– Vi har hele tiden sagt at forutsetningen for økte investeringer i fornybar energi er tilgang til lønnsomme prosjekter. Vi har nå vunnet muligheten til å utvikle Dogger Bank og Empire Wind, som er i verdensklasse. Det gjør at vi kan bygge opp våre aktiviteter noe raskere enn planlagt, sier konsernsjef Eldar Sætre i Equinor til Dagens Næringsliv.
Les også: Equinor inngår vindsamarbeid med Kina
For et par år siden uttalte det norsoooooooookoe eneorgiselskapet at de regnet med at 15 til 20 prosent av selskapets investeringer ville gå til fornybar energi og lavkarbonløsninger i 2030. I tidsrommet fram til da ville de investere 100 milliarder kroner i fornybar energi.
Hvis man summerer opp alle prosjektene, er beløpet nådd, skriver avisen.
Les også: Equinor vil bygge ut vindkraft for 27 milliarder utenfor USA
Equinors bruttoandel av investeringene i Dogger Bank og Empire Wind er opp mot 80 milliarder kroner fram mot 2026. Selskapet har også investert 20 milliarder kroner i andre prosjekter.
I forbindelse med satsingen på fornybar energi jakter Equinor flere ansatte og ruller nå ut en kampanje for å tiltrekke seg flere folk, blant annet ingeniører, teknikere og forretningsutviklere, omtalte NTB lørdag.
Les også: Equinor-direktør: – En fantastisk dag for oss
I et TV-intervju med CBS-programmet «60 Minutes» oppfordret kronprinsen det internasjonale samfunnet om å stå sammen mot Iran.
– Om verden ikke tar et sterkt og fast standpunkt mot Iran, vil vi se ytterligere opptrappinger som vil true verdens interesser, sa kronprinsen.
Les også: Lav oljepris fører til svake resultater for Equinor
– Oljeforsyningene vil bli forstyrret og oljeprisen vil øke til utenkelige høye tall som vi ikke har sett i vår livstid, advarte han.
Uttalelsen kommer etter oljeangrepet mot Saudi-Arabia 14. september.
Les også: Spår prishopp på olje etter angrep i Saudi-Arabia
– Det er ikke et strategisk mål. Kun et fjols vil angripe fem prosent av de globale forsyningene, sa Salman.
– Det eneste strategiske målet var å vise at de er dumme, og det er det de gjorde.
Houthi-opprørerne hevder å stå bak drone- og missilangrepene mot oljeanleggene, men både USA og Saudi-Arabia har anklaget Iran for å stå bak.
Iran nekter for å ha noe med angrepene å gjøre.
Les også: Hva bestemmer oljeprisen?
Vår Energi har tildelt en havbunnskontrakt for det pågående Balder X-prosjektet, der Balder og Ringhornet-feltene i Nordsjøen skal reutvikles.
Det skriver selskapet i en pressemelding.
Kristin Kragseth, konsernsjef i Vår Energi, sier kontrakten vil føre til ny aktivitet og opprettholde kompetanse i Rogaland.
Les også: Vår Energi kjøper ExxonMobils andeler på norsk sokkel
– Begge konsortiumselskapene har solid tilstedeværelse lokalt og store deler av konstruksjons- og ingeniørarbeidet vil komme fra lokale tilbydere, noe som vil føre til sysselsetting i regionen, sier Kragseth.
Vil forlenge levetiden på Norges første listens
Prosjektet vil forlenge levetiden til produksjonsskipet Jotun til 2045 ved å modernisere installasjonen og flytte den til Balder-lisensen PL001. Dette var den første tildelte lisensen på norsk sokkel.
Tom Huuse (Direktør for Norge og Danmark i BHGE), Krsitin Kragseth (Konsernsjef i Vår Energi) og Kevin Murphy (Konsernsjef i Ocean Installer).
