Forfatterarkiv: Adrian Nyhammer Olsen

Slik ser fremtidens oppdrett ut

Siden 2012 har pilene pekt oppover for oppdrettsselskapene i Norge. Pengene strømmer inn, og økende etterspørsel av norsk laks gjør at eksporten setter nye rekorder hvert år. Men lønnsomheten til tross, volumet av produsert oppdrettsfisk har stått på stedet hvil siden 2012. Problemer knyttet til lus og miljø setter en stopper for videre vekst i næringen, og sannsynligvis må produksjonen ytterligere ned. Regjeringen har mål om at næringen skal femdobles før 2050, og et tiltak fra myndighetene for å øke innovasjonen i næringen er såkalte utviklingstillatelser. Gratis-tillatelsene er en gulrot til oppdrettere som evner å hoste opp betydelig innovative konsepter (se faktaboks). Tre år etter myndighetene gikk ut med utviklingstillatelser har 8 prosjekter fått tilsagn, 60 fått avslag, mens 9 prosjekter er innenfor ordningen, men er ikke ferdig avklart. Fortsatt ligger 27 prosjekter til behandling. Fakta Forlenge Lukke Dette er utviklingstillatelser Myndighetenes gulrot for å få fortgang i innovasjon i fiskeoppdrett, og utvikle teknologi som kan løse miljø- og arealutfordringene. Gis gratis for inntil 15 år, til oppdrettere som har kommet med et konsept som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. En slik konsesjon gir tillatelse til å produsere 780 tonn fisk. Selskapene kan få flere konsesjoner per prosjekt. Dersom prosjektet gjennomføres i tråd med de målene som er satt, kan tillatelsene etter en gitt tid konverteres til kommersielle tillatelser mot et vederlag på 10 millioner kroner. Mens myndighetene tidligere la til grunn at en løyve var verdt drøyt 50 millioner kroner, har auksjoner i år vist at markedsverdien er nærmere 152 millioner kroner. Ifølge DN utgjør statsstøtten som så langt er delt ut eller forespeilt de nyskapende oppdrettskonseptene, 10,7 milliarder kroner. Fra 20. november 2015 til 17. november 2017 kunne man søke på disse utviklingstillatelsene. Over et år etter fristen gikk ut ligger stadig 35 søknader til avklaring hos Fiskeridirektoratet. Dette er status på de åtte prosjektene: Salmars havmerd Salmar fikk tildelt åtte tillatelser som tilsammen tillater produksjon av 6240 tonn fisk i en havmerd basert på offshoreteknologi. Ocean Farm 1. Foto: Gorm Kallestad / NTB Scanpix Havmerden er verdens største flytende oppdrettsanlegg. Den er ferdigbygget og satt i produksjon, riktignok ikke offshore, men innenskjærs nordøst for Frøya i Trøndelag. Merden kan ta 1,5 millioner fisk. I et intervju med Sysla på North Atlantic Seafood Forum i mars sa daværende Salmar-sjef Trond Williksen at luseverdiene var veldig lave, og dødeligheten likeså. I september krenget den, og lå på det meste 18 centimeter under vann. 69 fisk ble fisket opp rundt merden, som indikerte at hendelsen hadde et begrenset omfang, ifølge konsernsjef Olav-Andreas Ervik. Sammen med Mariculture ønsker Salmar nå å bygge en ny havmerd som bygger på teknologien fra Ocean Farm, men som vil bli dobbelt så stor. Byggekostnaden er anslått til 1,5 milliarder kroner, og avhenger av at prosjektet får åtte utviklingskonsesjoner. Havmerden, som har navnet Smart Fishfarm, et av syv prosjekter som er avgjort at er innenfor ordningen, men som venter på avklaring for antall konsesjoner. Nordlaks sin havmerd Også Nordlaks Oppdrett har fått tilsagn for å ta lakseoppdrett fra kysten og ut på havet. De har fått hele 21 tillatelser, og kan dermed produsere 16 380 tonn fisk. Nordlaks ville bygge tre slike havfarmer, men fikk bare lov til å bygge to. Tidligere i år inngikk de en avtale med CIMC Raffles til å bygge den første havfarmen, som vil bli 385 meter lang, 59,5 meter bred og 37,75 meter dyp. Nordlaks sin havfarm. Illustrasjon: Nordlaks Rolls-Royce skal levere seks thrustere til å sirkulere vann i og under merdene. Den stasjonære havfarmen skal ligge i et havområde sør-vest for Hadseløya i Nordland, som hittil har vært umulig å utnytte til havbruk. Sommeren 2020 skal den være i drift. 