«Sjøfartsdirektoratet jobber tett med batteriprodusent og rederi for å finne ut hva som skjedde i forbindelse med brannen i batteriinstallasjonen i fergen MF Ytterøyningen torsdag», skriver direktoratet i en melding mandag denne uken.
Det kommer to anbefalinger fra Sjøfartsdirektoratet etter brannen som startet torsdag i forrige uke.
Vil ha ny risikovurdering på alle «batteriskip»
Den første går ut på å alltid la batteriene være tilkoblet for sikre tilgang til alarmsystemer og feilkilder. De anbefaler i tillegg alle rederier som har fartøy med batteriinstallasjoner å gjennomføre en ny risikovurdering knyttet til farene ved gassutslipp under en brann.
Direktoratet skriver i meldingen at at rutinene og systemene rundt slukkingen av brannen på MF Ytterøyningen fungerte tilsynelatende bra.
– Dette er et område som vil følges opp videre, men brannen ble slukket og evakueringen skjedde på en trygg og god måte, står det i meldingen fra direktoratet.
De presiserer at rådet i meldingen kommer i den tidlige delen av arbeidet og kan bli endret hvis nye undersøkelser viser noe annet.
Første brann i en batteriferge
Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad. Tilsammen 12 personer ble evakuert fra fartøyet da brannen oppstod.
Fredag morgen ble situasjonen igjen dramatisk da minst ett av fergens batterier eksploderte.
Den ti år gamle fergen MF «Ytterøyningen» ble bygget om til en elektrisk hybridferge med batterier av selskapet Westcon i 2018.
Batteriene om bord er levert av Bergensselskapet Corvus Energy.
Norled har tilkalt leverandørene til stedet slik at de kan være blant de første inn for å lete etter brannårsaken.
– Vi har en god dialog med Corvus Energy og etablerte den dialogen tidlig i går kveld. Corvus er også på vei til stedet, sa viseadministrerende direktør i Norled, Lars Jacob Engelsen, til Sysla på fredag.
Administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli, bekrefter til Sysla at de satt stab torsdag i forrige uke.
– Vi har sendt ned teknisk personell til å bistå i arbeidet, bekreftet Bjørkeli til Sysla på fredag.
Kyllingbonde og tidligere olje- og energiminister Ola Borten Moe har fått seg ny jobb. Denne vinteren skal direktøren i oljeselskapet Okea gå et kvalifiseringsprogram for å bli plattformsjef på Draugen-plattformen.
Borten Moe har allerede tatt sikkerhetskurs og skal straks gå i gang med lærlingperioden.
Det neste året skal han følge og være en del av det daglige livet på plattformen. Det skal sørge for større innsikt i den operative delen av virksomheten, forteller han til Sysla.
Les også: Kjøpte plattform til 4,5 milliarder – usett
– Selv om jeg kjenner næringen godt så tror jeg at man får et mye bedre perspektiv etter å ha fått en praktisk erfaring fra felt, sier Borten Moe.
Etter en lengre prat med administrerende direktør og medeier Eirik Haugane ble de to enige om at dette var en god idé. Nå går han fra rollen som kommersiell direktør til fersk oljearbeider.
– Jeg gleder meg veldig til dette og er takknemlig for å få muligheten, sier han.
At mindre selskap er på full fart inn på norsk sokkel, mens gigantene trekker seg ut, har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Vil gjøre Draugen til en attraktiv plattform
Selve kjernevirksomheten til Okea ligger i Draugen-plattformen som startet opp i 1993. Tidligere i år meldte det ferske oljeselskapet at de ønsker å utvide levetiden helt frem til 2040.
– Vi er veldig optimistisk med tanke på å forlenge levetiden. Det vil være bra for Norge, for arbeidsplassene det gir og verdiskapingen i regionen, sier Borten Moe.
Skal drømmene bli virkelighet er selskapet avhengig av at de eller andre finner olje i nærheten.