Dersom produksjonsestimatene slår til vil det gi PL 001 en estimert levetid på over 80 år, skriver selskapet.
De to selskapene vil utføre ingeniørarbeid, anskaffelser, konstruksjon og installasjon av nye subsea produksjonssystem, umbilicals, stigerør og flytlinjer. BHGE og Ocean installer vil også og fjerne gammelt subseautstyr og uføre opprydningsarbeid på havbunnen, opplyser selskapet.
Kontrakten er den største i Ocean Installers historie, og vil doble ordreboken til selskapet.
Flere store aktiviteter
Revitaliseringen av Nordsjøfeltene Balder og Ringhorne innebærer flere store prosjektaktiviteter, slik som å forlenge FPSOen Balder sin levetid til 2030, boring av 15 nye produksjonsbrønner i Balder-området samt 11 nye produksjonsbrønner rundt Ringhorne feltet.
Les også: Vår Energi flytter inn i nytt hovedkontor etter sommeren
Disse aktivitetene vil foregå parallelt med at ordinær produksjon fortsetter på Balder- og Ringhorne-feltene, opplyser selskapet.
Fredag morgen var det klart at Equinor får bygge verdens største havvindpark. Sammen med partner SSE får den norske energigiganten utvikle tre store havvindprosjekter i Doggerbank-området i Nordsjøen.
25 prosent bedre enn forventet
Totalt seks offshore vind-prosjekter var omfattet av tildelingsrunden som ble offentliggjort fredag. Lavest balanse pris har Equinor-prosjektet Dogger Bank Wind.
Britene har gjennomført sin tredje tildelingsrunde for offshore vind-kontrakter (Contracts for Difference forkortet til CfD). Denne gang er den såkalte balanseprisen, prisen utbyggerne må ha for å tjene penger, presset ned til 39,65 pund MWh, en reduksjon på nesten 30 prosent sammenlignet med den andre CfD-auksjonen som ble holdt i 2017.
Balanseprisen for Dogger Bank-prosjektet er 25 prosent under forventningene, skriver Jørgen V. Bruaset, senioranalytiker på energi i Nordea i en analyserapport fredag.
Hvorvidt Norge er i ferd med å havne bakpå innen havvind, har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Les også: – Havvind er neste kapittel for havnasjonen Norge
«De annonserte balanseprisene er nær 30 prosent lavere enn i forrige tildelingsrunde i 2017, noe som delvis representerer lavere kostnader på grunn av skalerbarhet og teknologisk utvikling, men også økt konkurranse fra oljeselskaper og strømselskaper som vil spre risikoen i energimarkedet.”
– En britisk suksesshistorie
– Offshore vind er en britisk suksesshistorie, med nye prosjekter til rekordlave priser som skaper nye muligheter for arbeidsplasser og økonomisk vekst når vi forlater EU, sier fornybarminister Kwasi Kwarteng ifølge en pressemelding.
Les også: – Næringslivet vil ikke satse på flytende havvind nå. Derfor må politikerne stille med penger.
På 30 år kan det da skapes verdier for 69–117 milliarder kroner og sysselsettes 74.300-128.400 årsverk i Norge. Det betyr opptil 4280 personer i sving per år. Til sammenligning var drøyt 2400 personer knyttet til verdikjeden i vindkraft i 2017 i Norge, ifølge rapporten som er laget av Menon Economics på oppdra for Norwegian offshore wind Cluster.
I forrige uke kom flere nyheter om styremedlemmer som trekker seg både i DOF og datterselskapet DOF Subsea, uten at de ga noen forklaring på hvorfor. Selskapet har også vært tilbakeholden med kommentarer.
Så hva er situasjonen i selskapet? Kort fortalt har DOF, som så mange andre offshorerederier, slitt i et vanskelig marked i lengre tid.
