Equinor 4. kvartal: Resultat før skatt: 4,799 milliarder dollar.
Justert for valutasvingningene er dette er oppgang på 21 prosent i forhold til samme kvartal i fjor, da resultatet var 3,956 milliarder dollar.
Dersom analytikernes beregninger stemmer med det resultatet som Equinor legger fram i neste uke, så blir det siste kvartalet i 2018 det beste kvartalet siden tidlig i 2014, før oljeprisfallet.
Gode priser
Dette skjer til tross for at oljeprisen i kvartalet falt fra 86 dollar fatet og helt ned til 54 dollar ved årets slutt. Selskapet har likevel klart å oppnå bedre priser enn året før.
Oljeminister Kjell-Børge Freiberg kan glede seg til olje fra den gigantiske Johan Sverdrup-feltet viser igjen i regnskapet til Equinor i fjerde kvartal 2019. Foto: Jarle Aasland
Justert resultat etter skatt er ifølge estimatene ventet på 1,822 milliarder dollar i fjerde kvartal, fra 1,306 milliarder dollar i samme periode året før.
Analytikerne forventer at Equinor fikk betalt 62,7 dollar fatet i snitt for oljen fra norsk sokkel i fjerde kvartal. Selskapet tjente 57,2 dollar fatet for den norske oljen sin i samme periode året før.
Økning i produksjon
Analytikerne tror at produksjonen er på 2,17 millioner fat per dag i fjerde kvartal, fra 2,13 millioner fat per dag i fjerde kvartal året før.
Av dette er væskeproduksjonen (olje og kondensater) i Norge ventet på 575.000 fat oljeekvivalenter per dag, mens gassproduksjonen i Norge er ventet på 751.000 fat per dag.
Bedre fra norsk sokkel
Den norske virksomheten skal ifølge analytikerne levere et justert resultat på 3,56 milliarder dollar, mens tilsvarende tall året før var 3,00 milliarder dollar.
Den internasjonale virksomheten er ventet å levere justert resultat på 815 millioner dollar, mot 438 millioner dollar ett år tidligere.
Tirsdag var det full stans i helikoptertrafikken offshore som følge av statisk aktivitet. Også i dag er det meldt store forsinkelser, det melder Firdaposten.
Ved Flesland i Bergen er alle avganger som skulle offshore før klokken 12 kansellert eller utsatt.
I Brønnøysund er to avganger flyttet frem i tid.
Florø lufthavn har to avganger som skulle reist før klokken 10. De er begge utsatt.
Ved Kristiansund lufthavn er samtlige avganger utsatt til et senere tidspunkt i dag, det samme gjelder ved Stavanger lufthavn Sola.
Ifølge Firdaposten sier Equinor at det må forventes ytterligere forsinkelser ut over dagen på grunn av værforholdene.
– Det har vært en del kanselleringer siste uken på grunn av værforhold. Faren for at statisk elektrisitet kan skape problemer er en av årsaken til det, sa Morten Eek, pressetalsmann i Equinor til Sysla tirsdag.
Sysla skrev i går at 1150 offshorearbeidere sto fast enten på fastlandet eller offshore.
– Dette er selvsagt kjedelig for de det gjelder, men vi har bedt dem smøre seg med tålmodighet, sa Eek.
Luftfarten ellers er ikke påvirket av stansen i helikoptertrafikken.
– På vegne av Apply har vi levert inn et erstatningskrav på ca 34 millioner kroner i konkursboet, sier advokat Fredrik Bie i Advokatfirmaet Hammervoll Pind til Aftenbladet. Han førte saken for Hitecvision-selskapet Apply Rig & Modules i retten.
Den kompliserte saken tok snaut to uker i retten, og dom vil falle om noen uker, skriver Stavanger Aftenblad.
