I desember 2017 startet Wintershall opp med produksjon på Maria-feltet. Feltet ble da ansett som en stor suksess, med oppstart ett år før planen og langt billig tidligere og billigere enn først antatt.
Etter det har problemene hopet seg opp, noe som også påvirker prisen: Feltet blir dyrere og dyrere.
– Prisen øker, men hvor mye vet vi ikke før vi har boret to planlagte brønner, sier pressekontakt Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea.
Billigere enn forventet
Prisen da prosjektet ble vedtatt i 2015, var 16,2 milliarder kroner (2015-korner). Men da feltet ble satt i produksjon i 2017, var prisen skåret ned til 11,1 milliarder kroner med 4 milliarder kroner i planlagte investeringer i 2018.
Hjertvik i Wintershall Dea legger ikke skjul på at selskapet selvsagt skulle sett at situasjonen er bedre enn den er for Maria-feltet. Feltet er bygd ut med en undervannsinstallasjon på 300 meters dyp i Norskehavet og knyttet opp til eksisterende felt.
Brønnstrømmen fra Maria går til Kristin-plattformen. Vann til injeksjon kommer fra Heidrun, mens løftegass leveres fra Åsgard B, via brønnrammene på Tyrihans. Prosessert olje blir overført til Åsgard-feltet for lagring og eksport. Gassen blir eksportert via Åsgard transportsystem til Kårstø.
Hovedproblemet til Wintershall Dea er at oljen ikke blir presset opp som planlagt. Derfor skal det i første omgang bores to nye brønner for å bygge opp presset igjen i reservoaret. Feltet startet produksjon igjen 8. oktober, etter å ha vært stengt siden midten av juli.
Etter at Wintershall og Dea fusjonerte i vår, ble Alv Bjørn Solheim utnevnt til norgessjef i selskapet Wintershall Dea. Foto: Jarle Aasland
Stengt ned i seks måneder
I februar ble feltet stengt ned, og i den anledning nedjusterte Oljedirektoratet reservene ned fra 207 millioner utvinnbare fat oljeekvivalenter til 60 millioner fat. I plan for utbygging og drift var det anslått 180 millioner fat utvinnbar olje.
I mai kom feltets produksjon i gang igjen og produserte rundt 13.000 fat i døgnet, før produksjonen ble stengt ned i juli. Like etter oppstart, vinteren 2018, kom feltet opp i en produksjon på 24.000 fat.
Feltet har vært stengt ned i om lag seks måneder etter oppstart i midten av desember 2017. Produksjonen i oppetiden har i gjennomsnitt ligget på mellom 50 og 60 prosent av opprinnelig anslag.
Problemene på Maria-feltet har ført til sterk kritikk fra Bellona. Miljøorganisasjonen skriver i et tilleggsbrev i forbindelse med klagesaken om Wintershall Deas oljeboring sør for Lofoten (Toutatis) at det i forbindelse med Maria-utbyggingen må stilles spørsmål ved selskapets vurderinsgevne, seriøsitet og kompetanse som operatør på norsk sokkel og at selskapet fullstendig har feilvurdert reservoarets struktur.
Olje fra Maria-feltet blir overført til Åsgard-feltet for lagring og eksport. Her produksjonsskipet Åsgard A. Åsgard B, som leverer løftegass til Maria-feltet, i bakgrunnen. Foto: Equinor
«Det er etter Bellona oppfatning stor fare for at feltet blir stengt ned og dermed påfører staten et tap på over 8 milliarder kroner på grunn av selskapets manglende vurderingsevner.»
– Vi jobber med å få opp produksjonen på feltet, og selv om vi har møtt på utfordringer, tror vi at disse kan løses og at vi får produsert den utvinnbare oljen i feltet i henhold til opprinnelig plan, sier Kjetil Hjertvik i Wintershall Dea.
Løsning med «West Mira»?
