Forfatterarkiv: Adrian Nyhammer Olsen

Nå er havvindskipet hos Ulstein for utrusting

Skipet er et såkalt walk-to-work konstruksjonsstøttefartøy, og er av designtypen Ulstein SX195. Når Ulstein verft er ferdig med utrustingen, vil skipet ha følgende utstyr: Sikker og trinnløs person- og lastoverføring med bevegelseskompensert gangveg opp til 3 meter signifikant bølgehøyde 3D-bevegelseskompensert kran for 6 tonns lastehåndtering i sjøforhold opp til 2,5 meter signifikant bølgehøyde Optimal skrogform med Ulstein X-bow og Ulstein X-stern for å kunne arbeide under ugunstige værforhold Moderne hotellfasiliteter for inntil 120 personer 1000 kvadratmeters dekksplass for lastlagring Helikopterdekk Kontrakten ble inngått 6. februar i år. I ordreboken har Ulstein også byggingen av Color Hybrid, en stor kabellegger til Nexans, et ekspedisjonscruiseskip til Lindblad Explorations og et offshore vindskip til Bernhard Schulte. Acta Centaurus er bygget ved Crist-verftet i Polen. Levering er beregnet til andre kvartal 2019.

Utvalgt til toppjobben i Vår Energi: «Kan jeg få dette til?», tenkte hun

I Sørmarka Arena går det raskt i svingene om dagen. Det kan leder Kristin F. Kragseth i Stavanger Sandnes skøyteklubb skrive under på. Oljetoppen er ofte å se på skøytetreninger hvor barn og ungdommer boltrer seg på isen. Det fremadstormende og unge miljøet står kanskje litt i kontrast til marmorflisene fra åttitallet som møter oss i kontorbygget som Esso Norge i sin tid etablerte i Grenseveien i Sandnes, like ved Ikea. Skjønt, de hvite marmorflisene skinner fortsatt der de ligger og vitner om distriktets olje-jappetid. Dette har vært hovedkontoret til oljeselskapet Point Resources fram til fusjonen med Eni Norge. Mandag går startskuddet for det nye oljeselskapet som har fått navnet Vår Energi. Kristin F. Kragseth er administrerende direktør. Et hav av muligheter Vår Energi har satt av 65 milliarder til bruk på norsk sokkel fram mot 2023. 5 milliarder av disse er satt av til leting. – Mulighetene på norsk sokkel er fortsatt store, og vi har planer om å vokse betydelig ved å kjøpe oss inn i nye lisenser og være med i minst 10 nye utbyggingsprosjekter de neste årene. Vi ønsker oss også flere operatørskap enn vi har i dag, sier Kragseth til Aftenbladet, og slår fast selskapets strategi: – Strategien vår er olje og gass og gjøre det så godt vi kan med sikker drift og god utnyttelse av teknologi. Goliat-feltet kommer under vingene til Vår Energi. Foto: Fredrik Refvem. Vår Energi er operatør for feltene Goliat, Marulk, Balder, Jotun og Ringhorne. Det er lange oljetradisjoner Vår Energi nå bygger videre på. Både Esso og Eni kom inn på norsk sokkel i midten av 1960-årene. Varemerket Esso Norge ble etter hvert endret til USA-varianten Exxon også i Norge, og i 1999 slo selskapet seg sammen med Mobil og ble til verdens største oljeselskap ExxonMobil. Men selskapet, som var svært aktivt på norsk sokkel i oljens spede begynnelse i Norge, så seg om etter nye beitemarker internasjonalt og valgte bort videre satsing i Norge. Best som lagspiller Vinteren 2017 kjøpte Point Resources AS ExxonMobils opererte andeler i Norge, og i fjor høst trådte overtakelsen i kraft. Point Resources AS er eid av det lokale oppkjøpsfondet HitecVision. I dag trår fusjonen mellom Eni Norge og Point Resources i kraft. Her skal italiensk organisasjonskultur blandes med norsk-amerikansk i selskapet Vår Energi. Mandag går startskuddet for et nytt oljeselskap på norsk sokkel. Foto: Jon Ingemundsen. –Kan jeg få dette til? tenkte jeg da jeg ble spurt om å lede selskapet. Men samtidig syntes jeg at jeg var heldig som ble spurt og ydmyk overfor oppgaven. Det er et fantastisk spennende selskap vi skal bygge opp, og jeg er heldig som får være med på å forme det. Jeg er best når jeg spiller på lag. Å vite at jeg har gode folk i alle posisjoner på banen, gjør at jeg tror at jeg får det til, sier Kragseth. Hun kommer fra stillingen som direktør for produksjon i Point Resources. På nabokontoret hennes er mangeårig ExxonMobil-profil Morten Mauritzen i full fart med å pakke sakene for å bli pensjonist. –Vi blir et uavhengig olje- og gasselskap og skal klare oss selv. Jeg kommer fra ExxonMobil hvor vi tidligere kunne ringe Houston dersom vi fikk et problem. Nå har vi Enis globale kompetanse og kapasitet i ryggen om vi har behov for det, et selskap som blant annet flere år på rad er blitt kåret til det beste leteselskapet i verden. Som Point Resources sto vi litt alene, nå får vi spisskompetanse tilbake. I tillegg er vi som et litt mindre selskap helt avhengige