Uansett utfall så vil mange tape mye etter at Bergen Group Hanøytangen (BGHT) slo seg konkurs 25. september 2015. Det var riggen Borgland Dolphin, eid av Fred Olsen Energy, som var den direkte årsaken til konkursen. Gjelden i selskapet var ca 200 millioner kroner. Men fortsatt, tre og et halvt år seinere, er ikke konkursboet fullt oppgjort. Mange kreditorer fikk utbetalt 25 prosent av kravene sine sommeren 2017, men fortsatt er det kreditorer som ikke vet hvor store tapene blir.
Fakta
Forlenge
Lukke
NSE-gruppen tapte
En av de største kreditorene etter konkursen i BGHT var Stavanger-selskapet NSE-gruppen.
Deres krav i boet var på 58,7 mill kroner. Bare 22,5 mill ble opprinnelig godkjent som krav av bostyret.
Etter langvarige forhandlinger utenfor rettssalen endte det med at NSE fikk godkjent 49 mill kroner som krav.
Med dividende på 24,6 prosent fikk selskapet utbetalt ca 12 millioner kroner.
Fred. Olsen måtte betale
Også mellom riggeier Fred. Olsen Energy (som skiftet navn til Dolphin Drilling i desember 2018) og BHGT oppsto det strid om regninger for oppdraget. Krangelen om regninger på 180 millioner kroner gikk til en voldgiftsdomstol, og i januar 2017 ble Fred. Olsen Energy dømt til å betale 60 millioner kroner til konkursboet.
BGHT og Hitecvision-selskapet Apply Rig & Modules inngikk et partnerskap og vant i 2013 en stor kontrakt for oppgradering av riggen Borgland Dolphin, bygget i 1977. Kontrakten hadde en verdi på 1,3 milliarder kroner.
Problemet var at oppgraderingen ble mye mer kostbar enn beregnet. Opprinnelig skulle riggen ligge i den svære tørrdokken på Hanøytangen i 71 dager, men jobben krevde hele 129 døgn i dokken, og kostnadene ble skyhøye. Enden på visa ble at verftet slo seg konkurs.
En lang rekke selskaper, mange fra Rogaland, hadde penger tilgode hos BGHT. Foruten Apply Rig & Modules, hadde Bryne-selskapet Maritime Construction Solutions AS hele 54,7 millioner kroner til gode.
Også Radøygruppen AS har krav i boet som skal behandles av domstolen. Deres krav er på 23,5 millioner kroner. Saken skulle vært behandlet i november i fjor men ble utsatt på grunn av sykdom.
– I bunn og grunn må tingretten ta stilling til om den økonomiske uenigheten skal løses som en ordinær konkurs der Apply behandles som enhver annen kreditor i boet, eller om det er selve samarbeidsavtalen mellom de to partene BGHT og Apply som kommer til anvendelse, sier advokat Fredrik Bie til Aftenbladet. Han førte saken for Apply i tingretten.
Bie legger mest vekt på at Apply og BGHT hadde inngått et langvarig samarbeidsprosjekt og at Apply derfor ikke skal behandles som en ordinær kreditor.
– Det ble gjort interne pengeoverføringer fra BGHT til andre deler av Bergen Group like før konkursen. Mange millioner kroner ble tatt fra kontoene til BGHT bare måneder før konkursen, og dette mener vi er lovstridig og derfor bør omstøtes. Vi mener dessuten at boet ikke har oppfylt plikten til å føre ordentlige regnskap og sende disse til Apply, som jo var forretningspartner, sier Bie.
– Apply må betale
– Det er ikke uvanlig at en riggoverhaling medfører store kostnadsoverskridelser, og at det oppstår en tvist mellom de partene som taper penger, sier advokat Svend A. Lerring i Advokatfirmaet Rasmussen & Broch til Aftenbladet.
Advokaten mener det spesielle i dette tilfellet er at lavkonjunkturen i oljenæringen rammet underleverandørene hardt i kjølvannet av konkursen. Dermed ble det ekstra vanskelig for disse selskaper å kompensere for tapet.
