Anslaget kommer fram i et brev til Stortinget. Jensen viser til at den samlede formuen i petroleumsvirksomheten anslås til vel 6.000 milliarder 2019-kroner, og at statens andel er i underkant av 5.100 milliarder.
– Basert på de nevnte formuestallene fra nasjonalbudsjettet ville en umiddelbar stengning av sektoren koste staten 5.100 milliarder kroner, tilsvarende drøyt 150 milliarder kroner i forventet realavkastning hvert år, heter det.
Summen tilsvarer godt over tre norske statsbudsjett eller over halvparten av oljefondet. Jensen understreker samtidig at det knytter seg stor usikkerhet til anslagene.
– Store konsekvenser
Bakteppet for spørsmålet fra Jensens partifelle på Stortinget, Terje Halleland, er diskusjonen som pågår om å sette en sluttdato for oljeutvinning på norsk sokkel av klimahensyn.
Miljøpartiet De Grønne tar til orde for at Norge må «starte en gradvis og planmessig utfasing av petroleumsvirksomheten over en 15-årsperiode». SV ønsker at letevirksomheten etter mer olje og gass på norsk sokkel må opphøre, og at det ikke kan tildeles nye felt til oljeleting.
Nylig åpnet også Aps klimapolitiske talsmann Espen Barth Eide for en diskusjon om leterefusjonsordningen, selv om Ap-leder Jonas Gahr Støre raskt slo fast at Ap ikke har noen planer om å endre ordningen.
– En rask nedstengning av petroleumsvirksomheten ville ha medført at tilførslene til oljefondet opphørte og ville via handlingsregelen etter hvert medføre et behov for sterk innstramming i offentlig virksomhet og velferd i Norge, skriver Jensen.
«Avvikler velferdssamfunnet»
Jensen peker også på at det ved en rask nedbygging av sektoren kan være utfordrende å holde full sysselsetting.
– 170.000 nordmenn er i dag direkte eller indirekte sysselsatt i petroleumsnæringen. En rask nedstengning av næringen vil føre til at titusenvis på kort tid vil bli arbeidsledige. I tillegg vil staten få betydelig reduserte midler til å ta vare på arbeidsledige, sier Halleland til NTB.
Han peker videre på at olje- og gassnæringen utgjør omkring 20 prosent av statens inntekter og dermed finansierer omfattende velferdstjenester.
– Venstresidens ønske om en snarlig og styrt avvikling av petroleumsnæringen er i realiteten en styrt avvikling av velferdssamfunnet, hevder han.
– Kunnskapsløst
Påstanden vitner om kunnskapsløshet, mener SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.
– Det må ikke være noen tvil om at klimaendringene uten sidestykke er den største trusselen mot velferdssamfunnet. Derfor trenger vi en politisk styrt avvikling av olje- og gassnæringen, sier hun til NTB.
Kaski poengterer for øvrig at SV ikke har satt noen dato for avvikling av næringen, og at ingen ønsker å skru igjen oljekrana over natten.
– Det er naivt å tro at ikke verdens innsats for å løse klimaproblemene vil påvirke norsk oljevirksomhet. Utbyggingen av fornybar og alternativ energi kommer til å påvirke etterspørselen etter olje, sier hun.
– Hva vil ha størst kostnad: En planlagt, styrt nedtrapping av oljevirksomheten kombinert med kraftfull omstilling eller en markedsstyrt kollaps? sier hun, og minner om det bratte oljeprisfallet i 2014.
Aker Solutions melder i dag at selskapet har fått tilslag på en såkalt «master contract» på en forhåndsstudie (FEED) for Chevron-opererte Jansz-Io-feltet utenfor kysten av Australia.
Luis Araujo er CEO i Aker Solutions.
Selskapet skal gjøre «front-end» design av en subsea-kompresjonsstasjon som skal bidra til å hente mer gass fra feltet. Teknologien er ni år gammel og har allerede blitt tatt i bruk av Equinor på Åsgard-feltet i Norge.
Første gang utenfor Norge
Dette er første gang det planlegges å ta i bruk teknologien utenfor Norge, sier Luis Araujo, administrerende direktør i Aker Solutions i meldingen.
