I en børsmelding onsdag denne uken kommer det frem at Standard Drilling kvitter seg med et av sine forsyningsskip.
Fartøyet «Standard Provider» blir solgt til en ukjent kjøper for 13,5 millioner dollar, tilsvarende 122,6 millioner kroner etter dagens vekslingskurs.
Les også: Spetalen-rederiet har én hovedregel: – Ikke forelsk deg i båtene
Skipet er en stor PSV med 1000 kvadratmeter stort dekk, bygget ved STX Breivik i 2010.
Les mer om hva Standard Drilling eier i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette eier Standard Drilling
Selskapet hadde før salget av «Standard Provider» 5 heleide forsyningsskip, hvorav 3 kommer fra Volstad Shipping.
Alle er norskbygget mellom 2007 og 2010, og har dekk på over 1000 kvadratmeter. Båtene er i drift.
Solgte nylig «Standard Provider» med 3 millioner dollar i profitt.
Gjennom det heleide datterselskapet Wanax sitter de med 25 prosent av eierskapet i selskapet Northern supply AS. I dette selskapet ligger 8 forsyningsskip, hvorav to tidligere Island Offshore-båter. En båt ligger i opplag, de andre er i drift.
Standard Drilling sitter med 35 prosent av selskapet som eier 3 av de 6 tidligere World Wide Supply-båtene, etter at 3 av båtene ble solgt. Båtene ligger i opplag på Sunnmøre.
World Opal, som er en av disse båtene, ble nylig solgt og skal bli bygget om til fôrbåt.
Selges med profitt
– Transaksjonen vil øke kontantbalansen vår signifikant, sier styrleder i selskapet, Martin Nes i børsmeldingen.
Skipet ble i sin tid kjøpt av Standard Drilling for 11,1 millioner dollar.
– Profitten, eksludert verdijustering, blir rundt 3 millioner dollar inkludert resultatet av driften av skipet, sier Nes i meldingen.
Selskapet har mottatt ti prosent av kjøpesummen og forventer å få inn resten før slutten av oktober.
Etter transaksjonen anslås selskapets kontantbeholdning til nærmere 372 millioner kroner.
Ifølge Finansavisen viser siste tilgjengelige aksjonæroversikt at Saga Tankers er største eier i Standard Drilling med en eierpost på 18,38 prosent.
Saga Tankers er 65 prosent eid av den norske investoren Øystein Stray Spetalen.
Snurperen MS «Røttingøy» fra Os i Hordaland traff blink på søndag og gjorde rekordfangst av makrell.
Båten hadde seilt til den norske økonomiske sonen i Norskehavet med håp om å gjøre storfangst, men måtte til slutt innse at de ikke fant spor av makrell.
Da bestemte skipper Olav Dale at mannskapet skulle sette kurs sørover inn i EU-sonen. Det skulle vise seg å være en klok avgjørelse.
Les også: – Stor oppside i makrellprisen
Etter en nøye vurdering tok skipperen en beslutning. Båten befant seg rett utenfor Shetland da ringnoten ble kastet ut.
Les mer om rederiet i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Dales rederi
MS «Røttingøy» har et mannskap på ni personer, og er den eneste båten Dales Rederi eier.
Rederiet omsatte i 2018 for litt over 45 millioner kroner og satt igjen med et resultat før skatt på nesten seks millioner
Søndagens fangst stod dermed for nesten en fjerdedel av fjorårsomsetningen for fiskerne.
Etter rekordfangsten sitter rederiet igjen med en kvote på mellom 500 og 600 tonn makrell
Tre timers jobb for 11 millioner
Opp kom hele 680 tonn makrell. Den har de nå solgt for intet mindre enn 11 millioner kroner.
Det var Midtsiden som først meldte om saken.
Daglig leder i Dales Rederi, Astrid Dale, roser mannskapet for innsatsen.
– Jeg må skryte av mannskapet som er utrolig dyktige. Dette er forholdsvis unge folk på rundt 40 år, som er innovative og flinke, sier sjefen til Sysla.