6. november begynte stålkuttingen ved det kinesiske verftet. Den dynamiske havfarmen er fortsatt på tegnebrettet. Prisen på hver havfarm er på rundt en milliard kroner, ifølge Tekfisk. Midt-Norsk Havbruks produksjons«fengsel» Midt-Norsk Havbruk (MNH) har fått tilsagn for en semi-lukket merd kalt Aquatraz. Prosjektet har fått sitt navn fra fengselsøyen Alcatraz utenfor San Fransisco, og poenget med merden er at den skal være rømningssikker. MNH fikk fire konsesjoner, og har investert i en stålmerd som har 160 meter i omkrets og er 18 meter dyp merd. Fisken ble satt ut i november, ifølge Norsk institutt for vassforsking, som holder øye med lusen og vannmiljøet i merden. Aquatraz på slep. Foto: Torolf Storsul / Midt-Norsk Havbruk Vannet i merden blir pumpet opp fra havbunnen og satt i sirkulasjon i merden. Vann fra større dyp inneholder mer oksygen enn vann ved havoverflaten. Fire merder er planlagt. Nummer to er uynder bygging på Fosen Yard, og skal være ferdig rundt årsskiftet. Fosen skal levere alle fire merdene, og kontrakten på de tre siste hadde en verdi på rundt 120 millioner kroner. Akvadesigns lukkede merder Selskapet Akvadesign i Brønnøysund har fått tilsagn om to utviklingstillatelser om en lukket merdteknologi. Opprinnelig søkte de om ti. I tillegg til utviklingstillatelsene har de fått tre forskning- og utviklingkonsesjoner (FoU) hvor konseptet testes ut, ifølge Intrafish. Lukkede merder fra Akvadesign. Selskapet har allerede et FoU-konsesjonanlegg med 12 merder. I oktober tok de i bruk sine utviklingstillatelser på Hamnøya-lokaliteten i Vevelstad kommune, ifølge Intrafish. Ifølge Akvadesign investerer de 146 millioner kroner i anlegget. Marine Harvests egg Et av de mest kjente prosjektene som har fått tilsagn er Marine Harvests såkalte egg. Eggformede kar som skal plasseres ut i fjordene vil kunne unngå både lus og rømming, og avfall samles opp i bunnen av egget. Det kan igjen brukes som biobrensel. Marine Harvest fikk fire tillatelser for egget, men søkte om 14. Etter en klagerunde fikk de omsider seks tillatelser. Slik vil Marine Harvests «Egget» se ut når det ligger i sjøen. Illustrasjon: Hauge Aqua Likevel kan det spøke for nyvinningen. Marine Harvest har nemlig lyst til å bygge egget i stål, og ikke i fiberbetong. Fiskeridirektoratet mener at å bygge egget i stål ikke er det selskapet har fått tillatelse til, og Marine Harvest da måtte ha sendt en ny søknad. Søknadsfristen var som nevnt i november 2017. Undervannsmerder Atlantis Subsea Farming, som er etablert av Sinkaberg-Hansen, AKVA Group og Egersund Net, har utviklet et konsept for nedsenkbare merder. Målet er å drive oppdrett dypt nok til at lakselusen ikke blir et problem. Ifølge luseforsker Frode Oppedal ved Havforskningsinstituttet søker lusen lys, og liker seg best i overflaten av vannet. Fra fire meters dyp reduseres lusepåslag til en tredjedel, ifølge et forsøk Oppedal har gjort. Atlantis Subsea vil ha merder på rundt 20 meters dyp. De er i sluttfasen rundt de tekniske løsningene, og planlegger å sette fisk i anlegg i løpet av januar eller februar, sier Trude Olafsen i Atlantis. Atlantis Subsea Farming. Selskapet får kun testet dette i en merd, og ikke på en hel lokalitet. De hadde nemlig søkt om seks utviklingstillatelser, men fikk kun innvilget én. – Vi skulle jo gjerne hatt flere, da vi hadde en tanke om å se hvordan et helt anlegg ville fungert med nedsenkbare merder. Vi var ikke så veldig fornøyd med det, men valgte likevel å gå videre med å teste én merd, sier hun. Den nedsenkbare merden skal settes på en lokalitet nord for Rørvik i Trøndelag. NRS sin halvt nedsenkbare offshore-anlegg Norwegian Royal Salmon har fått tilsagn om åtte utviklingstillatelser, med totalt 5990 tonn maksimalt tillat biomasse. Aker var opprinnelig med på søknaden, men har siden trukket seg ut, ifølge E24. De vil gjennomføre prosjektet Arctic Offshore Farming, som er utformet slik at hele noten er nedsenket under normal drift. Lokalitetene ligger i områder åpne mot hav og sjø. På samme måte om Atlantis, vil fisken uten å svømme i overflatevann begrense kontakten