Okea er allerede i gang med leteprosessen. Denne uken har de leid inn Deepsea Nordkapp til å bore to brønner på feltet. Det er ifølge Borten Moe første gang noen borer her på en god stund.
Les også: Okea i full gang på norsk sokkel: – De første månedene av 2019 var kjempeviktige
– I første omgang skal vi bore disse to brønnene, men vi har stor tro på å øke de estimerte anslagene for feltet. Gitt tiden det har gått siden de boret sist blir dette veldig spennende, forteller han.
Han ønsker også å gjøre plattformen attraktive for andre selskaper som eventuelt skulle finne olje i nærheten. Både Equinor og Conoco Phillips er aktive i området.
– Vi håper å gjøre Draugen til et attraktivt sted for å ta imot nye ressurser som både vi og andre måte finne i området, sier han.
Draugen. Okea overtok operatøransvaret 1. desember 2018. Foto: Signe Dons
Kjøpte plattform til 4,5 milliarder – usett
I fjor sommer kjøpte Borten Moe og Okea hele Norske Shell sine andeler i Draugen og Gjøa for litt over 4,5 milliarder kroner. Dermed overtok selskapet operatørskapet på Draugen-plattformen, inkludert arbeidsgiveransvar for alle de 150 ansatte.
Les også: Dette er de tolv største produsentene på norsk sokkel
Ideen om å starte et oljeselskap kom opprinnelig på en hytteworkshop på Inderøya.
Oljemyggen er en del av den store forandringen som skjer på norsk sokkel om dagen.
– Funn de store selskapene ikke finner lønnsomme nok, representerer fortsatt store verdier, sa Borten Moe da Aftenposten var med han ut til Draugen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Flere av de store aktørene har kvittet seg med andeler på norsk sokkel de siste årene. Blant andre Exxon Mobil, Chevron og Shell har solgt unna andeler til mindre selskaper.
– Norsk sokkel er inne i en markant endring, med nye, mindre aktører som kan snu seg raskere enn de store. De kan tjene store penger. Men de kan også gjøre feil og miste alt, sa Jarand Rystad tidligere i år.
Ola Borten Moe, sammen med Erik Haugane (bak t.h). på vei ut til Draugen. Foto: Signe Dons
I midten av juni i år ble Okea tatt på børs og i dag har selskapet en markedsverdi på rundt 2 milliarder kroner.
I fjor hentet de inn olje- og gassinntekter på litt over en milliard kroner og hadde et driftsresultat (EBITDA) 594 millioner kroner. Resultat før skatt endte på 310 millioner kroner.
– Vi har en nettoproduksjon på 20.000 fat pr. dag nå, og de neste fem årene holder vi oss trygt over 20.000. Vi går med overskudd nå og klarer oss godt, men vi planlegger jo for mer vekst, sa konsernsjefen i Okea Erik Haugane om til E24 i mai i år.
Selskapets hovedeier er det Thailandske selskapet Bangchak med litt over 46 prosent av aksjene.
Gulen Industrihamn kan bli et havvind-mekka skrev Sysla tidligere i år da de første meldingene kom om at Equinor hadde sett seg ut havneområdet i Sogn og Fjordane til sitt gigantiske havvindprosjekt: Hywind Tampen.
Det er selskapet Wergeland-gruppen som i februar fikk avtalen med Equinor om leie av deler av det omlag 850 mål store anlegget.
Les også: Nå er beslutningen om å investere endelig klar
Arealet skal brukes til lagring, sammenstilling og ferdigstillelse av flytende vindturbiner for det norske energiselskapet.
Selv om Equinor i dag kunne melde at de har levert plan for utbygging til Olje- og energidepartementer på totalt fem milliarder kroner, vil ikke toppsjefen i Gulen-selskapet sprette champagnen enda.
