Den kinesiske toll- og veterinærministeren Ni Yuefeng står på Lerøys oppdrettsanlegg Flatøyflu i Krossfjorden utenfor Austevoll. Han ser noe han ikke ser så ofte: Et åpent oppdrettsanlegg med 1,7 millioner fisk, i havet, bare beskyttet av holmer og skjær, men likevel med sjøen som strømmer gjennom anlegget. – Våre oppdrettsanlegg ser annerledes ut, og med annen fisk. Vår store utfordring er tyfoner. Derfor har vi anlegg som kan senkes ned i havet når tyfon er varslet, sier Ni Yuefeng. Gode nyheter Nina Møgster, sjef for Lerøy-selskapet som driver Flatøyflu, nikker forståelsesfullt. – Men vi har et liknende problem. Vi har høststormene, sier Møgster. Hun vet hva hun snakker om. Stormer har påført oppdrettere på Vestlandet store tap og rømt fisk. Nina Møgster er sjef for Lerøys oppdrettsselskap Sjøtroll, og ønsker den kinesiske delegasjonen velkommen til Flatøyflu i Austevoll. Foto: Tor Høvik Etter Kinas boikott av Norge i kjølvannet av Nobels fredspris til dissidenten Liu Xiaobo i 2010, er forholdene igjen nær å normaliseres. De siste dagene har en 20 personer sterk kinesiske delegasjonen vært i Norge for å se på laksenæringen. Under oppholdet har det kommet gode nyheter fra Beijing til norske lakseprodusenter. Selger for 1,58 milliarder I 2015 nektet Kina å ta imot laks fra fylkene Troms, Nordland og Sør-Trøndelag på grunn av funn av den svært smittsomme laksesykdommen ILA i fisken. Etter en lang prosess droppet Kina boikotten i fjor. Unntaket var fisk fra slakteriene til Lerøy, Nordlaks og Salmar. Mandag signerte Norge og Kina en ny lakseavtale som åpner for laks også fra disse selskapene, og mer norsk lakseeksport. Etterspørselen etter stor norsk laks er så stor at produsentene ikke klarer å produsere nok. Til venstre Sjøtroll-topp Nina Møgster og til høyre den kinesiske toll- og veterinærministeren Ni Yuefeng. I midten Henning Beltestad, konsernsjef i Lerøy Seafood. Foto: Tor Høvik Så langt i år er det eksportert sjømat til Kina for 1,58 milliarder kroner. Det er en oppgang på 34 prosent fra samme periode i fjor. Også salget vil trolig bare øke. Stolt minister Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) har vært to dager i Austevoll, og viser stolt kineserne oppdrettsmerdene i øyriket. – I 2017 skrev vi den første lakseavtalen med Kina etter boikotten. Mandag ble siste rest av importbegrensningene opphevet. Nå kan også slakteriene til Lerøy, Salmar og Nordlaks selge laks til Kina. Men kvalitetskravet til laksen står der. Man har ikke opphevet reglene om at fisk med listeførte sykdommer ikke kan selges, påpeker Nesvik. Det betyr at fisk fra en lang rekke anlegg på Vestlandet fremdeles ikke kan gå til Kina. For øyeblikket er det rundt 40 oppdrettsanlegg av rundt 175 oppdrettsanlegg i produksjonssonen som omfatter Hordaland, med påvist PD. De siste årene har det også vært flere påvisninger av ILA. Det betyr at store deler av laksen som produserer på Vestlandet ikke kan gå til Kina. – Ikke selg fisk med sykdom Fiskeriminister Nesvik sier det kinesiske forbudet mot fisk med ILA og PD står fast. – Kineserne sier de ikke vil ha PD og ILA på grunn av frykt for smitte til sin egen akvakultur. – Har norske myndigheter akseptert at slik må det være, eller vil man forsøke å endre på dette? – Det er det landet man selger til som definerer det produktet de vil ha. Og i dette tilfellet hvilke tilstand fisken skal være i. Så er det opp til oss å vise at de produktene vi har, ikke påvirker andre lands miljø negativt. Det tryggeste vi gjør nå, er at den fisken vi selger ikke har sykdommer. Les mer om PD og ILA i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Fakta: PD og ILA Pankreassykdom (Pancreas Disease – PD) er en alvorlig sykdom som kan gi store økonomiske tap for oppdrettere på grunn av dårlig tilvekst og redusert slaktekvalitet. PD er en Liste 3 sykdom, og forekomst av eller mistanke om PD skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. Infeksiøs lakseanemi (ILA) er også alvorlig, smittsom virussykdom hos laks. ILA-viruset er også påvist hos oppdrettet regnbueørret og hos vill sjøørret. ILA er en Liste 2 sykdom, og forekomst av eller mistanke om ILA skal umiddelbart rapporteres til Mattilsynet. – Kineserne har tidligere stoppet norsk fisk på grensen. Hva betyr det for Norges omdømme? – Kineserne skanner fisken, og vi kan ikke selge fisk som er syk til Kina. I den såkalte sertifikatsaken fra Bergen for ett år siden, ble det politisak av at sertifikater om fiskens helsetilstand ble endret da den ble solgt til Kina, og fisk med PD ble sendt. Gjør man det flere ganger, er veien veldig kort til å bli utestengt igjen. Flere slike saker vil jeg ikke ha, sier Nesvik. – Fantastisk – Hvordan har responsen vært fra den kinesiske delegasjonen etter dagen i Austevoll? – Den har vært fantastisk. Kineserne er veldig godt fornøyd. Det er viktig for oss å vise hvordan vi gjør det – at vi har kvalitet i alle ledd, og at vi tar sporbarhet og bærekraft på alvor. I fremtiden vil det bli stadig viktigere at vi kan vise hvor laksen kommer fra og hvilke kvalitet den har. Oppdages avvik, må vi gå tilbake og rette opp disse. Det er dette som er selve nøklene for å få enda mer eksport, sier Nesvik. Han mener det kinesiske markedet har et enormt potensial. – Etterspørselen er så stor at vi ikke klarer å produsere nok stor, feit laks, som kineserne ønsker til sine sushimåltider, sier fiskeriministeren. – Tror regjeringen fremdeles på en femdobling av lakseproduksjonen innen 2050? – Jeg uttaler meg veldig sjelden om tall og prosenter. Min målsetting er å løfte frem næringen så langt som mulig, så lenge det skjer på en bærekraftig måte, sier Nesvik. Utelukket for denne fisken Omvisningen på oppdrettsanlegget Flatøyflu er over. Kineserne har dratt til Bergen, mens oppdretter Nina Møgster som har fortalt om laksens liv til kineserne, er blitt fraktet i land i Storebø av en av Lerøys oppdrettsbåter. Men fisken fra Flatøyflu kommer ikke til å havne i Kina. Årsaken er at det er påvist PD i anlegget. – Konsekvensen er at det kinesiske markedet er utelukket for akkurat denne fisken, men ikke for de andre eksportmarkedene. Påvisning av PD betyr ikke at fisken er syk eller på noen måte farlig å spise. Fisken har god kvalitet, og kan selges til alle markeder i verden, sier Møgster.

