Etter en anbudsrunde er det avgjort at det blir konsulentbyrået PwC som skal granske bergingsoperasjonen etter Helge Ingstad-forliset, etter Stortinget ba regjeringen om å legge til rette for en ekstern og uavhengig gransking.
Det skriver forsvarsdepartementet i en pressemelding onsdag.
Ferdig rapport før nyttår
Gjennomgangen av bergingsarbeidet etter ulykken, som fant sted 8. november i fjor, skal konkludere i en offentlig tilgjengelig rapport som skal leveres ved utgangen av 2019, heter det i meldingen.
PwC skal gjennomgå vurderingene som ble gjort, beslutningene som ble tatt og tiltakene som ble iverksatt under bergingsarbeidet. Granskningen vil ta utgangspunkt i den informasjonen og de ressursene som var tilgjengelige for bergingsledelsen på det tidspunktet det skjedde.
Tidsperioden som skal dekkes av gjennomgangen er fra besetningen var evakuert til fartøyet ble brakt til Haakonsvern Orlogsstasjon i Bergen, heter det.
Gjennomgangen skal fokusere på system, ikke på personer, slår departementet fast.
Usikkert når politiet konkluderer
PwCs undersøkelse skal ikke omfatte spørsmål om ansvarsforhold, straffbare forhold eller erstattningsansvar, som ivaretas av myndighetenes undersøkelser.
Politiets etterforskning av havariet nærmer seg å bli ferdig. Tre personer har status som mistenkt, nevnelig losen på tankskipet «Sola TS» som fregatten kolliderte med, vaktsjefen på KNM «Helge Ingstad» og en person ved trafikksentralen på Fedje.
Les også: Politiet nærmer seg en beslutning i fregattsaken
Påtaleansvarlig, politiadvokat Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt, har uttalt til NTB at det er usikkert hvorvidt de vil vente med å ta en påtalemessig beslutning til Havarikommisjonen er ferdig med sin endelige rapport.
– Det er ikke gitt at vi vil vente helt til november når kommisjonen skal levere sin rapport, sier Mevatne.
Avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth i Havarikommisjonen har uttalt at rapporten vil bli levert senest tolv måneder etter ulykken, det vil si 8. november.
Onsdag sier Mevatne at det fortsatt ikke vet når politietterforskningen kan avsluttes.
I vindaugskarmen på kontoret til marinesjef Rune Andersen på Haakonsvern ligg eit samanfalda norsk flagg og ein misfarga kaps.
– Det minner meg på det som hende og på kva som er viktig, kvar morgon når eg kjem på jobb, seier flaggkommandøren.
Både lua og flagget vart henta ut av fregattvraket i Hjeltefjorden.
Har avslutta interngransking
Sjøforsvaret er nå i praksis ferdige med si interne gransking av ulykka. Sjefen for den norske marinen meiner dei har god oversikt over kva som førte til at krigsskipet verd milliardar av kroner kolliderte med eit tankskip og gjekk ned.
– Det som hende er nå godt kartlagt, og eg forstår godt at folk er utolmodige etter å få vite konklusjonane, seier Andersen.
Førebels vil Forsvaret likevel nesten ikkje røpe noko om kva dei har funne. Årsaka er at politiet har bedt dei halde informasjonen for seg sjølve.
FRÅ FREGATTEN: Flagget vart henta opp av marinedykkarar, lua låg om bord i vraket då det vart heva i februar. Foto: Tor Høvik
Gjer som politiet ber om
« … vi vil på det sterkeste anmode om at dere ikke går ut med resultatet (….) før vår etterforskning er ferdig», skreiv politiinspektør Frode M. Karlsen til flaggkommandør Andersen i mars.
– Vi meiner det mest ansvarlege er å følgje den oppmodinga, sjølv om vi forstår at folk ønskjer svar, og sjølv om vi ønskjer å vere så opne som råd, seier Andersen.
Mange granskingar
8. november er det eitt år sidan ulykka. Sjøforsvarets interngransking er berre ei av fleire som er under arbeid.