med lakselus. Fôr vil pumpes gjennom rør til merden. Arctic Offshore Farming. Illustrasjon: NRS Ifølge Klaus Hatlebrekke, driftsdirektør i NRS, er planen å begynne sveising i april til neste år, slik at enhetene er ferdig til sommeren 2020. I løpet av tredje kvartal 2020 skal de ha fisk i anlegget, hvis ting går etter planen. – Vi har søkt på en lokalitet i Ytre Øyfjorden og håper at vi får den på plass i løpet av første kvartal 2019. Søknaden er nå til behandling av Troms fylkeskommune, sier han. Produksjonstank fra Hydra Salmon Company Fiskeridirektoratet har gitt tilsagn til Hydra Salmon Company om fire utviklingstillatelser på tilsammen 3120 tonn biomasse. Produksjonstanken har tett tank og vegger ned til 20 meter under havoverflate, og skal derfor hindre lus og sykdomssmitte i å komme inn til fisken. Tanken vil ikke være permanent bemannet, og skal kunne operere alene med integrerte systemer for fôring og dødfiskhåndtering. Illustrasjon: Hydra Pioneer. Et sylinderformet skrog formet som en dome skal synes over overflaten, med en ytre diameter på 62 meter. Under skal en vegg hindre rovfisk i å ta fisken. En fast nettingstruktur skal holde fisken i en not, innenfor veggene. Dødfisk samles i en kjegle på bunn, og kan suges ut gjennom rør. Investeringene er på 304 millioner kroner for utvikling av én produksjonstank. Forutsatt at utviklingstillatelsene blir konvertert til vanlig matfisktillatelse etter prosjektperioden vil prosjektet ha en positiv verdi på 0,7 millioner kroner. Syv prosjekter avventer avklaring I tillegg til de åtte prosjektene nevnt over, har ni andre prosjekter fått beskjed om at de er innenfor ordningen, har ikke fått bindende tilsagn før ytterligere avklaringer er gjort. Fiskeridirektoratet kan for eksempel etterspørre mer dokumentasjon, målkriterier, eller at oppdretteren må svare om de ønsker å gå videre med prosjektet dersom de har fått færre konsesjoner enn de ønsket. Det mest kjente av disse er Marine Harvests lukkede enhet formet som en smultring. I «Marine Dount», som den heter, skal fisk på tre kilo settes ut og oppdrettes videre. Fiskeridirektoratet har avslått søknaden på åtte tillatelser, men vil gi 1,43 tillatelser (totalt 1100 tonn biomasse). Diskusjonen om dette er nok pågår stadig. I tillegg venter følgende prosjekter på videre avklaring: Lerøy Seafood – Pipefarm, et lukket, flytende lengdestrømsanlegg. Fikk avslått sin søknad på 7020 tonn, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandling av søknaden begrenset til 900 tonn maksimum tillatt biomasse. Stadion Laks SUS – Stadionbassenget, et lukket, flytende basseng i betong. Fikk avslått sin søknad på 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet mener det er for mye. De behandler nå søknaden med sikte på å tildele inntil 1849 tonn. Marine Harvests «Marine Donut». Cermaq Norway – iFarm, teknologi for økt ressursutnyttelse, fiskevelferd og lusebekjempelse gjennom individgjenkjennelse av fisken basert på prikkemønster. Søkte om ti utviklingstillatelser, men fikk avslått seks av dem. Cermaq har klaget, men fikk ikke medhold. Nekst – Havliljen, Havplattform, nedsenkbart anlegg Søkte om 16 utviklingstillatelser, men Fiskeridirektoratet vil gå videre med behandlingen av søknaden begrenset til to tillatelser. Mariculture – Smart Fishfarm, en helhetlig løsning på åpent hav En slags rigg beregnet for oppdrett i det åpne av, basert på Ocean Farm, ifølge DN. Ba om 16 tillatelser men fikk et foreløpig tilsagn om maksimalt åtte tillatelser, noe de har akseptert. Fishglobe – FishGLOBE, en lukket merdteknologi Søkte om tre utviklingstillatelser, og Fiskeridirektoratet sa at konseptet under tvil falt innenfor ordningen. Gikk videre med søknaden, men presiserte at det ikke var et bindende tilsagn. Måsøval Fiskeoppdrett AS – Aqua Semi, et halvt nedsenkbart semilukket oppdrettsanlegg Direktoratet går videre med søknaden, der Måsøval søkte om fem tillatelser. Salaks AS – Fjordmax, en semilukket integrert oppdrettsplattform. Søkte om ni utviklingstillatelser, men fikk 4,5.    

