Pål Kibsgaard, tidligere sjef i verdens største oljeserviceselskap Schlumberger, er tirsdag utnevnt av styret i Borr Drilling som styreleder.
Det melder selskapet i en børsmelding tirsdag.
Les også: Borr Drilling vil ha Kibsgaard som ny styreleder
Kibsgaard gikk av som Schlumberger-sjef den 1. august. Tidligere styreleder Tor Olav Trøim vil fortsette i styret som visestyreformann, men Patrick Schorn forblir Schlumbergers representant i styret.
Kibsgaard har tidligere uttalt at han er fornøyd med å tiltre som styreleder i Borr i en tid der riggmarkedet viser sterke tegn til forbedring.
– Fokuset vil først og fremst bli å øke utnyttelsen av eksisterende rigger ved å øke antallet kontrakter og utvikle forretningsmodellen, uttalte Kibsgaard i august.
Gjennom disse tiltakene mener Kibsgaard at riggselskapet vil kunne styrke de finansielle resultatene fra de eksisterende riggene.
Rundt halvparten av Equinors produksjon så langt i år har vært gass. Prisene for gass har imidlertid falt bratt gjennom året, og dermed har selskapet, og Norge, tapt store penger.
Hovedgrunnen for prisfallet er økt eksport av flytende naturgass, særlig fra USA og Russland, sammen med en mild vinter som førte til lavere etterspørsel.
Selv om prisen kan stige noe på kort sikt, tror analytikere at prisen vil holde seg lav de nærmeste årene fremover.
Fakta
Forlenge
Lukke
Norsk gass
I 2018 ble det eksportert gass fra Norge for 271 milliarder kroner. Oljeeksporten var på 267 milliarder kroner.
I 2017 var gasseksporten på 213 milliarder kroner, mens oljeeksporten var på 234 milliarder kroner.
I andre kvartal 2019 utgjorde gassproduksjon 48 prosent av Equinors samlede produksjonen, med 972 millioner fat oljeekvivalenter i gass og 1040 millioner fat i olje.
Andelen gass vil trolig bli mindre etter hvert som produksjonen fra Johan Sverderup kommer inn i statistikken.
Kilder: Norsk Petroleum/Statistisk sentralbyrå, Equinor
Grafen under viser prisutviklingen i Storbritannia, som er et viktig marked for norsk gass.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Denne utviklingen gjenspeiles i gassprisen Equinor har realisert i Europa de siste kvartalene.
?!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Mer flytende gass
Mye av prisutviklingen skyldes et økt tilbud, og økt import, av flytende naturgass, LNG, ifølge flere analytikere Sysla har vært i kontakt med.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Samtidig som importen har tatt seg opp i Europa, har etterspørselen fra Asia vært lavere.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Gassmarkedet er fortsatt preget av et sterkt tilbud, blant annet som følge av en betydelig oppbygging av eksportkapasitet i USA og lavere etterspørsel i Asia, skriver pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.
På grunn av en mild vinter selges LNG som opprinnelig var tiltenkt Asia heller i Europa, sier Eriksen.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Det er imidlertid ikke bare USA som har økt LNG-eksporten sin. Også Russland har trappet opp eksporten til Europa betydelig.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Veksten i LNG-tilbudet ventes å øke med åtte milliarder kubikkmeter i 2019 sammenlignet med veksten i 2018, fra en vekst på 40 til 48 milliarder kubikkmeter. Dette forklarer mye av overtilbudet, ifølge analytiker Jørgen Bruaset i Nordea.
Mild vinter
I tillegg til høyere tilbud av gass, førte en relativt mild vinter til lavere etterspørselen etter gass til oppvarming både i Europa og ellers i verden. Vanligvis fylles gasslagrene opp igjen på sommeren, men etter en mild vinter ble det mindre behov for dette også.
Grafen under viser temperaturen i vintermånedene de siste tre årene sammenlignet med gjennomsnittet for de samme månedene over perioden mellom 1981 til 2010. Søylene over streken viser hvor mye høyere temperaturen var enn gjennomsnittet.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Samtidig har prisene for kull, som konkurrerer med gass, falt. Det har gjort at gassprisene har blitt presset ytterligere ned. De lavere kullprisene er blant annet et resultat av lavere etterspørsel etter kull fra Kina, ifølge Rystad Energy.