Det tok nesten tre timer å hente inn fangsten, fordele makrellen i tanker og kjøle den ned til 0,5 grader.
Skipper Olav Dale på MS «Røttingøy». Arkivfoto: Christian Erik Bergheim
Tre timers hardt arbeid sørget dermed for at det lille rederiet nå kan føre opp en ny rekord i historieboken.
– Det er rekord både for båten, men også for mannskapet og skipperen, bekrefter rederisjef Dale.
Tirsdag var fisken på vei til Nils Sperre AS i Ålesund for avlevering.
– Det er alltid en fantastisk opplevelse å få store kast og spesielt når prisen er god. På sånne dager setter man virkelig pris på å være fisker, forteller skipper på MS «Røttingøy», Olav Dale, på SMS til Sysla.
Les mer om makrell i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Makrell
Vandrefisk som går i stim nær havoverflaten
Vokser raskt og kan bli opp til 50 cm lang.
Lever av plankton, fiske-egg, småsild og brisling.
Gyter på vårparten i sentrale deler av Nordsjøen
Om høsten trekker makrellen bort fra kysten.
Fordi makrellen mangler svømmeblære kan den stige og synke lynraskt i vannet.
Makrell er god kilde for vitamin B12 og vitamin D.
Prisfest for makrellfiskerne
Makrellfiskerne har de siste årene fått stadig mer for fangsten. Fra 2014 og frem til i dag har prisene nesten doblet seg.
– Vi har sett priser på opp mot 17 kroner per kilo i år, som er uvanlig høyt for makrell, forteller Roald Oen, seniorrådgiver i Norges Sildesalgslag.
Snittprisen for 2019 ligger i skrivende stund på 14 kroner.
Makrellen blir som oftest solgt på auksjon til asiatiske kjøpere. Fisken fra MS «Røttingøy» skal for eksempel på en fem ukers seilas fra Ålesund i frysecontainere til Vietnam, Japan og Kina.
– Makrellen selger godt i Asia, der er den en attraktiv vare. De betaler også bra for fisken, sier Oen.
Selv om fangsten osingene på MS «Røttingøy» tok var stor, har det allerede vært utenlandske båter inne med rundt 2000 tonn makrell i en leveranse. Da er verdien på godt over 30 millioner kroner.
Roald Oen mener kvaliteten og knappheten på fisk er de viktigste driverne for årets priser. De norske kvotene har sunket betydelig de siste årene.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Den norske kvoten på makrellfiske for 2017 var på totalt 234 472 tonn. Årets kvote er på 152 811 tonn.
Neste år kan kvoten øke igjen. Forskerne ved havforskningsinstituttet har estimert at gytebestanden har økt noe, og anbefaler at totalkvoten øker fra 770.000 tonn i 2019 til 922.000 i 2020.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
– Det er ingen grunn til å skjems av å jobbe i oljeindustrien. De som jobber her må være stolte, sier Nylund i et intervju med Aftenbladet.
Konserndirektøren, som har ansvar for norsk sokkel, sier at han opplever at det er noen stemmer som er høyere enn andre, og at disse er veldig vokale i sin motstand mot oljeindustrien. Debatten er veldig forskjellig alt etter hvor i landet man kommer fra, legger han til.
Samtidig mener Nylund at det er den ofte tause majoriteten som støtter oljeindustrien.
– Disse må vi også lytte til, sier Nylund.
– Vi skal ha respekt for andre synspunkter, men noen av disse stemmene som ønsker å stenge ned oljeindustrien hadde stått seg med litt mer helhetlige løsninger.
Facebook-side
Nylund opprettet for ett år siden en offisiell Facebook-side, der han legger ut informasjon om hva Equinor holder på med og bilder fra ulike industriarrangementer han deltar på.
Han sier at han først var litt skeptisk og ventet at det ville komme mye kritikk.
– Men dette har vært mye mer positivt enn jeg hadde trodd.