Torskekvotene blir lavere neste år

– Den totale torskekvoten går ned i 2019. Det betyr at alle flåtegruppene får fiske mindre. I tillegg strammer vi inn for å sikre at kvotene ikke overfiskes, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik i en pressemelding. Nærings- og fiskeridepartementet har fastsatt kvotene for torsk, hyse og sei nord for 62. breddegrad for 2019. Kvotene er midlertidige mens man venter på komplette tall for årets fiske. Departementet påpeker at det har vært omfattende overfiske av torsk i det som kalles åpen gruppe i kystflåten. De fleste i denne gruppen har fiske som binæring. Departementet strammer nå inn reglene for å delta i fisket i denne gruppen. – Jeg har stor forståelse for at dette kan sette mange i en vanskelig situasjon, men vi er nødt til å ta grep for å sikre at også denne gruppen tilpasser seg sine andeler av totalkvoten, sier Nesvik. Ordningen med distriktskvoter blir avviklet neste år, fordi den har vært lite utnyttet, opplyser departementet. Ordningens skulle sikre foredlingsindustrien i Gamvik og Lebesby tilgang til fisk utenom sesongen. Fiskeriministeren har bedt om at det utarbeides en ny gjenoppbyggingsplan med forslag til tiltak for å forvalte kysttorsken bedre.