Onsdag varsla Forsvarsdepartementet at konsulentselskapet PwC skal granske bergingsoperasjonen etter ulukka. Konklusjonen blir lagt fram i ein offentleg tilgjengeleg rapport i desember 2019.
Statens havarikommisjon skal leggje fram ein omfattande, førebels rapport om sjølve ulykka i samband med årsdagen.
Forsvarsmateriell er i gang med ei intern gransking av dei skipstekniske sidene.
Statens havarikommisjons endelege rapport kjem seinare, og skal også omfatte det som skjedde etter at fregatten kolliderte, fram til han gjekk ned.
Politiet etterforskar dei strafferettslege sidene ved ulykka.
UNDER VATN: Milliard-fregatten sank til slutt heilt, etter at Forsvarsmateriell ikkje greidde å sikre havaristen med stålwirar. Foto: Rune Sævig
– Kjede av faktorar
Marinesjef Andersen har førebels ikkje sett Havarikommisjonens rapport. Den skal ut på ein lukka høyringsrunde i blant anna Forsvaret innan kort tid.
– Eg veit ikkje om det kan kome overraskingar der. Men vi meiner sjølve at vi har god oversikt over kva som hende, seier Andersen.
Når det gjeld Sjøforsvarets interngransking, er konklusjonen ifølgje marinesjefen at det ikkje var ein, stor enkeltfeil som førte til at det gjekk gale.
– Det har vore ein kjede av faktorar. Ei lang rekke av hendingar har saman ført til at det gjekk som det gjekk. Det er noko vi også kjenner frå andre store ulykker, seier Andersen.
Seks satsingsområde
Marinen har difor sett i verk eit større arbeid for å betre rutinar og system innan seks felt:
Sikkerheitskultur
Navigasjon
Dokumentasjon
Kompetansestyring
Teknisk tryggleik
Handtering av avvik
Ikkje nok med prosedyrar
I arbeidet med kulturen i organisasjonen har Marinen henta inn eksterne konsulentar i ei større kartlegging.
– Kartlegginga viser at vi er gode på prosedyrar for å redusere risiko, men peiker på kor viktig det er å også vurdere den samla risikoen og å alltid prøve å føresjå farar, seier Andersen.
Blant dei andre tiltaka som er sett i verk, er:
Samordning av navigasjonsrutinar på tvers av fartøystypar
Endringar i prosedyrane for korleis nøkkelpersonell blir testa og vald ut
Få på plass eit betre system for korleis avvik blir rapportert og handtert
Ein full gjennomgang av korleis dokumentasjon, instruksar og prosedyrar på alle fartøya er systematisert og gjort tilgjengeleg for dei som treng det
Få betre system for å halde oversikt over kven som har kva slags sertifikat og kompetanse, og over kva som trengst på dei ulike fartøya.
FLERRA OPP: Tankskipet «Sola TS» reiv ei diger flenge i skroget på KNM «Helge Ingstad». Foto: KV Bergen/ Forsvaret
For dårlege på å melde avvik
– Når det gjeld avvik innan navigasjon, ser vi at det har vore ein viss kultur for å halde litt igjen og ikkje alltid melde vidare om uønskte hendingar. Vi har hatt eit system for rapportering internt, men vi skal bli betre. Det skal vere bra å melde frå når noko har gått feil, seier Andersen.
Også systema for å analysere og formidle vidare kunnskap frå avviksmeldingar skal bli betre, ifølgje Andersen.
Tiltaka er ikkje nødvendigvis sett i verk for å bøte på konkrete feil som var med og førte til ulykka i Hjeltefjorden, ifølgje Andersen.
– Vi må finne dei underliggande årsakene og lære av dei, ikkje berre sjå på dei konkrete tinga som skjedde i Hjeltefjorden den natta, seier Andersen.
Uvisst når politiet er ferdige
Politiadvokat Ole Bjørn Mevatne seier dei enno ikkje veit når politietterforskinga av ulykka kan avsluttast.