– Kreditorene ønsker jo best mulig dekning og de er oppmerksomme på samarbeidsprosjektet mellom Apply Rig & Modules og BGHT, og at Apply etter avtalen er forpliktet til å bære sin andel av underskuddet, sier Lerring.
Ifølge avtalen svarer Apply for 37,5 prosent for underskudd/overskudd, mens BGHT sin andel er 62,5 pst.
Komplisert sak
Det er en kompleks sak, også for de involverte partene.
– Det har vært krevende å få oversikt over situasjonen for BGHT før og under konkursen. Kravene er også blitt endret underveis, og Apply Rig & Modules har parallelt med behandlingen i tingretten fremmet nye krav, sier Lerring. – Kravet i saken utgjør samlet ca 34 millioner kroner. Nå avventer vi dommen.
Bjørn Torkildsen, fersk administrerende direktør i Apply Rig & Modules, fulgte rettssaken i tingretten. Han ønsker ikke å kommentere saken i Aftenbladet før dommen faller.
?
Er norsk økonomi og næringsliv rustet for den store utfordringen det er å bli et lavutslippssamfunn?
Det er årets tema for Enova-konferansen.
Årets gjester på scenen er blant andre:
Per Sævik – Konsernsjef Havila Holding
Siri Kalvig – Administrerende direktør Nysnø Klimainvesteringer
Silvija Seres – Teknologiinvestor
Mariana Mazzucato – Professor i økonomi, University College London
Ola Elvestuen – Statsråd Klima- og miljødepartementet
Vard Elektro i Brattvaag sikrer seg kontrakt på oppgradering av tre av Remø Shippings supply-skip.
Les også: – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Skipene Rem Eir, Rem Hrist og Rem Mist får hybrid batteridrift av typen SeaQ Energy Storage System.
Arbeidet inkluderer installasjon av batterimodulen, dekkshus, landstrømstilkobling og oppgradering av utstyret ombord i båtene.
Ulike skipsdesign er ikke et problem
Skipene har vært i operasjon siden 2011 og 2014. Selv om skipene har ulik design mener Vard Electro det ikke er noe problem å få batteripakke, uavhengig av hvem som har designet eller bygget skipene, skriver selskapet.
Også båtene Rem Mist og Rem Hrist får batteripakker. Foto: Kjetil Haanes
– Vi har opparbeidet oss en solid kompetanse pa? batteri-installasjoner, og som totalleverandør kan vi legge til rette for at installasjon av batteriløsninger kan gjennomføres pa? kort tid, sier visedirektørt i Vard Electro Stig Bjørkedal.
Etter planen skal skipene i arbeid allerede fra henholdsvis mars og mai 2019.
Oppgraderer etter Equinor-kontrakt
Oppgraderingen skjer etter at Remøy Shipping fikk bekreftet en tre års opsjonsperiode for Equinor for alle tre skipene.
Les også: Langtidskontrakter til Remøy Shipping fra Equinor
– Vi setter stor pris pa? den tilliten som Equinor viser oss gjennom tildeling av nye kontrakter, og vi benytter na? muligheten til a? redusere brennstoff-forbruk og utslipp gjennom installasjon av VARDs batteripakker pa? alle tre skipene, sier administrerende direktør i Remøy Shipping, Karl-Johan Bakken.
Sysla får ikke opplyst hvor mye det koster Remøy Shipping å installere batteripakkene.
Driftsdirektør i Solstad Farstad, Tor Inge Dale, fortalte imidlertid til Sysla i oktober at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
Rundt halvparten av dette er investeringer i selve batteriene. Resten går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som dynamisk posisjonering.
Etter den opprinnelige planen skulle Åsgard A vært stengt ned i 2019, etter 20 år med drift. Nå får Equinor godkjent ytterligere tolv års levetid for produksjonsskipet.
Åsgard er en av feltene som nylig ble koblet opp mot Equinors nye digitale senter. Les mer om hvordan Equinor-sentert i Bergen gir milliardboost til selskapet.
