På Equinors kontor på Forenbu legger Equinor fram selskapets resultat for første kvartal 2019. Selskapet kan i årets første tre måneder vise til et driftsresultat på 4,19 milliarder dollar, tilsvarende 36,2 milliarder kroner. E24 skriver at markedet hadde ventet et justert resultat før skatt på 3,89 milliarder dollar. Første kvartal var kjennetegnet av: Solide resultater i alle segmenter Sterk kontantstrøm. Gjeldsgrad redusert til 19,4 prosent. I rute for å levere på guidingen fra kapitalmarkedsoppdateringen Kvartalsutbytte på 0,26 USD per aksje – I et kvartal med lavere råvarepriser leverer vi høyere resultater etter skatt enn i samme periode i fjor. Kontantstrømmen fra drift var sterk på 6,5 milliarder dollar i første kvartal, og vi har redusert gjeldsgraden vår til 19,4 prosent. Vi opprettholder høy produksjon, et sterkt kostnadsfokus og streng kapitaldisiplin, og vi er i rute for å levere på vår guiding fra kapitalmarkedsoppdateringen i februar, sier konsernsjef for Equinor ASA, Eldar Sætre i en pressemelding. 38,5 milliarder i fjor På tilsvarende tid i fjor leverte Equinor et driftsresultat på 4,4 milliarder dollar i første kvartal. 38,5 milliarder kroner. Dette var opp fra 3,3 milliarder dollar, 28,54 milliarder kroner i 2017. I de første månedene i 2018 var det høy produksjon og høyere priser for olje og gass som bidro til økningen. Mens utviklingen i valutakurser mellom amerikanske dollar og norske kroner, økte produksjonspriser og økte produksjonsavgifter på grunn av høyere priser bidro til en kostnadsøkning. I første kvartal i fjor var det høy aktivitet og mye som skjedde i Equinor. Selskapet varslet navneendring fra Statoil til Equinor, det vant fram i kampen om letearealer i Brasil og Mexicogolfen, kjøpte seg inn i vindkraftprosjekt i Polen og overtok formelt operatørskapet for Martin Linge. Dessuten kom Aasta Hansteen til Norskehavet og plan for utbygging av Askeladd-prosjektet ble levert. Sverdrup årets høydepunkt Det store høydepunktet for Equinor kommer senere i år når Johan Sverdrup-feltet settes i drift. I mars kom de siste brikkene på plass i Johan Sverdrup-puslespillet. Da ble de to siste plattformdekkene, en bro og et flammetårn løftet på plass. Feltet er blant de fem største på norsk sokkel, og de inneholder anslagsvis mellom 2,1 og 3,1 milliarder fat olje. Sverdrup-hotellet har 560 sengeplasser. Etter planen skal Johan Sverdrup settes i drift i slutten av 2019.

Talsperson i Equinor Morten Eek bekrefter at det er en beredeskapssituasjon knyttet til på Snorre B-plattformen. – Det skjer en mønstring i forbindelse med en meldt situasjon ved Snorre B, sier han til Sysla. – Det er røykutvikling på en plattform om ligger vest av Florø, sier operasjonsleder Morten Rebnord i Vest politidistrikt. Redningsleder Nils-Ole Sunde ved Hovedredningssentralen i Sør-Norge sier at de har sendt et redningshelikopter fra Florø og at det er to helikopter fra Equinor i området. – Det er også sendt flere fartøy, sier Sunde til BT ved 14.15-tiden onsdag. Hovedredningssentralen mottok det første varselet klokken 13.24.