Forsvaret utset hevinga av KNM «Helge Ingstad» til neste år

Tidspunktet for når fregatten kan bli heva har også tidlegare vorte utsett. Den førre tidsplanen sa at det tidlegast ville skje etter jul. Torsdag opplyser Forsvaret på sine heimesider at omsynet til helse, miljø og tryggleik, «komplekse operasjoner og beregninger» og perioder med dårleg ver gjer at hevinga tidlegast kan skje i januar, skriv Bergens Tidende. Ifølgje pressemeldinga har dårleg ver gjort at skipet har sige lenger ned. Dette har ført til at fartyet rører sjøbotnen der fire av løftekjettingane skulle førast under. «Det er for trangt for dykkerne å få plassert det siste settet med løftekjettinger. Forsvarsmateriell ser derfor på andre muligheter for å løfte fartøyet i akkurat dette partiet», heiter det på Forsvarets nettsider.

Brann på Tjeldbergodden – alle ansatte evakuert

– Vi har fått melding om at det brenner i et teknisk rom. Brannen skal ikke ha spredt seg, sier operasjonsleder Tor André Gram Franck i Møre og Romsdal politidistrikt til NTB. Driften er stanset, og alle ansatte er evakuert. Industrivernet og brannvesenet arbeider på stedet for å få kontroll på brannen. På Tjeldbergodden finnes både metanolfabrikk, gassmottaksanlegg og luftgassfabrikk. Anlegget eies av Petoro, Equinor, ConocoPhillips, Eni og Aga, ifølge Equinors hjemmesider. Gassen fra Heidrun-feltet kommer inn til industrianlegget.

3,6 millioner arbeidstimer og kun tre sting i en finger

Aker Solutions er hjørnesteinsbedriften i Egersund. Den hadde en dupp for et par år siden, men er nå tilbake i god, gammel form med kontrakter i ordreboka. Stikkordet er subsea manifold. Det er en installasjon som settes på havbunnen. – Det er slike installasjoner vi er kjempegode på å bygge, sier Geir Inge Venes til Stavanger Aftenblad. Han leder avdelingen som har vunnet kampen mot fallende gjenstander. Aksjonerte Det er selskapet DEA as som deler ut prisen. Dette selskapet har vært i Norge i 45 år. Gassfeltet Dvalin ble oppdaget i 2010 og er DEA Norges første egenopererte feltutbygging. Utbyggingen er lønnsom i et marked med lave råvarepriser, uten at det går ut over DEA’s strenge krav til helse, miljø og sikkerhet, sier Jan Leskovsky, HMS-ansvarlig i DEA. DEA er altså kunden og Aker Solutions er de som gjør jobben. I dette tilfellet var kunden bekymret, ikke over Aker Solutions, der var alt på stell, men over enkelte andre av de 100 leverandørene. DEA hadde nemlig oppdaget litt for mange fallende objekter. – Vi, kunden, aksjonerte, men vi ville gjøre det på en positiv måte. Vi startet en aksjon mot fallende objekter. Vi premierte enkeltansatte med gavekort og vi lovet en større premie til den beste avdelingen. Og da er vi hos vinneren. Avdelingen hos Aker Solutions Egersund som vant kampen mot fallende objekter. Midt i arbeidstida ble det ryddet plass til kaffe og julekaker, taler og diplom og litt formaning om at det alltid kan komme noe fallende fra oven hvis ikke hver enkel passer på hele tiden. Sjekk Det fiffige med premien på 25.000 kroner, var at gutta på golvet måtte gi den videre. Det gjorde de med store glede og de hadde plukket seg ut et formål som har uvanlig stor sympati i Egersund. Ny buss til Kjerjaneset bo- og servicesenter. Sjåførene Åge Myklebust og Bjørn Svindland var på plass for å ta imot sjekken og de kvitterte med å fortelle om egersundernes forkjærlighet for denne bussen. – Prislappen er på rundt millionen. Vi har møtte en utrolig velvilje over alt. Jeg har til og med opplevd at folk kommer bort på gate og gir tusenlapper til formålet. Vi får den nye bussen til påske, sier Åge Myklebust. – Og nå er den fullfinansiert, legger Bjørn Svindland til mens han studerer sjekken. (Til alle undre 30 år. Sjekker er noe foreldrene dine betalte med i forrige århundre). Det er slike installasjoner Aker Solutions bygger for DEA. De tar 6–8 måneder å bygge. Irriterende? Jan Leskovdky i DEA forteller at Aker Solutions er knallflinke på HMS. – De har oppsiktsvekkende bra tall. Når 3,6 millioner arbeidstime kun har tre sting i en finger på minussiden, så er det kjempetall i bransjen, sier han. – Men er det ikke irriterende å ha en krevende kunde hengende over nakken som passer på dere? Sveinung Strandnæs smiler av spørsmålet. Han er HMS-ansvarlig hos Aker Solutions Egersund og synes på ingen måte det er irriterende med påpasselige kunder. – Krevende kunder gjør oss bedre. Vi er i samme båt. Det er lett å samarbeide om HMS fordi vi vil det samme, sier han og finner en jernbit på et bord. Strandnæs griper muligheten begjærlig. Han løfter jernbiten i været slik en vekkelsespredikant ville løftet bibelen. – Det er dette vi snakker om. Se for deg at denne faller ned fra toppen av installasjonen. Da er den plutselig livsfarlig. Det virker ikke som om formaningen ødelegger den gode stemningen rundt sjekken og julekakene. Dette har de hørt før, HMS sitter i ryggmargen, det er deres helse det handler om.