Fiskeridirektoratet har så langt fått melding om at 10.000 tonn, eller ti millioner kilo, laks med en anslått verdi på 620 millioner kroner er tatt av algene. De tapte salgsinntektene vil sannsynligvis komme opp i en milliard kroner, skriver avisen. – Prognosene tilsier at algene sannsynligvis vil spre seg utover fjorden og at flere lokaliteter dermed kan bli rammet, kanskje allerede i kveld eller i natt. Der har blant andre Mortenlaks anlegg – og da nærmer vi oss også Nordlaks-anlegg med mye fisk, sier regiondirektør Janne Andersen i Fiskeridirektoratet.

I årets første kvartal omsatte oppdrettskjempen fra Trøndelag for 2,9 milliarder kroner. Dette er en oppgang fra 2,53 milliarder i samme periode i fjor. Selskapets operasjonelle driftsresultat (EBIT) endte på 806,2 millioner kroner, opp fra 708,1 millioner i første kvartal av 2018. Dette er noe lavere enn det spådde operasjonelle driftsresultatet på 871 millioner ifølge SME/TDN, skriver E24. En rekke problemer førte med seg økte kostnader for selskapet i første kvartal av 2019. Blant annet hadde selskapet problemer med infeksiøs lakseanemi (ILA) ved selskapets anlegg i Nord-Norge. Krav om ekstratiltak førte her til økte kostnader. Også på selskapets anlegg på Island (Arnalax) hadde selskaper uventede kostnader på fem millioner kroner på grunn av høy dødelighet. I den nærmeste fremtiden spår selskapet lavere kostnader for inneværende kvartal. I tillegg ser selskapet på den globale etterspørselen som god, og at tilbudet vil øke moderat. Resultatet er økte priser for atlantisk laks, skriver Salmar i sin rapport og refererer til prisene på terminkontrakter hos FishPool. For mai er disse på 61,3 kroner per kilo, 60,4 i juni. For siste halvår av 2019 er prisene anslått til 57,3 kroner per kilo, heter det i rapporten. – Det globale markedet for Atlantisk laks er forventet å ha en stødig fremgang. Ifølge Kontali er det estimert vekst på seks prosent i andre kvartal og åtte prosent vekst i tredje kvartal. Anslått slaktevolum for 2019 er fortsatt satt til 145.000 tonn og 10.000 tonn fra Island.

– Vi får komme tilbake til tallene, men det blir fort verdier for mellom 150 og 200 millioner kroner, sier daglig leder Ottar Bakke i Ballangen Sjøfarm iOfoten i Nordland ti l NRK. Han har mistet over halvparten av fisken, omtrent 2,7 millioner fisk, som utgjør vel 3.000 tonn. Holder pusten Algeoppblomstringen tar livet av oppdrettslaks sør i Troms og nord i Nordland. Fem lakseselskap er rammet i Troms, mens tre er berørt i Nordland, skriver Dagens Næringsliv. Det er den verste algedøden som har rammet området siden 1991, ifølge avisen. – Her holder vi pusten og håper algen dør bort. Vi følger situasjonen time for time for å se hvordan det går. Algene beveger seg med strømmen og har rammet to nye lokaliteter lenger ut i Ofotfjorden, sier regiondirektør Janne Andersen i Fiskeridirektoratet. Spredning Han forteller at algene sprer seg til nye områder. Søndag var fire anlegg rammet og mandag ble to anlegg til rammet. Ifølge prognosen for vanntransport vil strømmen ut Ofotfjorden vedvare de neste 24 timene. Dette vil kunne medføre spredning så langt vest som til Årstein, melder Fiskeridirektoratet. Til NRK sier forsker ved Havforskningsinstituttet, Lars-Johan Naustvoll, at det mest sannsynlig er snakk om alger i gruppen chrysochromulina. – Dette er alger som produserer en gift som rammer cellene i fiskens gjeller, slik at fisken ikke får oksygen, sier Naustvoll.