Politiets innstilling skal innom både Sjøfartsdirektoratet og Krigsadvokatene for Sør-Norge, før ho går vidare til statsadvokaten. Først deretter vil det bli klart om det vil bli tatt ut tiltale mot nokon av dei involverte.
Forsvaret har så langt ikkje gitt disiplinære reaksjonar mot nokon av dei som var om bord på KNM «Helge Ingstad».
– Det er flere grunner til det. Sommeren nærmer seg brått, og flere går ut i ferie. Vi venter også på Havarikommisjonen sitt arbeid, sier påtaleansvarlig Ole Bjørn Mevatne i Vest politidistrikt til Teknisk Ukeblad.
Politiet har tidligere satt som mål å bli ferdig før sommeren med å finne ut hva som skjedde da fregatten kolliderte med tankskipet Sola TS utenfor Stureterminalen i Hordaland i november i fjor.
Nå kan beslutningen om det skal tas ut tiltale eller ikke i saken drøye til godt utpå høsten.
Tolv måneder
Havarikommisjonen har lovet å holde seg innenfor sine egne retningslinjer om å levere rapport senest tolv måneder etter ulykken. Ifølge avdelingsdirektør Dag Sverre Liseth, som leder granskingen, vil det komme en helt eller nesten ferdig rapport på årsdagen for ulykken, 8. november.
Helge Ingstad fikk en stor flenge i skroget i sammenstøtet, og marinefartøyet ble liggende under vann i tre måneder før det ble hevet og fraktet til Haakonsvern. Bergingen av skipet kostet minst 640 millioner kroner.
De enorme kostnadene har overrasket forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen.
– Når det koster mer å gjenoppbygge enn å kjøpe nytt, så er min umiddelbare reaksjon å anbefale å anskaffe et nytt fartøy i stedet for å reparere KNM «Helge Ingstad», sier Bruun-Hanssen.
Han skal til høsten gi sitt fagmilitære råd til Forsvarets neste langtidsplan. Det vil inkludere råd om hvordan Sjøforsvarets kapasitet skal gjenopprettes etter havariet.
Forsvaret: Koster 12 milliarder å fikse KNM «Helge Ingstad»
Forsvarstoppene var onsdag ettermiddag samlet i Oslo for å få presentert Forsvarsmateriells tilstandsrapport om KNM «Helge Ingstad».
Bergens Tidende avdekket allerede tirsdag hovedkonklusjonene i rapporten. Den er gradert, men et sammendrag ble presentert av flaggkommandør Thomas Wedervang:
Verftet som bygget fregatten, spanske Navantia, mener at så godt som alle skipstekniske systemer må skiftes ut.
Forsvarsmateriell mener samtlige sensor og sambandstekniske systemer må byttes. Elektroniske og elektriske komponenter til våpensystemene må skiftes. Det er teknisk mulig å reparere skroget, men «skadene på fartøyet anses å være tilnærmet totale».
Konklusjonene er dramatiske:
Det vil koste mellom 12 og 14 milliarder kroner å reparere KNM «Helge Ingstad».
Det vil koste mellom 11 og 13 milliarder kroner å bygge en ny fregatt med oppgraderte, men sammenliknbare kapasiteter.
Det koster mer å reparere
– Hvordan forklarer du at det koster mer å reparere enn å bygge nytt?
– Når man skal reparere, må man ta ut alt det gamle før man kan sette inn noe nytt. Det er vesentlig mer komplisert å sette dette inn i et eksisterende skog, enn om man kan sette utstyret inn i skroget når det er i seksjoner. Det tar lengre tid og er mer kostbart, Wedervang.
Han legger til at tommelfingerregelen er at det tar åtte ganger så lang tid å putte utstyr inn i et eksisterende skrog, enn om man gjør det under nybygging.
Forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen (til v.) og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) etter presentasjonen av tilstandsrapporten for KNM «Helge Ingstad». Foto: Lise Åserud/NTB Scanpix
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen er ikke, i motsetning til forsvarssjefen, overrasket over prislappen. Han forklarer det med at de har gode kunnskaper om hva nye fartøy koster.