Her kuttes stålet til verdens første selvkjørende containerskip

Ved Vard Bralia i Romania ble det fredag avholdt en stålskjæringsseremoni, der det første stålet til Yara Birkeland ble kuttet. Stålet skal sendes til Vard verft i Porsgrunn der byggingen skal begynne. Vard i Porsgrunn skal utruste skipet. Det autonome skipet skal gå mellom Yaras gjødselsfabrikk på Herøya i Porsgrunn og havnene i Larvik og Brevik. Skipet vil erstatte 40.000 årlige trailerturer med kunstjødsel fra Herøya til de to havnene, og er utslippsfritt. Løsningene på sjø og land vil til sammen kutte 750 tonn CO2 i året. Yara Birkeland. Illustrasjon: Kongsberg Gruppen Ved hjelp av GPS, radar, kameraer og sensorer skal skipet etterhvert kunne navigere rundt annen båttrafikk og legge til og fra kai helt på egen hånd. Skipet skal sjøsettes i 2020 og vil være selvgående i 2022. Yara og Kongsberg Gruppen står bak nyvinningen. Skipet koster 250 millioner kroner å bygge, og statlige Enova har gått inn med 133,6 millioner kroner i prosjektstøtte. Les mer om batteri på skip:  Her skal det norske rederiet inn med 65 tonn batterier Det hemmelige batteriprosjektet startet i en brannsikker container Innen 2022 vil vi ha 70 elektriske ferger Per Sævik vil utstyre kystruteskipene med verdens største skipsbatterier Derfor stilte ikke myndighetene strengere krav i kystruteanbudet Hurtigruten svarer: – Velkommen etter, Havila Kystruten! Enova-direktør: – Vi må ha lade-stasjoner for skip langs hele kysten Disse skal installere batterier med 450 millioner fra NOx-fondet – Dette er science fiction alle andre steder enn i Norge Innen 2050 skal klimagassutslippene fra verdens skipsflåte reduseres til halvparten av hva den var i 2008. Batterier er en del av løsningen.  I dag er mer enn 200 helektriske og hybridskip i operasjon eller i bestilling – de fleste av dem norske. Ifølge en fersk rapport fra DNV GL vil en tredjedel av alle verdens skip ha batterier om bord innen 2050. Hvordan påvirker det den maritime industrien?  I denne artikkelserien ser Sysla-redaksonen nærmere på batterirevolusjonen til sjøs. Vi setter stor pris på tips og innspill? Kontakt oss på redaksjonen@sysla.no.

