Forsyningsskipet «World Opal», tidligere eid av til World Wide Supply, er kjøpt av fôrfrakteren Eidsvaag. Nå får skipet det nye navnet «Eidsvaag Opal» og bygges om til fôrfrakter.
Fartøyet ble i sin tid ferdigstilt ved Damen skipsverft i 2013, men var kun i jobb i ett år før det ble lagt i opplag i Ålesund.
Les også: 500 offshore-skip kan havne på «dødslisten»
Sammen med de tre andre PSV-ene «World Peridot», «World Sapphire» og «World Emerald» skulle «World Opal» på en langsiktig fireårskontrakt med Petrobras, frem til juni 2018.
Totalt hadde kontrakten en verdi på 160 millioner USD, tilsvarende 1,3 milliarder norske kroner.
Etter at samtlige skip fikk problemer da de skulle fornye sertifikatene sine i Brasil, mistet selskapet alle kontraktene. I tillegg kom oljeknekken med dårlige rater og elendig utnyttelsesgrad for hele det globale offshore-supply-markedet.
Les også: Solstad Offshore i krise: 1 av 3 skip ligger i opplag uten arbeid
Konsekvensene ble fire år i bøyene for to av skipene, deriblant «World Opal». Fartøyet ble senere solgt til S.D. Standard Drilling i 2017.
Første gang noen bygger om en PSV til fôrfrakter
Nå ser imidlertid fremtiden til det nesten ubrukte fartøyet særdeles lysere ut for det fem år gamle fartøyet.
Ifølge daglig leder ved Eidsvaag, Vidar Eidsvaag, er dette første gang noen har bygget om en PSV til fôrfrakter.
– Vi er litt pioneerer på dette her. Det finnes eksempler på forsyningsskip som blir bygget om til nye formål, men dette har ikke jeg sett blitt gjort tidligere, forteller han til Sysla.
Prosjektet er ifølge Eidsvaag omfattende, og innebærer store endringer på midtseksjonen av skipet. De skal ta ut alt av sementtanker og sette inn fôrsiloer. Totalt skal skipet kunne laste 2800 tonn med for, 1400 i sekker og 1400 i siloer.
Etter planen skal skipet være i drift fra mai neste år.
– Betydelig billigere
Eidsvaag vil ikke si noe om hvor mye det kostet å anskaffe skipet, eller hvor mye de betaler for ombyggingen, men han er klar på at de har fått en gunstig avtale totalt sett.
– Når vi setter den totale kostnaden opp mot et nybygg så er det betydelig billigere å bygge om, sier Eidsvaag.
Når fartøyet står ferdig skal det rett i jobb for fôrprodusentene Cargill og Skretting, i et nytt samarbeid kalt Fjordfrende. Her skal «Eidsvaag Opal» transportere for langs hele norskekysten, fra Flekkefjord i sør til Kirkenes i nord.
Les også: Marginfangst i fôrfrakt
Eidsvaag har i dag 16 fartøy i drift i høysesong. Selskapet har ifølge dem selv hatt langsiktige kontrakter og stabil drift de siste årene.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Selskapet omsatte for 250 millioner kroner i 2018, som er opp fra 229 millioner året før. Eidsvaag AS endte med et resultat før skatt på rundt 14 millioner kroner, som er en nesten tredobling fra 2017.
Lønnsomheten i selskapet var i 2018 på 5,8 prosent*.
– Vi opererer i det såkalte lavmarginsegmentet, men har stabil og akseptabel drift, mener Eidsvaag.
*Lønnsomheten beregnes slik: ((Resultat før skatt + Finanskostnader) * 100) / ((Sum GE(x-1) + Sum GE(x)) / 2)
Equinor og selskapet SSE får kontrakter for å utvikle det som blir verdens største havvindprosjekt, skriver Equinor i en melding fredag morgen.
Omfanget er de tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen Creyke Beck A, Creyke Beck B og Teesside A.
