Oljedirektoratet får virkelig ramsalt kritikk av Riksrevisjonen i en rapport som ble offentliggjort tirsdag formiddag. Riksrevisjonen mener det er «sterkt kritikkverdig» at datasystemene i Oljedirektoratet (OD) fortsatt har svakheter som uvedkommende kan utnytte. Men ikke nok med det. Etaten har også ført sine overordnede i Olje- og energidepartementet bak lyset, ifølge rapporten: Feilinformerte regjeringen «Riksrevisjonen finner det videre sterkt kritikkverdig at direktoratet i sin rapportering om IKT-sikkerhet til Olje- og energidepartementet feilinformerer departementet om sikkerhetstilstanden». I sin rapportering har ledelsen i OD skrevet at «den generelle sikkerhetstilstanden i OD er svært god». De har også orientert om at risikoen knyttet til arbeidet med informasjonssikkerhet er lav, og at risikoen for etterretningsvirksomhet vurderes som moderat på grunn av robuste sikkerhetstiltak i OD. Dette mener riksrevisor Per-Kristian Foss er feilrapportering om den faktiske sikkerhetstilstanden i direktoratet, noe som altså er sterkt kritikkverdig. Også kritisert i 2017 Dette er ikke første gang Riksrevisjonen retter kritikk mot direktoratet som har ansvaret for at olje- og gassressursene forvaltes riktig. Både i 2014 og 2017 ble datasikkerheten til Oljedirektoratet kritisert av Riksrevisjonen. Les også: Oljedirektoratet kritiseres for dårlig informasjonssikring I slutten av 2017 kritiserte Riksrevisjonen at direktoratet manglet et godt nok system for å sikre data. – Det er sterkt kritikkverdig at Oljedirektoratet fortsatt ikke har et tilfredsstillende styringssystem for informasjonssikkerhet i samsvar med e-forvaltningsforskriften og anerkjente standarder, sa Foss den gang. Daværende Olje- og energiminister Terje Søviknes svarte på kritikken ved å påpeke at direktoratet hadde styrket bemanning  og kompetansen på området.

Gassmåleren hun har festet i brystlommen til kjeledressen, piper med jevne mellomrom. Idunn Tobiassen Mauseth går rundt på Melkøya like utenfor Hammerfest. – Ingen fare, det er bare for å si ifra om at den lever, sier hun. Hun er prosessoperatør på Equinors landanlegg for gassfeltet Snøhvit. Enten inne i kontrollrommet eller ute på anlegget. Da er hun litt som en slags vaktmester, ifølge henne selv. Operatørene må gå med gassmåler når de er ute på anlegget. Foto: Torgeir Strandberg Norge selger for 600 mrd. Mauseth og kollegene hennes, sammen med naturens arbeid i millioner av år, bidrar solid på inntektssiden både for staten og for Norge. Neste år venter regjeringen at Norge vil selge olje og gass til utlandet for rundt 600 milliarder kroner. Statens inntekter fra oljeinntekter ventes å bli 273 milliarder kroner. Det er nesten hver femte krone på inntektssiden. Det er i disse ledningene gassen fra Snøhvit-feltet kommer til land. Råmaterialet foredles og sendes ut på verdens kraftmarkedet. CO? fra prosessen sendes tilbake under havbunnen. Foto: Torgeir Strandberg Regjeringen bruker knapt 244 milliarder oljekroner på statsbudsjettet 2020 til formål på fastlandet. Pengene kommer ikke av seg selv. Snaut 15 mil unna Melkøya, dypt nede på havbunnen og usynlig fra havoverflaten, ligger plattformen. I grovt dimensjonerte rør presses gassen inn til landanlegget. Der blir den gjort flytende før den skipes ut i verden. Ute i verden bidrar bruken av gassen fra Melkøya til verdens klimautslipp. Den globale klimautfordringen er et stort tema i verdenspolitikken, i norsk politikk og i statsbudsjettet. Gir mange jobber på land Men oljen gir ikke bare inntekter til staten. Den gir arbeid til titusenvis over hele landet. I forrige uke la NHO frem nye prognoser for norsk økonomi. Der viser tall sammenstilt fra Statistisk sentralbyrå at nær 100.000 personer jobber i og rundt oljen. I år er veksten i oljeinvesteringene svært høy. Det går for fullt på Vestlandet. Men de neste