Les også: DOF vil trolig bryte med lånevilkår i nær fremtid
Driften har etter forholdene gått bra og selskapet har levert positivt driftsresultat de siste kvartalene. Selskapet har imidlertid lenge hatt mye gjeld og har nå kommet i en vanskelig posisjon overfor kreditorene.
I første kvartal i år oppga DOF Subsea at det hadde vært “veldig vanskelig” å refinansiere eksisterende lån, og “denne nye situasjonen” gjorde at selskapet risikerte å gå i brudd med lånebetingelsene i nær fremtid.
Les også: DOF øker driftsresultatet i andre kvartal
Fakta
Forlenge
Lukke
Historien om Frederik Mohn og First Reserve Fund i DOF
I juli 2016 ble Frederik Mohn nest største eier i DOF ASA etter en emisjon der hans investeringsselskap Perestroika kjøpte en million aksjer, tilsvarende rundt 6,9 prosent av aksjene i DOF. I mai året etter kom Mohn inn i styret til DOF.
I oktober 2017 eide Frederik Mohn 138,5 millioner aksjer i DOF, som han overførte til styreleder Helge Møgsters selskap Møgster Offshore. Møgster Offshore eide fra før rundt 40 prosent av aksjene i DOF, slik at selskapet etter sammenslåingen hadde 47,4 prosent av aksjene i DOF ASA. Dette selskapet skiftet så navn til Møgster Mohn Offshore AS.
I november 2017 annonserte DOF at de ville hente inn 500 millioner kroner i en emisjon, hvorav 400 skulle komme fra Møgster Mohn Offshore AS. I en børsmelding ble det oppgitt at Møgster eide 66,4 prosent og Mohn eier 33,6 prosent av Møgster Mohn Offshore AS.
Formålet med emisjonen i DOF var å øke eierandelen datterselskapet i DOF Subsea, fra 51 til 65 prosent. Den andre eieren i DOF Subsea, First Reserve Fund, reduserte sin eierandel fra 49 til 35 prosent.
Mandag forrige uke meldte selskapet at Frederik Mohn trekker seg fra styrene i DOF og datterselskapet DOF Subsea. Like etter kom nyheten om at Mohns investeringsselskap Perestroika mister sin finansdirektør Paal V. Minne. Mohn er blant de største eierne i offshorerederiet gjennom sin eierpost på 33,6 prosent i Møgster Mohn Offshore, som igjen kontrollerer børsnoterte DOF med 50,06 prosent. På slutten av forrige uke hadde styreleder og en av grunnleggerne av DOF-konsernet, Helge Møgster, fortsatt ikke hørt noe fra Mohn.
– Jeg har ikke fått snakket med ham ennå, jeg tror han er på reise, uttalte Møgster.
Onsdag forrige uke kom nyheten om at First Reserve Fund, som eier 35,1 prosent av DOF Subsea, trekker sine tre representanter fra styret i DOF Subsea.
– At de trekker seg ut betyr vel at de ikke vil være med videre, konkluderte styreleder Møgster da.
Ledelsen er i dialog med de involverte partene, og i juni fikk selskapet en utsettelse på en gjeldsinnbetaling til utgangen av november. Finansdirektør Hilde Drønen i DOF sier til Sysla at både styret og ledelsen nå jobber med med å finne en langsiktig finansieringsløsning for konsernet.
– Vi arbeider med å finne en løsning så raskt som mulig, sier Drønen.
10,1 milliard kan gå til mislighold
Dersom selskapet ikke finner en løsning, og konsernet ikke klarer å refinansiere gjelden eller betale den ved forfall, vil selskapet være i mislighold av denne gjelden. På grunn av klausuler om kryss-mislighold (cross-default) kan dette igjen medføre at også annen gjeld kommer i mislighold. Tilsammen vil det omfatte 6,9 milliarder for DOF Subsea, og 10,1 milliarder for konsernet DOF ASA.