Les også: Erna Solberg feirer vindturbiner i Nordsjøen med kake
– Vi er foreløpig avventende frem til planene blir godkjent av departementet. Vi har kakefest når alle beslutningene er tatt, sier konsernsjef i Wegeland-gruppen, Irene Kjelby Wergeland, til Sysla.
Slik ser Gulen Industrihamn for seg at havnen blir. Illustrasjon: Wergeland Gruppen
– Viktig for hele regionen
Området er ferdig planert og havneanlegget er nesten ferdig. Akkurat nå venter de på at en «mamutkran» skal bli ferdig montert.
Konsernsjefen i Wergeland-gruppen mener Hywind Tampen blir et viktig prosjekt for hele området, og er fornøyd med at den lokale industrien får bli en del av havvindprosjektet.
Totalt jobber det i dag 400 årsverk i havnen. Blant annet har GC Rieber, Baker Hughes og PSV Group lokalisert seg her.
– Dette prosjektet er selvsagt viktig for hele regionen, og jeg er spesielt glad for at vi får være en del av et grønt prosjekt som dette, sier Irene Wergeland.
Gulen Industrihamn har aldri tidligere blitt brukt til nettopp dette formålet, men Wergeland er klar på at de er klar for jobben. Hun mener de har en god industrihavn som passer godt til et slikt prosjekt.
Blant annet har de arbeidshotell og muligheter for bevertning til alle som kommer til å jobbe på området.
–De største investeringene er allerede tatt, forteller hun.
Vil bygge 11 turbiner med samlet kapasitet på 88 MW
Equinor skal, hvis planene blir godkjent av Olje- og energidepartementet, bygge 11 vindturbiner basert på selskapets flytende havvindkonsept Hywind.
De 8 MW store turbinene vil få en samlet kapasitet på 88 MW og vil kunne dekke om lag 35 prosent av det årlige kraftbehovet til de fem plattformene Snorre A og B og Gullfaks A, B og C.
Les også: Delte ut oljelisenser i område hvor Equinor planlegger stor vindpark
I sum vil vindenergien bidra til å kutte CO2-utslippene fra de fem olje- og gassplattformene på Snorre- og Gullfaksfeltet med mer enn 200 000 tonn i året.
Turbinene skal taues til feltet, forankres og kobles opp for drift.
GRØNT SKIFTE: Slik ser Equinor for seg vindkraftutbyggingen på Tampen i Nordsjøen. FOTO: EQUINOR (MONTASJE)
Budsjett på 5 milliarder kroner
Prosjektet har en foreløpig investering- og utviklingskostnad på i størrelsesorden 5 milliarder norske kroner med en målsetning om ytterligere kostnadsreduksjoner, melder Equinor.
Næringslivets NOx-fond har besluttet å bevilge opptil 566 millioner norske kroner i investeringsstøtte til Tampen-prosjektet.
Partnerne i Snorre og Gullfaks har også søkt om støtte fra Enovas program for Fullskala innovativ energi- og klimatiltak for å kunne realisere prosjektet.
De sju partnerne i Snorre og Gullfaks vil nå jobbe videre med prosjektet fram mot en mulig investeringsbeslutning i 2019, opplyste Equinor i august i fjor.
Hywind Tampen. Ill.: Equinor
Klokken 18.40 torsdag kveld ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad. Tilsammen 12 personer ble evakuert fra fartøyet da brannen oppstod.
Fredag morgen ble situasjonen igjen dramatisk da minst ett av fergens batterier eksploderte.
– Vi hadde bokstavlig talt håpet at situasjonen skulle kjøle seg ned over natten, så eskaleringen nå på morgenkvisten kom overraskende på oss, forteller Inge Andre Utåker fra fergeselskapet Norled til BT.
Den ti år gamle fergen ble bygget om til en elektrisk hybridferge med batterier av selskapet Westcon i 2018.
Viseadministrerende direktør i Norled, Lars Jacob Engelsen, sier til Sysla at det er for tidlig for dem å gå inn på årsaken til brannen.