Direktoratet har ved godkjennelsen blant annet lagt til grunn at nye boremål og brønner knyttet opp til produksjonsinnretningen blir viktige tiltak for økt utvinning fra feltet.
Avhengig av gassinjeksjon fra Åsgard
– Åsgard A er spesielt viktig i å utvinne mest mulig av de gjenværende væskereservene i Smørbukk og Smørbukk Sør ettersom de fleste gassinjeksjonsbrønnene på disse feltene er knyttet opp til Åsgard A og er avhengig av gassinjeksjonen fra Åsgard A utover på 2020-tallet, skriver direktoratet mandag.
Produksjonen av olje, gass og kondensat ved Åsgard. Ill.: Adrian Søgnen / Sysla
I tillegg er et prosjekt for lavt brønnhodetrykk viktig, skriver direktoratet. Dette er også et av prosjektene som vil gi økt utvinning fra feltet.
Les også: Spirit Energy med gassfunn 15 kilometer fra Åsgard
Trestakk og Blåbjørn, som ligger i nærheten av produksjonsinnretningen, er avhengig av fortsatt drift av Åsgard A, skriver Oljedirektoratet.
En av de største utbyggingene
Åsgard ligger sentralt i Norskehavet, påvist i 1981 og startet produksjonen i 1999. Frem til og med 2017 har feltet hentet opp nærmere 349 millioner fat oljeekvivalenter.
Feltet ligger på Haltenbanken i Norskehavet. Kart: OD
Feltet består av forekomstene Midgard, Smørbukk og Smørbukk Sør. Åsgard er en av de største utbyggingene på norsk sokkel, ifølge Equinor og inneholder 63 produksjons- og injeksjonsbrønner fordelt på 19 brønnrammer på havbunnen.
Gassen fra Åsgard blir transportert i en rørledning fra Haltenbanken og helt ned til Kårstø i Rogaland.
De ulike rettighetshaverne til feltet er Petoro AS (35,69), Equinor Energy AS (34,57), Vår Energi AS (14,82), Total E&P Norge AS (7,68), ExxonMobil Exploration and Production Norway AS (7,24).
Lars Ursin
Journalist/redigerer i Norsk Klimastiftelse. Bakgrunn som journalist, forskningsformidler og researcher fra blant annet Bergens Tidende, Universitetet i Bergen og BBC.
Hver fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyhetssaker fra uken som er gått. Spalten heter “Fem på fredag“ og du kan abonnere på den her.
2018 ble dyrt for forsikringsbransjen: Ekstremvær og naturkatastrofer kostet verdenssamfunnet 225 milliarder dollar i 2018, ifølge forsikringsgiganten AON. Det tilsvarer omtrent 1,9 billioner kroner, eller en snau fjerdedel av oljefondets markedsverdi. Av dette var 90 milliarder dollar forsikrede verdier – 773 milliarder kroner. Dermed blir 2018 det fjerde dyreste naturkatastrofeåret i historien, ifølge Politiken. Skogbranner og tropiske stormer topper statistikken over dyre enkeltkatastrofer. Likevel er de totale kostnadene bare halvparten av det som var tilfelle for 2017, viser rapporten. Overslaget fra AON er noe høyere enn en tilsvarende utregning gjort av en annen forsikringsgigant, Munich RE, for to uker siden. De kom til at ødeleggelsene kostet 160 milliarder dollar (1,4 billioner kroner). AON venter for øvrig at klimaendringene vil få skadebeløpene til å stige fremover. Hyppigere ekstremvær kompliserer også pengepolitikken: Financial Times forteller her hvordan verdens sentralbanker forsøker å håndtere den hodepinen.