av å spille på lag med leverandørene våre for å få tilgang til kompetanse som vi ikke har selv, sier Kragseth. Går gjennom Goliat Det nye selskapet Vår Energi får også skandaleprosjektet Goliat til Eni under vingene. Våren 2018 viste Aftenbladet i en omfattende artikkelserie hvordan Goliat-prosjektet kom på ville veier. En plattform som kom til Norge og ble satt i drift full av feil. Et prosjekt hvor tre verftsarbeidere døde i en arbeidsulykke ved Hyundai-verftet i Sør-Korea. Et utbyggingsprosjekt med 20 milliarder kroner i overskridelser, og hvor Eni la fram dokumentasjon om utbedringer til norske myndigheter som ikke stemte overens med virkeligheten. –Min første tanke er at jeg har ansvar for et selskap. Goliat er en bit av dette selskapet. Det har helt klart vært utfordringer på Goliat og vil være det i lang tid framover. Min oppgave blir å få god oversikt og lage gode planer som er robuste slik vi kan klare å få bukt med det som ligger igjen av problemer, sier Kragseth. – Hvordan har dere i denne prosessen vært bevisste på å gjenopprette eller styrke tilliten til myndighetene i Goliat-saken? – Vi har vært bevisste på å bygge en sterk felles organisasjon i det nye selskapet. Vår erfaring fra drift i Nordsjøen strekker seg tilbake fra 1990-tallet. Anleggene vi driver nå, startet i 1999. Vi skal bygge et sterkt driftslag som skal betjene Goliat, Marulk, Balder, Ringhorne og Jotun på samme måte og trekke på det beste som har vært på Eni-siden og på Point- og tidligere ExxonMobil-siden. –Jeg tror at vi har en del å lære av Eni. De har vært mye mer avanserte når det gjelder digitale løsninger enn vi var da vi satte i gang våre prosjekter i 1999. Her skal vi ta det beste fra begge selskapene og bygge en god driftsorganisasjon med trygg, sikker og effektiv drift. Vi må demonstrere at vi gjør en god jobb. Det er den eneste måten vi kan få tillit, både internt og eksternt. Så enkelt er det, sier Kragseth. Sultent på mer olje For Kragseth legger ikke skjul på at det er et ambisiøst selskap med rundt 800 ansatte hun skal lede framover. Et selskap som er sultent på mer olje. Noe ikke minst utviklingen av feltene Balder og Ringhorne viser igjen de neste årene. Ny seismikk ble skutt i Balder-området i sommer, det har gitt ny optimisme i Norges første oljefunn. – ExxonMobils plan var å drive ferdig produksjonen ved Balder og Ringhorne og slukke lyset en gang mellom 2020 og 2025. Nå har vi tatt ideene som lå i skuffen og som aldri kom over «cut line» i ExxonMobil fordi de ville bruke ressurser andre steder i verden. Da HitecVision kom inn og ba oss om å se på dette, var responsen fra folk i bygget enormt positiv. Vi hadde jo lyst til å gjøre dette, men vi fikk ikke gehør i ExxonMobil. Foto: JAN INGE HAGA – I stedet for å forlate feltet i 2025, ser det nå ut til at vi kan drifte til 2045 ved å bruke de samme installasjonene. Samfunnsøkonomisk for Norge er dette veldig bra, og slik må vi gjøre mer av for å få maks ut av feltene våre, påpeker Kragseth. Hun har ambisjoner om at Vår Energi skal ha et jevnt aktivitetsnivå som står seg i gode og ikke fullt så gode dager. Et selskap som har lært av dårlige tider tidligere, sist for noen år siden, og som ikke lar seg berøre av store svingninger i oljeprisen. For nye utbyggingsprosjekter har Vår Energi mål om en balansepris som ligger like i underkant av 30 dollar fatet. – Hva er de største truslene mot dere? Er det ting som endringer i skatteregimet, klimapolitiske innstramminger eller annet? – Norges erfaring er at stabile rammevilkår for næringen er bra. Vi lager langsiktige planer basert på hvordan vi tror verden kommer til å se ut. Forutsigbarhet er derfor viktig. Videre må vi kunne få lov til å lete etter olje og gass i områder utenfor kysten. –Tilgang på nytt areal er noe vi alltid trekker fram. Som næring har vi et stort ansvar for å gjøre ting skikkelig. Den største trusselen er hvis vi gjør noe galt, om vi har en alvorlig hendelse. Det er nesten det eneste jeg er redd for. – Hvor stiller du deg i diskusjonen om oljeleting utenfor Lofoten? – En vanskelig diskusjon som er like mye en debatt med hjertet som med hodet. Jeg er sikker på at næringen vår kunne arbeidet sikkert og trygt i de områdene også. For å holde aktivitetsnivået oppe er tilgangen på nytt areal viktig, og så tror jeg det er store muligheter igjen i eksisterende felt. – For oss blir det en av hovedoppgavene å se på disse muligheten og være sikre på at vi har utnyttet ressursene der optimalt. Fra et miljøsynspunkt er det også bra at vi får maksimalt ut av eksisterende felt.