– Brannen vil selvsagt bli gransket av flere parter. Vårt fokus akkurat nå er å håndtere situasjonen, sier han.
Corvus Energy satt stab i går kveld
Batteriene om bord er levert av Bergensselskapet Corvus Energy.
Norled har tilkalt leverandørene til stedet slik at de kan være blant de første inn for å lete etter brannårsaken.
– Vi har en god dialog med Corvus Energy og etablerte den dialogen tidlig i går kveld. Corvus er også på vei til stedet, bekrefter Engelsen.
Administrerende direktør i Corvus Energy, Geir Bjørkeli, bekrefter til Sysla at de satt stab i går kveld. De stiller med tilgjengelig personell til brannvesen og rederiet i dag.
– Vi har sendt ned teknisk personell til å bistå i arbeidet, bekrefter Bjørkeli til Sysla.
Også Westcon, som stod for en stor ombyggingsjobb av fergen i 2018, har sendt personell til stedet. Det bekrefter Gunvald Mortvedt, daglig leder ved Westcon Power & Automation.
Ingen av dem ønsker å si noe mer om situasjonen på nåværende tidspunkt.
Slukkesystemet fungerte
Teknisk direktør i Norled, Sigvald Breivik, forteller at rommet hvor batteriene er plassert har et automatisk brannslukkesystem som ble utløst da brannen startet.
– Brannslukkesystemet fungerte slik det skulle, sier han til Sysla.
Han forteller at Bergen Brannvesen har sendt brannbåt fra Bergen til stedet, og at det er kjemikaliedykkere på vei.
– Vi har satt beredskapsorganisasjon i Bergen og Stavanger, men det er redningsetatene som nå tar seg av situasjonen, forteller Breivik.
Han har håp om at de kan finner ut mer om hva som har skjedd allerede fredag.
– Vi håper at vi i løpet av dagen kan finne ut mer av årsaken til brannen. Akkurat nå er det ikke mulig å entre rommet der brannen startet, sier han.
Sjøfartsdirektoratet: – En alvorlig situasjon
Sjøfartsdirektoratet ble informert tidlig om ulykken, og har uttrykt ønske om å delta i granskningen av brannen.
– Vi har folk på vei til stedet. Så snart vi får gå om bord i fartøyet vil vår faglige ekspertise undersøke og lete etter årsaken til at dette har skjedd, sier Kari Stautland i Sjøfartsdirektoratet.
Hun forteller at det ikke er uvanlig at Sjøfartsdirektoratet ønsker å delta i undersøkelser av slike hendelser.
– En brann er alltid alvorlig og noe vi tar på alvor, men her ønsker vi å gå om bord for å se at barrierene har fungert som de skal, sier Stautland.
Klokken 18.40 ble det meldt om brann om bord i en batteriferge ved Halsnøy i Kvinnherad.
Brannen oppsto i fergen MF «Ytterøyningen», som går i rute mellom Sydnes, Fjelberg, Borgundøy og Utbjoa. Fergen ligger ved Sydnes kai på Halsnøy.
– Brannen har oppstått i et batterirom under dekk. Men vi vet ikke detaljer om størrelse på brannen og hvor mye skade som er gjort, sa operasjonsleder i politiet, Frode Kolltveit.
To personer til legevakten
Klokken 20.16 skrev politiet på Twitter at to personer er tatt med til legevakten for en sjekk, fordi «de har oppholdt seg litt i røyken».
Klokken 21.12 opplyste vaktkommandør i brannvesenet, Håkon Myking, at de hadde kontroll på brannen. Nå vil de undersøke om det er batteriene i fergen eller kabler som har begynt å brenne.
Ifølge rederiet var det 11–12 passasjerer om bord da brannen oppsto. Foto: Jonn Karl Sætre, Kvinnheringen
– Vi holder på med temperaturkontroll, og temperaturen på utsiden av rommet er målt til 40 grader. Det er ikke mulig å gå inn der, på grunn av gasser og slikt, sa han.
