Forfatterarkiv: Adrian Søgnen

Oppdrag Brasil: Olje, gass, sol, vind!

Ja, det norske oljeeventyret skal fortsette i mange år, men alle vet at produksjonen på norsk sokkel er på hell. Da er det viktig at Equinor drar ut og skaffer seg flere bein å stå på. – Jeg vet ikke om noe sted som er mer spennende enn Brasil de neste årene. Behovet for mer energi er stort, og det er enorme muligheter både innen olje og gass, vind og sol. Dette skal vi i Equinor være med på, og jeg synes det er helt fantastisk at jeg får sjansen til å lede Brasil-satsingen vår! I dag er energiforbruket per person i Brasil bare en tidel av forbruket i Norge. Øvrum er Equinors første kvinnelige plattformsjef. Les mer om henne i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Margareth Øvrum er født 19. september 1958, og er en norsk sivilingeniør. Hun er landsjef for Equinor i Brasil, og tilhører selskapets konsernledelse. Var direktør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor/Statoil i mange år. Øvrum har jobbet i Statoil/Equinor siden 1982. Som 33-åring ble hun selskapets første kvinnelige plattformsjef, på Gullfaks A. I 2013 ble hun kåret til årets mest innflytelsesrike teknologikvinne. I 2017 ble hun tildelt Norsk Petroleumsforenings pris. Gift med Inge Sørvik, tre barn. – Dette kommer til å øke de neste årene. Og i dette landet bor det 220 millioner mennesker. Det er beregnet at olje- og gassproduksjonen i Brasil vil doble seg de neste 10 årene, sier Øvrum. Energibunt Margareth Øvrum sprudler i kjent stil når hun får snakke om energisektoren, nå i kjempelandet Brasil. Oljeprisfallet i 2014 rammet Brasils oljesektor som en bombe, og mye sterkere enn i Norge. Investeringene tørket inn, og både oljeserviceselskaper og internasjonale oljeselskaper forsvant. En viktig grunn til krisen var dårlige og uforutsigbare rammebetingelser for selskapene – og dessuten statsoljeselskapet Petrobras sin dominerende posisjon. Nå er dette endret, og Equinor har bestemt seg for å satse på Brasil. Satse mye. I fjor sommer kom meldingen om at Equinor skal investere 15 milliarder dollar (134 milliarder kroner i 2019-verdi) i Brasil de neste 10 årene. Kjøpt seg opp Vi får ikke Margareth Øvrum til å si at Brasil blir det viktigste landet for Equinor i framtiden, men det er jammen ikke langt fra. – Vi har kjøpt oss inn i svært viktige felt her i Brasil. Og vi er i gang med utrolig lovende letebrønner. Dessuten har vi investert mye i solenergi, og vi diskuterer også havvind med myndighetene her. Om Brasil blir det viktigste landet for Equinor? Vi får se hva som skjer. Margareth Øvrum synes det er utrolig spennende å få lede Equinor i Brasil. – Jeg har litt latinsk blod i meg! Foto: Anders Minge Statoil, den gang, kom til Brasil allerede i 2001, så dette er ikke ukjent terreng for selskapet. Men for vel to år siden ble det avgjort at det var trygt å satse stort. Dermed ble Brasil oppgradert til et eget kjerneområdene for Equinor, og dessuten ble altså tungvekteren Øvrum satt på sjefsjobben. Forlenge levetiden Equnior har vært flinke til å forlenge levetiden og øke utnyttelsesgraden i eksisterende olje- og gassfelt på norsk sokkel. – Ja, dette er årsaken til at vi har oppnådd vår posisjon her, sier Øvrum. – Det var de som kom til oss og spurte om vi ville inn i Roncador-feltet. I fjor sommer fullførte vi kjøpet til 16 milliarder kroner, og dermed økte vi produksjonen vår i Brasil vesentlig. Kart over Equinors virksomhet i Brasil. Ifølge Øvrum trodde man først at det var mulig å øke