– Men det er mye penger – og dette vil få konsekvenser?
– Ja, det vil få konsekvenser. Men derfor er det også et arbeid som gjøres i det fagmilitære råd og den neste langtidsplanen. Da får vi se helheten og hvordan vi kan kompensere for den tapte kapasiteten.
Om regjeringen velger å skrote KNM «Helge Ingstad», så er restverdien av fregatten beskjeden.
Forsvarsmateriell regner med at deler til en samlet verdi av mellom 100 og 400 millioner kan brukes som reservedeler til de andre fregattene.
En eventuell destruksjon av fregatten er, på usikkert grunnlag, kostnadsberegnet til mellom 50 og 100 millioner kroner.
Les også: To amerikanske krigsskip fikk store skader etter ulykker. Begge skal tilbake i full drift.
Siden 10. april har fregatten KNM «Helge Ingstad» ligget i tørrdokk på Haakonsvern for å få reparert de omfattende skadene på skroget etter sammenstøtet med oljetankeren «Sola TS» i fjor høst.
Før den ble hevet, lå fregatten under vann i 110 dager, noe som medførte store vannskader. Det store spørsmålet etter havariet har vært om det vil være mulig å gjøre fregatten operasjonsdyktig igjen, og hva dette eventuelt vil koste.
Bare det å sikre, heve og transportere ulykkesfregatten har til nå kostet 726 millioner kroner, ifølge årsrapporten for 2018 fra Forsvaret.
Store kostnader
Forsvarsmateriell har utarbeidet en rapport som viser hva kostnadene ved å reparere fregatten vil beløpe seg til. Eksterne og interne eksperter har vært med på å vurdere skadene, og rapporten skal etter planen legges frem senere denne uken.
Men dokumenter fra Forsvarsmateriell, som BT har lest, kan allerede nå fortelle hvilke summer det er snakk om. Ifølge ekspertene vurderes skadene som «omfattende» og «totale». Konklusjonen er at den lar seg reparere, men det vil være dyrere å reparere enn å bygge en ny.
«Kostnadene for å reparere fregatten vil være mer enn 12 milliarder kroner. Å bygge nytt vil være lavere», står det i dokumentene BT har lest.
Til sammenligning kostet det 4,3 milliarder å anskaffe fregatten i sin tid. Hva dagens pris blir for en ny, er uvisst, men det blir etter all sannsynlighet ikke på det nivået.
«Når man snakker om hva det koster å bygge en ny fregatt er det viktig å huske på at det er langt dyrere å bygge kun én i stedet for å bygge flere», konkluderer Forsvarsmateriell.
Stoppet planene
Hva som skal gjøres med fregatten har lenge vært omdiskutert. Spørsmålene har dreid seg om hvilken restverdi utstyret om bord kan ha. Det har også vært undersøkt om man kan selge stålet fra fregatten, og hvor stor verdi dette har.
Den 30. april i år ble imidlertid alle vedlikeholdsplanene kansellert, og fregatten ble tatt ut av tørrdokken på Haakonsvern. Årsaken var at man ikke ville bruke mer ressurser på vraket før tilstandsrapporten lå klar.
Denne rapporten, som presenteres denne uken, skulle avgjøre fregattens videre skjebne.
Les også: Bergingsmennene: Umulig å hindre at fregatten sank
Kommunikasjonsrådgiver Vigdis Hvaal i Forsvarsmateriell ønsker ikke å kommentere denne saken overfor BT.
– Det inviteres til pressekonferanse onsdag der tilstandsrapporten blir presentert. Før den tid gis ingen kommentarer, skriver hun i en melding.
Kunne ikke seile igjen
En rekke eksperter har slått fast at det ikke vil være mulig for fregatten å seile igjen. Sjøforsvaret på sin side har ikke vært villige til å konkludere på dette spørsmålet. Da fregatten ble hevet la man derfor mest mulig vekt på ikke å skade den, for å beholde mulighetene for å få bygget den opp igjen.