!function(){"use strict";window.addEventListener("message",function(a){if(void 0!==a.data["datawrapper-height"])for(var e in a.data["datawrapper-height"]){var t=document.getElementById("datawrapper-chart-"+e)||document.querySelector("iframe[src*='"+e+"']");t&&(t.style.height=a.data["datawrapper-height"][e]+"px")}})}();
Venter lave priser noen år til
Alt dette har sørget for at gassprisene har falt til det laveste nivået på ti år, sier sjefanalytiker for gassmarkedet i Rystad Energy, Carlos Torres Diaz, til Sysla.
På kort sikt venter han at etterspørselen etter gass vil øke noe. En høyere kullpris enn gasspris fører til kull byttes ut med gass. I tillegg har Nederland varslet at de vil stenge det enorme gassfeltet i Groningen tidligere enn planlagt.
Les også: Derfor vil ikke oljeselskaper lete etter gass på norsk sokkel
Den største driveren for prisutviklingen er imidlertid LNG-volumene. Diaz tror tilbudet av LNG vil fortsette å øke fremover, og venter dermed at gassprisene vil fortsette å være lave i noen år til. Først i 2023 tror han etterspørselen vil ta igjen det økte tilbudet.
Også analytiker Jørgen Bruaset i Nordea venter også en flat prisutvikling fremover.
-Vi er vel på en eller annet form for bunnpunkt nå. Investeringssyklusen peker mot at 2020 også kan bli et relativt moderat år for gassprisene, og at vi deretter vil se en normalisering til historiske nivåer, sier han.
Også Equinor venter høyere gasspriser igjen fra 2021.
– Vi forventer en rebalansering av markedet etter 2021. Vi venter at gasskraft kommer til å bli viktigere fremover, særlig gjennom å erstatte kullkraft i Europa, skriver Eriksen i en epost til Sysla.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Gass har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av.
Fem uker har gått siden orkanen Dorian herjet over Equinors oljeterminal ved South Riding Point på Bahamas. Øygruppen ligger i Atlanterhavet like vest for Miami i Florida i USA, og Equinors terminal ligger på den nordligste øyen Grand Bahama.
– Vi har samlet opp over 28 000 fat oljeprodukter rundt tankene, på hovedveien og i områdende rundt terminalen. På grunn av skadene etter orkanen har vi ikke hatt mulighet til å få sikker tilgang til tankene for å gjøre nøyaktige målinger på størrelsen av utslippet, uttaler pressetalsperson Eskil Eriksen i Equinor i en epost til Sysla.
Selskapet jobber for å kunne gjøre nødvendige målinger, opplyser han.
Skadde tanker hindrer måling
Equinor hadde før orkanen 1,8 millioner fat olje på lager i ti tanker ved terminalen på Bahamas. Under orkanen blåste taket av på tank nummer seks og ti, som inneholdt henholdsvis 729 681 og 730 707 fat olje hver, bekrefter Eriksen. Det var avisen The Tribune på Bahamas som først omtalte saken.
Equinors driftsdirektør på Bahamas, Kevin Stuart, sier i et intervju til The Tribune forrige uke de ikke vet hvor mye som er igjen i tankene.
Les mer: To skip og 200 personer mobilisert i Equinor-innsats på Bahamas
-To tanker ble ødelagt, og vi kan ikke vurdere dem sikkert for å slå fast volumene, sier Stuart til avisen.
Eriksen bekrefter dette, og sier selskapet fortsatt jobber med å finne ut hvor mye som er igjen.
– Vi må ha tilgang til toppen av tankene for å kunne gjøre nøyaktige målinger. Dette er ikke mulig å gjøre nå på grunn av skader på tankene fra orkanen. Vi jobber med å etablere løsninger på dette, sier Eriksen.
300 personer deltar i oppryddingsarbeid
13 pumpebiler jobbet i forrige uke med å fjerne oljesølet, ifølge The Tribune. Fredag opplyser Eriksen at 300 personer deltar i arbeidet, med “betydelige mengder maskiner og utstyr”.
Tidligere var det bekymring for at utslippene hadde nådd havet, etter at det ble oppdaget noe som lignet et oljeflak 70-80 kilometer nord-øst for terminalen. Etter å ha undesøkt dette konkluderte selskapet med at det det ikke var noen tegn til at dette stammet fra dem.
– Så langt er det kun observert olje på land. Vi overvåker og undersøker havområdene rundt oljeterminalen, men vi har ikke påvist olje på sjø. Vår vurdering er at det ikke er lekkasjer fra terminalen nå.
Hardt rammet lokalsamfunn
Ifølge Reuters er flere titalls personer bekreftet død og flere hundre savnet etter orkanen. Equinors ansatte skal være i sikkerhet, og de 54 ansatte har blitt flyttet til et hotell lenger vest på øyen, skriver The Tribune.