utnyttelsegraden i feltet med 5 prosentpoeng, en enorm verdiøkning. – Nå tror vi at vi kan øke utnyttelsen med 10 prosentpoeng. I dag samarbeider vi svært tett med Petrobras om Roncador. Ja, våre folk jobber faktisk inni lokalene deres. Vi bruker hele verktøykassen vår fra norsk sokkel, og vi ser en svært fin oppside i dette feltet. Les mer om Equinor i Brasil i faktaboksen under: Fakta Forlenge Lukke Equinor i Brasil Etablert i Brasil: 2001. Ansatte: Øker nå antall ansatte, og har nå ca 500 medarbeidere i Brasil. Ca 50 av disse er norske. Eget område: Brasil er nå etablert som et eget forretningsområde i Equinor, og Margareth Øvrum ble fra årsskiftet 2018/19 ansatt som landssjef med plass i konsernledelsen. Produksjon: 90 000 fat per dag. Antall lisenser: Totalt 20, 9 som operatør, 11 som partner. Operatør for felt i produksjon: Peregrino-feltet. Partner for felt i produksjon: Roncador. Kjøpte seg opp til 25 prosent eierandel i desember 2017, noe som nesten tredoblet Equinor sin oljeproduksjon i landet. Felt under utvikling: Carcará og BM-C-33 (operatør for begge). Solprosjekt: Eier 40 prosent i Apondi solkraftverk. (Scatec Solar 60 prosent) Lovende felt Equinor er også i gang med å planlegge første fase av Carcará-feltet, der selskapet er operatør. Feltet skal inneholde rundt to milliarder fat og skal være lønnsomt ved en oljepris på rundt 35 dollar fatet. I dag er oljeprisen dobbel så høy. Så er det Peregrino-feltet. Dette er Equinor sin viktigste eiendel i Brasil, og foreløpig det eneste produserende feltet der Equinor er operatør. Margareth Øvrum har ca 500 medarbeidere i Equinor i Rio. Øistein Johannessen (til venstre) er kommunikasjonsleder, her sammen med informasjonsmedarbeider Erik Haaland som er stasjonert ved hovedkontoret i Stavanger. Foto: Anders Minge – Fase to av Peregrino skal starte opp i slutten av neste år. Da skal en ny plattform bore ned til reservoar som ikke er tilgjengelig med eksisterende plattformer. I år skal boligmodulen fraktes hit, og den er produsert av Apply Leirvik på Stord, sier Øvrum. Gass sin framtid Gass er svært viktig for Equinor i Brasil, og funn er gjort i feltet BM-C-33. Men her er det i dag utfordringer. – I dag er hele gass-verdikjeden monopolisert her i Brasil, og Petrobras er eier. Sånn kan det ikke fortsette, og det har vi gitt myndighetene klar beskjed om. De jobber nå med å endre eierskapet. Om det blir sånn som i Norge, vet jeg ikke, men endringene vil komme, og det må til for at vi skal hente opp gassen. Les mer om import og eksport i Brasil i faktaboksen: Fakta Forlenge Lukke Brasil: Import og eksport Brasil er nummer 22 på listen over verdens største eksportører. I 2017 eksporterte Brasil varer for 219 milliarder dollar og importerte varer for 140 milliarder dollar, noe som ga en positiv handelsbalanse på 78,3 milliarder dollar. Bruttonasjonalproduktet i Brasil var 15.500 dollar per person i 2017. (I Norge 75.500 dollar samme år.) Største eksportartikler fra Brasil er soyabønner, jernmalm, råolje, råsukker og biler. Største import-artikler er raffinerte oljeprodukter, bildeler, medisiner, IT-produkter og biler. Brasil eksporterer dobbelt så mye til Kina som til USA. Også på import-siden er Kina en større handelspartner for Brasil enn USA. Ifølge Øvrum er det svært høye gasspriser i Brasil i dag, og dette rammer industrien i landet. Flere selskaper truer med å forlate landet hvis ikke gassprisene senkes. Dette taler også for at det kommer endringer som gjør at Equinor får utnyttet sine gassforekomster.

