– Tildelingen av prosjektet fra Equinor legger til enda et oppdrag til får omfattende 4D og isometriske program for sommeren 2019, sier Irene Waage Basili, administrerende direktør i Shearwater i en børsmelding. Selskapet skal gjennomføre en 4D seisimisk undersøkelse på Troll-feltet, som opereres av Equinor. Petoro og Equinor eier mesteparten av feltet. Undersøkelsene skal skje denne sommeren, skriver selskapet. Hvor mye selskapet får for jobben er ikke opplyst i meldingen.

Hagen er ifølge tidsskriftet Kapitals siste estimater Norges nest rikeste, med en anslått formue på 52 milliarder kroner. Han har de siste årene hatt adresse i Sveits, der Viking-systemet også har hovedkontor. Han betaler derfor i praksis heller ikke skatt til Norge, selv om han er norsk statsborger. Norsk borger eller ikke, og uavhengig av skatteinnbetalingene: Han må neppe betale en krone for innsatsen det offentlige gjorde for å berge cruiseskipet og passasjerene hans. Årsaken er enkel: Den norske staten tar ikke betalt for å redde menneskeliv. Heller ikke i tilfeller der noen selvforskyldt har havnet i en situasjon der de må ha hjelp, er det vanlig å kreve dem for kostnader i ettertid. – Redningstjenesten i Norge koster ingenting. Vi sender ikke regninger til de som har fått hjelp, sier redningsleder Eirik Walle ved Hovedredningssentralen på Sola. Skiller mellom menneskeliv og materielle verdier Professor emeritus Hans Jacob Bull, som er en av Norges fremste eksperter innen sjørett, sier menneskeliv har en særstilling i denne sammenhengen. – Dersom en ulykke på sjøen krever opprydding i etterkant, for eksempel av oljesøl, kan staten kreve å få dekket utgifter. Men når det handler om å redde liv, blir det annerledes. Myndighetene krever ingen ting for slikt arbeid, sier Bull. Prinsippet har vært diskutert med jevne mellomrom, blant annet etter redningsaksjoner i fjellet som har vært utløst av at folk har vært uforsiktige. Men diskusjonene har ikke utløst endringer. Seks helikoptre i luften Ifølge Hovedredningssentralen deltok totalt seks helikoptre i redningsaksjonen på Hustadvika. Fire av disse var privateide maskiner fra CHC, såkalte SAR-helikoptre (search and rescue). – Regningen for bruken av disse går til oss, sier redningsleder Walle ved HRS. Innsatsen fra offentlige etater, som forsvaret og helsevesenet, dekkes over hver enkelt etats budsjetter. Det danske helikopteret som ble sendt til Kristiansand, for å styrke beredskapen, betaler danskene selv for, i tråd med en avtale mellom de skandinaviske landene. Økonomisk oppgjør i vente Det kan derimot dukke opp en rekke andre økonomiske krav etter dramaet utenfor Fræna i helgen: Kostnader med innlosjering og hjemtransport av passasjerer etter det avbrutte cruiset Erstatning av personlige eiendeler som har gått tapt Erstatningskrav fra passasjerer eller mannskap som kom til skade Slike kostnader vil typisk bli dekket av skipets ansvarsforsikring. «Viking Sky» hadde ansvarsforsikring hos britiske Steamship Mutual. Kan bli enorme summer I tillegg kan bergingen av selve skipet utløse et større pengeoppgjør. I sjøretten er det et prinsipp at den som berger et skip fra forlis, har krav på såkalt bergingslønn. – Men for å ha krav på bergingslønn, må innsatsen faktisk ha bidratt til at båten ble berget. Dersom skipet er verdt milliardbeløp, blir det fort mye penger, sier Bull. Bergingslønnen kan typisk ligge mellom tre og ti prosent av skipets verdi, men er avhengig av en rekke faktorer. Den totale verdien av «Viking Sky», som var ny i 2017, er på flere hundre millioner kroner. Kommer an på risikoen Bergingslønnen avhenger blant annet av hvor stor risikoen var for dem som deltok i bergingen, og hvor stort skadepotensialet var. Østensjø Rederi var sentrale i arbeidet i helgen, med taubåten «Vivax». Det samme var Atlantic Offshore på Ågotnes, med redningsbåten «Ocean Response». Også Solstad Offshore-skipet «Normand Ranger» var involvert. ?? Men hvor viktig disse båtenes innsats var for å berge «Viking Sky» er ikke uten videre klart. De greide aldri å ta om bord slep mens dramatikken var på det mest intense. – Det er ikke nok å ha prøvd. For å ha krav på lønn, må innsatsen faktisk ha bidratt til at det gikk bra, sier