Arne Sigve Nylund, konserndirektør i Equinor. Foto: Adrian B. Søgnen
– Jeg tror at synet på denne industrien hadde vært annerledes dersom Norge ikke hadde vært velsignet med den velstanden vi har i dag. Mange har glemt hvor denne velstanden kommer fra. Men vi kan ikke ta det som en selvfølge.
– Vi må ha respekt for andres synspunkter. Det gjelder for de som er kritiske til denne industrien. Men vi forventer at også våre synspunkter blir lyttet til.
Konsekvenser
– Vi har som utgangspunkt at vi prøver å se inn i mulige scenarioer for framtiden. Vi applauderer framvekst av fornybar energi som vi selv utvikler stadig mer av, og vi ser at behovet vil øke vesentlig. Samtidig er det et sprik i hva det samlede energibehovet vil være, og vi ser at det vil være behov for olje og gass i flere tiår framover.
Nylund understreker at det er i kjernen av Equinors strategi å skape verdier og samtidig redusere utslippene.
– Vårt mål er å redusere utslippene fra vår produksjon betydelig og raskt. Og samtidig investerer vi i enorme fornybarprosjekter. Det er rundt 2000 ansatte i dag hos oss med en tilknytning til fornybardelen av selskapet. Stenger vi ned oljeindustrien, vil vi ikke lenger ha tilgang til den kompetansen vi trenger i denne omstillingen. Datostempling er derfor ingen god ide.
En oljearbeider på Statfjord B. Foto: Adrian B. Søgnen
Nylund mener at de som vil stenge ned oljeindustrien heller ikke har tatt innover seg hvilke konsekvenser det vil få.
– Hvert år bidrar vår industri med over 200 milliarder kroner til AS Norge. Over 180.000 mennesker jobber i denne næringen, ikke bare i prosjekter men også i driften av installasjonene.
– Oljeindustrien er i tillegg et viktig bidrag til distriktspolitikken. Dette er fordi mange som jobber i denne næringen kan bo hvor som helst i landet. De er ikke avhengige av å være i nærheten av der jobben er, sier Nylund.
Høy aktivitet
Aktivitetsnivået er høyt, og optimismen er tilbake i oljeindustrien, forteller Nylund og viser til en bransje han mener har fantastiske muligheter til å være med å forme og løse energiutfordringene framover.
Det ser selskapet også på søkertallene til nye stillinger.
I 2019 har Equinor tatt opp 150 lærlinger for læretid på sokkel og land, og ansatt 250 fagarbeidere i faste stillinger, sier Nylund.
Antall søkere til disse stillingene og læreplassene var 4900. Det er 25 prosent høyere enn i fjor. Og i hele selskapet blir det i år ansatt til sammen over 900 personer. 500 av disse har tilknytning til Norge. Drøyt 200 av disse var nyutdannete.
Norgessjef i Equinor Arne Sigve Nylund mener folk må være stolte av å jobbe i oljeindustrien. Foto: Jon Ingemundsen
– Mange har brukt perioden der det var rolig i markedet til å videreutdanne seg. De kommer nå tilbake med et solid kompetansenivå, sier Nylund, som understreker at det i mange år framover vil være behov for ny arbeidskraft i oljeindustrien.
– Om 10 år har over halvparten av de som jobber i Equinor i dag ha gått av med pensjon. For Equinor betyr det at 10.000 av de ansatte skal erstattes. Det er fantastiske muligheter i denne bransjen, og mange ulike karrieremuligheter. Også i fornybar energi.
Oppstarten av kjempefeltet Johan Sverdrup i Nordsjøen er nært forestående.
– Johan Sverdrup betyr mye for hele landet, og i en krevende tid har det gitt optimisme. Akkurat nå er det 1000 personer som jobber ute i havet for å ferdigstille feltet.
Nylund sier at det er kjekt med store prosjekter, men at vi heller ikke må glemme at det er felt som skal driftes i mange tiår framover. Disse vil også sikre arbeidsplasser.