Maria-feltet har voldt hodebry for operatør Wintershall Dea og lisenspartnerne Petoro og Spirit Energy og har nå stor oppmerksomhet i lisensgruppen. Eksperter i lisensgruppen i Norge og i Tyskland jobber nå med å løse produksjonsfloken.
Forsøkene på å øke trykket i reservoaret ved vanninjeksjon, har ikke lyktes slik partnerne håpet. Nå er neste steg å bore to nye brønner for å få fart på produksjonen.
Det er Seadrill-riggen «West Mira» som skal i aksjon for Wintershall Dea mot slutten av året og fram til mai 2020.
West Mira. Foto: Adrian Søgnen
Det var ikke ventet et positivt resultat fra Røkke-eide Aker BP dette kvartalet. Selskapet hadde på forhånd meldt om utgifter uten om det vanlige, i tillegg til nedskrivinger på tilsammen 95 millioner dollar.
Resultatet ble enda verre enn forventet.
Kvartalets omsetning endte på 723 millioner dollar, omtrent 6,6 mrd. kroner etter dagens vekslingskurs.
Driftsmarginen (EBITDA) ble på 480 millioner dollar. Dette er noe ned fra samme periode i fjor da selskapet hadde en driftsmargin på 698 millionar.
Resultatet etter skatt ble på negative 43 millioner dollar, mot 116 millioner i tredje kvartal av 2018.
Saken oppdateres.
Haliade-X fra amerikanske GE har en kapasitet på 12 megawatt hver, som er omtrent en dobling av kapasiteten fra selskapets største turbiner til nå, skriver E24.
Les også: Equinor skal utvikle verdens største havvindpark
Spesialrådgiver Andreas Thon Aasheim i fornybarorganisasjonen Norwea sier til nettavisen at turbinen er verdens største og mest effektive, og at det er en god investering.
– Havvind handler mye om kostnadene knyttet til antallet turbiner. Jo færre turbiner, jo lavere investeringskostnader. Bigger is better, enkelt og greit, sier han.
Les også: Nå starter kampen om milliardkontrakter innen havvind
Equinor skal sammen med britiske SSE Renewables bygge det store havvindprosjektet, som skal forsyne 4,5 millioner husstander i Storbritannia med strøm. Prosjektet består av tre delprosjekter, hvert på 1.200 megawatt, og skal totalt koste opp mot 100 milliarder kroner. Havvindparken blir verdens største.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind
– Haliade-X er et stort sprang fremover for turbinteknologien, og vi ser fram til å jobbe med GE Renewable Energy for å maksimere innovasjonen og fordeler for leverandørkjeden i Storbritannia, sa prosjektdirektør Bjørn Ivar Bergemo for Dogger Bank-prosjektene i en melding da avtalen ble klar i september.
Havnasjonen Norge har egentlig alle forutsetninger for å bli gode på havvind. Men er vi for sent ute i dette markedet? Hør Det vi lever av-episoden om havvind:
Det skriver Sunnmørsposten fredag denne uken.
Ifølge avisen har politiet i Møre og Romsdal gitt rederiet Nordnes AS en foretaksstraff på to millioner kroner. Nå kommer det frem at rederiet nekter å godta forelegget og saken ender dermed i retten.
Rederiet holder til på Valderøya i Giske kommune rett nord for Ålesund.
Bakgrunnen for foretaksstraffen er en dødsulykke på fartøyet i fjor sommer. Et besetningsmedlem omkom i en arbeidsulykke mens fartøyet var vest for Island på vei til Ålesund for lossing.
Båten har normalt et mannskap på 24 personer, ifølge rederiets nettside.
Omkom som følge av oksygenmangel
Mannen som omkom gikk ned i fiskeavfallstanken ombord i båten for å plassere en vifte. Denne skulle sørge for tilstrekkelig med oksygen slik at tanken kunne renses av mannskap senere.
Da den forulykkede personen gir beskjed om at det ikke er oksygen i tanken forsøker han å klatre ut av tanken. På vei opp faller han ned til bunnen og blir liggende.