BT har forelagt tallene fra Forsvarsmateriell til Sjøforsvaret. Kommunikasjonssjef Torill Herland sier de avventer å kommentere rapporten til den er presentert. Forsvarsdepartementet har følgende uttalelse å komme med:
– Vi kommenterer ikke enkelttall nå. Rapporten vil bli presentert for forsvarsministeren og forsvarssjefen på onsdag, skriver pressevakt i Forsvarsdepartementet, Lars Gjemble, til BT.
Da dette bildet ble tatt av KNM «Helge Ingstad», ble det fremdeles jobbet med å sikre skipet. Arkivfoto: Geir Martin Strande
– Vedlikeholdsplanen for fartøyet er kansellert, og minimalt med ressurser vil bli benyttet på fartøyet med unntak av konservering av viktig utstyr, sier kapteinløytnant Thomas Gjesdal i Sjøforsvarsstaben til Forsvarets forum.
Fregatten har ligget på tørrdokken på Haakonsvern siden 10. april for å reparere de siste skrogskadene.
Tirsdag ble Helge Ingstad tatt ut, men den vil likevel bli værende på Haakonsvern i påvente av en beslutning om hva som skal skje med fartøyet.
Til magasinet sier kommandørkaptein Arild Øydegard i Forsvarsmateriell at de aller fleste komponentene har fått store vannskader, og at det derfor ikke vil være naturlig å vedlikeholde dem før de vet om de skal repareres eller erstattes.
En tilstandsrapport, som blant annet vil se på hva det vil koste å gjøre fregatten operativ igjen, er ventet før sommeren.
Les også:
Bergingen av fregatten har kostet minst 640 millioner
Brøy loven for å få ulykkesfregatten på vannet igjen
Det er over fem måneder siden fregatten KNM «Helge Ingstad» kolliderte med tankskipet «Sola TS», rett utenfor Stureterminalen, og senere grunnstøtte og sank.
Fortsatt fremstår det som et mysterium hvordan det moderne krigsskipet, med sine gode manøvreringsegenskaper, sine navigasjonsradarer og sine kommunikasjonssystemer, havnet i en kollisjon med «Sola TS». Og hvorfor tankskipet opptrådte som det gjorde.
Torsdag 29. november, tre uker etter forliset, la Havarikommisjonen frem en foreløpig rapport om hendelsen. Den opplyste at besetningen på KNM «Helge Ingstad» hadde forvekslet lyset fra tankskipet med lysene fra Stureterminalen, på land. Den 2. april fikk vaktsjefen på broen på fregatten, losen på tankskipet og en ansatt på trafikksentralen på Fedje status som mistenkte etter ulykken, etter en rekonstruksjon av kollisjonen.
Christian Irgens var skipssjef og Lars Magnus Torp nestkommanderende da fregatten KNM «Oslo» forliste i 1994. Irgens ga en detaljert beskrivelse av det som skjedde umiddelbart etter forliset, som offentligheten fikk full innsikt i. Foto: Paal Audestad
Annen praksis i 1994
Men fortsatt vet folk flest minimalt, dels fordi det enda kan gå et halvt år før Havarikommisjonens endelige rapport er klar, dels fordi politiet ikke vet når deres etterforskning er i mål.
Og fordi Sjøforsvaret inntil videre ikke offentlig vil si noe om hendelsesforløpet sett fra broen på fregatten.
For ikke lenge siden ble en annen praksis fulgt, skriver Aftenposten.
Da fregatten KNM «Oslo» mistet maskinkraften og gikk på et skjær ved Marstein fyr i 1994 gikk det tre dager før skipssjefen, Christian Irgens, sto i Bergen tingrett og beskrev hendelsesforløpet.
– Irgens, hva er styrker og svakheter ved en sjøforklaring som kommer raskt og et svært grundig, langvarig kommisjonsarbeid?