to årene går det gradvis brattere nedover igjen, ifølge departementets anslag. Mange vil avvikle oljen Miljøbevegelsen og noen politiske partier vil på høyst ulike måter og innenfor ulike tidshorisonter avslutte norsk oljevirksomhet. Budskapet er at Norge ikke skal bidra til verdens klimautslipp gjennom å selge olje og gass. I tillegg er virksomheten en stor kilde til norske utslipp. Den sto i fjor for 27 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Finansminister Jensen liker ikke forslagene. – Det å skulle skru av denne produksjonen nå, over natten, ville få dramatiske konsekvenser. Det er utrolig mange mennesker som er sysselsatt i denne næringen over det ganske land, eller tilknyttet den indirekte, sier hun. Stolt av gassjobben Mauseth er født og oppvokst i Hammerfest. Er det én ting hun ikke vil ha på seg, er det at hun ikke bryr seg om miljøet. – Når jeg møter mennesker som vet jeg jobber i oljebransjen, spør de om jeg føler at jeg er med på å ødelegge kloden. Da blir jeg oppgitt. Folk tror det er en skitten bransje, men norsk olje- og gassindustri har et lavere CO?-avtrykk enn andre land, sier hun. Én av Idunn Tobiassen Mauseths oppgaver er å sjekke alle roterende deler på anlegget. Da må hun gå trappene opp hit i 12 etasjers høyde uansett vær. Foto: Torgeir Strandberg Mauseth er tillitsvalgt for Industri energi, men uttaler seg som arbeidstaker. Hun syns folk skal være stolte over at de jobber i olje- og gassindustrien. – De bidrar til veldig mye positivt både til Norge og resten av verden. Jeg håper det blir synliggjort at det er oljepenger som brukes til klimatiltak, sier Mauseth.

Toppene sier til Klassekampen at det i partiets programprosess fram til valget 2021 vil diskuteres både vern av sårbare havområder og skatteregimet for oljenæringen. – Vi bør diskutere vern av Barentshavet nord. Det er en debatt Høyre trenger å ta, sier stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H). Hun sitter i det såkalte programrådet som arbeider med forslaget til Høyres program. Før årets lokalvalg tok klimaminister Ola Elvestuen (V) til orde for vern av Barentshavet nord, noe statsminister Erna Solberg (H) avviste. Westgaard-Halle får imidlertid støtte av Henrik Asheim, nestleder i programkomiteen og finanspolitiker i Høyre. – Vi må ha en ærlig diskusjon om naturverndelen, om det er områder som bør vernes for olje- og gassutvinning, sier han.

Det var jubel både onshore og offshore, hos operatør, partnere og underleverandører, da den første oljen ble hentet opp på Johan Sverdrup-feltet lørdag. De tredje største oljefeltet på norsk sokkel etter Ekofisk og Statfjord, gjorde endelig det det skulle: hente opp råolje. Nå starter inntjeningen. Så hvordan kunne gigantprosjektet starte opp produksjonen to måneder tidligere enn planlagt? – Først og fremst skyldes det menneskene som har jobbet på prosjektet. Det har vært et usedvanlig godt samarbeid mellom alle partnerne, og ikke minst med leverandørindustrien. Prosjektet er jo bygd i en periode da det var skikkelig nedtur i oljebransjen. Det har nok bidratt til den fantastiske innsatsen og gode kvaliteten. Komplikasjoner som kan komme på så store utbygginger som dette, har vi ikke hatt på Johan Sverdrup. Dermed ble prosjektet raskere og mer effektivt gjennomfør enn forventet, sier konserndirektør Anders Opedal for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor til Aftenbladet. Alle går rundt med Ipad I tillegg er er det tatt i bruk ny teknologi. Ny løfteteknologi sparte utbyggingen for mer enn to millioner arbeidstimer i havet. Dette reduserte sikkerhetsrisikoen, og forkortet utbyggingstiden med flere måneder. – Vi har også tatt i bruk digitale løsning på feltet som forbedrer og effektiviserer driften. For eksempel går alle nå rundt med en Ipad der de for eksempel kan få tegninger rett opp på skjermen istedenfor