Arkivfoto: DOF Subsea
Selv om selskapet havner i mislighold betyr imidlertid ikke det at de må betale denne summen tilbake med en gang. Men det vil være et tydelig tegn på at forsøkene på å finne en langsiktig finansieringsløsning ikke har ført frem så langt, ifølge personer Sysla har vært i kontakt med. Et mislighold vil også gi mer makt til kreditorene.
For å illustrere kan man se for seg et boliglån der du ikke greier å betale avdraget. Heller enn å kreve at du må betale tilbake hele lånet med en gang, kan banken for eksempel gå med på å utsette noen betalinger eller at nedbetalingstiden forlenges, dersom de tror det i sum vil gi dem mest penger tilbake. For rederier er situasjonen lignende.
Banker rygger unna supplyskip
Noe av problemet for DOF og lignende selskaper er at flere banker har ønsket å redusere eksponeringen sin mot offshoresektoren.
I første kvartal skriver DOF Subsea at “i 2019 har noen banker signalisert tilbakeholdenhet med å finansiere eiendeler innen OSV-industrien, noe som vil redusere konsernets evne til å refinansiere og finansiere eiendeler fremover”. OSV står for Offshore Support Vessel, som altså er offshorefartøy.
Vanskeligheten med å refinansiere gjentas i andrekvartalsrapporten til DOF Subsea.
“I kvartalet møtte gruppen problemer med å få langsiktig finansiering av et skip, og gruppen ble gitt en utsettelse av dette lånet til utgangen av november”, skriver selskapet.
“Ballong” til forfall
Hilde Drønen. Foto: DOF
Det er en såkalt ballong-betaling på 537 millioner kroner som selskapet har fått utsatt til november. En ballong er en stor innbetaling på slutten av et lån som har en lengre nedbetalingsprofil. Man kan se på det som et slags kjempeavdrag. I stedet for faktisk å betale ned ballongen, er det vanlig at selskapene inngår et nytt lån med en ny ballong. På denne måten kan de skyve gjelden foran seg.
– Det er generelt utfordrende dersom det ikke er mulig å gjøre regulære rullering av ballonger, sier Hilde Drønen, finansdirektør i DOF.
Gjeld på billigsalg
Et tegn på at markedet begynner å bli nervøse for utsiktene til selskapet er prisingen av obligasjonene. DOF Subsea har tre obligasjonslån notert på Oslo Børs, som forfaller i henholdsvis 2020, 2022 og 2023. Obligasjonslånene handles som et verdipapir, der man kjøper retten til å få renteutbetalinger, kalt en kupongrente, samt å få hovedbeløpet tilbake ved forfall. Ettersom renten er mer eller mindre fast kan obligasjonskursen ses på som en indikasjon på hvor sannsynlig investorene tror det er at de får pengene sine tilbake.
Prisen for obligasjonen med forfall 22. mai 2020 har falt fra 100,45 i februar til 82,0 i august. Det vil si at investorene nå kun er villig til å betale 82 kroner for en lovnad om å få 100 kroner tilbake om litt under et år, i tillegg til rentene. For obligasjonen med forfall i 27. november 2023, som sist ble handlet i mai, er investorene kun villig til å betale 78,25 kroner, mot 95 kroner i februar.
Investorene mener altså at risikoen ved å låne penger til DOF Subsea har økt.
Et annet tydelig tegn på bekymring blant investorer er aksjekursen til DOF ASA, som er notert på Oslo Børs. Den har falt fra rundt fem kroner pr aksje i februar til 1,67 kroner per aksje fredag.
Fiskeridirektoratet har gjennomført en inspeksjon av Mowi sin lokalitet på Tennøya ved Frøya i Trøndelag, etter at de tirsdag mottok melding om rømming av fisk fra anlegget.
Direktoratet har oppdaget i alt 16 hull på fire merder. Det største hullet er om lag 70 ganger 20 centimeter, og oppgis å være på 22 meters dyp.