– Det har jeg tenkt mye på. I 1994 var jeg i det jeg vil beskrive som en ren sjøforklaring. Ordningen har lang tradisjon og ble gjennomført av sorenskriver i Bergen tingrett.
– Jeg hadde knapt hatt hodet på puten før jeg stilte i tingretten, men hadde forberedt meg godt. Jeg fikk forklare meg. Jeg fortalte om det som skjedde, i en sal smekkfull av pressefolk. De fikk informasjonen direkte fra meg. En sjøforklaring skulle ikke tenke på skyld eller straff, eller hvem som hadde rett og galt. Men den skaffet til veie fakta, det som skjedde kom klart frem.
– Tenker du at den effekten, å få fortalt om det som skjedde, var bra?
– Ja, det var bare bra!
– Kjent informasjon blandes med hemmelighold
– Burde det vært slik denne gangen også?
– Jeg tror ikke det hadde skadet. Nå blir kjent informasjon blandet sammen med hemmelighold. Jeg vet jo at marinen overfor kommisjonen ikke vil hemmeligholde noe som helst.
Det er i dag større mengder materiale som skal samles inn, både teknisk og digital informasjon. Dette skal bakes inn i havariarbeidet. Irgens synes likevel at den gamle løsningen funket bra, og at den burde vært benyttet også denne gang.
– La oss si at hver fra «Ingstad» i gjennomsnitt har minst fem pårørende. Mange er berørt. I alt er det vanvittig mange mennesker som er opptatt av å få vite om hva og hvordan. Da er det viktig å ha en god dialog, også med media, sier han.
Besetningen på KNM «Oslo» bruker et entrenett til å evakuere fartøyet mandag kveld 24. januar 1994. I motsetning til for KNM «Helge Ingstad» skjedde evakueringen i svært dårlig vær. To mann ble skyldt over bord, en av dem omkom. Arkivfoto: Hallgeir Vågenes
Sjøforsvaret ba selv om åpen forklaring
En av initiativtakerne til Sjøforklaringen i 1994 var daværende sjef for Sjøforsvaret Kjell Amund Prytz. Det skriver Jacob Børresen, forfatter av boken KNM «Oslo»s Forlis.
Prytz ville ha åpenhet om forliset og årsakene til det.
At Sjøforsvaret i 2019 er tause, er ikke noe Havarikommisjonen eller politiet har pålagt dem.
– Fra politiets side kan det være ønskelig at man er tilbakeholden med offentlige uttalelser, men vi kan ikke pålegge noen taushet ovenfor pressen eller andre, sier politiinspektør Frode Meling Karlsen ved Vest politidistrikt til Aftenposten.
Derfor er Sjøforsvaret tause om «Ingstad»
Aftenposten har spurt Sjøforsvarets sjef, Andreas Stensønes, om hvorfor de velger å være tause.
Stensnes sier at han planlegger å offentliggjøre innholdet i Sjøforvarets interne undersøkelser av ulykken når rapporten blir frigitt av Forsvarsdepartementet.
Les også intervju med bergingsmennene: – Umulig å hindre at fregatten sank
– Det ville være uryddig dersom de ulike partene prosederer denne saken gjennom offentligheten før den er tilstrekkelig undersøkt og etterforsket, sier han.
KNM «Helge Ingstad» har kollidert og gått på grunn i Hjeltefjorden nordvest for Bergen, 8. november 2018. Kort tid etterpå opplyste Havarikommisjonen at det kan gå ett år før en rapport som forklarer hendelsesforløpet i detalj foreligger. Foto: Terje Pedersen//Scanpix
– Mer komplisert å forklare i dag
– Ordningen med sjøforklaring forutsetter nok enklere forhold enn det som gjelder i dag med radarer, samband, elektroniske navigasjonssystemer, automatikk i maskineri og andre ting som kan svikte, gi feilvisning eller bli mistolket.
Det sier Arne Willy Dahl, i mange år generaladvokat i Forsvaret.