Mongstad evakueres etter gasslekkasje på rafinneriet

Politiet melder om evakueringen på Twitter. Anlegget ble evakuert klokken 7.54, ifølge politiet. Det skal ha vært en lekkasje av flytende petroleumsgass (LPG). Har du tips eller bilder? Send mail til redaksjonen på redaksjonen@sysla.no. #Mongstad Equinor (0754): Evakuering iverksatt grunna lekkasje (LPG) inne på raffineri-anlegget. — Vest politidistrikt (@politivest) December 10, 2018 Saken oppdateres.

Dette blir verdens første borerigg med batteri

Batteriene på West Mira vil redusere «kjøretiden» på dieselmotorene med 42 prosent, og drivstofforbruket med 12 prosent, ifølge beregninger fra Siemens. Dette vil føre til en 15 prosents reduksjon i årlige CO2-utslipp og 12 prosents reduksjon i årlige NOx-utslipp. Det tilsvarer årlig utslipp fra mer enn 10.000 biler, ifølge selskapet. Siemens melder om kontrakten mandag morgen. West Mira er en 118 meter lang og 78 meter bred borerigg, eid av Seadrill. Byggingen av riggen startet i 2015, og lå tre år i opplag fra høsten 2015, før den ble ferdigstilt i høst. Seadrill fikk overlevert riggen 5. desember, og riggen er registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS). Saken oppdateres.