Bevilger 104 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift

Havyard-prosjektet er bevilget 104,3 millioner kroner fra Pilot-E, et initiativ fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova. Målet med prosjektet er å gjøre nullutslippsseilaser opp til fem ganger lengre. Fire nye skip fra Havila Kystruten skal kjøre mellom Bergen og Kirkenes, etter at Hurtigruten og Havila skal dele på å seile Kystruten fra 2021. Skipene til Havila Kystruten får fremdrift av en kombinasjon av flytende naturgass (LNG) og batteri, hvor skipet kan seile med hybriddrift, eventuelt kun på batteri på kortere strekninger. – Men skal man komme lenger uten utslipp enn man kan på batteri, trengs en hydrogenløsning. Tanken er å sette på en komplett hydrogenpakke med tank og brenselsceller, som kan monteres i tillegg til LNG-generatorer og batteri på skipet, og gi nok energi til å seile i for eksempel ti timer, sier prosjektleder Kristian Osnes i Havyard til Sysla. Målet er å sette løsningen om bord på skipet innen utgangen av 2022. Prosjektet heter FreeCO2AST, og bak det står et konsortium hvor blant andre Havila Kystruten, forskningsinstitusjonene Sintef Ocean og Prototech, så vel som flere av selskapene i Havyard Group inngår. Prosjektledelsen vil ha base i Fosnavåg. Støtten fra Pilot-E vil dekke mellom 40 og 50 prosent av finansieringen, ifølge Osnes. Noe av pengene vil komme etter at de har bestemt seg for konsept. Flere Pilot-E-tildelinger I en pressemelding fredag morgen skriver Innovasjon Norge at de gjennom Pilot-E har tildelt penger til flere prosjekter for å utvikle helhetlige løsninger som kan gi viktige bidrag på veien mot lavutslippssamfunnet. Selfa Arctic og Flying Foil leder hvert sitt samarbeidsprosjekt for å utvikle løsninger til utslippsfrie hurtigbåter. I tillegg får Samskip penger for å utvikle og realisere lønnsom konteienrtransport pås jø med hydrogen og brenselceller. Innen industri får Yara og Elkem penger.

Fisk ble ikke forurenset etter fregatthavari

Havforskningsinstituttet har analysert prøver fra oppdrettsfisk i seks anlegg nær havaristen, på oppdrag fra Kystverket. – Vi skulle undersøke om laksen ble forurenset av oljeutslipp fra det havarerte fartøyet, forteller forskningssjef Jarle Klungsøyr for miljøkjemi ved Havforskningsinstituttet. Det ble undersøkt for 49 2-6-rings PAH-forbindelser, som er ulike markører for oljeforurensning. – Prøvesvarene viser at 99 prosent av verdiene kan regnes som bakgrunnsverdier. Det vil si at enten er ikke stoffene påvist i det hele tatt, eller påvist i svært små mengder; under ett mikrogram per kilo fiskefilet, fortsetter han. Fregatten Helge Ingstad kolliderte med tankskipet TS Sola ved Stureterminalen i Øygarden i Hordaland natt til 8. november.