– Man har også fått et større blikk for særegenheter i menneskets psykologi, som kan bidra til at situasjonen oppfattes galt eller at reaksjonen blir gal, sier Dahl.
Men til tross for et mer komplisert bilde, kombinert med et sterkere ønske om å unngå overfladiske konklusjoner, innrømmer Dahl at han synes at ett år er lenge å vente på et svar.
Skipssjef Christian Irgens rett før han skulle forklare seg i Bergen tingrett om KNM «Oslo»s forlis. Irgens hadde knapt sovet de tre dagene som er gått siden forliset. Han mener uansett at det var bra og riktig å kunne gi en åpen redegjørelse rett etter den dramatiske hendelsen. Arkivfoto: Knut Strand, Bergens Tidende.
Natt til 8. november 2018. Det fullastede tankskipet «Sola TS» legger fra kai på Sture-terminalen, dreier nordover med hjelp av to taubåter og setter opp farten. Selv om den norske losen etter hvert får kontakt med krigsskipet som kommer mot dem i 17 knop, smeller det. Fregatten flerres opp før den driver inn i fjæresteinene. Bare flaks gjør at ikke liv går tapt, skriver Bergens Tidende.
Natt til 2. april 2019. Igjen seiler en norsk fregatt mot «Sola TS». Men denne ganger er situasjonen under kontroll.
Til forskjell fra ulykkesnatten blåser det friskt i Hjeltefjorden. Sjøen pisker opp etter svabergene nord for Sture-terminalen, hvor det greskeide tankskipet igjen gjøres klart til å frakte nesten hundre millioner liter nordsjøolje fra Norge til verdensmarkedet.
Også denne gangen vil seilasen fra Sture bli spesiell: Det maltaregistrerte tankskipet skal spille seg selv i rekonstruksjonen av en av de mest dramatiske hendelsene som har funnet sted i norsk farvann.
Med egne øyne
Akkurat som for fem måneder siden, lyser seks kraftige lyskastere opp det gigantiske dekket idet skipet legger fra kai og dreier nordover. Mannskapet trenger lys når de skal gjøre skipet sjøklart for Atlanterhavet.
Drøye åtte nautiske mil lenger nord, ved Fedje, ligger søsterskipet til KNM «Helge Ingstad».
På broen på KNM «Roald Amundsen» har besetningen med seg etterforskere fra politiet og granskere fra havarikommisjonen.
I 145 dager har de forsøkt å finne svarene på hvordan ett av verdens mest avanserte fartøyer og en splitter ny oljetanker kunne kollidere i Hjeltefjorden i klarvær, flatt hav, etter å ha snakket med hverandre over VHF, og uten at det tekniske utstyret skal ha sviktet.
I havarikommisjonens foreløpige rapport, som ble frigitt tre uker etter ulykken, konkluderte de med at besetningen på KNM «Helge Ingstad» skal ha trodd at den maltaregistrerte tankbåten fra 2017 var et stasjonært objekt.
Den foreløpige konklusjonen baserte seg på intervjuer av operative mannskaper og data fra fartøyene og trafikksentralen Fedje VTS.
Nå skal de for første gang oppleve med egne øyne hva som møtte KNM «Helge Ingstad» i Hjeltefjorden før kollisjonen.
«Sola TS» ble reparert i Polen etter sammenstøtet med den norske fregatten, og har vært tilbake på Sture-terminalen en gang tidligere etter ulykken. Foto: EIRIK BREKKE
Tre lys i stor fart
Lyssettingen, lanternebruken, ruten og farten – alt er planlagt så nært opp mot det som skjedde ulykkesnatten som mulig – med unntak av at fregatten skal passere tankskipet med god klaring.
Etter avgang fra Sture, slukker kapteinen på «Sola TS» de to fremste lyskasterne. Fortsatt lyser det sterkt fra de fire bak ved styrehuset, og det er så vidt mulig å skimte de røde lanternene fra land uten kikkert.
Det er én ting til som skiller seg fra ulykkesnatten, foruten været: Fregatten seiler med AIS-en på.