– Aker Solutions har hatt en tilstedeværelse i Vest-Australia i 20 år og vi ser frem til å samarbeide med lokalt næringsliv om utviklingen av dette prosjektet, sier han.
Les også: Nå blir hun konserndirektør i Aker Solutions
Selskapet skal også undersøke muligheten for en ubemannet kraftstasjon som vil sørge for strøm til kompresjonssystemet.
Systemet sørger for å holde trykket oppe i gassfeltet. Over tid synker dette og gjør det vanskeligere å få ut større mengder gass, leser man fra meldingen.
Les også: Aker Solutions sikret kontrakt til 100 millioner
Kontraktsverdien er ikke kjent, men E24 melder at selskapet fikk 3,4 milliarder kroner da det i 2010 ble tildelt kontrakten på Åsgard-feltet.
– Både PSV- og AHTS-segmentet har hatt problemer med et for lavt ratenivå i 2018. Inntektene dekker ikke i nærheten av kostnadene rederiene har ved å drifte skipene, forteller Øivind W. Aanensen i RG Hagland Shipbrokers.
Les også: Eidesvik sikrer ett års arbeid for Viking Lady
Høy gjeld, lav verdsetting og dårlige rater i kombinasjon med en for lav utnyttelsesgrad gjør det svært vanskelig for offshore-rederiene, står det i selskapets siste rapport.
Men det finnes tegn på at markedet kan bedre seg, spesielt i segmentet for supply-båter.
– Betydelig sterkere bud for sommeren
I fjorårets siste to måneder var man vitne til et nærmest katastrofalt rate- og utynttelsesnivå i spotmarkedet på norsk sokkel.
Spot-ratene for PSV i Nordsjøen. Illustrasjon: RG Hagland Shipbrokers
Les også: Kontraktsrush til Solstad
Dagsraten for en PSV i Nordsjøen var i denne perioden farlig nær fattige 50.000 kroner. I starten av 2019 har prisene imidlertid økt til det dobbelte.
Både Solstad Offshore, Møkster og Eidesvik har alle inngått rammeavtaler med Aker BP den siste tiden, noe som har bidratt til å redusere tilbudet og øke ratene, skriver Hagland.
Viking Lady skal på 12 måneders jobb for Aker BP.
Senest mandag denne uken fikk Eidesvik tolv måneders arbeid for skipet Viking Lady, som en del av rammeavtalen med Aker BP.
Les også: Hele rederiet er verdt mindre enn det kostet å bygge denne båten
– Rederiene ser nå rater på mellom 150 og 200.000 kroner på norsk side av sokkelen, heter det i rapporten.
Også utnyttelsesgraden er stigende etter å ha vaket rett over 60 prosent før jul. I februar endte utnyttelsen for store PSVer på nærmere 90 prosent.
Utnyttelsesgraden for PSV i Nordsjøen. Illustrasjon: RG Hagland Shipbrokers
Om nivået vil holde seg fremover er vanskelig å si per nå, mener Aanensen i Hagland.
– Forbedringen gjelder spesielt PSV-delen, og spesielt de store båtene. Vi ser en del bud for sommeren som er betydelig sterkere enn det vi har sett i tidligere år, sier skipsmegleren.
Han mener det er spesielt en ting rederiene må unngå den kommende sommeren.
– Ratenivået vil ikke holde seg bærekraftig i høysesongen om rederiene gjør det samme feiltrinnet som i fjor. Da ble båt etter båt tatt ut av opplag da ratene var høye, noe som selvsagt fikk dem til å synke igjen.
Pilene peker i riktig retning
Mandag ettermiddag er alle supply-skip på norsk sokkel utleid, ifølge en oversikt hos skipsmegler-selskapet.
Les også: DOF-sjefen om kontraktsdryss: Veldig god start på året
– Det er tider hvor man tjener godt, og så er det perioder som er veldig, veldig dårlig, sier Aanensen.
Spådommen fra RG Hagland forteller imidlertid at rederiene får en bedre sommer enn fjorårets.
– Vi tror at den positive utviklingen for offshore-rederiene kan vedvare. Denne sommeren er det ikke like mange PSVer som kan tas ut av opplag, sier han.