Mannskapet på båten forsøkte å redde mannen og gikk ned i tanken med friskluftutstyr. Redningstjenester fra Norge og Island blir påkalt, og et redningshelikopter ankommer båten fra Island. Livet stod ikke til å redde.
Både Politiet og Statens havarikommisjon startet granskning av ulykken. Statens havarikommisjon undersøker fortsatt hendelsen.
Uenig i politiets vurderinger
Forelegget baserer seg på det politiet mener er et brudd på Skipssikkerhetsloven.
Ifølge forelegget har ikke rederiet gjort nok for å påse at «(…) arbeidet om bord er tilrettelagt og blir utført slik at hensynet til liv og helse blir ivaretatt på en god og hensiktsmessig måte».
– Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes, heter det i forelegget, skriver Sunnmørsposten.
Sunnmørsposten får via rederiets advokat, Knut Ivar Braaten Stenhovden, opplyst at de ikke vedtar forelegget.
Han sier at de er uenig i «de faktiske eller rettslige vurderinger politiet har lagt til grunn».
– Ut over dette ønsker rederiet å avvente videre uttalelser til havarikommisjonenes rapport foreligger, sier han.
Foretaksstraffen ble gitt allerede i midten av mars i år. Saken er berammet hovedforhandling 9. januar 2020.
Fartøyet «Skandi Vega» får utvidet arbeidstiden for Equinor med seks måneder etter at oljeselskapet utøvde opsjonsretten tilknyttet en rammeavtale DOF sikret seg i 2018.
Kontrakten fartøyet nå blir benyttet under starter i midten av november i år og skal fortsette til midten av mai.
Fartøyet har vært i jobb for Equinor siden 2009.
Wintershall Dea skal i gang med oljeboring ved Trænarevet sør i Lofoten. Miljøorganisasjonen Bellona med Frederic Hauge i spissen har forsøkt å stanse oljeboringen, men 13. august bestemte Miljødirektoratet at klagen ikke skulle tas til følge og at den heller ikke hadde oppsettende virkning.
Nå er ny klage sendt til Klima- og miljødepartementet hvor Bellona ber om oppsettende virkning, noe som betyr at boring ikke kan starte før klagen er behandlet.
– Mangelfulle analyser
«Wintershall Dea sin historikk på norsk sokkel er preget av betydelig kompetansemangel, lovbrudd og manglende oppfølging og organisering. På denne bakgrunn, finner Bellona det sterkt bekymringsfullt at selskapet legger til grunn en så lav kvalitet i sitt arbeid med søknaden», skriver Bellona.
Miljøorganisasjonen argumenterer i i et 34 siders tilleggsskriv til departementet om hvorfor oljeleting sør for Lofoten bør stanses og hvorfor selskapet Wintershall Dea må stanses sør for Lofoten. I den opprinnelige klagen er også Natur og Ungdom, Norges Miljøvernforbund og Norges Kystfiskarlag parter.
Frederic Hauge i Bellona forsøker å stanse leteboring utenfor Lofoten. Foto: VARFJELL, FREDRIK / NTB SCANPIX
Bellona-leder Frederic Hauge utdyper kritikken slik overfor Aftenbladet:
– De mange avvikene bare i år på Brage-plattformen gir grunn til å stille store spørsmål ved hvordan selskapet håndterer arbeidet sitt. Når det gjelder Maria-feltet, har selskapet bommet fullstendig i sine vurderinger om forholdene i reservoaret som gjør at de har store problemer med produksjonen i dag, sier Hauge og legger til:
– I tillegg kommer de mangelfulle konsekvensanalysene som er gjort i forbindelse med søknaden om boring i et sårbart område utenfor Lofoten. Summen av dette gjør at vi mener Wintershall Dea ikke har en organisasjon som er skikket til å være operatør, og vi ber departementet stoppe boringen.