Dermed kan vi spore den mens den stimer sørover fra Fedje.
Hadde det ikke vært for det, ville den vært vanskelig å få øye på. På det 134 meter lange krigsskipet er kun tre lys synlige fra land: to hvite topplanterner, en grønn sidelanterne og et svakt gjenskinn av akterlanternen i propellvannet.
Med henholdsvis 17 og 6 knops fart nærmer silhuetten av krigsskipet seg det fullt opplyste tankskipet. KNM «Roald Amundsen» og tankskipet passerer hverandre med babordsidene mot hverandre – det mannskapet på det forliste søsterskipet ikke skal ha ønsket å gjøre av frykt for å gå på grunn.
Del av etterforskningen
Rekonstruksjonen har vært planlagt ned til minste detalj i flere måneder.
– Vi vil få en så god forståelse av situasjonsbildet om bord på KNM «Helge Ingstad» før ulykken som mulig, sa havarikommisjonens leder, Dag Liseth, til BT mandag, før rekonstruksjonen startet.
Liseth var ikke selv til stede, men planen var å ha fire representanter fra havarikommisjonen på broen til KNM «Roald Amundsen» og én representant på det greskeide tankskipet. I tillegg var politiet med som en del av etterforskningen i saken.
Havarikommisjonen er godt i gang med å undersøke vraket av fregatten, som er fraktet til Haakonsvern.
Innen 8. november 2019 kommer de med en ny rapport om ulykken i Hjeltefjorden. Politiet forventer å være ferdige med etterforskningen til sommeren.
– Så langt er utgiftene til heving og berging beregnet til mer enn 640 millioner kroner, skriver Bakke-Jensen i en epost til NRK.
– Arbeidet med å avklare hvorvidt KNM Helge Ingstad kan repareres starter nå. Men regjeringen er opptatt av å reetablere fregattens operative evne, opplyser Bakke-Jensen.
Les også: Forsvaret: Skal få «Helge Ingstad» ned på vannet i løpet av fem-seks uker
Forventet ankomst på Haakonsvern er litt før midnatt. Søndag morgen sto fregatten tørt på lekterdekket og det har blitt arbeidet med å sveise den fast før transportetappen hjem til Haakonsvern kan starte.
– Grunnen til at dette tar tid er at vi må få sveiset på plass alle stagene. Det var vanskelig å komme til på grunn av kranene, og derfor måtte vi flytte lekteren litt, sier Elisabeth Sandberg i Forsvarsmateriell.
Sveiset fast
I løpet av gårsdagen ble «Boabarge» 33 nøyaktig posisjonert under KNM «Helge Ingstad». Under tett overvåking ble ballastvannet pumpet ut av lekteren slik at den gradvis hevet seg opp av vannet.
Undervannsdroner (ROV) sjekket underveis løftekjettingenes posisjoner i forhold til dokkputene.
Da lekteren etter hvert var ute av vannet gikk personell om bord og begynte jobben med å sveise fregatten fast til lekteren, slik at den skulle være sikret mot vind og bølger.
Lekteren «Boabarge33» med KNM «Helge Ingstad» har startet sin ferd mot Haakonsvern. Foto: NRK
Slik så det ut ved fregatten søndag ved 16-tiden. Foto: Bård Bøe
Lørdag ble det observert mye oljesøl i naturen rundt Hanøytangen.
Kystverket jobber kontinuerlig med å samle opp de flere hundre literne med diesel som har lekket ut.
– I går ble det registrert noen sjøfugl med indikasjoner på diesel i fjærdrakten. Fra klokken ni i dag er Statens naturoppsyn igjen ute for foreta nye registreringer. Vi jobber samtidig med å sperre inne områdene med diesel for å ta dette opp, sier seksjonssjef Kjetil Aasebø i Kystverket.
Aasebø understreker at lekkasjen fra lensene har stoppet.
Sveisere i arbeid om bord på fregatten. Foto: Paul Signe Amundsen
Følg bergingen direkte her (video fra NRK):