Det er spesielt de store PSVene som kan se litt lysere på fremtiden. I rapporten kommer det frem at store NOR-registrerte PSVer er svært begrenset i antall, og at kostnaden for å ta dem ut av opplag er høy.
«Vi ser ratenivåer på rundt 145.000 kroner, og at flere eiere holder igjen i håp om høyere priser i fremtiden», skriver Hagland.
– Vi er svært tilfredse med at Viking Lady blir en del av Aker BP sin operative flåte, og vi ser fram til å videreutvikle samarbeidet under rammeavtalen som vi har inngått, sier Jan Fredrik Meling, CEO i Eidesvik Offshore ASA i en børsmelding.
Tildelingen skjer innenfor den nylig inngåtte rammeavtalen som selskapet inngikk med Aker BP. Rammeavtalen har en varighet på tre år.
Kontraksperioden for Viking Lady er i første omgang på tolv måneder med oppstart umiddelbart, og er godt nytt for et rederi som sliter.
Les også: Hele rederiet er verdt mindre enn det kostet å bygge denne båten
Som Sysla har skrevet om tidligere har aksjekursen til Eidesvik Offshore rast de siste årene. I fjor tapte Bømlo-rederiet 317 millioner kroner.
På lik linje med de andre aktørene i denne bransjen, har inntjeningen falt så lavt at rederiet ikke har klart å betale renter og avdrag på lånene de har på båtene sine.
Fjoråret startet med at Bømlo-rederiet kom i mål med en avtale med kreditorene. Rederiet fikk en reduksjon i avdragene på 72,5 prosent frem til sommeren 2021, mens rentebetingelsene forble uendret.
Til gjengjeld måtte eierne inn med friske penger. Totalt ble selskapet tilført 150 millioner kroner gjennom emisjoner, mens aksjonærgjeld på 30 millioner kroner ble konvertert til aksjer.
Fem i opplag
Flåten til Eidesvik består av 7 forsyningsskip, hvorav 5 går på naturgass.
I tillegg eier rederiet 3 subsea-skip og 12 seismikkskip gjennom det felleskontrollerte selskapet Global Seismic Shipping AS, som Eidesvik eier halvparten av.
5 av båtene ligger i opplag (se oversikt over flåten i Skipsdata).
Eidesvik-flåten var ved utgangen av fjoråret verdsatt til vel 2,8 milliarder kroner. Meglerverdien på båtene, uten kontrakt, er imidlertid anslått til knappe 3,7 milliarder.
– Styret er imidlertid klar over at det er liten omsetning av skip av den type som Eidesvik har og at det derfor knytter seg usikkerhet til salgsverdiene i dagens marked, skrev selskapet i rapporten fra 4. kvartal i 2018.
Den Cayman Island-registrerte luksusyachten «Flying Fox» har ligget til kai i Stavanger siden torsdag 7. mars. Det 136 lange og 21 meter brede skipet kan blant annet skilte med innendørs kino, to helikopterdekk og utendørs svømmebasseng.
Det splitter nye luksusskipet, som er verdens 14. største, er bygget hos verftet Lurssen i Tyskland. Hensikten med Norges-besøket godt utenfor turistsesongen er nok å få momsfritak i byggelandet Tyskland.
Skipsmegler fikser opp
Totalprisen for yachten oppgitt å være rundt 300 millioner dollar, altså rundt 2,7 milliarder kroner inklusiv tysk moms på 19 prosent. I så fall vil momsrefusjonen tilsvare rundt 431 millioner norske kroner.
2,7 milliarder er prisen inklusiv moms. Siden momsen beregnes av nettoprisen, blir den beregnet slik: 2,7 milliarder /119 * 100 gir en nettopris på rundt 2,27 millarder. 19 prosent moms av det er rundt 431 millioner.
Ifølge Dag Matre hos Stavangerregionen Havn IKS, har skipet meldt at det vil forlate Stavanger utpå dagen mandag.
Det skyldes antakelig at noen fra mannskapet må ta turen ut til tollkontoret i Risavika mandag formiddag for å få de nødvendige stemplene på dokumentene som viser at de har vært i Stavanger. Rettere sagt: at skipet dro rett fra verftet i Tyskland (EU) til et land utenfor EU.