Rapport: Nye regelbrudd avdekket på Goliat

Fakta Goliat-feltet Ligger i Barentshavet Verdens nordligste oljefelt Eni er operatør og eier 65 prosent av lisensen. Statoil eier de øvrige 35 prosentene.  Goliat-feltet i Barentshavet har hatt mange problemer, og er av flere medier kalt en skandale. Under byggingen omkom tre personer døde ved verftet i Sør-Korea, plattformen ble langt dyrere enn først forespeilet, og da flyteren (FPSO) først kom opp til feltet, fulgte forsinkelser, røykutvikling, gassalarmer og driftsstanser. Les også: Dette har gått galt på Goliat Gjennom fjoråret gjennomførte Petroleumstilsynet flere tilsyn ved plattformen, og avdekket avvik. Fortsatt slår tilsynene negativt ut for Eni Norge. «Tilsynet identifiserte regelverksbrudd når det gjelder styring av risiko og barrierer, og vi har nå varslet pålegg til Eni», skriver de. Petroleumstilsynet har ved tilsyn i oktober avdekket avvik innenfor elleve områder: Brannspjeld Nødavstengingssystem Nødkraft – avbruddsfri strømforsyning Nødbelysning Sikkerhetssystemer, overvåkning og kontroll Elektriske installasjoner Opplæring, organisering og driftsprosedyrer Vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr og funksjoner Evakuering fra rom med høypenningsinstallasjoner Avviksbehandling Risiko og barrierestyring Petroleumstilsynet definerer avvik som observasjon der de påviser brudd på eller manglende oppfylling av regelverket. Videre ble det identifisert et forbedringspunkt angående tilgjengelighet på elektrisk kraft i nødhospital. Vår Energi: – Forsvarlig drift på Goliat Petroleumstilsynet har varslet pålegg til Eni. Eni slo seg i går sammen med Point Resources og ble til Vår Energi. – Vi bekrefter å ha mottatt rapporten, og har igangsatt arbeid med å etterkomme påleggene, ved ytterligere å styrke organisasjonen og gjennomføre arbeid knyttet til vedlikehold, både gjennom økt bemanning og organisatoriske endringer, sier pressekontakt Andreas Wulff i Vår Energi til Sysla. Han sier at det mest alvorlige avviket, som var knyttet til brannspjeldet, allerede er lukket. Petroleumstilsynet fant at et av fire brannspjeld i luftinntakene til viktige områder på Goliat ikke stengte ved aktivering av kontrollrommet. Funksjonen til brannspjeldene er å hindre brannspredning, samt å hindre røyk og brannbare gasser trenge inn i de viktige områdene. Les også: Dette er striden om Goliats lønnsomhet På tross av funnene, skriver Petroleumstilsynet i rapporten at de har inntrykk av at tidligere tilsyn med plattformen har hatt virkning, der Eni (nå Vår Energi) har forbedret både opplæring og prosedyrer innenfor elektro, samt forbedret Ex-motorene. – Funnene har vi vært kjent med, men det har tatt lengre tid enn planlagt å lukke. Det er også viktig å understreket at det har blitt gjennomført en betydelig forbedring på Goliat, særlig det siste året, og den negative trenden er langt på vei snudd til positivt. Utestående arbeider er risikovurdert, og en har funnet løsninger på å opprettholde forsvarlig drift på Goliat. Vi har sett en god HMS-utvikling i år, og en oppetid på produksjonen på 96 prosent, sier Wulff. Petroleumstilsynet gjennomførte tilsynet mellom 15. og 19. oktober i år.  

Shearwater sikret seismikk-kontrakter for åtte måneder

Shearwater melder om kontraktene i en børsmelding tirsdag. Fem-måneders kontrakten gjelder 3D-seismikk i Det arabiske hav. Oil and Natural Gas Corporation Limited (ONGC) er oppdragsgiver, og kontrakten nå i fjerde kvartal 2018. Undersøkelsene skal dekke et område på rundt 2000 kvadratkilometer. Kontrakten på tre måneder er også i det arabiske hav, nærmere bestemt utenfor Oman. Denne kontrakten starter også i år, og vil bli utført av skipet Polar Empress. Oppdraget er gitt av Eni Oman BV i partnerskap med Oman Oil Company E&P. Undersøkelsen skal dekke 2500 kvadratkilometer med 3D-seismikk og 800 kilometer 2D-samling og dataprosessering. Shearwater GeoServices er eid av GC Rieber Shipping og Rasmussengruppen.