Les også: Den rømte laksen var smittet av laksesykdommen PD
Selskapet har satt ut gjenfangstgarn og har foreløpig gjenfanget 19 fisk. Fisken i anlegget har en snittvekt på ca 1 kg, heter det i meldingen fra direktoratet.
Fiskeridirektoratet region Midt følger nå opp saken og vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes.
NCE Maritime CleanTech vil nå starte prosjekt for å etablere en verdikjede for grønn hydrogen langs kysten.
Maritime CleanTech har etablert en ressursgruppe med aktører som kan bidra i en slik verdikjede. Prosjektet som nå får finansiering skal avklare hvilken rolle hver enkelt aktør kan ta i verdikjeden.
Målet er at hydrogen blir kommersielt tilgjengelig for skipsfarten til en konkurransedyktig pris i løpet av 2022.
Kobler aktører i næringen
Hege Økland, daglig leder i NCE Maritime CleanTech, forklarer at de jobber med å få til en renere sjøtransport. For deler av flåten er det ikke tilstrekkelig med batteri, og da blir hydrogen relevant, spesielt på hurtiggående båter på lengre strekninger, sier hun.
Hege Økland. Foto:NCE Maritime CleanTech
– Vi har jobbet en del med dette, og ser at det er et sterkt behov for å etablere en komplett grønn verdikjede på drivstoffsiden. På bakgrunn av dette har vi etablert en ressursgruppe, og dette prosjektet vil avklare hvilken rolle hver enkelt kan ta i en slik verdikjede, sier Økland.
Les også: Anbefaler samarbeid mellom hydrogen og batteri
I ressursgruppen inngår både energiselskap, rederier, utstyrsleverandørar, klasseselskap, Sjøfartsdirektoratat, forskings- og utdanningsmiljø og Hordaland fylkeskommune
Fakta
Forlenge
Lukke
NCE Maritime CleanTech
En klynge for maritim industri. Organisasjonen har hovedkontor på Stord, og en avdeling i Bergen.
I ressursgruppen for en grønn verdikjede for hydrogeninngår Norled, Eidesvik, SKL, Bergen havn, UiB, HVL, IFE, Prototech, Greenstat, Hordaland fylkeskommune, Gasnor, Westcon Power & Automation, Wärtsilä, Sjøfartsdirektoratet, Massterly og DNV GL.
Økland sier det er en del teknologiske barrierer som må overstiger, samt noen rammevilkår som må på plass. I prosjektet vil de se nærmere på mulige forretningsmodeller, og vurdere de opp mod andre energibærere som bioenergi, amoniakk og batteri. De vil også vurdere sikkerheten i hydrogenløsninger, sier hun.
Kan gi verdiskapning på Vestlandet
Økland sier de har hatt ressursgruppen, men ikke hatt anledning til å gå dypere ned i problemstillingen på grunn av finansiering. Sparebanken Vest sitt bidrag kommer fra “Vestlandsutbyttet”, som er bankens bidrag til samfunnsnyttige formål.
Les også: Fem forslag til hvordan fremtidens hurtigbåter kan bli grønne
– Vi tenker dette kan gi fremtidig verdiskapning på Vestlandet. Vi har kompetanse på energi, på vannkraft, og vi har en kyst som er naturlig for produksjon av hydrogen og distribusjon til de som seiler langs kysten, sier hun
Hun trekker frem Veivesenets utviklingskontrakt for en hydrogenferge, samt cruicenæringen, som viktige drivere fremover.
– Vi har for eksempel cruiceaktører som ser på mulige investeringer men venter på en avklaring av infrastrukturen, sier Økland.
Les også: Hydrogenprisen kan falle 80 prosent innen 2030
Etter en anbudsrunde er det avgjort at det blir konsulentbyrået PwC som skal granske bergingsoperasjonen etter Helge Ingstad-forliset, etter Stortinget ba regjeringen om å legge til rette for en ekstern og uavhengig gransking.
Det skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding onsdag.