– Lokalsamfunnene på Bahamas er hardt rammet etter orkanen Dorians ødeleggelser. Vi jobber sammen med dem både i opprydningen på terminalen og i hjelpearbeidet på Bahamas, sier Eriksen.
Subsea 7 har fått en såkalt “sizeable” kontrakt på mellom 50 og 150 millioner dollar, tilsvarende mellom 450 millioner og 1,3 milliarder kroner, for installering av et undervannskabelsystem på et havvindprosjekt i Taiwan.
Les også: Subsea 7 med mulig milliardkontrakt i Det kaspiske hav
Det skriver selskapet i en børsmelding onsdag.
Prosjektering vil starte ved selskapets kontorer i Tyskland og Taiwan, opplyser selskapet. Aktiviteten offshore i Taiwan ventes å starte i 2022.
Les også: Tror norsk offshore har undervurdert vind
Dette er den andre potensielle milliardkontrakten selskapet har fått denne uken. Mandag annonserte Subsea 7 at de har fått en “sizeable” kontrakt av BP Exploration for arbeid på Azeri Central East-prosjektet i Azeri-Chirag-Deepwater Gunashli-feltet i Det kaspiske hav, verdt opp mot 1,3 milliarder kroner.
I løpet av de siste uken har flere oljearbeidere oppdatert profilbildet sitt på Facebook med teksten «stolt oljearbeider». Jeg er også stolt.
Bak Facebook-aksjonen står Idar Martin Herland, som er elektriker på en av Equinors plattformer. Han mener det er grunn til å stå opp for olje- og gassbransjen og alle de som jobber der. Jeg kunne ikke være mer enig.
De nærmere 200 000 som arbeider direkte eller indirekte i næringen i Norge, er mennesker som hver dag bidrar til at vi andre kan leve de livene vi lever. Det er ingen grunn til å gå på jobb og skjemmes. Det er kun én ting som gjelder: Gå på jobb og vær stolte.
Den norske velferden
På 50 år har olje og gass fra norsk sokkel gitt oss en velferd andre land bare kan drømme om. Det skyldes en ønsket politikk med bred støtte i Stortinget.
I dag kommer hver femte krone på statsbudsjettet fra olje- og gassinntektene. Det er penger som går til blant annet skoler, sykehus og veier over hele landet, samt en offensiv klimapolitikk.
Olje- og gassnæringen er også vår største distriktsnæring. Få tenker på hjemkommunen min, Hadsel i Nordland, som en typisk oljekommune. Likevel er 90 mennesker der som er knyttet til oljenæringen. De samlede inntektene fra olje- og gassnæringen til kommunen vår er 60 millioner kroner hvert år, ifølge konsulentselskapet Menon. Uten næringen kunne en altså ikke bodd der vi bor, herunder i min bygd Hennes.
Inntektene vi får fra næringen skyldes at olje og gassen vår er etterspurt. De fleste analyser viser at det vil være stort behov for de ressursene i flere tiår fremover. Vi i Norge skal bidra til å dekke litt av dette behovet, selv om vi i dag bare produserer to prosent av oljen på verdensmarkedet, og tre prosent av gassen.
Klima- og energiutfordring
Tilgangen på energi er en av flere utfordringer verden står overfor. Disse er for øvrig nedfelt i FNs bærekraftsmål; Blant annet å utrydde fattigdom, anstendig arbeid og økonomisk vekst, rimelig og ren energi til alle, samt å motvirke klimaendringene. Klima- og energiutfordringene verden står overfor er globale og henger sammen. De må derfor løses samtidig gjennom internasjonalt samarbeid.
Derfor fører Regjeringen en ambisiøs klimapolitikk både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil melde inn et forsterket klimamål til FN i 2020. Vi vil redusere de ikke-kvotepliktige utslippene med minst 45 prosent i 2030 sammenlignet med 2005. Ute har vi aktivt bidratt for å få på plass et internasjonalt klimaregime med effektive energimarkeder med CO2-avgifter og kvoter. Regjeringen satser også tungt på fremtidsrettede energiløsninger, og vi satser aktivt innen CO2-håndtering – også i statsbudsjettet for 2020.
– Søk dere til petroleumsfag
Noen mener svaret på klimautfordringen er at Norge slutter å produsere olje og gass. Jeg er dypt uenig. Som tidligere ordfører vet jeg hva det ville bety for lokalsamfunnene om disse inntektene og arbeidsplassene forsvant.