Innfører strengere regler for hvor norske skip kan hugges

Fra 31.12.2018 skjerpes lovene for opphugging av skip i EU og Norge. Nå kan norskflaggede skip kun hogges opp ved 26 forskjellige verft (se faktaboks) som EU har godkjent. Tidligere har skip gått inn under forskriften som regulerer grensekryssende avfall. – Den har vist seg vanskelig å håndheve da skip i sin natur er mobile, og kan være hvor som helst når den siste reisen blir aktuell. Det har vært behov for en egen regulering for gjenvinning av skip, med tanke på arbeidsmiljøet som eksisterer på opphuggingsverft og på grunn av miljøaspektet, sier Werner Dagsland, seniorrådgiver i Sjøfartsdirektoratet til Sysla. Fakta Forlenge Lukke Disse EU-verftene er godkjente for skipsopphugging: NV Galloo Recycling, Gent, Belgia Fornæs, Grenå, Danmark Modern American Recycling Services Europa, Frederikshavn, Danmark Smedegaarden, Esbjerg, Danmark OÜ BLRT Refonda Baltic, Tallin, Estland DDR Vessels XXI, Gijon, Spania Démonaval Recycling, Le Trait, Frankrike Gardet & De Bezenac Recycling, Le Havre, Frankrike Les Recycleurs breton, Plouigneau, Frankrike San Giorgio del Porto, Genova, Italia Tosmares ku?ub?v?tava, Liepaja, Latvia UAB APK, Klaip?da, Lituaen UAB Armar, Klaip?da, Lituaen UAB Vakaru refonda, Klaip?da, Lituaen Keppel-Verolme, Rotterdam, Nederland Scheepssloperij, Gravendeel, Nederland Navalria, Aveiro, Portugal Turun Korjaustelakka Oy, Turku, Finland Able UK Limited, Hartlepool, Storbritannia Dales Marine Services, Edinburg, Storbritannia Harland and Wolff Heavy Industries, Storbritannia Swansea Drydock, Storbritannia Godkjente skipsverft utenfor EU:  Leyal Gemi Söküm Sanayi ve Ticaret, Izmir, Tyrkia Leyal Demtas Gemi Sanayi ve Ticaret, Izmir, Tyrkia International Shipbreaking, Brownsville (TX), USA Kilde: EU Hongkong-konvensjonen var for treg Norge ratifiserte som første land i 2013 Hongkong-konvensjonen av 2009, som er en internasjonal konvensjon om sikker og miljømessig forsvarlig gjenvinning av skip. Den nye EU-forordningen er basert på denne. – Man må ha en viss oppslutning for at en slik konvensjon skal begynne å gjelde, og der har ikke forholdene inntruffet. På EU-nivå så de på et tidspunkt at det gikk for tregt med ratifiseringen, og da tok man et eget EU-initiativ med et eget regelverk som materielt sett bygger på konvensjonen, men som har tilleggselementer ved seg, som denne listen med verft, sier Dagsland. Stadig flere skip med norsk tilknytning dukker opp på farlige strender i Asia. Hør vår podkast om skipsopphugging: Gjelder ikke for norskeide som er flagget utenfor EU Når reglene gjelder for norske skip, skal dette forstås som norskflaggede skip, forklarer Dagsland. Det betyr at norskeide skip som er flagget i et land utenfor EU, ikke vil omfattes av det nye regelverket. Derimot sier den nye forskriften at alle skip som anløper en havn i EØS-området etter 31. desember 2020 må ha en godkjent fortegnelse over farlige materialer om bord. Lasteskipet «Harrier» (tidligere Tide Carrier) blir nå hugget opp ved et EU-godkjent anlegg i Tyrkia. Foto: Jon Ingemundsen I tillegg gjelder fortsatt forskriften for grensekryssende avfall, som gjør det ulovlig å eksportere farlig avfall ut av OECD-området, og dermed skal være til hinder for at norske skip havner på indiske strender, til eksempel. Forordningen gjelder heller ikke for krigsskip, skip med bruttotonnasje på under 500 tonn og skip som bare seiler i et land i hele sin driftstid. Les også: Flere norske skip ble hugget opp på strender i fjor: – En trist utvikling Krever sertifikat og tømming EU har som mål å tilrettelegge for rask ratifisering av Hongkong-konvensjonen, både innad i EU og med andre land. Forskriften ble fastsatt av Klima- og miljødepartementet 6. desember. I tillegg til at redere som vil skrape norske skip kun kan velge fra listen over, trengs også et godkjent gjenvinningssertifikat etter inspeksjon av skipet. Rederiet har også ansvar for å håndtere skipet slik at lasterester, resterende brennolje og skipsavfall som fortsatt er om bord minimeres. Les også: Det kalles for verdens farligste yrke. Nå lukkes dørene for rederier som er involvert. Sjøfartsdirektoratet skal sammen med Miljødirektoratet håndheve den nye forskriften, der Sjøfartsdirektoratet har med rederiets forpliktelser å gjøre, mens Miljødirektoratet jobber opp mot opphuggingsverftene. Sanksjonsmuligheten for Sjøfartsdirektoratet er bøter med minstesats på 77.000 kroner. – Minstesatsen er nok ikke relevant, for overtrer man de reglene, tror jeg beløpene vil være en del høyere enn det, sier Dagsland.