Matre opplyser at havnevesenet i Stavanger før anløpet blir kontaktet av en skipsagent, som bestiller kaiplass og eventuelle andre tjenester. Vedlagt bestillingen følge detaljerte opplysninger om skipet og mannskapet, og hva de vil trenge av vann og andre fasiliteter.
– Så sender vi regningen for det hele via samme skipsagent. Og det er det fra vår side, sier Matre til Aftenbladet.
Må ha bekreftende stempel
Skipsagenten tar seg også av å skaffe los, samt på forhånd å rapportere ankomsten til norske tollmyndigheter. Det skjer ifølge avdelingsleder Rolf Ole Seljeflot i Tollvenes region Vest-Norge via onlinetjenesten SafeSeaNet. Formularet der ber om mye av de samme opplysningene som havnemyndighetene får.
Deretter må noen på skipet oppsøke tollkontoret i Risavika havn i Tananger for å få utstedt et dokument som bekrefter at skipet har lagt til kai i Norge, og at det skal forlate landet igjen. Dette kontoret holder ifølge Seljeflot åpent mandag, onsdag og fredag fra klokka 8 til 12.
Når stempelet fra tollkontoret er på plass, kan skipet forlate Stavanger. Og rundt 431 millioner kroner er spart.
Som momsrefusjon på vesker
Regelverket kan sammenliknes med at du kjøper en luksusgjenstand i utlandet, for eksempel en dyr designerveske. Da kan du kreve å få momsen i kjøperlandet refundert på flyplassen. Men når du ankommer Norge, fører du varen, altså vesken, inn i landet. Varer over en viss verdi skal fortolles. Da skal du gå på rødt i tollen og betale moms og toll for vesken. Hvis ikke, risikerer du at vesken blir inndratt og at du får bot.
Forskjellen for skipseieren er at vedkommende ikke innfører varen, altså båten. Den er bare på besøk. Dermed koster ikke omveien om en sørnorsk havn mer enn havneavgifter og kostnader for mannskap og drivstoff, samt en taxitur til Risavika for å få det nødvendige stempelet på dokumentasjonen som viser at skipet har søkt havn utenfor Tyskland og EU.
Men om og når Brexit blir en realitet, kan det være slutt på disse anløpene fra luksusskip bygd i Tyskland til norsk havn. Da blir det både kortere og mer praktisk å ta turen over til Storbritiannia.
Tre personer holder fast i hverandre. Ingen båter i sikte. Kun noen skjær mange hundre meter borte, som blir synlige bare når de røde redningsdraktene er på bølgetoppene.
Det er lett å føle seg alene på det store havet denne februardagen.
Sammen med vinden høres en svak murring i det fjerne. Er det redningen?
Rolig frokost på Sola. Fra venstre Leif Arne Bratteng, Jim Hededal Nielsen, Frode Bjelland, Anna Deman og Niclas Eliasson. Foto: Jon Ingemundsen
God morgen
Klokken ni er det felles frokost på SAR-basen til helikopterselskapet CHC på Sola. SAR betyr Search and Rescue, søk og redning.
Stemningen er avslappet og munter i oppholdsrommet i hangaren. Natten har vært rolig, og alle fem i crewet er klare for en ny dag. Kaffe, juice, brødskiver og et assortert utvalg av pålegg som på et middels hotell frister før dagens arbeid tar til.
Kaptein Jim Hededal Nielsen orienterer mannskapet om planene for dagens flytur. Foto: Jon Ingemundsen
Kaptein Jim Hededal Nielsen fra Ålborg i Danmark samler mannskapet i første etasje. Alle har tatt på de oransje draktene og lytter oppmerksomt.
På den store veggtavla har kapteinen allerede skrevet opp dagens treningsplan: Vind, vær, sted, tidsplan, hvem skal heises og i hvilken rekkefølge. Dagens frivillige nødstedte har fått på de vanntette redningsdraktene. Flyvningen og treningsprogrammet gjennomgås i detalj.