– Vinnerbudene for verdens største havvindutbygging er et veiskille for vår satsing på havvind og støtter opp under utviklingen av Equinor som et bredt energiselskap. En full utbygging av Dogger Bank vil utgjøre et industrielt knutepunkt for vind i Nordsjøen. Dogger Bank vil også spille en viktig rolle i realiseringen av Storbritannias ambisjoner for havvind og støtter opp under landets mål om å bli karbonnøytralt, sier Equinors konsernsjef Eldar Sætre i meldingen.
Området har ifølge konsernsjefen svært gode vindforhold, grunt vann og muligheter for stordriftsfordeler,
– Prosjektene er godt posisjonert til å levere fornybar energi til en lav kostnad til britiske hjem og bedrifter, sier Sætre.
Saken oppdateres
– Er du stolt av å være oljearbeider? Da kan du legge på denne rammen på profilbildet ditt her på Facebook, skrev Idar Martin Herland lørdag 14. september. Han mener det må bli en slutt på stigmatiseringen mange oljearbeidere føler på fra samfunnet.
Det skriver Stavanger Aftenblad.
– Det provoserer meg. Mange mener at vi som jobber innen olje og gass bør skamme oss fordi vi ødelegger miljøet. Jeg mener de som jobber i denne bransjen bør være stolte. Vi produserer produkter som verden trenger og som konsumentene bruker. Vi er med på å skape inntekter som alle nytter av. Vi har ingen grunn til å skamme oss, sier Herland, som selv jobber som elektriker for Equinor på plattformen Kristin.
Det var EnerWE som først omtalte saken.
Oljepensjonist
Han har også tidligere lagd forskjellige filtre eller «rammer» man kan sette på profilbildet sitt gjennom Facebook-siden «Oljearbeideren», som han hyppig oppdaterer.
– Jeg har lenge engasjert meg i olje- og energipolitikk, og har lagd flere filtre før, men i helgen tok det seg plutselig voldsomt opp. Det er kjempemange som har brukt filteret, sier Herland, som også fikk en bestilling.
– Det var en pensjonert oljearbeider som ønsket at jeg skulle lage «Stolt oljepensjonist», så da gjorde jeg det. Det er kjempemange oljeveteraner som var med å bygge opp det norske oljeeventyret for femti år siden som har all grunn til å være stolte.
Støtte fra politikere
Stortingrepresentant Roy Steffensen (Frp) var raskt ute og støttet kampanjen på Facebook.
– Dere som jobber som stolte oljearbeidere er våre hverdagshelter. Uten dere på norsk sokkel hadde dette landet sett helt annerledes ut. Oljenæringen er høyteknologi og kompetanse i verdensklasse, og skaper vekst, velferd og arbeidsplasser over hele landet. Klart vi skal være stolte av det! Tusen hjertelig takk for innsatsen, alle sammen. Fortsett med å være stolt av jobben deres, så skal jeg fortsette min jobb som er å sikre at dere får beholde deres, skriver Steffensen.
Stortingsrepresentant Roy Steffensen (Frp) støtter kampanjen. Foto: Bjørn Inge Bergestuen
Også samfunnssikkerhetsminister Ingvil Smines Tybring?Gjedde (Frp), som har bakgrunn fra oljebransjen, kommenterte filteret.
– Hiver meg på som «tidligere stolt oljearbeider».
Oljeskam
Oljeskam er ikke et nytt begrep. Tilbake i 2015 snakket daværende leder i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth, om begrepet hos Lindmo på NRK.
– Vi må ikke ta avstand fra det som har skapt det gode Norge de siste 40 årene. Alt som har med olje å gjøre er negativt mens alt som har med det grønne å gjøre er positivt. Vi må huske hvilke skuldre vi står på, sa Traaseth.
Begrepet har derimot blitt flittig brukt det siste året i forbindelse med den voksende klimadebatten. Men det er ikke bare skam innenfor oljebransjen. Det snakkes også om flyskam, hytteskam, kjøttskam og bilskam, for å nevne noe.