Råolje og naturgass trakk samlet vareeksport ned

Utførselen av maskiner bidro sterkt til oppgangen. Råolje og naturgass trakk samlet vareeksport ned, melder Statistisk sentralbyrå (SSB). Norge hadde en samlet vareeksport til en verdi av 79,7 milliarder kroner i mars. Dette er et fall på 3,2 prosent sammenlignet med mars i fjor. Importverdien steg 2,2 prosent og utgjorde 65,8 milliarder kroner. Oppgangen dempes av lavere importverdi for varer av metaller, der investeringer på norsk sokkel bidro til svært høy import i mars i fjor. Eksportverdien av råolje endte på 20,5 milliarder kroner og var 9 prosent lavere enn i mars i fjor. Oljeprisen styrket seg, men lavere volum trakk verdien ned. Prisen på råolje endte på 568 kr fatet – opp 10,5 prosent fra mars i fjor. Antall eksporterte fat var 36,1 millioner, en nedgang på hele 17,6 prosent fra fjoråret. Naturgasseksporten falt 15,8 prosent og endte på 18,2 milliarder kroner. Nedgangen skyldes langt lavere priser. Det ble utført 10,4 milliarder standard kubikkmeter gass, som er 1,3 prosent mer enn i fjor. Elbilimporten fortsetter å vokse og mars ble ny rekordmåned. Importverdien for elektriske personbiler utgjorde hele 4,7 milliarder kroner og mer en doblet seg sammenlignet med mars i fjor. Antall innførte elbiler var nærmere 12.000.

Prosafe vil ta selskapet hjem til Stavanger

Etter tolv år med adresse Kypros vurderer nå Prosafe å flytte selskapet hjem til Stavanger, skriver E24. Selskapet som leier ut boligrigger flyttet fra Stavanger i slutten av 2007, men selskapet har hele tiden vært listet på Oslo Børs. I en børsmelding mandag formiddag innkaller selskapet til generalforsamling, hvor et av forslagene er å ta selskapet hjem. – Årsaken til forslaget om å flytte selskapet er blant annet at selskapets aksjer er listet på Oslo Børs, og at selskapets ledelse ligger i Stavanger, skriver selskapet i innkallingen. Ifølge meldingen mener selskapets styre at flyttingen vil være en viktig strategisk beslutning for selskapet og dets eiere. Generalforsamlingen skal skje i Oslo 8. mai klokken 09.

Slaktet 104.000 tonn laks i første kvartal

Mowi slaktet 104.000 tonn laks i første kvartal av 2019, og overgår sine egne forventninger på 102.000 tonn fra forrige kvartalsrapport. Mowi-gruppens totale driftsresultat (EBIT – før skatter og renteutgifter) ble på omtrent 194 millioner euro i første kvartal. Dette tilsvarer rundt 1,86 mrd. kroner etter dagens vekslingskurs, og er en oppgang fra rundt 1,5 mrd. kroner i samme periode i fjor. Ifølge E24 var det ventet et driftsresultat på 199 millioner euro. Mowi melder om tallene i en markedsoppdatering mandag morgen. Selskapet hadde klart størst slaktevolum i Norge. Hele 56.000 tonn laks ble slaktet fra norske lokaliteter. Mowi melder også at de fikk 2,1 euro per kilo laks fra Norge i driftsresultat før skatt og renteutgifter (EBIT). Den mest lønnsomme laksen i første kvartal kommer imidlertid fra Irland, som hadde en EBIT på 4,4 euro per kilo. Laksen fra Canada er den minst lønnsomme med en EBIT på 1,4 euro per kilo. Se hele oversikten i tabellen under:  !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Selskapets rentebærende gjelde var på 1,02 milliarder euro ved utgangen av første kvartal. Gjeldsberegningen tar ikke med regnskapseffekter som følge av ny selskapets nye regnskapsstandard, IFRS 16. Neste kvartalsrapport er ventet å komme 7. mai.