Bull. Mange kan ha krav Cruiseskipet greide etter hvert å få start på tre av fire motorer selv, og gikk for egen maskin ut i åpnere farvann. Først søndag formiddag lyktes det å ta skipet under slep. – Ved en vellykket berging kan både eieren av bergingsbåten, mannskapet på bergingsbåten og den som eventuelt har leid inn bergingsbåten ha rett på en del av bergingslønnen, sier professor emeritus Bull. Regningen vil da gå til det forsikringsselskapet som har kaskoforsikringen på skipet. I «Viking Sky» sitt tilfelle er Norwegian Hull Club (NHC), med hovedkontor i Bergen, hovedassurandør på kasko-siden – altså alt som har med selve skipet og inventaret å gjøre. Som hovedassurandør har NHC ansvar for å lede det såkalte assurandørfellesskapet idet det oppstår en hendelse, samt bistå og være rådgiver for rederiet. Har begynt å kartlegge skadene Havaridirektør Åge Solberg i bergensselskapet sier til BT at de umiddelbart satte stab etter at de ble kjent med motorhavariet på Romsdalskysten, og skaffet seg oversikt over hvilke ressurser som var tilgjengelige og egnet for å bistå «Viking Sky» De la sitt forslag frem for rederiet og driftsselskapet, som deretter falt ned på å bruke de tre fartøyene som fulgte cruiseskipet inn til Molde søndag. Solberg forklarer at det i dette tilfellet ble inngått avtaler med aktørene på et tidlig stadium, uten at han vil gå i detalj om hva disse inneholder. – Det er kontraktsforhold mellom rederiene og aktørene, som det blir feil om vi kommenterer. Men jeg vil benytte anledningen til å gi all honnør til de som var involvert i aksjonen og gjorde en kjempejobb, sier Solberg. Det som er på det rene, er at NHC og de andre som har forsikret «Viking Sky» må betale regningen når den kommer. Det er også de som må dekke reparasjonene på skipet. – Vi har hatt folk oppe i Molde i dag, for å besiktige skadene. Videre er målet å få reparert skipet og få det tilbake i drift så raskt som mulig, sier Solberg.

Skipet skal slepes til Averøy. Hagland Captain fikk motorstopp på Hustadvika da en brottsjø slo innover båten i uværet, få timer etter at cruiseskipet Sky Viking fikk motorstans litt lenger sør på samme havstrekning. Operasjonssjef i Hagland-rederiet, Øivind W. Aanensen, fortalte søndag at det går bra med de ni som var om bord, og som måtte hoppe i havet for å bli plukket opp av helikopter i den grove sjøen. – Alt mannskap har det bra. Heldigvis gikk dette bra. Vår jobb nå er å følge opp og ta vare på mannskapet på best mulig måte, sier han til Haugesunds Avis. Kapteinen er norsk, mens resten av besetningen er fra Filipinene og Polen.

Det GC Rieber-eide skipet har inntil nylig vært på kontrakt med den britiske forsknings-institusjonen British Antarctic Survey siden 1999. I januar 2016 ble avtalen for det polare forsknings- og logistikkfartøyet RRS «Ernest Shackleton» forlenget på nytt. Nå melder Bergens-rederiet at de ønsker å hente ut skipet fra kontrakten med British Antarctic Survey og selge skipet. Kan gi rederiet 140 millioner kroner I dag kommer rederiet med en oppdatering i saken. En ukjent internasjonal kjøper skal ha takket ja til å kjøpe isbryteren. For at salget skal gjennomføres må spesifikke myndighetskrav innfris, skriver selskapet i en børsmelding. Det er ingen opplysninger om kjøpesummen, men GC Riegber Shipping forventer en positiv kontantstrøm-effekt på nærmere 140 millioner kroner i slutten av andre kvartal av 2019. Bygget for kriseberedskap i arktiske strøk Skipet har tidligere inngått som blant annet kriseberedskap for ekspedisjonscruise i Arktis og Nordvestpassasjen i sommermånedene, mens den i perioden september og oktober frakter forsyninger til forskingsbaser. Fartøyet, som ble bygget i 1995, har for det meste arbeidet med logistikk og fraktet forsyninger til forskningsstasjoner i Antarktis. Skipet RRS «Ernest Shackleton» har dobbelt isforsterket skrog og kapasitet til to helikoptre om bord, som kan benyttes for isrekognisering og sightseeing-aktiviteter samt inngå i kriseberedskap. I tillegg til omfattende is-navigasjons- og kommunikasjonsutstyr, er RRS «Ernest Shackleton» utrustet for å sikre robust kriseberedskap med henblikk på evakuering, oljevern og skadebegrensning i de øde områdene.