å gå til arkivet for å hente. Også dette har spart oss for minst én måneds arbeid i gjennomføringsfasen, sier Opedal. Én av 10 brønner åpnet Produksjonen lørdag 5. oktober ble startet ved at ventilen ble åpnet i én brønn. I fase 1 er det totalt 10 brønner, som vil åpnes gradvis fram til neste sommer. Først da nås den fulle kapasiteten på 440.000 fat per døgn. – Den åpnede brønnen produserer olje for rundt 30 millioner kroner i døgnet, sier Opedal. På grunn av usikkerhet rundt produksjonsstartdatoen, finnes det ingen nøyaktig beregning på hvor mye olje som vil bli produsert – og solgt – i budsjett- og regnskapsåret 2019. Norske flaggvimpler og jubel i kontrollsenteret på land. I Fase 1 er produksjonen 440.000 fat olje per dag. Når Johan Sverdrup-feltet når fase 2 i 4. kvartal 2022, kan den totale daglige produksjon etter hvert bli 660.000 fat per dag. I feltets driftsfase, som er forventet å vare i mer enn 50 år, vil Johan Sverdrup-feltet gjennomsnittlig gi 3400 årsverk i året. Positive tester på hele feltsenteret Helt overraskende var den fremskyndede produksjonsoppstarten ikke. Equinor meldte tidlig i september at produksjonsstarten kunne komme i oktober på gigantfeltet, som ligger 160 kilometer vest for Stavanger. Det som gjensto da var å teste utstyr og alt som trengs for at hele feltsenteret – fire plattformer – skal fungere som planlagt. – Hvis det er tilfellet, vil produksjonen starte i løpet av oktober. Men vi starter ikke produksjonen før det er trygt og tilrådelig å gjøre det, sa Opedal da. Offshore-personell jublet også for den første olje fra Johan Sverdrups første brønn. – Alle smiler på plattformen Dagen derpå er plattformsjef Ann-Cathrine Holmen er storfornøyd med produksjonsoppstarten. Søndag formiddag rapporterer hun at alt er vel og at alt så langt går etter planen. – Alle går bare rundt og smiler her i dag. I ettermiddag skal vi 614 om bord feire det første produksjonsdøgnet med kake, sier den 51 år gamle plattformsjefen fra Stjørdal i Trøndelag til Aftenbladet. Hun mønstret på plattformen onsdag, men har vært i rotasjon her i halvannet år. – Alle har jobbet knallhardt for å få til en så tidlig produksjonsstart som mulig. Selve brønnåpningen lørdag skjedde ved å trykke på en knapp som åpner brønnens ventil. Dette skjedde med link til kontrollrommet på land og til partnere. – En operatør sto ute ved brønnen og registrerte bevegelsen da oljen begynte å strømme. Det var et stort øyeblikk, sier Holmen. – Vi er i gang! Milepælen for Johan Sverdrup-feltet ble feiret av alle de 614 om bord. Etter den opprinnelige planen skal en ny av de ti brønnene åpne hver sjette dag, og arbeidet fram til neste brønnåpning er allerede i gang. – Før den kan åpne, vil vi analysere alle data fra den første brønnen, sier Holmen. Oljedirektøren gratulerer Det er ni år siden Johan Sverdrup-feltet ble påvist. Døgnet rundt i de neste 40 årene skal olje fra dette feltet sikre store inntekter til Norge. – Det skulle ta mer enn 50 år med leting i dette området før Johan Sverdrup ble funnet. Våre analyser viste at store uoppdagede oljevolumer fortsatt måtte finnes i Nordsjøen. Men at så mye var samlet i ett felt, var en overraskelse for oss alle, sier oljedirektør Bente Nyland i en melding fra Oljedirektoratet. – Johan Sverdrup er beviset på at det å se på gamle, tilgjengelige data med nye øyne og teste ut nye ideer gir resultat. Eventyret på norsk sokkel er på langt nær over, det er Johan Sverdrup et bevis på. I henhold til gjeldende prognose, kommer Johan Sverdrup til å stå for mer enn en fjerdedel av norsk oljeproduksjon i 2023. Nyland minner om at det er nå jobben starter: – Selv om Johan Sverdrup inneholder store volumer olje, så vil Oljedirektoratet være tett på og se til at alle nødvendige tiltak for å utvinne alle lønnsomme dråper blir iverksatt – slik petroleumsloven krever.