Det siste året har ungdommer demonstrert for klimaet verden over. Miljøorganisasjoner har trukket frem olje- og gassproduksjon som Norges bidrag til klimaendringene. Foto: Stein J. Bjørge
Flere som jobber innenfor olje- og gassnæringen har tatt til ordet mot å skamme seg for sitt yrke. Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond, gikk hardt ut mot skammen i et leserinnlegg i Aftenbladet i juni i år, hvor han blant annet skrev at «folk skal ikkje skamme seg over jobben sin. Det er helt feil.»
Miljødebatt
– Jeg har stor forståelse for at mange føler på stigmatiseringen fra debatten om å sette en sluttdato på oljen. Jeg mener derimot at ingen skal føle skam for å gå på jobb og skape verdier for storsamfunnet. De som jobber i olje- og gassnæringen gjør en viktig jobb for verdiskapning, sysselsetting og for å få verdens energisystem til å henge sammen. Aktiviteten på norsk sokkel handler om mennesker, og det er disse menneskene vi ser på Facebook med filteret «stolt oljearbeider». De har all grunn til å gå på jobb hver dag å være stolte, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) til Aftenbladet, som trekker frem Johan Sverdrup-feltet.
– Når plattformen kommer i drift senere i høst vil klimautgiftene ligge på 0,7 kilo fatet mot 17 kilo fatet andre steder i verden. Dette må være en inspirasjon for andre land som produserer olje og for dem som er opptatt av å få ned utslippene. Jeg opplever også at mange norske oljearbeidere er opptatt av å få ned utslippene, sier Freiberg.
– Jeg har stor forståelse for at mange føler på stigmatiseringen, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp). Foto: Bjørn Erik Larsen
– Bevisst forhold til utfordringene
– Mitt inntrykk er at bransjen selv i stor grad ønsker å ha en rolle i det grønne skiftet og at de tar miljøutfordringene på alvor. Det er forskjell fra selskap til selskap men jeg synes at Equinor fremstår som et foregangsselskap som har tatt en viktig rolle i å omstille kompetansen i oljebransjen til nye områder, sier Øystein Lund Bø, dekan ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Han forteller at søknadstallene til petroleumsstudiene har gått kraftig ned de siste årene, og mener klima- og miljøperspektivet kan være en av grunnene.
– Unge ønsker å gå inn i en bransje hvor de kan bidra til samfunnsløsninger og noen opplever kanskje ikke oljebransjen som det rette stedet. Men vi ser også at mange unge som går inn i oljebransjen i dag har et bevisst forhold til klimautfordringene, og er opptatte av å komme med gode løsninger som kan få ned klimautslippene.
– Bør oljearbeidere føle på oljeskam?
– Det synes jeg absolutt ikke. De bør være stolte av yrket sitt og det er flott med ungdommer som går inn i bransjen og ønsker å bidra til et grønt skifte.
Forsvarets Logistikkorganisasjon har tildelt Endur Maritime det selskapet selv karakteriserer som en større rammekontrakt.
Det kommer frem i en børsmelding torsdag denne uken.
Les også: Britt Mjellem ny styreleder i Endúr Maritime
Totalt skal kontrakten være verdt rundt 750 millioner kroner i løpet av de fire årene den gjelder, inkludert opsjonsperioden på tre år. Det viser beregninger som Forsvaret selv har utført.
– Våre ansatte er sterk motivert og klare til å ta denne utfordringen som Forsvaret har gitt oss gjennom denne tildelingen, sier daglig leder Jonny Arefjord i Endúr Maritime i meldingen.
Vedlikehold på alt fra fregatter til ubåter
Konsernsjef i morselskapet Endur, Hans Petter Eikland, sier at tildelingen viser at Endur holder seg attraktive og konkurransedyktige i anbudsprosessene opp mot Forsvaret. Han skulle imidlertid ønske seg at de hadde fått flere kontrakter fra Forsvaret de siste foregående årene.
Les også: Kraftig vekst for Endúr i andre kvartal
– Nå ser vi imidlertid et spennende grunnlag for en sterk aktivitetsøkning og vesentlig høyere aktivitet med lang tidshorisont, sier Eikeland.