I forbindelse med at plan for utvikling og drift av fase to av Johan Sverdrup-utbyggingen ble behandlet av Stortinget mandag, fremmet Ap, Sp, SV og MDG forslag om at regjeringen må se på konkurransesituasjonen på norsk sokkel. Spesielt blir det bedt om at Equinors rolle og dominerende stilling og markedsmakt vurderes. Dette ønsker ikke regjeringen. – Vårt forslag er et resultat av den lengre diskusjonen vi har hatt om dette. Vi er skuffet over at regjeringen ikke har tatt advarslene som har kommet fra leverandørindustrien og spesielt offshorenæringen på alvor. Jeg syns det er arrogant å stemme ned forslaget uten å ville se nærmere på det. Regjeringen er fornøyd med at den selv og departementet har vurdert dette, mens vi mener at det må skje uavhengig og utenfor regjeringskontorene, sier stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg (Ap) til Aftenbladet. Aps Torstein Tvedt Solberg er bekymret for leverandørindustriens rammevilkår med et for mektig Equinor. Her er han på besøk på Rosenberg i fjor sommer. Foto: JARLE AASLAND Følger grundig med Det var under tidligere Ap-statsminister Jens Stoltenberg at den store retningsendringen til Statoil skjedde. Først gjennom partiets vedtak om delprivatisering i 2001 og deretter fusjonen av Statoil og Norsk Hydros olje- og gassavdeling i 2007. – Dere i Ap banet selv vei for at vi skulle få dette store og mektige selskapet, er ikke dette resultat av en villet politikk? –Jeg tror det er ekstremt viktig at vi følger grundig med på utviklingen i aktørbildet på hele sokkelen. I tiden etter oljekrisen har vi vært ekstremt opptatt av å spare inn og kutte kostnader. I det arbeidet syns jeg regjeringen helt har glemt det viktige mandatet om samfunnsansvar og viktigheten for industrien og arbeidslivet i Norge. Det er nå helt på sin plass å ta bekymringen fra leverandørindustrien og offshorerederiene på alvor om den negative utviklingen de opplever. Her forventer vi fra Stortinget at regjeringen tar tak for å bedre situasjonen, sier Tvedt Solberg. Siden norsk sokkel hele tiden er i forandring og det foregår endringer i aktørbildet, mener han det må passes på og følges med slik at de riktige tiltakene blir gjort. Spesielt når det gjelder hensynet til arbeidsplasser i Norge, hvor han mener det kan gjøres endringer i rammeverket som gjør at oljeselskapene velger norske framfor utenlandske aktører. – Naturlig at leverandørene bidrar Frps Terje Halleland mener det ikke er noe nytt i situasjonen som tilsier at det trengs en ny gjennomgang nå. – Hovedgrunnen er at vi hadde en slik gjennomgang for et par år siden. Der var konklusjonen at det var lite vi kunne gjøre og at det var liten utnyttelse av den markedsmakten som var. Dette er et tema hvor sakens realiteter er vanskelig å gå inn på. Med en gang du snakker om et tiltak for å korrigere en markedssituasjon, vil det være veldig vanskelig, Halleland til Aftenbladet. Halleland mener det ville vist seg på andre aktører på norsk sokkel dersom Equinor utnyttet markedssituasjonen eller ikke. – Hadde selskaper som Aker BP, Lundin og Wintershall jobbet veldig annerledes enn Equinor, kunne det vært grunn til å se nærmere på situasjonen, men det er det ikke nå, mener Halleland som er klar på at det i dag er et annen situasjon på sokkelen enn det var før oljeprisfallet i 2014, hvor det i dag er aktører som har problemer med å utnytte hele sin portefølje. Frps Terje Halleland mener det per i dag ikke er forhold som tilsier at Equinors markedsmakt på norsk sokkel må under lupen. Foto: SIV DOLMEN – Når enkelte aktører har utstyr som de ikke får inn i markedet, ser jeg på det som et problem. Men at kostnadene i dag er så lave at de må økes, ser jeg på som feil. Men vi følger situasjonen tett for å ha et godt bilde over situasjonen, sier Halleland. Han forstår bekymringer fra deler av leverandørindustrien og offshorenæringen og sier at det må være et samspill mellom operatører og leverandører som gjør industrien avhengig av hverandre. – Vi klarer ikke å få den nødvendige omstillingen og effektiviseringen om dette ikke skjer i samarbeid. Hvis Equinor og andre skal få til en effektivisering, må effektiviseringen skje hos leverandørene, sier Halleland, som er skeptisk til å gå inn og styre det som skjer i markedet ved endringer i rammeverket. Oljebransjens siste store kamp Mindre ytringsfrihet enn den som er i oljebransjen, skal du lete lenge etter – Mindre konkurranse Torstein Tvedt Solberg ser imidlertid et bilde hvor Equinors makt må gjennomgås for å se om det er endringer som bær gjøres i for eksempel rammeverket. Likevel mener han ikke at endringene som politikerne selv har gjort med Equinor på 2000-tallet har vært feil. – Det var helt riktig da, og er helt riktig nå, men norsk sokkel er hele tiden i endring. Det krever en regjering som aktivt bruker eierskapet sitt, som var forutsetningen fra Stortinget. Nå ber vi om en vurdering og ser grundigere på Equinors stilling. Spesielt etter oljekrisen, hvor vi ser at de store utenlandske aktørene har trappet ned i Norge, ser vi at det er flere faktorer som trolig gjør at Equinor får mindre konkurranse, sier Tvedt Solberg.