Ferdig rapport før nyttår
Gjennomgangen av bergingsarbeidet etter ulykken, som fant sted 8. november i fjor, skal konkludere i en offentlig tilgjengelig rapport som skal leveres ved utgangen av 2019, heter det i meldingen.
PwC skal gjennomgå vurderingene som ble gjort, beslutningene som ble tatt og tiltakene som ble iverksatt under bergingsarbeidet. Granskningen vil ta utgangspunkt i den informasjonen og de ressursene som var tilgjengelige for bergingsledelsen på det tidspunktet det skjedde.
Tidsperioden som skal dekkes av gjennomgangen er fra besetningen var evakuert til fartøyet ble brakt til Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen, heter det.
Gjennomgangen skal fokusere på system, ikke på personer, slår departementet fast.
Usikkert når politiet konkluderer
PwCs undersøkelse skal ikke omfatte spørsmål om ansvarsforhold, straffbare forhold eller erstattningsansvar, som ivaretas av myndighetenes undersøkelser.
Politiets etterforskning av havariet nærmer seg å bli ferdig. Tre personer har status som mistenkt, nevnelig losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje.
Les også: Politiet nærmer seg en beslutning i fregattsaken
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, har uttalt til NTB at det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport, sier Mevatne.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Onsdag sier Mevatne at det fortsatt ikke vet når politietterforskningen kan avsluttes.
Equinor har mobilisert to skip med 42 personer fra Louisiana i USA til South Riding Point-terminalen på Bahamas.
Skipene er lastet med oljelenser og hundrevis av absorberende materialer, oljeskimmere, pumper, mindre båter og verneutstyr. Det første skipet ankom terminalen tirsdag kveld, mens det andre er ventet torsdag.
Til sammen jobber rundt 200 personer med responsen på Bahamas, i USA og i Norge. Selskapet beskriver situasjonen som fortsatt “svært krevende”.
– Vi forventer en betydelig økning i aktiviteten på anlegget de neste 24 timene, og har satt igang en betydelig mønstring av utstyr fra andre steder, spesielt Florida i USA, som vi kan mobilisere dersom det vil være nødvendig, sier Erik Haaland, talsperson for Equinor til Sysla.
Observert olje i sjøen
Eqinor opplyser at de har identifisert “potensielle produkter” i åpent hav 70-80 kilometer nord-øst for terminalen i Long Point Bight. Det er også indikasjoner på at produktene kan ha truffet en del av kystlinjen, skriver selskapet i en oppdatering.
Haaland sier det ikke er tegn til at lekkasjen stammer fra selskapets anlegg.
– Dette ligger ganske langt nord, på andre siden av øyen fra der vår terminal ligger. Så vi har ingen indikasjoner på at det stammer fra oss, sier Haaland.
Han vil ikke spekulere i hvor utslippene eventuelt kan komme fra, men peker på generelt store skader etter orkanen Dorian.
– Hvis man ser fra rapportene som kommer fra Bahamas så er det omfattende skader, på infrastruktur og annet. Det er vanskelig å spekulere i hvor det kan komme fra, men det er store ødeleggelser i området, sier Haaland.
Han sier selskapet nå gjør undersøkelser for å funne ut hva utslippet i havet består av, og hvilke muligheter det er til å håndtere det.
– Vi har mobilisert ressurser, og ser nå på muligheten for å bistå i oppryddingsarbeidet, sier Haaland til Sysla.
Skade på oljetanker
Equinor har fått skade på oljetanker på terminalomårdet. To lastebiler har startet oppsamling og transport av oljeansamlinger på bakken til en av tankene på terminalen.
Olje fra de skadede tankene blir flyttet over i andre tanker. Selskapet har fortsatt ikke noe anslag på volumet som er sluppet ut.
– Det viktigste for oss nå er å sikre utslippene som er på vårt eget anlegg, sier Haaland til Sysla.