Ekstremvarme og oljeleting i Australia
Nok en hetebølge har rammet Australia, denne gangen først og fremst i South Australia. Port Augusta er foreløpig varmeste by, med 49,5°C målt torsdag ettermiddag. Samtidig pågår et tosifret antall skogbranner på Tasmania, flere av dem skal være ute av kontroll.Det er bare snaut to måneder siden provinsen Queensland ble rammet av en hetebølge som fikk 23.000 eksemplarer av storflaggermusarten Pteropus conspicillatus til bokstavelig talt å falle døde om. Også i Adelaide under den pågående hetebølgen detter døde flygehunder fra trærne. I den forbindelse virker det kanskje noe umusikalsk at Australias regjering nå åpner for oljeleting i Australbukta. Det er kontroversielt, men myndighetene har fått kritikk for minskende oljelagre. Australia er avhengig av import av fossile brensler. Og med bare rundt tre ukers forsyning av diesel og bensin på tank i Australia blir klimahensyn raskt forvist til baksetet.
Makt, avmakt og privatfly i Davos
«Globalisering 4.0» var hovedtema for årsmøtet til Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos. Nettopp globalisering ble fremmet som løsning på klodens klimaproblemer. Formaninger fra David Attenborough og en felles appell fra den nå verdenskjente svenske skoleeleven Greta Thunberg og eks-klimatopp i FN, Christiana Figueres kapret enkelte overskrifter. Men flere medier var minst like opptatte av at klimaproblemet i det hele tatt var tema på et møte der deltakere for en stor del ankom med privatfly – se for eksempel Fortune, The Guardian og andre. Og det ble en lettvint serve til de som ville hevde at det først og fremst er deltakerne på Davos som er skyld i verdens elendighet. James Hohmann i Washington Post har en interessant analyse om WEF – og de politiske og økonomiske elitenes manglende evne til å ta grep – blant annet på klimafeltet.
Smelting og spenning i nord
Isdekket sørvest på Grønland smelter raskere enn antatt, ifølge ny forskning. Forskerne tror smelting av innlandsisen kan bidra vesentlig til havstigning innen ett til to tiår, ifølge New York Times. De har en grundig gjennomgang av de nye funnene. Se for øvrig også denne artikkelen i The Guardian om hvordan et mer isfritt Arktis skaper økt aktivitet i området – og dermed også opprustning og økt spenning.
Svenske klimaambisjoner
Plutselig hadde Sverige fått ny regjering, og statsminister Stefan Löfven erklærte at «Klimatomställning ska genomsyra politiken» og «Sverige ska bli världens första fossilfria välfärdsnation.» Men leverer de? Det kommer litt an på. Mattias Goldmann fraTankesmien Fores har gått gjennom klimapunktene i regjeringsavtalen, og er i utgangspunktet positiv: Sverige kommer et godt skritt mot fossilfrihet med denne avtalen. Samtidig er såpass mange punkt koblet til utredninger at vi egentlig også må vente og se. Smertefri blir overgangen imidlertid neppe. For eksempel har et foreslått forbud mot salg av nye biler med forbrenningsmotor fra 2030 allerede møtt kraftig motstand. Også fagforeninger advarer mot å overlate klimaregningen til «vanlige folk». Altså: Eventuelle nye grønne skatter bør også innebære minst et element av økonomisk omfordeling.
I slutten av 2018 inngikk Vår Energi og Simon Møkster Shipping en avtale om å redusere utslippene fra Goliat-produksjonen.
Les også: Elektrisk kamp for å lykkes hos oljegiganten Equinor
Første steg på veien var å muliggjøre landstrøm-tilkobling til skipet Stril Barents. Neste steg blir å montere batteripakker på skipet.
Skrur av motoren
I forrige uke var landstrømanlegget ferdig, og Stril Barents kunne for første gang sette støpselet i stikkontakten og skru av LNG-motoren.
Les også: Rigger Goliat-skip for batteri og landstrøm
– Vi brukte det i går og det fungerer veldig godt. Dette er nytt for oss og tar tid å bli vant med, men det vil gå seg til. De som er ombord og på basen er positive, sier Tom Karlsen, teknisk sjef i Simon Møkster Shipping.