DNV GL oppbemanner for å følge tett med på de små oljeaktørene

Sola kommer inn fra øst denne morgenen i DNV GLs lokaler i Bjergsted i Stavanger. Store kontorflater lyser opp og minner om at oljenedturen med nedbemanninger tross alt ikke var veldig lenge siden. Men gamle kontorer skal bemannes med nye folk. På litt lenger sikt ser DNV GL å oppbemanne med mellom 15 og 20 stillinger i Stavanger. En ny avdeling på rundt 15 personer skal hovedsakelig støtte mindre oljeselskaper som trenger hjelp, skriver Stavanger Aftenblad. – Vi merker at optimismen for alvor er tilbake. Nå er utsiktene veldig gode, og aktiviteten har tatt seg opp, sier Geir Egil Eie, leder for DNV GLs seksjon for undervannsteknologi og risikostyring i prosjekt og drift. Totalt sett i Norge har ikke DNV GL tallfestet behovet for nye ansettelser, men tilpasser seg markedsbehovene og teknologiutviklingen. Slankere organisasjoner Eie forteller om den tydelige endringen i aktørbildet som har skjedd de siste 10-15 årene i oljebransjen nå gjør at oljeselskapene i dag trenger mer hjelp enn de gjorde tidligere. Dette dreier seg både om at det er kommet andre aktører på den norske oljearenaen, men vel så mye som at oljeselskapene i dag rigger seg annerledes. Tidligere hadde de store driftsorganisasjoner, men i dag preges de av slanke organisasjoner som i stor grad leier inn ekstern hjelp til utbyggingsprosjekter. Store selskap som Equinor har en stor organisasjon som dekker alle felt. De små har slankere organisasjoner, hvor de typisk er sterke på geologi og leting, men mangler teknisk spisskompetanse på kritiske områder – som rørledningsteknologi, transport, design av stigerør hvordan legge undervannsinstallasjoner og så videre, forklarer Eie. Det finnes en rekke aktører som er i segmentet som har behov for bistand i utbyggingsprosjekter. Equinor, ConocoPhillips, Shell er eksempler på aktører som stor sett klarer seg selv, mens andre aktører som, Neptune/VNG, Faroe, Okea, Lundin, Vår Energi og selv ekspansive Aker BP og Wintershall/DEA er eksempler på selskaper som trenger bistand. Etter noen tunge år, merker DNV GL og Geir Egil Eie at aktiviteten i oljebransjen tar seg mye opp igjen. Foto: MARIE VON KROGH Får ned kostnadene Eie sier at de mindre aktørene har vært en positiv tilvekst på norsk sokkel, de har også bidratt med forenkling når det gjelder bruk av standardløsninger som har redusert kostnader i prosjektene. De er også flinke til å trekke leverandører inn tidlig i prosjektet. Uten å kritisere mindre selskap, sier Eie at det er viktig at prosjektene holder stø kurs og unngår store kostnadsprekker. DNV GL kan sitte ute i oljeselskapenes prosjekter eller lede prosjekter på vegne av mindre aktører. Mindre selskap trenger typisk støtte på utbygging, drift, innkjøp og sikkerhets- og risikovurderinger. Alt i alt viser det seg at de mindre aktørene klarer å kjøre prosjektene bra, leverer før tiden og leverer ofte billigere enn planen, sier Eie. Kan være verdiskapende – For det første kan vi si at de store internasjonale selskapene har en kompetansebase som er unik. Generelt vil det være sånn at mindre selskap vil ha en smalere kompetansebase. På norsk sokkel ser vi en viss endring i aktørbildet. – Sokkelen er moden og de store oljeselskapene – majorene – leter først og fremst etter store prosjekter. I tillegg, som vi har sett med for eksempel ExxonMobil og Shell, når det kommer til et stadie i modenhet, kan det være andre, mindre selskap med andre ideer som tar over. Noe som også kan være mer verdiskapende og bra for det aktuelle feltet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen , administrerende direktør i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass. I det totale bildet sier han at ved siden av Equinor, vil vi nok framover se at mellomstore selskap av typen Wintershall og Aker BP vil få relativt stor betydning på norsk sokkel. – Hvordan vurderer dere risikobildet med en rekke nye og mindre aktører? – Vi har en risikokultur på norsk sokkel som er veldig sterk. Selskapene passer godt på å ivareta dette. De små selskapene er heller ikke alene, de har støtte fra hele lisensen som står bak de aktuelle utbyggingene. Vi ser også at de mindre selskapene lærer av de mer etablerte, men vi må samtidig erkjenne at det er behov for at de henter inn noe mer kompetanse utenfra.