Han forteller at temperaturen på et tidspunkt skal ha blitt målt til 60 grader utenfor rommet, men at dette tallet foreløpig er ubekreftet.
Hovedredningssentralen involvert
Politiet rekvirerte fartøy med slukkemuligheter, i tilfelle det skal bli behov for det. I politiets oppdatering klokken 20.16 opplyste de at flere fartøy ligger i beredskap.
Hovedredningssentralen bisto også med å koordinere ressurser. Blant annet ble hurtigbåten MS «Admiralen» sendt til stedet for å bistå med slukkearbeidet.
11–12 passasjerer
Politiet opplyste først at det var tre personer om bord, men ifølge Norled stemmer ikke det.
– Det var 11-12 passasjerer om bord, men de kom seg greit på land. Fergen var like ved kai og fortøyde som vanlig. Passasjerene kjørte og gikk på land, fortalte Inge Andre Utåker, regionssjef for fergedriften i Norled.
Han fortalte også at mannskapet ikke hadde sett flammer, men at det var mye røyk.
Nylig bygget om
MF «Ytterøyningen» er nylig bygget om til hybridferge, slik at den også kan gå på batteri.
– Det er en ca. ti år gammel båt som ble bygget om i sommer, sier Utåker.
Sambandet ble stengt for trafikk resten av kvelden.
Norled opplyser at sambandet starter opp med skyssbåt fredag morgen kl.07.15 fra Sydnes. Anløp av Utbjoa sløyfes frem til M/F Sveio blir satt inn i ruten litt utpå dagen.
Advokat Per Danielsen har representert de to dykkerne, en brite og en ire. Begge søkte om kompensasjon etter 2004-ordningen, men fikk avslag ved dykkernemndas vedtak.
Mens norske nordsjødykkerne etter hvert fikk kompensasjon for skader, er utlendinger som dykket på norsk sokkel ikke omfattet av erstatningsordningen siden den krever medlemskap i den norske folketrygden.
– Under vann er det ingen som spør hva slags pass du har. Det handlet bare om å gjøre jobben så raskt som mulig, uttalte den ene dykkeren høsten 2016. Danielsen skrev da i en pressemelding at saken blir en prøvestein for de mange utenlandske dykkerne som jobbet i norske farvann.
De anførte da at Stortingets vedtak og dykkernemndas vedtak var ugyldige, og at de uansett kunne bygge direkte på Stortingets vedtak i kraft av en privatrettslig bindende avtale.
Ingen av anførslene førte fram, og staten ble av lagmannsretten, som for Oslo tingrett, frifunnet. Når det gjaldt anførselen om at Stortingets vedtak var ugyldige, kom lagmannsretten, i likhet med tingretten, til at kravet måtte avvises på grunn av manglende rettslig interesse.
I Klassekampen denne uken åpnet flere Høyre-topper, som finanspolitisk talsperson Henrik Asheim, fungerende Unge Høyre-leder Daniel Skjevik-Aasberg og stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle betydelige endringer i Høyres oljepolitikk og oljebransjens rammebetingelser.
Sistnevnte er usikker på om oljeindustrien fortsatt kan ha de samme skattefordelene framover.
Når Espen Barth-Eide eller andre i Ap har foreslått endrede rammebetingelser, som å endre leterefusjonsordningen, har olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) kritisert Ap for å spre usikkerhet om bransjens rammevilkår.
Vil ikke refse
Nå innrømmer statsråden overfor Aftenbladet at han «ikke synes noe om» utspillene fra Høyre-politikerne.
Samtidig forholder han seg til at Erna Solberg (H) står fast på gjeldende oljepolitikk – og regjeringsplattformen.
– Oljen skal opp, og det skal Frp sørge for.