Anlegget er trolig verdens nordligste landstrømsanlegg for offshore-skip som bruker standarden IEC 80005-1/3.
Stril Barents. Foto: Vår Energi
Ifølge Vår Energi vil landstrømtilkoblingen bidra til å vesentlig redusere drivstoff-forbruket og CO2-utslippene ved forsyningsbasen i Hammerfest.
– Dette er en viktig brikke å få på plass, og en forutsetning for at man skal gå videre med batteridelen, sier Erik Wolff, direktør for samfunnskontakt i Vår Energi til Sysla.
Les også: – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge
Hverken Vår Energi eller Simon Møkster Shipping ønsker å gå ut med tall på hvor stor investeringen er.
Driftsdirektør i Solstad Farstad, Tor Inge Dale, fortalte til Sysla i oktober at det koster et sted mellom 10 og 15 millioner kroner å skaffe og installere en batteripakke på en offshorebåt.
Rundt halvparten av dette er investeringer i selve batteriene. Resten går til montering, kjøling, klassegodkjenning og tilpassing opp mot systemer som dynamisk posisjonering.
Hybridskip fra sommeren
Supply-båten Stril Barents skal i løpet av året få montert batterier produsert av Corvus Energy i Canada. Kongsberg Maritime og Vard Elektro har vært med på arbeidet. Når alt er montert vil fartøyet oppnå DNVGL’s klassenotasjon Battery Power, skriver rederiet.
Når arbeidet er ferdig etter sommeren skal skipet i gitte tilfeller kunne midlertidig erstatte en forbrenningsmotor med batteri og spare drivstoff og utslipp.
Administrerende direktør Anne Jorunn Møkster i Simon Møkster Shipping om bord på «Stril Barents», som leverer forsyninger til Goliat-plattformen og er i beredskap i tilfelle en ulykke eller et oljeutslipp skulle skje. Foto: Fredrik Refvem
– Anlegget måtte være tilgjengelig for at prosjektet skulle ha en hensikt, og er et stort løft for basen, forteller Anne Jorunn Møkster som er direktør i Simon Møkster Shipping.
Hun er veldig glad for at de nå endelig er i gang med prosjektet.
– Det har tatt litt tid fordi vi har vært avhengige av å ha det på plass på landsiden. Vi er veldig fornøyd med å ha blitt enige om batteridrift og anlegget på land med Vår Energi, sier Møkster.
Les mer om batteri på skip:
Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier
Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container
Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger
Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier
Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet
Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten!
Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten
Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet
Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008.
Batterier er en del av løsningen.
I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050.
Hvordan påvirker det den maritime industrien?
I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.
Avklaringen fra Ap-lederen kommer etter at Aps klimapolitiske talsperson Espen Barth Eide i Klassekampen torsdag åpnet for å diskutere leterefusjonsordningen, som gir milliarder tilbake til oljeselskapene. Direktøren i Norsk olje og gass rykket raskt ut og ba Ap-ledelsen komme på banen.
– Dette er helt i strid med det Arbeiderpartiet har vært tydelige på før valget og for kort tid siden, der partiledelsen gjorde det klart at rammebetingelsene ligger fast, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
– Vi kan ikke frede oljepolitikken, sa Eide. Men det er nettopp det Ap skal gjøre, ifølge Støre.
Støtter dagens ordning
– Olje- og gassnæringen betyr mye for norsk økonomi og for arbeidsplasser i Norge. Ap støtter dagens oljeskatteregime og har ingen planer om å endre det. Dagens regelverk sikrer oljenæringen forutsigbare rammebetingelser og gjør det mulig å opprettholde kompetanse og gjøre langsiktige investeringer. Dette ligger fast, sier han.
– Det Espen Barth Eide er opptatt av, er for eksempel at våre ungdomspolitikere må få debattere alle sider ved vår tids største samfunnsutfordring, klimakrisen, inkludert skattespørsmål. Det er jeg enig med ham i. Det tåler vi, sier Støre i en epost til NTB.