Flyr 3D-printede skipsdeler med droner

I det travle havneområdet i Singapore tar rederiet Wilhelmsen i bruk nye metoder for å frakte nødvendig utstyr til skip. «Shore to ship» er navnet på pilotprosjektet, som er et samarbeid mellom fly- og helikopterprodusenten Airbus og det norske rederiet Wilhelmsen. Dronene flyr fra et område på land i en 1,5 kilometer lang forhåndsbestemt korridor, før den til slutt ankommer skipet med leveransen. En tekniker forbereder dronen før avgang mot ankerhåndteringsskipet «Pacific Centurion». Foto: Wilhelmsen Turen fra base til og skipet og tilbake igjen, tok snaue ti minutter. På sikt håper rederiet å øke avstanden til hele tre kilometer. Debuterte på et ankerhåndteringsskip – Droneoperasjonen gikk sømløst fra havn til skip og tilbake i en av verdens travleste havner. Dette viser at vår tro på prosjektet de siste to årene har vært riktig, sier Marius Johansen i Wilhelmsen Ship Agency. Mannskapet på «Pacific Centurion». Foto: Wilhelmsen Den første flyvningen gikk til ankerhåndteringsskipet «Pacific Centurion», eid av rederiet Swire Pacific Offshore. Airbus-dronen gjennomførte turen og leverte en pakke på rundt 1,5 kilo. – Vi er sikker på at fremtidig samarbeid vil forbedre effektiviteten og kostnadsbruken for aktørene i offshore-industrien, sier Duncan Telfer, kommersiell direktør i Swire Pacific Offshore. Wilhelmsen har sitt eget 3D-printeverksted i Singapore som produserer erstatsningskomponenter til skipene, og delene kan være avgjørende for å opprettholde normal drift. Kan kutte kostnader med 90 prosent Wilhelmsen tror bruken av dronen vil være en kostnadseffektiv, raskere og sikrere måte å levere tidskritiske deler til skip. Rederiet beregner at kostnadsreduksjonen kan ligge på opp mot 90 prosent i noen havner, i tillegg til reduserte utslipp. – Normalt går leveranser av reservedeler, medisiner og kontanter via båt. Bruken av droner er et nytt verktøy i porteføljen og en del av vår utvikling i å levere enda bedre tjenester til kundene våre, sier Johansen. Dronen flyr fra havnen til skipet og tilbake igjen på under ti minutter. Foto: Wilhelmsen Selskapet signerte en avtale med Airbus i juni i 2018. Wilhelmsen skulle tilby testfasiliteter i maritime miljø, mens Airbus skulle bygget arkitekturen for systemet. – Testturen til skipet er et resultat av flere måneder med intens forberedelse fra vårt arbeidslag, i tillegg til et sterkt samarbeid med våre partnere, sier Leo Jeoh fra Airbus. Flere kunder av Wilhelmsen har allerede sagt seg villig til å delta i prosjektet. Blant annet Optimum Marine Management, Fleet Management, Zeaborn Ship Management, Pola East, SK Shipping, og søsterselskapet Wilhelmsen Ship Management er involvert.

To menn dømt for korrupsjon hos fiskefôrprodusent

Frostating lagmannsrett mener lederen mottok 1,22 millioner kroner i løpet av en periode på sju og et halvt år. Han får inndratt nesten 900.000 kroner. Retten mener handlingen bærer preg av å være «veloverveid og med et fast forsett». En 56 år gammel mann er i samme sak dømt til fengsel i ett år og fire måneder for å ha betalt lederen over 480.000 kroner i bestikkelser. Begge de to ble frifunnet for noen av punktene de var tiltalt for. Straffen er satt ned fra da saken ble behandlet i Sør-Trøndelag tingrett i fjor høst. Da ble lederen dømt til fengsel i fire år og 56-åringen til tre og et halvt år. En tredje mann var tiltalt for to tilfeller av grov korrupsjon. Han er frifunnet av lagmannsretten. Tidligere er også en annen person dømt til fengsel i elleve måneder i samme sakskompleks.

Solstad Offshore får utsatt rentebetaling

Norges største offshore-rederi har i lengre tid vært i en omfattende gjeldskrise. Nå melder selskapet at et av deres datterselskaper får renteutsettelse på et gigantlån frem til sommeren. I en børsmelding fredag kommer det frem at alle kreditorene, med unntak av én, har godtatt å utsette både renter og avdrag frem til 20. juni.  – Kreditorene knyttet til Solship Invest 3 AS, som er enige om avtalen, har bekreftet å midlertidig stoppe rente- og avdragsbetaling frem til 20. juni 2019, skriver selskapet i meldingen. Solship Invest 3 AS fikk i fjor sommer utsettelse på betaling av renter og avdrag på deler av sine lån, frem til 31. desember i år. Totalt gjaldt den tidligere avtalen et beløp på 48 millioner dollar, skriver E24. Selskapets ordinære drift fortsetter som vanlig, heter det i oppdateringen fra selskapet. I selskapets siste årsregnskap (2017) kommer det frem at selskapet hadde et negativt årsresultat på 57,5 millioner dollar. Selskapets totale gjeld ved utgangen av regnskapsåret var på hele 77,3 millioner dollar. Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve. Er rederienes gjeldsmareritt snart over? Hør «Det vi lever av»-episoden under:   