Ingen stiller spørsmål om oppgavene, men alle kan komme med spørsmål om det er noe de er usikre på. Bedre nå enn senere.
Øver ofte
– Vi vet at det er omtrent to minutter og 30 sekunder mellom hver rolig periode av høye bølger, ofte etter hver femte bølgetopp, sier Jim Hededal Nielsen til Stavanger Aftenblad.
– For å lære å utnytte dette trenger vi erfaring. Det er også årsaken til at vi trener realistisk og ofte.
I løpet av en viss tidsperiode skal helikoptermannskapet øve på alle tenkelige scenarier. Når disse er gjennomført, starter de fra begynnelsen igjen.
Foto: Jon Ingemundsen
Tre ganger i uken er de på treningstur – i dagslys, skumring og mørke, i stille vær og kraftig sjø, til både store og små båter. Det er viktig at det ikke blir for lang tid fra øvelse til reelle oppdrag skal gjennomføres.
– Hvis vi ikke får trent over en lang periode på et scenario fordi det er farlig, blir det enda farligere hvis denne situasjonen oppstår i virkeligheten. På øvelse setter vi alltid ned redningsmannen, selv om været er dårlig. Det er virkeligheten hans, sier dansken med 6000 flytimer, som aldri glemmer at det henger en levende mann i enden av vaieren.
Klare for trening
Pilotene har funnet plassene sine om bord.
Heisoperatør og mekaniker Frode Bjelland sleper det amerikansk-bygde Sikorsky-helikopteret ut av hangaren med en liten bil. Redningsmann og sykepleier står på siden og bak helikopteret og passer på at det ikke er hindringer i veien.
Alle fem har sine faste oppgaver ved oppstart. Nå skjer alt i et rolig tempo. Når alarmen går, har de ikke like mye tid.
Foto: Jon Ingemundsen
– Vi skal være i luften på 15 minutter på dagtid og 20 minutter om natten. Det klarer vi alltid med god margin, sier Jim Hededal Nielsen.
Motorene starter og mekaniker Frode Bjelland kommer som siste mann inn i helikopteret. Motorene nærmer seg fullt turtall, og de velkjente vibrasjonene i maskinenen forteller om snarlig avgang, eller lift off som det heter på helikopterspråket.
SAR 4, som kallesignalet er, setter nesen mot havet.
Hvem redder hvem?
Det er mange redningshelikoptre i det langstrakte landet vårt:
Forsvaret har Sea King-redningshelikoptre plassert langs kysten fra Rygge i Østfold, Sola, Ørland utenfor Trondheim, Bodø og Banak i Finnmark. De brukes primært til sjø- og landredning, samt ambulanseoppdrag som en del av Statens luftambulansetjeneste. Disse maskinene skal i løpet av de neste årene byttes ut med Leonardo AW 101.
Helseforetakene disponerer helikoptre fra Norsk Luftambulanse. De har 12 helikopterbaser langs hele kysten. I tillegg benyttes også ambulansefly.
Staten har bestemt at oljeselskapene som opererer på norsk sokkel, selv må stille med tilstrekkelige beredskapsressurser. Åtte redningshelikoptre fra selskapene CHC og Bristow er i beredskap fra Ekofisk i sør til Hammerfest i nord (se kart).
Redningsmann Niclas Eliasson henter opp Erik Christiansen fra sjøen. Foto: Jon Ingemundsen
Det er ett av disse åtte helikoptrene Aftenbladet følger ut i havet. Noen av maskinene er stasjonert på større offshoreinstallasjoner, mens andre har beredskap fra land. I tillegg er det beredskapsbåter med redningsutstyr nær alle installasjoner offshore.
Nå pågår det også leteboring i Barentshavet. Da er det midlertidig et ekstra helikopter i Vardø. I Brønnøysund og Kristiansund er det også to helikoptre som kan brukes til ambulanseoppdrag uten å være utstyrt som redningshelikoptre.
Landsmøtet vedtok at Venstre skal være «kritisk til en ekstraordinær særskatt i form av statlig grunnrenteskatt i fiskeri og havbruk». Skatten det er snakk om blir populært kalt lakseskatt og regjeringen har satt ned en utredning om den.