I dag tar staten 78 prosent av regningen for oljeselskaper som leter etter olje uten å gå med overskudd. I 2017 ble det utbetalt i alt 3,3 milliarder i leterefusjon, viser tall fra skatteetaten.
Skolen har sviktet
Topper i oljenæringen gikk i forrige uke hardt ut mot ungdomspartiene som vil avvikle oljenæringen innen 2035 og skrote leterefusjonsordningen.
Til Dagens Næringsliv sa oljeservicetopp Ståle Kyllingstad at særlig AUF ikke har skjønt hvor mye oljenæringen betyr for norsk økonomi. Han mente skoleverket har sviktet fundamentalt når så mange unge ikke har forstått betydningen av oljesektoren for norsk økonomi.
– Det er en ukledelig arroganse å antyde at ledere av viktige ungdomsorganisasjoner ikke skjønner at olje har bygd mye velstand. Det skjønner de, men de ser også hvilken retning dette går, og anbefaler å ta tak i dette nå, sier Eide.
Han mener Norge må forberede seg på at oljens andel av rikdommen blir mye lavere i fremtiden.
Skuffende
Frps energipolitiske talsmann Terje Halleland, stortingsrepresentant fra Rogaland, kaller utspillet et slag under beltestedet på industrifolk i LO og hele Norge.
– Jeg synes det er fryktelig skuffende at det gamle industripartiet Arbeiderpartiet kan være så lite nyanserte. Dette er retorikk vi hører fra MDG og SV, sier Halleland til NTB.
Høyres energipolitiske talsmann Stefan Heggelund sier til at katta ute av sekken og at Eide har holdt LO for narr i to år.
– Dette er helt i strid med det Arbeiderpartiet har vært tydelige på før valget og for kort tid siden, der partiledelsen har vært helt tydelige på at rammebetingelsene ligger fast, sier Schjøtt-Pedersen til NTB.
Han kaller saken alvorlig på flere plan.
– Dette er alvorlig for Arbeiderpartiet selv, fordi nesten 200.000 arbeidstakere kan bli usikre om partiet skaper uklarhet om rammebetingelsene. Men det er ikke minst alvorlig for inntrykket av stabilitet i Norge. Her snakker vi om svært store investeringer over veldig lang tid, og der beslutninger treffes langt borte, sier direktøren i Norsk olje og gass, som selv tidligere var en sentral Ap-politiker.
Faste rammer
Schjøtt-Pedersen sier at mange har vært betenkt over å investere i Norge på grunn av oljeskatten på 78 prosent, men investeringene har likevel kommet fordi at Norge er et land der man vet hva man har å forholde seg til.
– Derfor var det så utrolig viktig at den nye regjeringen slo fast i sin plattform at petroleumsnæringen skulle ha stabile rammevilkår. Men investorene ser ikke bare på den sittende regjeringen, de ser også på utsiktene videre, og det at klimatalsmannen i det største partiet skaper usikkerhet er alvorlig med tanke på investeringene på norsk sokkel.
En seksdel av inntektene
Schjøtt-Pedersen viser til at 40 prosent av investeringene fram mot 2023, unntatt letebudsjettet, er investeringer som er planlagt, men hvor endelig beslutning ikke er tatt.
– Dersom det oppstår uklarhet om hvilke rammebetingelser som skal gjelde, vil store deler av disse investeringene kunne bli avlyst eller utsatt, sier han.
Arbeiderpartiets ledelse må snarest avklare hva som er partiet syn her, framholder han.
– Oljevirksomheten utgjør en seksdel av Norges inntekter og 40 prosent av norsk eksport. Det har vært avgjørende for Norge at Arbeiderpartiet på den ene siden og Høyre på den andre siden har garantert for stabilitet. Det er en stabilitet som er helt nødvendig for at man skal tørre å investere. Her er det avgjørende viktig at det kommer en rask avklaring, sier han.