Om noen år kan dette bli et vanlig syn i norske fjorder

Næringsklyngen med base på Vestlandet er møtt med skulderklapp og godord på messen Seatrade Cruise Global i Miami, som samler de største cruiserederiene fra hele verden. – Det er mange som skryter og heier på prosjektet, som skal gjøre cruisenæringen grønnere og smartere, sier Økland. Enorm utvikling Det nye konseptet er utviklet i et samarbeid mellom Eker Design, cruisegigantene Carnival Corporation og Royal Caribbean Cruises Ltd, teknologileverandører i næringsklyngen NCE Maritime CleanTech og ulike interesseorganisasjoner.  Se listen over de ulike aktørene som har vært involvert i prosjektet: Fakta Forlenge Lukke Fakta: Aktørene i prosjektet Her er aktørene som har vært involvert i utviklingen av et nytt konsept fro cruiseindustrien: Eker Design Carnival Corporation Royal Caribbean Cruises Ltd Bergen havn Scanship Wärtsilä Corvus Energy Teknotherm DNV GL Norsk Hydro ETA Energi NORCE Hardcruise Blueday Technology BKK Solbære Hyon Bostek Østensjø rederi GAC Norway Yxney Maritime Prototech Gann NCL Bellona NCE Fjord Tourism Norway Utviklingsarbeidet er også støttet av Design og arkitektur Norge (DOGA) – Vi står foran en enorm teknologiutvikling som i første omgang skal gjøre verdensarvfjordene våre utslippsfrie i 2026. Dette skal skje ved hjelp av energipakker som lastes om bord på cruiseskip, sier Økland. Senere vil utviklingen kunne gi oss cruiseskip som drives frem av ulike energiformer som seil, solenergi, hydrogen og ammoniakk. Her er videoen som viser hvordan man ser for seg at cruiseindustrien skal revolusjoneres. – Det er ikke urealistisk å se for seg at skip med kombinasjonen seil og solenergi passerer under Askøybrua i 2030. Mindre skip aktuelle – Hva med høyden på disse skipene med seil på taket? – Det må være mulig å legge ned seilene når man for eksempel skal inn til Bergen. – Hvilke skip kan få slik teknologi? – Skip som opererer med dagens drivstoff kan bygges om til å den nye teknologien, men vi ser for oss at det er mindre skip med rundt 2000 passasjerer som er aktuelle. Teknologien vil i første omgang ikke kunne fungere på de største skipene. Dyrere å reise miljøvennlig – Hva med fart? Store tunge skip? – Skip med teknologien vi skisserer, vil ikke nå samme fart som dagens skip, men også her vil det skje en utvikling. Trenden med større og større skip vil måtte snu i fremtiden. I første omgang vil det også bli dyrere å reise på cruise med miljøvennlige skip. Økland sier at det har blitt enda tydeligere for henne og andre nordmenn på messen at Norge ligger langt fremme når det gjelder utvikling av grønne løsninger. – Vi er de eneste her som viser frem hvordan fremtidens cruiseindustri kan ta seg ut. Dette er spennende. Utgangspunkt i dagens skip Partene i utviklingsarbeidet har tatt utgangspunkt i cruiseskip som opererer i de norske fjordene i dag, og som vil møte krav om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026. – Mens utslippene fra skipsfarten generelt går ned, peker pilen oppover for cruiseindustrien. Dette viser at det er et stort behov for å utvikle mer bærekraftige cruisekonsept. Vi i NCE Maritime CleanTech ønsker å spille en rolle i dette arbeidet, sier Økland.