– Du har tidligere kritisert Ap for å spre usikkerhet om oljenæringens rammevilkår ved å ta sånne diskusjoner. Er det nettopp dette som skjer i Høyre nå?
– I motsetning til Jonas Gahr Støre som partileder i Ap, synes jeg partilederen i Høyre onsdag var veldig klar og tydelig.
– Barth Eide er ikke partileder?
– Når noen tenker høyt i Høyre, som jeg oppfatter at dette var, så er det ikke tvil om hva som er politikken i Høyre etter at Erna Solberg var ute på Dagsrevyen onsdag. Det er ikke alltid det står igjen like klart og tydelig hva som Aps politikk egentlig er når sånne utspill kommer fra Ap.
– Du føler ikke for å refse Asheim, Westgaard-Halle og eller andre for å sende slike signaler nå?
– Nei.
– Selv om du refser opposisjonens representanter når de kommer med sånne signaler?
– Det jeg er glad for, er tydeligheten til statsministeren. I den grad det har oppstått usikkerhet om hva som er Høyres petroleumspolitikk, mener jeg Erna Solberg har ryddet den godt unna veien. Så registrerer jeg at Høyre har en programprosess, og det er ikke ulovlig å tenke høyt, selv ikke for Høyre, sier han.
Tankekorset
Norsk sokkel er spesielt viktig for norske leverandører i fjor med hele 73 prosent av omsetningen, viser ny rapport. Rystad Energy, som har laget rapporten, kaller dette for et tankekors.
– Det er i alle fall bra at det blir uttrykt så tydelig som det blir, sier ministeren.
Totalomsetningen relatert til olje og gass i 2018 endte på 373 milliarder kroner, opp ti prosent på ett år.
Norges omsetning var 102 milliarder internasjonalt og 271 milliarder i Norge.
Freiberg skulle ønsket at alle leste rapporten for å skjønne betydningen bransjen har for Norge.
– I hjembygda mi, ja, fra sted til sted i Norge, fra nord til sør, og vil du se et land som påvirkes nettopp av de tallene vi finner i rapporten. Derfor mottar jeg gjerne jævla mye kjeft for at jeg skulle sette rekorder i tildeling av nye områder, fordi det kun er én ting som sikrer at aktiviteten opprettholdes framover, og det er at det er attraktive arealer å lete i. Det har regjeringen levert på, og det har vi så absolutt til hensikt å gjøre framover. Oljen skal opp, fordi det er viktig for sysselsetting, verdiskaping, bosetting og klima.
– Og derfor så synd at Høyre holder på som de gjør nå?
Freibergs team bryter ut i latter av spørsmålet.
– Jeg konstaterer hva statsministeren sa på Dagsrevyen onsdag, og konstaterer at Høyre har en klok partileder og god statsminister, sier han.
Investeringen for prosjektet vil bli på rett under fem milliarder, skriver Equinor i en melding fredag.
Av dette bidrar Enova med 2,3 mrd. kroner i støtte og NOx-fondet med opp til 566 millioner.
Les også: Equinor får 2,3 vindmilliarder: – Nå er det opp til oss
– Vi har jobbet systematisk med flytende havvind i nesten 20 år. Snorre og Gullfaks-partnernes beslutning bidrar til å ta denne teknologien et viktig steg videre. Dette innebærer store muligheter for norsk industri, sier Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor.
Havvindparken skal gi strøm til olje- og gassfesltene Snorre og Gullfaks, og slik bidra til å minske bruken av gassturbinder for å drifte feltet.
Det vil spare Equinor for CO2-utslipp tilsvarende 200.000 tonn per år.
– For å realisere Hywind Tampen har det vært viktig at myndighetene har gitt oss mulighet til å utvide levetiden for Gullfaksfeltet til 2036 og Snorrefeltet til 2040, opp mot 20 år lengre enn da feltene først ble planlagt, sier Nylund.