Bellona omtaler Winthershall Dea som ett selskap. Selskapene ble fusjonert i Tyskland i mai i år, men i Norge gjenstår det noen formaliteter før fusjonen juridisk trer i kraft. Dea utarbeidet plan for boring ved Trænarevet, mens Winthershall som kjent er operatør for Maria-feltet og Brage-feltet.
Ingen innvendinger
Verken Miljødirektoratet eller Petroleumstilsynet har hatt innvendinger og støtter ikke Bellona i at konsekvensanalysene har vært mangelfulle. DNV-GL har også slått fast at miljørisiko- og beredskapsanalyse for Toutatis ikke har «vesentlige mangler». Både Havforskningsinstituttet og Kystfiskarlaget protesterte mot prøveboring i høringsrunden av saken og viste til at området er et viktig gyteområde for blant annet arktisk torsk, og et viktig hekke-, myte- og overvintringsområde for flere fuglearter.
Klagen kom inn til Klima- og miljødepartementet i forrige uke. Frederic Hauge kan ikke se at Venstre kan overleve som miljøparti dersom minister Ola Elvestuen aksepterer oljeboringen og dermed ikke tar Bellonas klage til følge.
– Neste år skal forvaltningsplanen for Lofoten-området revideres, og der foreslås det å gi Trænarevet status som særlig verdifullt og sårbart område, på bakgrunn av ny kunnskap. Det vil derfor være svært uheldig å åpne for oljeboring i dette området nå. Paradokset er at fordi oljeboringen i Trænarevet ble tildelt i TFO-ordningen (tildeling i forhåndsdefinerte områder), bygger det på gammel kunnskap, mens ny kunnskap tilsier at området er særlig sårbart, påpeker Hauge.
– Så lenge saken er til behandling, kan ikke Elvestuen kommentere Bellonas kritikk. Departementet skriver til Aftenbladet at klagen behandles så snart som mulig. Departementet er også i kontakt med operatør Winthershall Dea. Hvis det blir aktuelt å starte boring før saken er ferdig behandlet, vil departementet vurdere å gi klagene såkalt oppsettende virkning. Det betyr at vedtaket ikke kan iverksettes før klagene er endelig avgjort. Vi har kontakt med operatører og har oversikt over når boring er aktuelt, skriver departementet.
For Bellona-leder Frederic Hauge minner denne saken om Røst-saken i 2001, hvor Norsk Hydro måtte stanse sin prøveboring utenfor Lofoten som følge av protester fra miljøbevegelsen. Etter en lang kamp, kom avgjørelsen i juli 2002. Utslippstillatelsen var gått ut på dato, og miljøbevegelsen vant fram.
For Toutatis er det gitt boretillatelse fram til ut januar 2020. Fra 1. februar til 31. august skal det ikke bores i området.
Starter i slutten av oktober
Pressekontakt Kjetil Hjertvik i Winthershall DEA sier at selskapet styrer mot borestart i slutten av oktober. Boreperioden vil være rundt 30 dager og trolig ferdig før jul om været er på riggens side. Winthershall Dea har hyret inn «West Hercules» til å bore utenfor Lofoten. Den borer nå ved Troll-feltet. I tillatelsen ligger det at boringen skal være ferdig utenfor Lofoten innen 1. februar.
– Vi forholder oss til et strengt og omfattende regelverk for olje- og gassvirksomhet. Vi registrerer også at myndighetene avviser alle påstander fra Bellona om at analysene våre er mangelfulle. Søknaden vår er godkjent av Miljødirektoratet, og DNV GL har også godt gjennom at vi har gjort en skikkelig jobb i forbindelse med søknaden vår, sier Hjertvik.
Han understreker også at verken Miljødirektoratet eller Oljedirektoratet har hatt negative bemerkninger til selskapets organisasjonmessige standard i forbindelse med boringen ved Lofoten.