Det begynte som en vanlig dag på jobb for Cecilie Øversveen, redningsleder på Hovedredningssentralen på Sola ved Stavanger. Til vanlig er de bare to på jobb, men lørdag ettermiddag var de tre i operasjonsrommet som ligger rett ved Sola flyplass, vegg i vegg med Kystradioen. På slaget klokken 14 skjønte hun at noe alvorlig var på ferde i naborommet. Kystradion hadde fått inn «mayday» fra det 228 meter lange cruiseskipet «Viking Sky», med 1373 personer om bord. Fartøyet hadde fått total blackout i et forferdelig uvær mens det gikk over Hustadvika på Mørekysten. Uten strøm eller motorkraft drev cruiseskipet mot land. Øversveen trykket på den store, røde knappen. «Worst case scenario» Redningshelikoptrene på Ørlandet og i Florø ble umiddelbart scramblet og fikk beskjed om å sette kurs mot Hustadvika, mens ekstra redningsledere på turnusfri ble kalt inn til hovedredningssentralen. Kort tid etter var Øversveen og de andre i telefonkonferanse med nødetatene på Møre. – Vi informerte alle samtidig om at her hadde vi en katastrofe på gang, sier Øversveen. Cruiseskipet slapp de to ankrene bare minutter etter at fartøyet mistet fremdriften, for å hindre at det drev på land. Men ankrene fikk ikke feste i havbunnen. – Vi jobbet ut fra «worst case scenario», at båten ville ende opp i fjæresteinene, sier Øversveen. De visste at været var så dårlig at det var umulig for mannskapet å sette ut livbåter. – Den eneste måten å redde folk på var med helikopter. Og det ville ta tid, sier Øversveen. I AKSJON: Mellom 2 og 24 passasjerer ble tatt om bord i hvert helikopter fra «Viking Sky». Foto: 330-SKVADRONEN Syv helikoptre i sving Heldigvis nådde aldri skipet fjæresteinene. En halv times tid etter at ankrene ble sluppet ut, fant de feste på havbunnen. Da var cruiseskipet med nesten 1400 mennesker om bord cirka 100 meter fra grunnene utenfor Hustad. «Viking Sky» fikk endelig start på den ene av de fire hovedmotorene, og kunne begynne å ta seg vekk fra grunnene, mens det fortsatt hadde ankrene ute. Nå gjaldt det å få folk av båten. Redningshelikoptrene på beredskap ble scramblet umiddelbart, og på hovedredningssentralen startet arbeidet med å sjekke andre tilgjengelige ressurser. Ett helikoptre kom inn fra Ørlandet. Redningshelikopteret fra Florø, som er operert av CHC, var også på vingene etter kort tid. På grunn av uværet hadde ikke søk- og redningshelikoptrene som hører hjemme på Tampen og Heidrun kunnet fly ut på feltet – de sto fortsatt på henholdsvis Flesland og i Kristiansund. Dermed kunne også disse helikoptrene settes inn i redningsarbeidet på kort tid, i tillegg til et ambulansehelikopter som kunne støtte ved evakueringssenteret. Til sammen hadde Hovedredningssentralen nå fem flymaskiner de kunne bruke til å få folk av båten. Det trengte de. ? Unik operasjon De neste 19 timene hadde Øversveen og kollegaene til enhver tid 4 helikopter på vingene, som reddet 460 mennesker av cruiseskipet. – Vi hadde helikopter i operasjon i 19 timer, som gjorde til sammen 30 løft. Vi fikk med oss mellom 2 og 24 passasjerer i hvert løft, sier Øversveen. Den sterke vinden og frådende sjøen gjorde at operasjonen var helt på grensen til hva helikoptermannskapene kunne klare. Værforholdene var så dårlige at redningshelikoptrene bare turte å heise folk opp fra ett sted på skipet. – Det høres kanskje ikke så mye ut å hente 460 mennesker av et skip med helikopter, men det tar tid. Jeg vet ikke om noen som har gjennomført en slik omfattende operasjon som dette verken her til lands eller internasjonalt, sier Øversveen. Søndag ettermiddag kom «Viking Sky» til kai i Molde. 