I vår var vi vitne til en oppgang i antall søkere på Universitetet i Stavanger til petroleumsfag. Min oppfordring til unge i dag, er at enda flere søker seg til petroleum. Med den utdanningen kan dere videreføre den gode kompetansen, som også kan brukes på andre områder enn olje og gass, i tillegg til at dere kan bidra til å løse klimautfordringene.
Mitt mantra som olje- og energiminister er at dersom Norge skulle redusere sin produksjon av olje og gass, vil det bli erstattet av økt produksjon i andre land, mye av den fra steder med langt svakere klimaregulering og høyere utslipp enn norsk sokkel. I gjennomsnitt er utslippene fra olje og gass produsert på norsk sokkel om lag halvparten av gjennomsnittet globalt.
Gass
Gass til erstatning for kull er dessuten et raskt og kostnadseffektivt klimatiltak. Gass støtter også opp under fornybarkilder som sol og vind med sterkt varierende produksjon.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Det vi vet med sikkerhet er at å redusere vår egen produksjon av politiske hensyn vil gi drastisk lavere inntekter til velferdssamfunnet og samtidig undergrave titusenvis av lønnsomme arbeidsplasser i hele landet. Altså stort tap for oss som samfunn, men neppe noen gevinst for verdens klima.
Jeg er glad for at Idar Martin Herland, og alle de som jobber i petroleumsnæringen, er stolte av jobben sin. Den er viktig, både for vårt eget land og for en mer bærekraftig verden der også klimautfordringen håndteres. Kunnskapen han og andre menn og kvinner i næringen besitter er viktig for omstillingen vi er i gang med for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn.
Vi har mange grunner til å være stolte over oljearbeideren – tusen hjertelig takk.
Tirsdag ble Rieber-saken anket til Høyesterett av tre sjømannsorganisasjoner på vegne av tidligere ansatte i GC Rieber.
Les mer: Sjøfolkene vil kjøre saken mot GC Rieber så langt de kan
Saken handler blant annet om hvorvidt oppsigelse av ansatte var usaklig, og om bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et eksternt bemanningsselskap, OSM.
Mener stillingsvernet er omgått
“Ankepartene mener at Rieber-konsernet i realiteten gjennom selskapsrettslige beslutninger og organisering av arbeidsgiverfunksjonen har omgått stillingsvernet og byttet ut norske med utenlandske sjøfolk uten at lovens vernestandarder er gitt noe effektivt vern”, heter det i en melding fra den ankende part.
Les mer: Advokat: Ny dom vil gi sjøfolk dårligere stillingsvern
Ankepartene mener at sjøfolkene var ansatt i GC Rieber Shipping. Videre mener de at lagmannsretten i for liten grad har tatt utgangspunkt i at skipsarbeidersloven er en vernelov for arbeidstakere til sjøs.
Prinsippiell sak
Norsk Sjømannsforbund har tidligere uttalt at saken er prinsippiell, og at de vil ta den så langt de kan.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, uttalte forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund etter dommen i lagmannsretten var klar.
Les mer: Han gir ikke opp kampen mot GC Rieber Shipping
– Det er også en prinsipiell sak som gjelder arbeidslivet både på sjø og land i hele landet. Derfor vil vi kjøre saken så langt vi kan, sa Hansen da.
Wiltershall DEA selger sine andeler Nyhamna Gasterminal og Polarled til henholdsvis Capeomega og Solveig Gas. Andelene er på 5,03 prosent i Nyhamna og 13,3 prosent i Polarled.
Wiltershall DEA skriver at salget er en del av optimaliseringen av porteføljen i kjølvannet av sammenslåingen av selskapene Wintershall og DEA i mai i år.
– Transaksjonen gjør det mulig for oss å effektivisere forretningsaktivitetene våre i Norge og fokusere på de delene av porteføljen som har høyere prioritet, sier Mario Mehren, konsernsjef i Wintershall Dea, i en pressemedling.
Vil fokusere på oppstrømsaktiviteter
Transaksjonen er i tråd med selskapets fokus på oppstrømsvirksomhet, heter det videre.
– Norge vil fortsatt spille en viktig rolle i Wintershall Deas internasjonale portefølje i årene som kommer, og denne transaksjonen er i tråd med vår strategi om å fokusere på oppstrømsaktiviteter samt våre ambisjoner om å oppnå vekstmuligheter på den norske sokkelen, sier Alv Solheim, administrerende direktør i Wintershall Dea i Norge.
Den norske PMI-indeksen for september viser en fortsatt fallende aktivitet i industrien.
Indeksen viser innkjøpssjefene i forskjellige selskaper sine behov for varer og tjenester, og utarbeides av Norsk forbund for innkjøp og logistikk (NIMA) og DNB Markets.