Derfor mente flere at det er for tidlig til å ta stilling til den.
– Kan kunnskapspartiet Venstre si nei til mer kunnskap, spurte Petter Toldnæs, som ledet redaksjonskomiteen.
Men parlamentarisk nestleder Abid Raja var blant dem mener det er viktig å sende et tydelig signal om at Venstre er et næringsvennlig parti
– Nei, jeg er ikke en nyfrelst distriktspsykopat, sa han, men fortsatte:
– Vi må ikke skape uforutsigbare betingelser. Vi har satt oss som mål å være partiet for bedrifter. Vi skal være på lag med næringslivet.
Grunnrenteskatt er en skatt på oppdretts- og fiskerinæringens bruk av fellesskapets ressurser i fjorder og havområder.
Beslutningen ble offentliggjort av finansminister Siv Jensen (Frp) fredag og har til hensikt å redusere sårbarheten i norsk økonomi for varige fall i oljeprisen.
– Målet er å gjøre vår samlede formue mindre sårbar for et varig fall i oljeprisen. Da er det mer treffsikkert å selge selskapene som kun driver med leting og produksjon av olje og gass, enn å gå helt ut av en bredt sammensatt energisektor, sier Jensen i en pressemelding.
Hun framholder at det er selskaper som ikke har fornybar energi som hovedvirksomhet, som etter alt å dømme vil stå for nesten hele fornybarveksten de neste ti årene.
– Det er en vekst fondet bør ha mulighet til å ta del i, sier finansministeren.
Rundt 6 prosent av aksjebeholdningen til Statens pensjonsfond utland, best kjent som oljefondet, er i olje og gass-sektoren. Det tilsvarer en samlet verdi på rundt 320 milliarder kroner. Uttrekket gjelder imidlertid kun selskaper som driver med leting og produksjon, og ikke selskaper som også har virksomhet knyttet til for eksempel fornybar energi.
Til sammen 134 selskaper kan bli omfattet av beslutningen. De hadde en markedsverdi på rundt 70 milliarder kroner ved starten av året, ifølge stortingsmeldingen.
Anbefalte uttrekk
Norges Bank, som forvalter de nesten 9.000 milliarder kronene i fondet, ga senhøsten 2017 departementet råd om å ta olje og gass ut av fondets referanseindeks. I praksis anbefalte sentralbanken at fondet trekkes ut av hele sektoren for å redusere risikoen for verdisvekkelse ved fall i oljeprisen.
Departementet følger rådet et visst stykke av veien, men har falt ned på et begrenset nedsalg i energi. Vurderingen gjenspeiler, i likhet med Norges Banks råd, ikke et bestemt syn på oljepris, fremtidig lønnsomhet eller bærekraft i petroleumssektoren. Den er dermed uavhengig av petroleumspolitikken regjeringen fører, og som ligger fast, understreker departementet.
Et varig oljeprisfall vil ha langsiktige konsekvenser for norske offentlige finanser. Salg av energiaksjene i oljefondet vil kunne bidra til å redusere oljeprisrisikoen noe, men effekten vil trolig være begrenset. Samtidig har vi stor evne til å bære risiko, og oljeprisrisikoen er betydelig redusert over tid, fordi en stor andel av olje- og gassressursene er hentet opp fra sokkelen og vekslet om til en bredt diversifisert finansformue i utlandet, heter det i departementets pressemelding.
Sprer risiko
En ekspertgruppe oppnevnt av departementet, har konkludert motsatt. Gruppen påpekte i sin anbefaling at norsk økonomi er sterkt eksponert for svingninger gjennom oljeprisen, og at fondets investeringer i olje og gass utgjør en svært liten del av oljeprisrisikoen for norsk økonomi.
– Oljevirksomheten kommer til å være en stor og viktig næring i Norge i mange år fremover. Statens inntekter fra sokkelen følger i utgangspunktet av lønnsomhet i oppstrømsvirksomhet. Derfor handler dette om å spre risiko, sier Jensen.
Finansdepartementet ber samtidig Norges Bank om å gjennomgå sitt arbeid med klimarisiko, med sikte på å styrke arbeidet mot enkeltselskapene som gir størst bidrag til klimarisikoen i fondet. Klimarisiko vil «kunne ha betydning for flere av selskapene fondet er investert i», skriver departementet.