20 ble skadet etter at skipet mistet motorkraften i Hustadvika lørdag. Foto: SVEIN OVE EKORNESVÅG, NTB SCANPIX Fløy inn helikopter fra Danmark Da taubåtene endelig fikk festet slep i cruiseskipet søndag morgen, etter utallige mislykkede forsøk, var de svært glade på Sola. – Vi hadde klart å opprettholde innsatsen en god stund til, riktignok kanskje ikke med fire helikoptre hele tiden. Men vi er glade for at ting endret seg, og at de kunne slepe fartøyet inn til land, sier Øversveen. I tillegg til de norske ressursene, tilbød flere av nabolandene hjelp. Sverige, Grønland, Danmark og Storbritannia tilbød helikopter og fartøy, og et helikopter fra Danmark ble fløyet opp og stasjonert på Kjevik. Søndag ettermiddag klappet «Viking Sky» til kai i Molde. Etter at det siste helikopteret med evakuerte passasjerer landet klokken 09.30, var evakueringsoperasjonen over for Hovedredningssentralens vedkommende, men hendelsen var ikke over før fartøyet klappet til kai. Det var flere mulige potensielle utfordringer for slepet på vei inn til Molde, som Hovedredningssentralen overvåket tett. Øversveen er imponert over alle som var i aksjon mens redningsaksjonen pågikk. – Det er dette som er styrken til redningstjenesten i Norge – alle bidrar når det er behov for det.

Lørdag ettermiddag var det enorme cruiseskipet «Viking Sky» på vei til Stavanger. Der skulle de sette av 915 passasjerer etter et nordlyscruise i Nord-Norge. Fartøyet gikk sørover i et forrykende uvær med en fart på cirka åtte knop, et mannskap på 458 og cirka 700 tonn drivstoff om bord. Like utenfor Hustadvika inntraff marerittet. Plutselig sakket fartøyet av på farten, før det ble liggende dønn i ro. Da gikk alarmen. Det 228 meter lange gigantskipet med 1373 mennesker om bord drev hjelpeløst og ukontrollert mot land i full storm. Foto: Odd Roar Lange Total blackout i uvær Like etter klokken 14 lørdag fikk Emil Heggelund en av de beskjedene han har fryktet mest som losoldermann. Det gigantiske cruiseskipet to av Kystverkets loser var om bord i, hadde fått total blackout i et forrykende uvær i et av landets mest værharde områder. Alle systemer om bord var døde. Fremdriften hadde forsvunnet og strømmen om bord var gått. Det 228 meter lange gigantskipet med 1373 mennesker om bord drev hjelpeløst og ukontrollert mot land i full storm. Her blir Leslie (63) heist opp i helikopteret: – Det mest redselsfulle vi har vært med på Drev mot land i høyt tempo Siden ulykken skjedde i Møre og Trøndelag losoldermannskap, der Heggelund har driftsansvaret, fikk han jobben med å håndtere situasjonen fra lostjenestens side. – Jeg tok kontakt med losene og forsikret meg om at de hadde varslet i henhold til instruksen. Det hadde de gjort, sier Heggelund. Det er kapteinen om bord på «Viking Sky» som tar beslutningene om bord. Losene har funksjon som rådgivere og kontaktpunkt mot Kystverket i en slik situasjon, opplyser Heggelund. ? Slapp ankrene Mens mannskapet om bord jobbet på spreng for å få motorene i gang, drev skipet rett mot land med en fart på opptil syv knop, ifølge trafikkdata fra Marine Traffic. – Dette er en båt som bare stikker litt over seks meter under vann og har et voldsomt vindfang. Da driver du fort. Uten elektrisk strøm eller motorkraft på skipet var det bare én ting å gjøre for å avverge at det skulle havne i fjæresteinene. – Tre til fire minutter etter blackouten slapp de begge ankrene, sier Heggelund. Stoppet 100 meter fra grunnene 270 meter med ankerkjetting ble sluppet ut fra hver side av baugen på