Fortsatt økt aktivitet
Den samlede PMI-indeksen falt med 3,5 poeng til 50,4 poeng. En indeks over 50 indikerer at innkjøpssjefene venter vekst.
Les også: Tror oljeservice går inn i resesjon fra neste år
DNB Markets skriver i en kommentar at trenden har vært svakt nedadgående det siste året, og “indikerer at farten i norsk industri er på vei ned, men at aktiviteten fortsatt øker”. Tallet for september ble litt lavere enn den beregnede trenden skulle tilsi, skriver meglerhuset.
Lavere produksjonsindeks
Produksjonsindeksen falt med 3,5 poeng i september til 51,4. Trenden i produksjonsindeksen har vært svakt nedadgående siden desember i fjor.
Les også: Økt produksjon og vekst i sysselsetting i norsk industri
Indeksen for nye ordre falt med hele 7,5 poeng til 48,7 i september, og er dermed under grensen på 50 poeng. Både indeksen for ordre i hjemmemarkedet og eksportordrene avtok, skriver DNB Markets. Trenden i ordreindeksen har vært svakt nedadgående siden september i fjor.
Les også: Norsk industri spådde god vekst i 2019
Sysselsettingsindeksen steg på sin side med 1,7 poeng til 55,6 i september. Trenden i sysselsettingsindeksen har vært sidelengs det siste året, skriver meglerhuset.
Jarle Henriksrud (60) tar over som ny direktør for Kværner sitt verft på Stord, etter at selskapet i midten av september annonserte endringer i ledelsen.
Henriksrud tar over for Steinar Røgenes, som går over i en ny stilling i konsernet.
Les også: Kværner kjøper verftsområdet på Stord
I en pressemelding skriver Kværner at Jarle Henriksrud er ein av Kværner sine mest erfarne prosjektleiarar, og viser blant annet til at han har hatt ansvaret for store prosjekt som Gjøa og Edvard Grieg.
Les også: Kværner skal gjenvinne Gyda-plattformen
Henriksrud er for tiden prosjektleder for oppgraderingen av Njord A, som er Kværner sitt største prosjekt. Ettersom en vellykket gjennomføring av prosjektet “er svært viktig” vil Henriksrud fortsette prosjektleder for Njord A. Det er dermed ikke bestemt når han vil tiltre som verftsdirektør.
Les også: Kværner oppretter to nye satsingsområder – skal vokse 40 prosent på fire år
Henriksrud er utdannet ingeniør fra Høgskulen på Gjøvik. Han er opprinnelig fra Dokka, men har bodd på Stord siden han begynte som planlegger ved verftet i 1982, opplyser selskapet.
Fire av de 13 områdene som NVE har utpekt som godt egne for vindkraftutbygging i Norge, ligger i Vestland fylke. En gjennomgang Bergens Tidende har gjort fra høringssvarene som er kommet inn i forbindelse med forslaget, viser at de 16 berørte kommunene sier alle nei til utbygging.
Les også: Massiv motstand mot vindkraft i Norge
Også kommuner som ikke er berørt av planene, har kommet med høringssvar. Bystyret i Bergen er bekymret for den totale utnyttelsen av kyst og fjell blir så høy at den kan skade både natur og omdømme i regionen.
Fylkesmannen i Vestland foreslår at store deler av de utpekte områdene blir tatt ut av rammeplanen. Fylkesmannen vil ikke ekskludere deler av Masfjorden og Gulen, for eksempel Dalsbotnfjellet der selskapet Zephyr ønsker å bygge vindkraftverk. Fylkesmannen mener også fjellområder øst for Uskedalen i Kvinnherad og deler av Sogn og Sunnfjord er godt egnet til vindkraft.
Les også: Vindkraft-utbyggere på Frøya lot seg ikke kjøpe til å stoppe prosjektet
Også samtlige kommuner i Vest- og Aust-Agder som er berørt av vindkraftplanene til NVE, sier nei til utbygging. Blant annet mener politikerne i Kristiansand, Søgne og Sogndalen, som snart blir én kommune, at vindkraft vil være i konflikt med friluftsinteressene for folk. I stedet mener de at det bør satses mer på utvikling av havvind.
Les også: Vindkraftbransjen vil lokke kommuner med flere skattekroner
Høringsfristen for hele forslaget til nasjonal ramme for vindkraft på land går ut tirsdag. Tirsdag morgen hadde departementet mottatt over 2.500 høringssvar.
Lønnsomheten i norsk vindkraft har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