Lofoten
Wintershall DEA-direktør Maria Moræus Hanssen sa i et intervju med Aftenposten i sommer at hun mener det ikke er nødvendig å åpne havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja opp for oljevirksomhet. Equinor, og tidligere Statoil, har vært forkjempere for å konsekvensutrede disse områdene. Nylund sier at han ikke har endret mening om det og viser til det han omtaler som en god og klok forvaltningspraksis i Norge.
– Å konkludere før vi har skaffet oss kunnskap blir feil. Dette gjelder både i Lofoten og i Barentshavet nord. Jeg tenker kunnskap og fakta må ligge i bunn, sier han.
Kostnadene på norsk sokkel må holdes nede, sier Nylund. For da blir også de mindre funnene rundt eksisterende felt også lønnsomme.
– 50 prosent av ressursene er igjen i bakken. Dette krever betydelige endringer. Vi må fortsette å redusere kostnadene, og vi må ta i bruk nye metoder, slik som digitalisering og sentre for integrerte operasjoner. Disse støtter driften i havet, og kan oppdage risiko for feil på utstyr på plattformer før de skjer, sier Nylund.
Subsea 7 melder i dag at selskapet har vunnet to kontrakter som tilsammen klassifiseres som en såkalt «sizeable contract», hvor verdien er et sted mellom 50 og 150 millioner dollar.
Kontraktene er tildelt av BP Exploration og gjelder arbeid på Azeri Central East-prosjektet i Azeri-Chirag-Deepwater Gunashli-feltet i det Kaspiske hav.
Arbeidet består av ingeniørarbeid og konstruksjon av subsea-strukturer og transport og installasjon av «spools».
I tillegg skal selskapet plassere en 18.500 tonn tung «topside» over en 16.200 tong stålplattform. Arbeidet er forventet å gå over to år fra 2021.
– Dette prosjektet reflekterer vårt lange samarbeid og tidlige engasjement med BP Exploration og bygger på vårt aktivitetene vår i Azerbadjan. Vi ser frem til å øke vår tilstedeværelse i markedet med trygge og pålitelige løsninger for offshoreutviklingen, sier Gilles Lafaye, visepresident for Afrika-regionen i Subsea 7.
Havnedirektøren i byen sa torsdag at det vil ta tid å få hevet den russiske tråleren Bukhta Naezdnik, som begynte å brenne onsdag.
– Jeg vil tro at det må komme lektere sørfra og at det vil ta litt tid å få hevet fartøyet, Vi må få ryddet opp så fort som mulig for å hindre utslipp og forurensning, sa havnedirektør Jørn-Even Hanssen til Nordlys.
Fredag morgen brant det fortsatt i tråleren som ligger kantret ved kaia i Breivika. Temperaturen er fortsatt høy og brannmannskapet kommer ikke til i hulrom om bord.
– På et tidspunkt under brannen onsdag ble det målt tusen grader i stålet, sier Johnny Magne Nilsen, som leder arbeidet på stedet, til NRK.
Ett av de første målene er å få losset 200.000 liter olje som er om bord. Det er også 2.700 liter ammoniakk i en tank i tråleren. Så langt har det ikke vært noen lekkasjer fra tanken. Kystverket har lagt ut oljelenser rundt den havarert båten.
Ifølge NRK vil russiske transportmyndigheter etterforske brannen. Representanter fra det russiske rederiet, Murmansk Trawl Fleet, skal ha ankommet Tromsø torsdag kveld.
Jobben de skipene skal gjøre er for en ukjent klient utenfor spotmarkedet i Nordsjøen, skriver Golden Offshore i en pressemelding fredag.
– Disse kontraktene starter i en periode hvor det er forventet at spotmarkedet i Nordsjøen vil være tregere som følge av den kommende vintersesonge, skriver rederiet.
Kontraktene gir selskapet en bærekraftig positiv driftsmargin (EBITDA) for deres første jobb.
– Jeg er veldig glad for at vi har klart å sikre vinterjobb for skipene, noe som er veldig viktig for oss. Samtidig er jeg fornøyd med at vi har en veldig høy utnyttelsesgrad for flåten i 2019 og inn i 2020, sier administrerende direktør i Golde Energy Offshore, Per Ivar Fagervoll.