Regjeringen legger ikke opp til salg av statens direkte eiendeler i petroleumssektoren eller aksjer i Equinor for å redusere statens oljeprisrisiko.
Anders Bjartnes
er ansvarlig redaktør i Energi og Klima og redaktør for Norsk Klimastiftelses publikasjoner. Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som har gått. Spalten heter “Fem på fredag” og du kan abonnere på den her.
Massive volum offshore vind kommer i UK
Det vil skje en massiv utbygging av offshore vind i Storbritannia de nærmeste årene. En avtale mellom fornybarindustrien og regjeringen skal sikre at 30 prosent av britenes kraftforbruk i 2030 kommer fra offshore vindkraft. Dette betyr en voldsom vekst i årene fremover. Det skal bygges ca 2 GW i året, det innebærer store investeringer og betydelige markedsmuligheter også for norske selskaper som arbeider i sektoren. Siktemålet er at det skal bygges opp en industri som også skaper et betydelig antall arbeidsplasser. Her er BBCs sak om planene. Her er et innlegg fra Claire Perry, ministeren som har ansvaret for feltet. Britene vil også bidra til å spre offshore vind-teknologi internasjonalt, slik at land som Vietnam og Indonesia lettere kan bruke denne kraftkilden heller enn fossil energi.
Selve avtalen kan spesielt interesserte finne her, men denne bloggen fra Stephen Bull, som leder Equinors arbeid med offshore vind i UK, er en grundig gjennomgang. Selv om det skal bygges mye, mener Greenpeace og andre miljøorganisasjoner at planene burde vært mer ambisiøse.
For Norge og norske virksomheter er endringene i Storbritannia verdt å følge med på. I grove trekk ser bildet slik ut: Gassbehovet vil falle, men raskere i kraftsektoren enn i varmemarkedet. Investeringsmulighetene i offshore vind vil være økende. Samtidig får britene et større behov for å «mellomlagre» vindkraften sin, for eksempel i norske vannmagasiner.
Europas energiomstilling – det store bildet
Den Berlinbaserte tankesmien Agora Energiewende presenterte denne uken en rapport som viser hvordan EU kan nå klimamålene til 2030 og ytterligere forsere utslippsreduksjonene frem mot midten av århundret. Euractiv presentererhovedpoengene og interesserte kan se opptak av presentasjonen av rapporten på Energi og Klima. Selve rapporten lastes ned her. Blant forslagene er å etablere en «skyggepris» på 80-100 euro pr tonn CO2 for å bruke i all slags planlegging og beslutninger i ny infrastruktur. Ellers pekes det blant annet på skjerpede utslippskrav for biler og tyngre kjøretøyer, avkarbonisering av drivstoff for fly og skip – og bruk av offentlige innkjøp for å fremme blant annet lavkarbon-sement.
Klimaendringer ødelegger økosystemer
Klimaendringene er et faktum og det kommer løpende rapporter fra hele verden om eksempler på at økosystemer er i ulage. Her er en sak fra The Guardian som fortellerom hvordan Australias skoger forandres på grunn av tørke og varme. I Italia rammer det rare været produksjonen av olivenolje. Det er ikke økningen i gjennomsnittstemperaturen som knekker olivenoljeproduksjonen, men ekstremtørke eller frost om våren. Også i Portugal og Hellas er olivenoljeproduksjonen mye lavere enn normalt.Bloomberg girer opp mot kull og olje
Bloomberg girer opp mot kull og olje
Milliardæren og filantropen Michael Bloomberg erklærte denne uken at han ikke vil stille som kandidat i Demokratenes primærvalg foran presidentvalget i USA. Men Bloomberg har ikke tenkt å slutte med klimapolitikk – tvert imot vil han forsterke innsatsen for å bringe USA «Beyond Carbon». Han har tidligere gitt store penger til «Beyond Coal»-kampanjen – som har bidratt til å stenge ned 285 av USAs 530 kullkraftverk. Før 2030 skal resten vekk, ifølge Bloomberg. Og samtidig trappes altså arbeidet opp med å få ned utslippene i andre sektorer, gjennom «Beyond Carbon»-kampanjen.