Hjertvik påpeker at Bellona i sin innsigelse blander organisasjonene Dea og Wintershall, hvor Dea har stått for søknadsprosess om oljeboring i Lofoten, mens Winthershall er operatør for oljeproduksjon på Brage-feltet og Maria.
– Å blande inn felt som er i produksjon med leteboring, blir ikke helt relevant i denne saken Vi har over 45 års erfaring fra norsk sokkel og har deltatt i over 200 letebrønner. Dermed har vi også litt erfaring med både å skrive søknader og å gjennomføre leteboringer på en trygg og sikker måte. . Leting og produksjon er som kjent to ganske forskjellige ting.
– Det skulle være et konfliktdempende tiltak, det har det ikke vært med de svarene vi ser. Derfor har vi tenkt å legge vekk denne nasjonale rammen og si at vi ikke skal ha noen nasjonal ramme for vindkraft fremover, sier statsminister Erna Solberg til NRK.
Les også: Erna Solberg åpner for å skrote omstridt vindkraftplan
Det har kommet over 5.000 høringssvar om forslaget til nasjonal ramme for vindkraftutbygging på land som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i april.
Les også: – De er slanke, elegante og passer godt i naturen
Der pekte NVE ut 13 områder som direktoratet mener er de mest egnede for vindkraft på land i Norge. 98 kommuner har areal innenfor de 13 områdene.
– Tingretten har lagt til grunn at de ansatte skulle ha undersøkt pensjonen sin selv, men det er urimelig å kreve, mener Terje Hernes Pettersen, jurist i Sjømannsorganisasjonenes Fellessekretariat.
– Sjøfolkene fikk i ansettelsesavtalen opplyst at selskapet hadde lovpålagte pensjoner i orden, og i årsregnskap var det uttrykkelig opplyst at selskapet hadde obligatorisk tjenestepensjon, OTP. Da måtte de ansatte kunne stole på det, understreker Hernes Pettersen.
Les også: 10 sjøfolk går til sak mot Rødne
Rødne Trafikk hadde tilbudt sine ansatte å få tilbakebetalt pensjon i tre år, fra 1. januar 2016, noe de ansatte ikke aksepterte og ville ha full tilbakebetaling fra juli 2006. Hernes Pettersen gjør det klart at dette ikke er en akseptabel for sjøfolkene, og han sier forbundet har besluttet at saken skal ankes til lagmannsretten.
I slutten av august skrev Aftenbladet om at rundt 50 sjøfolk i Rødne var rammet av manglende pensjonsinnbetalinger fra 2006. I 2006 trådte nemlig loven om obligatorisk tjenestepensjon, OTP, i kraft.
Bedrifter skulle da sørge for at de ansatte hadde en pensjonsordning, og arbeidstakere i privat sektor kunne dermed opptjene rettigheter til pensjon utover det som opptjenes i folketrygden.
I saken som gikk i Stavanger tingrett i 17. og 18. september 2019 var det 10 medlemmer fra Sjømannsforbundet som gikk til sak for å gå tilbakebetalt pensjonsinnbetaling fra 1. juli 2006 til 2018 da Rødne tegnet ordning i OTP for sine ansatte.
Da Aftenbladet skrev om saken i august, påpekte Rødne-ansatt Endre Waage at det var litt tilfeldig at det ble oppdaget at Rødne ikke hadde satt av penger til OTP til sine ansatte.
I samme forbindelse gjorde leder Johnny Hansen i Sjømannsforbundet det klart at de Rødne-ansatte har blitt rammet økonomisk og ikke vil få den framtidige pensjonen de har krav på som følge av at penger ikke ble satt av.
Stavanger tingrett legger til grunn i dommen at de ansatte ikke har handlet med tilstrekkelig aktsomhet. Retten mener at de burde selv, eller gjennom sine tillitsvalgte, ha stilt spørsmål om OTP-lovens betydning for egne pensjonsrettigheter.
