første cruiseskipene i verden som driftes på biogass. Konsernsjef Håvard Wollan i Biokraft mener avtalen er et stort steg mot grønn og bærekraftig shipping. – Det er inspirerende å se at Hurtigruten nok en gang viser at de er verdens grønneste cruiserederi. Med denne avtalen, er Hurtigruten i praksis rederiet som innfører biogass som drivstoff innen shipping, sier Wollan. De seks skipene som skal bygges om er: MS Nord-Norge MS Nordlys MS Nordkapp MS Kong Harald MS Richard With MS Polarlys – Banebrytende avtale Det er den store tilgangen på avfall fra skog og fisk i Norge gir muligheter til å produsere en jevn mengde med drivstoff til blant annet cruiseskip, skriver Hurtigruten. – Det andre ser på som søppel og problemer, ser vi på som ressurser og løsninger. Mens andre rederier bruker billig, forurensende tungolje, kommer våre skip til å bokstavelig bli drevet av naturen. Biogass er det grønneste drivstoffet innenfor shipping. Så dette var et enkelt valg for oss og en kjempefordel for miljøet. Vi håper flere andre følger etter, sier Skjeldam. Ifølge selskapet som produserer biogassen er avtalen banebrytende for bransjen. – Avfall kan på en lønnsom måte forvandles til høykvalitets fornybart drivstoff. Det kan drive busser og lastebiler, og – som Hurtigruten viser – også drive cruiseskip. Fra produksjonen av biogass får vi også store mengder fornybar biogjødsel, et viktig tilskudd til en mer bærekraftig matproduksjon, sier Wollan.