Karbonprising – kommer USA etter?
Å sette en pris på CO2-utslipp gjennom avgifter eller kvoter er en svært effektiv måte for å kutte klimagassutslipp. Amerikanerne har dessverre ikke klart å innføre et system som innebærer at forurenseren betaler, men diskusjonen ser tross Donald Trumps klimafornektelse ut til å skyte fart. Denne saken fra Inside Climate News drøfter ulike modeller for karbonprising, et forslag fra de gamle Republikanske utenriksministrene James Baker og George Schultz, og den såkalte «Energy Innovation and Carbon Dividend Act». Begge innebærer at inntektene fra CO2-skatten skal betales ut igjen til innbyggerne, men forslaget fra Baker og Schultz har en passus om at en slik skatt bør sikre at oljeselskapene ikke saksøkes. Derfor har denne planen fått støtte blant annet fra Exxon. Det er ganske solide nivåer i begge forslagene. Baker/Schultz vil starte på $40 og øke til $65 pr tonn i 2030. Det andre forslaget vil starte på $15, men øke mer ti dollar i året frem til den ender på $115 i 2030. Disse nivåene vil gjøre det slutt på kull i kraftproduksjon, men kanskje ikke være tilstrekkelig for å avvende amerikanerne med bensinslukende biler.
Markedet stålsatte seg for sprengkulde og skyhøye priser, men i februar kom varmen – og prisfallet: Etter nesten-rekordhøy strømpris i januar med 53,78 €/MWh, falt den nordiske systemprisen for februar til 45,86 €/MWh. Det er et fall på hele 7,92 €/MWh – og et tilsvarende prisfall har kun skjedd to ganger tidligere i historien.
Men siden utgangspunktet var det høye prisnivået i januar, betyr ikke det kraftige fallet at prisen landet på et nevneverdig lavt nivå.
Februar ble rekordvarm
Varmebølgen kom som en overraskelse på de fleste. Værprognosene for februar meldte lenge om kaldere vær enn normalt, men det stikk motsatte skjedde.
Temperaturene ble langt høyere enn vanlig for årstiden, over store deler av Europa. I England noterte meteorologene hele 21 grader i februar, nøyaktig ett år etter at den brutale kuldebølgen «Beast from the east» drev energiprisene rett til værs.
Prisene for februar var lenge ventet å havne på omlag 60 €/MWh, men uten høyt forbruk og med noe nedbør, ble den faktiske prisen langt lavere. Og det er billig import fra Tyskland som forklarer noe av fallet.
Nordisk pris lå over tysk pris
Den tyske strømprisen for februar ble nemlig lavere enn den nordiske, og endte på 42,82 €/MWh i februar. Prisfallet fra nyttår ble på hele 37 prosent i det tyske markedet. Og siden kraftbørsene sender varene i retning av den høyeste prisen, skapte prisforskjellen import av strøm til Norden gjennom februar.
Kullkraften faller
Faktorene som spilte inn på februars lave strømpriser ble altså mangefasetterte: Et overraskende mildvær på kontinentet, pluss perioder med mye vind som holdt turbinene i gang, samt et markert fall i både gasspriser og kullpriser.
Kullprisen i det nordeuropeiske markedet har falt med omlag 25 prosent siden i høst, mens gassprisen har blitt kuttet med hele 40 prosent. Noe av årsaken til droppet i kullprisen handler om utslippskvotene for CO2, som skal regulere bruken av utslippskrevende energikilder. Prisen på disse kvotene la seg 1,5 Euro under snittet for januar, mye på grunn av lavere kraftproduksjon som følge av lavere strømforbruk. Når det relativt sett produseres mer gasskraft enn kullkraft, reduseres utslippene, og dermed også bruken av kostbare klimakvoter.
Handelskrigen mellom øst og vest bidrar også til å dempe prisene, sammen med den pågående usikkerheten rundt Brexit-prosessen. Men ingen er i tvil om hvem som fikk hovedrollen i energimarkedet i februar: Det var været, som er mer uforutsigbart enn noen gang.