Konsernsjef Hans Petter Eikeland. Foto. Camilla Aadland
Arbeidet som skal gjøres er vedlikeholdstjenester og endringsarbeid for alle fartøyklasser Forsvaret har eller vil få på Haakonsvern i løpet av de neste fire årene, skriver selskapet.
Det betyr at selskapet får boltre seg på alt fra fregatter til ubåter.
Tildelingen har en karensperiode frem til 30. september 2019 før signering kan gjøres, opplyser selskapet i børsmeldingen.
Til Dagens Næringsliv sier Brasil-sjef Margareth Øvrum i Equinor at hun ikke er enig i at Brasil skjøtter regnskogen dårlig.
– Se på Amazonas nå. Mye kommer skjevt ut. Brenning og avskoging er en bekymring. Men når Europa klager på Brasil, føler mange brasilianere det går på suvereniteten løs. Husk også at 96 prosent av brasilianerne ønsker å bevare Amazonas, ifølge en meningsmåling. Brasil leverer også på Parisavtalen når det gjelder andel fornybar energi i energimiksen, men det hører en aldri noe om, sier Øvrum.
Dette reagerer klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) på. Han mener Brasil ikke overholder sine internasjonale forpliktelser – og at landet svikter i vernet av regnskogen.
– Det er all grunn til å være bekymret for den sterkt økende avskogingen i Amazonas. Den underliggende årsaken til skogbrannene er endret politikk som fører til økt avskoging. Det er brasilianske myndigheter som har ansvaret for å stanse ulovlig avskoging for å unngå slike branner fremover, uttaler Elvestuen til DN.
Øvrum svarer slik på kritikken:
– Jeg deler fullt og helt den store bekymringen for avskogingen som vi ser nå i Brasil. Vern av regnskog er viktig for klima, og illegal avskoging må stoppes.
Programmet:
08:00 – 09:00 Registration and coffee
09:00 – 09:15 WelcomeSolveig Holm, Chair, Steering Comittee
09:15 – 09:30 Opening speechErna Solberg, Prime Minister
09:30 – 09:45 We will restore our oceans #NobullshitElisabeth Grieg, Chair, Grieg Maturitas
09:45 – 10:00 Leading the blue revolutionOle Eirik Lerøy, Chairman of the Board, MOWI
10:00 – 10:15 Shaping the future of energyBeate Myking, Senior Vice President, New Energy Solutions, Equinor
23 personer var om bord i den 250 meter lange oljetankeren da det begynte å brenne i maskinrommet fredag formiddag.
To timer etter at brannen startet, klokken 13.10, var den slukket. Brannvesenet ble på stedet for å kjøle ned skipet, og sikre at brannen ikke blusset opp igjen.
– De siste av våre mannskaper dro derfra klokken 16.30, sier vaktkommandør Ronald Drotningsvik ved 110-sentralen i Hordaland fredag kveld.
Politiet etterforsker årsaken
Ifølge brannvesenet var det 40 kubikk med olje om bord i båten, som lå ved Sture-terminalen i Øygarden utenfor Bergen for å laste.
Ingen ble skadet, men 102 ansatte ved Sture-terminalen ble evakuert mens brannvesenet bisto med å slukke brannen.
Fredag kveld gjennomfører politiet avhør av mannskapet om bord i det Liberia-registrerte skipet.
– Det er Økoavsnittet som leder etterforskningen, sier operasjonsleder Per Algrøy i Vest politidistrikt ved 23-tiden fredag kveld.
De vil prøve å avdekke årsaken til at brannen brøt ut i maskinrommet på det 14 år gamle skipet.
– Vi har foreløpig ikke fått noen indikasjoner inn hit på hva som har skjedd, sier Algrøy.
Vil vurdere sjødyktighet
Han sier at politiet er i dialog med eieren av skipet, Dubai Navigation.
– Hvor lenge det blir liggende kan vi ikke si noe om ennå. Vi må bli ferdige med den innledende etterforskningen før de får dra, sier Algrøy.
Ifølge ham vil det også bli tatt en vurdering på hvorvidt skipet er sjødyktig.