fartøyet. Faren ved å være om bord i et skip som driver ukontrollert, er ingenting sammenlignet med faren dersom det skulle ende opp i fjæresteinene. Håpet var at ankrene skulle finne feste i havbunnen og holde skipet i ro mens mannskapet fikk maskinene i gang igjen. Slik så det ut på innsiden av skipet i det heftige været:  Still waiting for evacuation. #VikingSky #Mayday pic.twitter.com/6EvcAjf5D2 — Alexus Sheppard ???? (@alexus309) March 23, 2019 Det ble noen svært nervepirrende minutter. Videoer som er lagt ut i sosiale medier av passasjerer om bord viser hvordan skipet slingrer voldsomt i bølgene. 100 meter fra å treffe grunn Først en halv time etter at ankrene ble sluppet, fant de endelig feste. – Heldigvis, sier Heggelund. Utenfor Hustad er det grunt og tett mellom holmer og skjær. Da ankerkjettingene strammet til og «Viking Sky» stoppet, var skipet bare cirka 100 meter fra grunnbrottene. – De var veldig nært grunnene. Det var nok ingen hyggelig opplevelse å være om bord der da, sier han til BT. LIKE FØR: Linjen viser «Viking Sky»s ukontrollerte ferd mot land. Tallene på kartet viser til havdybden i meter. Lokal skipper: – Det var bare snakk om minutter før dette kunne gått virkelig galt Klarer ikke å feste slepet Mens «Viking Sky» hang etter ankerkjettingene, klarte maskinfolkene om bord å få start på den ene hovedmotoren. – Det avlastet belastningen på ankrene, slik at risikoen for at kjettingene skulle ryke og skipet drive på land minsket, sier Heggelund. Nå som de hadde litt motorkraft, kunne de uten å ta inn ankrene sette kursen forsiktig ut fra land. Været var så dårlig at to redningsskøyter som nå var kommet til, måtte gjøre vendereis og gå tilbake til land. MÅTTE SNU: – Dette bildet sier litt om uværet og bølgehøyden redningsskøyten sto overfor utenfor Hustadvika. Vi er i beredskap, skrev Redningsselskapet lørdag ettermiddag. Foto: Redningsselskapet Etter hvert kom Østensjøs slepebåt «Vivax» til, og la seg ved siden av «Viking Sky», som sakte, men sikkert klarte å øke avstanden inn mot grunnene. Forsøkene på å få festet et slep mellom taubåten og «Viking Sky» feilet imidlertid igjen og igjen. Sjøene var rett og slett for store. Klokken 23.15 hadde de fortsatt ikke lyktes å få slep om bord i cruiseskipet. – Livsfarlig å sette ut livbåter Uten slep om bord er faren for at båten skal reke mot land overhengende. Lørdag kveld endret de strategi. Klokken 22.03 hadde de tatt opp begge ankrene og satt kursen til havs. – Det gjør de for å øke avstanden inn til land mest mulig, sier Heggelund. Imens koordinerer Hovedredningssentralen evakuering av passasjerene fra skipet med helikopter. Det går sakte, men losoldermann Heggelund støtter kapteinens beslutning om ikke å sette ut livbåtene og evakuere passasjerene på den måten. – Det ville være livsfarlig sånn som værforholdene er nå, sier han. NØDMELDING: Cruiseskipet «Viking Sky» sendte i 15-tiden lørdag ut mayday. Skipet fikk motorproblemer og drev mot land. FOTO: FRANK EINAR VATNE, NTB SCANPIX De to losene, som Heggelund beskriver som svært rutinerte, vil bli værende om bord i uoverskuelig fremtid. – Vi har ikke sjans å få nye loser om bord slik været er nå. – Svært kritisk De to har det etter forholdene bra, sier Heggelund. – De har vært under høyt press i mange timer nå, og det tærer på. Men de er ved godt mot. Heggelund priser seg lykkelig for at båten stoppet da den gjorde, og at båten nå har kommet seg til havs. – Hvis ikke ankrene hadde huket tak ville vi hatt en helt annen situasjon. Det ville vært svært kritisk, sier Heggelund.