Foto: Golden Energy Offshore
Stena Impero ble stanset av den iranske Revolusjonsgarden i midten av juli da det var på vei gjennom Hormuz-stedet. Iranske myndigheter har hevdet at tankskipet ble stanset som følge av at det hadde kollidert med et fiskefartøy og stukket av.
Navigasjonsdata viser også at skipet har endret kurs fra Jubail i Saudi-Arabia til havnebyen Port Rashid i Dubai, skriver Reuters. Det blir anslått at tankskipet vil nå Port Rashid, som ligger 250 kilometer fra Bandar Abbas, i løpet av en halv dag.
Rederiet opplyste denne uken at det ikke gjenstår noen forhandlinger med Iran og at det ikke foreligger noen siktelser i saken. 23 personer ble pågrepet da skipet ble tatt i arrest. Besetningen på skipet kommer fra Russland, India, Latvia og Filippinene.
Mandag denne uken opplyste iranske myndigheter at skipet ville bli frigitt innen kort tid, men det ble ikke satt noe tidspunkt. Skipet ble tatt i arrest rundt to uker etter at et iransk tankskip ble tatt i arrestert utenfor Gibraltar, etter anklager om brudd på sanksjonene mot Syria.
Det opplyser advokat Tom Stemre på vegne av kjøperne i en pressemelding.
Ifølge E24 er kjøpesummen på 1,24 milliarderkroner i kontanter.
Kjøpet gjennomføres ved overtakelse av samtlige aksjer i et utfisjonert selskap, Sør Farming AS, som vil inneha seks tillatelser for oppdrett av laks fordelt på fem lokaliteter i Bømlo og Karmøy kommuner, går det frem av pressemeldingen.
Les også: Sparer 300.000 liter diesel i året
– Vi mener dette kan ha en stor og positiv betydning for lokalsamfunnet. De ønsker å være sentrale aktører i en bærekraftig videreutvikling av oppdrettsnæringen sier Stemre til BT.
«God innsats og utrolig flaks hindret at menneskeliv gikk tapt» sto det på forsiden av Bergens Tidende onsdag 21. juni 1989.
Det sovjetiske cruiseskipet «Maxim Gorkij» hadde 575 passasjerer og et mannskap på 379 om bord da det i over 18 knop kjørte inn i drivisen rundt Svalbard.
Les også: Nå må skip ha “polarlappen”
Skipet var i ferd med å synke i det iskalde arktiske vannet, men solid redningsinnsats og godt vær var hovedårsakene til at alle kom fra havariet med livet i behold.
Siden 1989 har isen i arktiske strøk minsket såpass mye at det naturlig har blitt åpnet opp for mer aktivitet. Det førte i sin til til at den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, så behovet for et strengere regelverk både når det gjelder sikkerhet, men også for vern av sårbart miljø.
Det sovjetiske cruiseskipet «Maksim Gorkij». Faksimile: Bergens Tidende
Første januar i 2018 trådte de nye reglene i Polarkoden i kraft og vil gjelde for alle fartøy som skal seile innenfor det koden definerer som polare strøk.
I praksis betyr dette at alle skip som vil ferdes i arktiske strøk må ha nødvendig sikkerhetsutstyr og opplæring før de får lov til å seile.
– Ser økende behov for skip
Et av de norske offshorerederiene som forbereder seg på økt aktivitet i arktiske strøk er Solstad Offshore. Sammen med klasseselskapet DNV GL har de fått sertifisering på skipene «Normand Drott» og «Normand Prosper».
Les også: Her er første norske offshore- fartøy ut med «polar-lappen»
Begge har fått den såkalte «polar-lappen».
Les mer om Polarkoden i faktaboksen under:
Fakta
Forlenge
Lukke
Polarkoden
Utviklingen av bindende regler for skip som opererer i Arktis og Antarktis ble satt på IMOs agenda i 2009, etter forslag fra Danmark, Norge og USA.