Det ble opprettet en sikkerhetssone på 500 meter rundt terminalen etter at brannen brøt ut, blant annet som følge av oljeholdig røyk fra skipet og på grunn av eksplosjonsfare.
Equinor, som eier Sture-terminalen, skriver i en pressemelding at produksjonen ikke ble berørt.
Stureterminalen mottar olje fra feltene Oseberg, Grane, Edvard Grieg og Svalin.
– Vi har fått melding om at det er røykutvikling og eller brann i maskinrommet på en tankbåt som ligger ved Stureterminalen, men dette er ikke bekreftet ennå, sier vaktkommandør Håkon Myking ved 110-sentralen til BT ved 11.15-tiden fredag formiddag.
Brannvesenet i Øygarden er kommet frem til Stureterminalen.
– Vi vet at det er røykutvikling i en båt som er 250 meter lang. Det er folk om bord, sier avdelingsleder Arne Pettersen ved 110-sentralen.
Politiet melder at det pågår evakuering av personell fra terminalen.
– Det er meldt om røykutvikling i oljetankeren «Dubai Harmony». Det er fortsatt mannskap ombord i tankeren. De holder på med slukking sammen med brannvesenet, opplyser Vest politidistrikt på Twitter ved 11.40-tiden.
Pressetalsmann Eskil Eriksen i Equinor forteller at de mobiliserer beredskapsorganisasjonen slik at de kan bistå.
– Det er brann i maskinrommet på et fartøy. Nødetatene er på stedet. Det er skipet som håndterer denne hendelsen, sier Eriksen til BT.
Det er Equinor som er operatør for Stureterminalen.
Onsdag like etter klokken 14 kom meldingen om at tre av DOF Subseas styremedlemmer trekker seg fra styret.
Neil Hartley, Ryan Zafereo og Alan Schwartz representerer fondet First Reserve Fund som eier 35 prosent av aksjene i selskapet. Nå trekker samtlige medlemmer seg fra styret.
Les også: Frederik Mohn trekker seg fra DOF-styret
Styreleder i DOF Subsea, Helge Møgster, har ingen forklaring på hvorfor de tre medlemmene trekker seg.
– De har trekt seg fra styret, vi har ikke fått noen forklaring på hvorfor og holder nå på å finne nye medlemmer, sier Møgster.
At fondet skal selge seg ned i DOF er Møgster helt klar på.
– At de trekker seg ut betyr at de ikke vil være med videre. Vi har visst at fondet er på vei ut av DOF lenge, så dette kommer ikke som en overraskelse, sier Møgster.
Til E24 sier han at han regner med at de nå vil selge seg ut.
Helge Møgster er styreleder i selskapet DOF Subsea.
Mohn trakk seg på mandag
Nyheten om at de tre styrerepresentantene trekker seg kommer samme uke som meldingen om at Frederik Wilhelm Mohn trekker seg fra styret i i DOF og DOF Subsea med umiddelbar virkning.
Les også: Frederik Mohn eier ikke lenger direkte i DOF
Styreleder Helge Møgster bekreftet til Sysla mandag at den profilerte næringslivsaktøren trakk seg. Han fikk selv beskjeden søndag kveld, og kunne ikke si noe om årsaken til Mohns valg.
– Vi har satt i gang arbeidet med å få inn en erstatter så fort som mulig, sier styrelederen til Sysla.
Det lyktes ikke Sysla å komme i kontakt med Fredrik Mohn på mandag.
Les også: Mogster og Mohn vil skyte inn 400 millioner i DOF
I 2017 solgte Mohn alle sine aksjer i DOF til Helge Møgster. Senere samme år gikk Mohn sammen med Møgster om å skyte inn 400 millioner kroner i selskapet.
Gjennom investeringsselskapet Perestroika eier Frederik W. Mohn 33,6 prosent i Møgster Mohn Offshore as som igjen kontrollerer Dof med 50,06 prosent.
Da oljenedturen traff Norge, møtte offshorerederiene på store problemer. I flere år har de kjempet en desperat kamp for å overleve. Er de på vei ut av gjeldsmarerittet de har stått i?