GCE Subsea skifter navn

Havteknologiklyngen melder om navneendringen fredag morgen. GCE Subsea ble startet i 2006 og har hovedkontor på Ågotnes på Sotra. Klyngen fikk i 2015 status som Global Centre of Expertise (GCE), som for dem var en anerkjennelse av arbeidet de driver. Formålet med klyngen er å styrke innovasjon og kontakt mellom havteknologiselskaper. Klyngen arrangerer konferanser og møter for selskaper i næringene. Ifølge nettsiden deres har de 96 medlemmer og 24 partnere.

Venstre kan kreve kutt i refusjoner til oljeleting

Kravlista skal diskuteres på partiets landsstyremøte i helgen. Ett av forslagene som er spilt inn, er kravet om en ny olje- og gasspolitikk. – Det må gjøres endringer i skattesystemet knyttet til letevirksomhet og investeringer på norsk sokkel, blant annet ved å senke friinntekten og fjerne leterefusjonsordningen, for å unngå ulønnsom næringsstøtte fra staten til petroleumssektoren, heter det i forslaget. Venstre kan også komme til å kreve at det stilles strengere krav til analyser av blant annet etterspørsel og karbonpris i forbindelse med planer for utbygging og drift av eventuelle nye felt. Behovet for å få de norske CO2-utslippene ned er bakteppet for kravet. Venstre mener også det er behov for nye virkemidler for å kutte utslipp innen tungtransport og sørge for at mest mulig av godstrafikken skjer på jernbane.