Se listen: Disse fylkene er størst på eksport

– Disse tallene viser tydelig hvordan eksport fra Norge er avgjørende innenlandsøkonomien, og for den norske velferdsstaten, sier Ole Erik Almlid, direktør i NHO til Sysla. I NHOs hovedrapport, utarbeidet av Menon Economics, kommer det frem at norsk eksport la grunnlag for 465.000 arbeidsplasser i 2017. Det tilsvarer en fjerdedel av alle norske sysselsatte. Eksport av olje og gass er ikke tatt med i regnestykket, men står for den desidert største eksportvaren fra Norge, med total eksportverdi på nesten 500 milliarder kroner i 2017. Oslo topper listen I rapporten har analyseselskapet regnet seg frem til hvor mye hvert fylke selger av varer og tjenester til utlandet. – Sammenhengen mellom folketall og verdi av eksport fra de største fylkene er tydelig, skriver Menon i rapporten. Oslo vinner dermed gullmedaljen i norsk eksportmesterskap. Det minste, men mest folkerike fylket eksporterte for 101 milliarder kroner i 2017. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}(); Hordaland følger tett etter med en samlet eksportverdi på 97 milliarder kroner. Deretter kommer Rogaland og Møre og Romsdal med henholdsvis 80 og 68 milliarder i eksport. NHO-direktøren mener den langstrakte kystlinjen gir Norge et naturlig fortrinn, som sørger for verdiskaping til hele landet. – Vi har ingen behov for å sette regioner opp mot hverandre. Det som er veldig tydelig er at Norge lever godt på tilgangen til havet, og det vet de spesielt godt på Vestlandet. Her ligger verdiene i fjæresteinene, sier Almlid. NHO-direktør Ole Erik Almlid under et besøk ved Kværner-verftet på Stord tidligere i år. Foto: Adrian B. Søgnen (Arkiv) Årsaken til at Oslo topper listen er blant annet fordi de rene olje- og gassinntektene er tatt ut av analysen. Oslo får nesten utelukkende eksportinntekter fra tjenesteeksport. Møre og Romsdal mest sårbar Ser man på eksport per sysselsatt endrer rangeringen seg drastisk. Her dominerer fylkene som for det meste har eksportinntekter fra sjømat, sjøfart og næringer tilknyttet olje- og gassindustrien. Møre og Romsdal topper listen med god margin. Fylket hentet tilbake 800.000 kroner fra eksport per sysselsatt. På en god andreplass kommer Sogn og Fjordane med 631.000 kroner. Nordland (612.000) og Hordaland (567.000) ender på tredje og fjerde plass. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var t in a.data["datawrapper-height"]){var e=document.getElementById("datawrapper-chart-"+t);e&&(e.style.height=a.data["datawrapper-height"][t]+"px")}})}(); Eksportintensiteten, som tallene over er en indikator på, forteller noe om hvor avhengige de ulike fylkene er av eksport. – Den kan si noe om hvor godt næringslivet i fylkene klarer å dra nytte av norsk markedstilgang og norske konkurransefortrinn, skriver analysebyrået i rapporten. Samtidig viser den også hvor avhengig hvert fylke er av eksport, og kan dermed også gi en pekepinn på hvor sårbar fylkene er for endringer i global handel. Arbeidsledigheten tilbake til nivå før krisen I 2014 eksporterte den norske leverandørindustrien tilknyttet olje og gass for nesten 200 milliarder kroner. Året etter kræsjet oljeprisen, og etterspørselen etter varer og tjenester fra petroleumssektoren falt drastisk. Det siste året har oljeprisen beveget seg oppover mot gamle høyder, og har de siste månedene holdt seg over 60 dollar fatet. Rapporten peker på at økningen i oljeprisen ikke er hovedårsaken til at norsk økonomi har holdt seg stabil i årene etter krisen. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); Leverandørbedriftenes evne til å vri seg mot andre næringer, i tillegg til økt etterspørsel fra eksport-bedrifter som tjente på en svakere krone, er de viktigste årsakene til at man slapp unna høy arbeidsledighet etter oljekrisen, heter det i rapporten. Da prisen på norsk råolje sank til rekordlave nivåer, steg samtidig norsk arbeidsledighet til 4,7 prosent – det høyeste nivået på arbeidsledige siden den økonomiske krisen på 90-tallet. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); – Det faktum at vi har klart å omstille oss forteller meg at vi har et omstillingsdyktig næringsliv her i landet. Men krisen er for mange på ingen måte over, presiserer Almlid. Han mener vi må være forsiktig med male et for rosenrødt bilde. – Det er mange som fortsatt sliter, og som trenger mer tid til å komme seg ut av krisen. Vi ser røde tall og halvfulle ordrebøker i mange av de viktige bransjene i Norge. Norge har beveget seg inn i en ny normalsituasjon med hardere konkurranse fra andre land, sammenlignet med det vi har opplevd tidligere, mener NHO-direktøren. – Vi kommer til å oppleve tøffere konkurranse fra utlandet i årene fremover, sier Almlid. !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}(); !function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();