Ut fra bevisførselen mener retten at Rødne ikke har opptrådt klanderverdig og forsøkt på unndragelse av pensjonspengene.
«Tvert om må det legges til grunn at Rødne var opptatt av likhet i pensjonsutgifter, og dermed trådte feil etter misforståelse av overenskomsten, slik selskapet har hevdet».
Dette var også det Lars A. Rødne, daglig leder i Rødne Trafikk AS, påpekte da Aftenbladet omtalte saken. Han sa at selskapet hadde levd i den tro om at sjømannspensjonen var det riktige for de ansatte og ikke OTP.
Basert på den prosessen som har vært, har Rødne tatt ansvar for vår misforståelse og besluttet å etterbetale OTP for alle ansatte i Rødne Trafikk tilbake til 1. januar 2016, sa Rødne til Aftenbladet.
Rødne regner med at det dreier seg om rundt 1 million årlig i ikke innbetalt OTP fra 2006 til og med 2017.
Ankefristen er satt til 2. november, og saken kommer sannsynligvis opp igjen i rettssystemet i løpet av våren 2020.
Nå melder forsikringsselskapet til rederiet at de ikke klarer å fjerne vraket av den havarerte reketråleren før tidligst neste år.
Det betyr enda en vinter hvor Austevoll-båten må ligge fastfrossen i isøde ved Svalbard.
Les også: – Det er mitt andre hjem. Nå lå den der, som et nediset spøkelsesskip.
Kystverket har allerede pålagt rederiet å fjerne vraket og forsikringsselskapet Gard hyet på vegne av rederiet inn bergingsselskapet SMIT Salvage til å gjøre jobben.
På kartet under ser man hvor «Northguider» befant seg da mannskapet mistet kontroll over båten:
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["8l8tc"]={},window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas={"100":579,"200":537,"300":495,"400":495,"500":495,"700":495,"800":495,"900":495,"1000":495},window.datawrapper["8l8tc"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-8l8tc"),window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=window.datawrapper["8l8tc"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["8l8tc"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("8l8tc"==b)window.datawrapper["8l8tc"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
Tidligere har Sysla meldt at skadeomfanget var større enn antatt, og ble ikke godt nok avdekket før arbeidet med fjerningen startet.
I tillegg har bergingsmannskapene slitt med vanskelige is- og værforhold.
Kystverket skriver at de holder fast ved pålegget om å fjerne vraket, og skal følge opp forsikringsselskapet når de lanserer en ny plan for arbeidet.
Oljedirektoratet melder i morgentimene tirsdag at PGNiG Upstream Norway AS, operatør for utvinningstillatelse 838, har boret en undersøkelsesbrønn og en avgrensningsbrønn.
Les også: Aldri før har staten tildelt så mange letelisenser
Resultatet var et lite gassfunn i undersøkelsesbrønnen. Det hele skjedde 210 kilometer nordvest for Brønnøysund, i Norskehavet.
Totalt ble det funnet mellom 3 og 6 milloner standardkubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter.
Har du fått med deg ukens ferske podkast om Johan Sverdrup-feltet? I denne Det vi lever av-episoden følger vi feltet fra funn til produksjon.
«Funnbrønnen 6507/5-9 S traff på en total olje- og gasskolonne på om lag 85 meter i Fangst- og Båtgruppene, hvorav om lag 60 meter tykke sandsteiner hovedsakelig med god til meget god reservoarkvalitet.
Gass/olje- og olje/vann-kontakten ble påtruffet på henholdsvis 2034 meter og 2074 meter under havflaten», skriver direktoratet.
Skarv-FPSOen. Foto: Aker BP
Rettighetshaverne vil ifølge meldingen vurdere om de skal knytte funnet opp mot Skarv-innretningen.
Brønnene ble boret av Odfjell Drillings borerigg «Deepsea Nordkapp». Som Sysla skrev i går er den nå straks i gang med å bore avgrensningsbrønn i på Draugen-feltet i Norskehavet for Okea.