– Equinor-handel styrker Faroe mot DNO

Fakta Faroe Petroleum Grunnlagt i 1997 og registrert på Færøyene i 1998. Kom til Norge i 2006. Gruppens holdingselskap er børsnotert i London. Den norske delen av selskapet utgjør 70 prosent av virksomheten. Har andeler i Brage, Ringhorne øst, Ula, Tambar og Trym i Norge. Gjorde Iris- og Hades-funnene tidligere i år, potensielt et av årets største oljefunn. Produserer gjennomsnittlig 12-14.000 oljefat dagen. Nyheten om at Equinor og Faroe Petroleum er blitt enige om flere transaksjoner i Norskehavet og Nordsjøregionen på norsk sokkel,vil være positivt for verdsettelsen av Faroe, ifølge Christian Yggeseth, analytiker i Danske Bank Norge. Transaksjonen er siste nytt i føljetongen om det norske oljeselskapet DNOs antatte forsøk på å bli en større aktør på norsk sokkel. Det har vært full fyring i maktkampen mellom DNO og Faroe etter at førstnevnte startet å kjøpe seg opp i sistnevnte. – Aksjemarkedet har vært usikker på Faroes evne til å gjennomføre utbyggingsplanene sine på norsk norsk sokkel framover. Nå er denne usikkerheten eliminert bort, sier Yggeseth til Aftenbladet. – Faroe styrker evnen til å stå på egne bein som oljeselskap på norsk sokkel? – Ja, det kan du godt si. Faroe-sjef Helge Hammer sier til Aftenbladet at «alle aksjonærer må jo være glade for dette.» Han forteller at han ikke har ikke vært i kontakt med DNO før den omfattende byttehandelen med Equinor. Les også: Finanskommentator: – Faroe-sjefene kan tjene 449 millioner på salg til DNO Aksjen i ro London-børsen, der Faroe Petroleum er notert, reagert lite på nyheten om byttehandelen. Onsdag middag var kursen 156,8 pund, nøyaktig det samme som ved åpning av børsen. I mellomtiden hadde det vært en liten kursoppgang på 1,4 prosent. Det betyr altså at markedet tror Faroe er akkurat like mye verd før og etter transaksjonen med Equinor.  Fakta Forlenge Lukke FAKTA: MAKTKAMPEN OM FAROE PETROLEUM I april 2018 sikret oljeselskapet DNO, Norges eldste oljeselskap, seg 28,23 prosent av aksjene hos konkurrenten Faroe, som ble etablert på Færøyene i 1997. 4. april sendte DNO ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet. Faroe rustet seg likevel til kamp mot et fiendtlig oppkjøp fra DNO. 26. november ble det klart at DNO hadde lagt inn bud på alle aksjer i Faroe. Når DNO trekker fra de aksjene selskapet allerede eier, er budet på 4,9 milliarder kroner (443,8 millioner pund). 5. desember sikrer Faroe seg økt produksjon og sårt tiltrengt kapital ved å bytte sine andeler i tre felt under utbygging (Njord, Hyme og Bauge) mot andeler i de produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje med Equinor. Faroe har hovedkontor i Aberdeen og kontorer i London og Stavanger. DNO har hovedkontor i Oslo og kontorer i Stavanger, Dubai i De forente arabiske emirater, Erbil i Irak, Muskat i Oman og Sana i Jemen. Faroe Petroleum har lenge fryktet at DNO vil prøve å ta over selskapet gjennom et fiendtlig oppkjøp. I slutten av november la DNO et bud på nesten 5 milliarder kroner på bordet i forsøk på et fiendtlig oppkjøp. – Ingen «dealbreaker» for DNO Det er likevel ingen grunn til å tro at Faroe med Equinor-avtalen, har stoppet en framtidig overtakelse fra DNO for godt, tror Yggeseth.  Fakta DNO Grunnlagt i 1971 Har fokus på Midtøsten-regionen, og var det første internasjonale oljeselskapet i kurdisk Irak. Gjorde comeback på norsk sokkel i 2017. Produserte 110.000 oljefat dagen i 2017. – Jeg tror ikke dette er noen «dealbreaker» for DNO. Det er fortsatt en spennende produksjonsreise som ligger foran Faroe. Med DNOs ambisjoner om å bli en større aktør på norsk sokkel, så er ikke Faroe blitt mindre interessant etter dette, sier Yggeseth Etter at DNO la inn bud på alle aksjene i Faroe Petroleum for halvannen uke siden, uttalte Yggeseth til Aftenbladet at DNO vil være en sterk finansiell partner for planene Faroe har på norsk sokkel. Faroe har en del utbygginger på gang, med feltene Fenja og Brasse, og har også gjort mindre funn den siste tiden. Fra 2023-24 kan produksjonen være på mellom 35-40.000 fat. For å finansiere veksten kunne Faroe vært nødt til å ta opp en del gjeld. Men med sin store kontantstrøm ut av Irak kan DNO finansiere denne veksten på norsk sokkel, sa Yggeseth. Tyst fra DNO – Vi registrerer at Faroe Petroleum sier at de har jobbet med denne handelen en stund, og tar det til etterretning. Foreløpig har vi ingen kommentarer til dette, sier Patrick Handley i Brunswick i London til Aftenbladet. DNO har overlatt all mediekommunikasjon om Faroe-budet til det London-baserte rådgivningsselskapet.