Norge har ledet arbeid med Polarkoden i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO).
Koden er todelt, og består av en sikkerhetsdel og en miljødel.
Polarkoden gjelder for Antarktis og Arktis. For Norge betyr dette at områdene rundt Svalbard og Bjørnøya er omfattet av koden.
Reglene håndheves av hver enkelt flaggstat.
I tillegg vil Norge kunne kontrollere andre lands skip når de ankommer norske havner (havnestatskontroll).
De nye reglene trer i kraft 1. januar 2017.
Kilde: Næringsdepartementet
– Solstad Offshore ser at det er et økende behov for fartøyer i nordområdene, sier Vessel Manager Eirik Klokkersund i Solstad Offshore da Sysla møter han på ankerskipet «Normand Drott»
«Normand Drott» til kai ved Jekteviken i Bergen. Foto: Adrian Søgnen
Rederiet har startet med sertifisering av PSV og AHTS fartøy, men skal også gjennom høsten og vinteren forberede enkelte konstruksjonsskip for operasjoner i nordområdene, ifølge Klokkersund.
Les også: Nå har Sysselmannens skip fått polar-lappen
Nå tror rederiet innsatsen vil gi mer arbeid i arktiske strøk.
– Vi håper at dette på sikt skal resultere i arbeid både i Barents- og Karahavet, sier han.
Polarkoden gjelder rundt hele Nordpolen.
Et av kravene for å bli sertifisert er godt nok overlevelsesutstyr til mannskapet. I en nødssituasjon i iskalde og spesielt værharde områder skal mannskapet kunne klare seg i miminum fem døgn på isen før hjelpen kommer.
– Utstyret til mannskapet skal tåle kulde, og de må ha mat og drikke til fem døgn. Det er også krav til batterilevetid på kommunikasjonsutstyr, i tillegg til nye prosedyrer for livredning og kommunikasjon, forteller Klokkersund.
Mannskapet har blant annet hver sin sekk med overlevelsesutstyr. Her finner man vann, mat, varme klær, solbriller og solkrem.
To av mannskapet på «Normand Drott», Christer Ulstein og Kent Valstad, viser frem sekken som mannskapet skal bruke i en evakueringssituasjon. Foto: Adrian B. Søgnen
Den nye «polar-lappen» gjelder alle skip som skal ferdes i arktiske strøk, helt fra fra gigantiske cruisebåter til supplyfartøy og fiskefartøy.
Se listen over alle de 44 norske fartøyene som har fått sertifikat nederst i saken.
Flere letebrønner og operasjoner i blant annet Barentshavet gjør det mer attraktivt for rederiene å få skipene klassifisert og godkjent for å gjøre arbeid der.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Også antallet turist- og ekspedisjonscruise har økt betraktelig i området rundt Svalbard siden 2008, viser tall fra Sysselmannen. I 2008 var det rundt 10.000 passasjerer på ekspedisjonscruise. Ti år seinere har dette tallet doblet seg.
Under følger alle de 44 skipene som har fått Polarkodesertifitkat fra Sjøfartsdirektoratet eller godkjente klasseselskaper.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Tråleren «Bukhta Naezdnik» hadde et mannskap på 29. Alle var ved 12.30-tiden gjort rede for.
Folk som oppholdt seg i nærheten av tråleren, ble evakuert på grunn av røyken. Politiet fikk melding om brannen klokken 10.59. Det brant fortsatt i baugen på båten over en time etter at brannen oppsto.
– Slokkearbeidet pågår for fullt. Det er stor røykutvikling og åpne flammer. Det brenner i hydraulikkolje, tauverk og plast, sier operasjonsleder Roy Tore Meyer i Troms politidistrikt til NTB.
Røyken fra brannen driver nordover og folk i området bør lukke vinduene, er oppfordringen fra politiet.
– Et tosifret antall pasienter er ankommet sykehuset. Vi har foreløpig ikke informasjon om skadeomfang, opplyser Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø (UNN).
Politiet opplyser også at det ikke er meldt om personskader.