Saken oppdateres
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Det kommer frem i en ny rapport skrevet på oppdrag fra Eksportkreditt Norge og Olje- og energidepartementet.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Totalt økte omsetningen innen norsk fornybarindustri med hele 71 prosent sammenliknet med 2017, står det i rapporten som er utarbeidet av Multiconsult.
Omsetningen for norsk fornybarnæring var i fjor på 29,6 milliarder kroner. Størsteparten av veksten kom fra landbasert vindkraft.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Kan bli en av Norges viktigste næringer
Administrerende direktør i Eksportkreditt Norge, Otto Søberg, tror potensialet for vekst er langt større enn det vi ser i dag.
– Våre egne prognoser viser at havvind, med en målrettet satsing, kan bli blant Norges fem største eksportnæringer i et 10-20 års perspektiv, sier han.
Skal fornybar bli en av de viktigste eksportvarene fra Norge må det imidlertid skje mye fremover.
Den norskeide havvindparken Sheringham Shoal. Foto: Scira Offshore Energy/NTB scanpix
Les også: Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
I 2018 utgjorde fornybarleverandørene knappe syv promille av den samlede norske eksporten.
Samlet sett eksporterte norske selskaper for 9,1 milliarder kroner i 2018. Dette er opp fra 6,2 milliarder året før.
«Som i tidligere a?r er det havvind som driver veksten og forblir det største enkeltsegmentet internasjonalt», heter det i rapporten.
Den internasjonale omsetningen for de norske aktørene innen havvind økte fra 2,6 mrd. kroner i 2017 til 4,4 mrd. kroner i 2018. Det tilsvarer en vekst på nesten 60 prosent.
Inkludert salg fra datterselskaper i utlandet, eksporterte norske havvind-selskaper for 6,17 milliarder kroner. Dette inkluderer blant annet kabler, fartøyer, installasjon-, drift og vedlikeholdstjenester.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
«Barrierer i hjemmemarkedet»
– Havvindsektoren har hatt jevn vekst de siste årene, drevet av stor utbyggingsaktivitet i det europeiske markedet, skriver Multiconsult i rapporten.
Samtidig som veksten er stor er mangelen på et hjemmemarked en mulig barriere for norske aktører, påpekes det i rapporten.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Dette til tross for Enova sin nylige milliardtildeling til Equinor for Hywind Tampen-prosjektet, i tillegg til forslaget fra regjeringen om å åpne Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II for havvindutvikling.
Hywind Tampen. Illustrasjon: Equinor.
Utenlandske markeder som Nord-Amerika og Asia vokser raskt, og her kan de største vekstmulighetene for norsk fornybarbransje ligge.
– Her er flere norske aktører veletablerte i flere segment langs verdikjeden, for eksempel innen kabelleveranse, installering av havvindturbiner og prosjektutvikling. Norske aktører som Equinor er ledende i nisjemarkedet flytende havvind, en teknologi som kan representere et betydelig marked pa? lengre sikt, skriver selskapet.
Er Norge allerede i ferd med å havne bakpå innen havvind? Det har vi snakket om i Sysla-podkasten Det vi lever av. Få med deg episoden her:
Det skriver Oljedirektoratet i en melding onsdag.
Oljeselskapet DNO North Sea har fått tillatelse til å bore brønn 6507/-16 og skal bruke boreriggen «Island Innovator» til jobben.
Brønnen er en avgrensningsbrønn i utvinningstillatelse 888 som er delt mellom andelshaverne Wellesley Petroleum (30 prosent), Conoco Phillips (30 prosent) og DNO North Sea (40 prosent) som også er operatør.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Boringen skal skje omlag tre kilometer vest for Heidrun-feltet og 250 kilometer nord for Kristiansund.
Dette er den første brønnen som blir boret i tillatelsen, skriver Oljedirektoratet. Før boringen kan starte må selskapet hente inn samtykke fra andre myndigheter.