OneSubsea vant Equinor-kontrakt til 700 millioner kroner

Prosjekteringen begynner allerede denne måneden, mens sammenstilling vil skje ved OneSubseas anlegg på Horsøy på Askøy. Ifølge en pressemelding vil det nye pumpesystemet hjelpe Equinor med å utnytte Vigdis-feltets potensial til det fulle, både med tanke på produksjonsrater og utvinningsgard. Utstyret skal installeres på rundt 280 meters dybde. Kontrakten har en verdi på 700 millioner kroner.

Mowinckel kritisk til at Marine Harvest skifter navn til Mowi

Avisen skriver om Frederik W. Mowinckels (55) beskjed til generalforsamlingen til Marine Harvest tirsdag. Oppdrettsgiganten vil skifte navn til Mowi. Selve navnet begrunnet de med å gå tilbake til røttene, til gründeren Thor Mowinckel som grunnla det som etter hvert skulle bli Marine Harvest for rundt 50 år siden. Det var Mowi som slaktet den første høykvalitets oppdrettslaksen på Møvik vest på Sotra i 1971. Selskapet ble til Hydro Seafood og senere Marine Harvest. Frederik W. Mowinckel er Thor Mowinckels tremenning, ifølge DN, som også skriver at en rekke medlemmer av bergensfamilien, deriblant enken, søsteren og datteren til oppdrettspioneren, stilte seg bak kritikken. Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte Miljøforståelse Mowinckel sa til Bergens Tidende i 2013 at lakseoppdrett var en trussel mot naturen, og mente at dersom hans onkel Johan Ernst hadde drevet lakseoppdrett i dag, ville han kun drevet i lukkede anlegg. Ifølge DN begrunner han sin navnekritikk med det han mener er manglende miljøforståelse i oppdrettsbransjen. Denne saken stod på trykk i Bergens Tidende, 9. februar 2013. Da uttrykte Frederik W. Mowinckel sin skepsis mot dagens oppdrett. Faksimile: Bergens Tidende – Da oppdrettsnæringen begynte var skalaen langt mindre og ikke på noen måte industrielt på samme måte som i dag. Nå har industrien massevis med penger. Da er det veldig rart at de ikke bruker mye mer ressurser på å finne mer miljøvennlige løsninger. Slik industrien er i dag er det våre barn og barnebarn som vil betale, sier han ifølge DN. Hør denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Navnebyttet vedtatt Marine Harvest bekrefter at de har mottatt kritikken. – Kritikken er mottatt og hørt. Som aksjonær i selskapet kan de selvsagt på en generalforsamling ytre sine meninger, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Sysla. Derimot ble navnebyttet formelt vedtatt på generalforsmalingen, med overveldende flertall. Ifølge protokollen fra generalforsamlingen ble navneendringen vedtatt med 99,99 prosents overtall. Det betyr at Marine Harvest skifter navn til Mowi ASA fra 1. januar 2019. Bruker 335 mill. på navnebyttet Styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, sa på Sysla Live i september at de jobbet med å skape en global merkevare for laksen deres. Marine Harvest har virksomhet i alle ledd i lakseoppdrett, fra smolt til oppdrett, slakt, eksport og til restaurant. Tidligere i år annonserte selskapet at de skulle opprette 2000 lakserestauranter i Asia. Da Marine Harvest annonserte intensjonen om navnebyttet i november, sa Lerøy at tanken er å skape en global merkevare for laks. De neste to årene vil selskapet bruke 35 millioner euro, om lag 335 millioner kroner på navnebytte, produktutvikling og markedsføring.