Ferdigstillelsen av Johan Sverdrup-feltet midt i Nordsjøen har gått så godt at Equinor nå bekrefter at oppstarten skjer i oktober – ikke i november som selskapet sa for kun kort tid siden.
– På denne tiden i fjor framskyndet vi den forventede produksjonsstarten på Johan Sverdrup til november 2019. Når vi nå går inn i den siste etappen av prosjektet, mener vi at det er mulig å starte produksjonen inntil én måned tidligere, sier Ander Opedal, konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring i Equinor i en melding.
Selskapet melder også at når feltet når såkalt platåproduksjon – altså maksimal produksjon – i løpet av sommeren neste år, vil driftskostnadene være under to dollar per fat.
Torsdag morgen er prisen for ett fat nordsjøolje på 60,6 dollar.
Johan Sverdrup-feltet ligger på Utsirahøyden, 160 kilometer vest for Stavanger. Foto: Jon Ingemundsen
I slutten av forrige uke melde meglerhuset Pareto at ting var i ferd med å skje. Oljehandlere hadde fått lasteskjema for råolje fra Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, vest for Stavanger. Equinor fastholdt at oppstart er i november, men at det ikke var noe galt i å planlegge for suksess.
Oljeanalytiker Trond Omdal sa til Aftenbladet at oppstarten kunne komme enda tidligere, allerede nå i september.
– Equinor lyktes med å få på plass modulene i mars. Det var et kritisk tidsvindu og de sparte tre-fire uker i tid. Etter det har det vært en forventning at oppstarten kan komme i månedsskiftet september/oktober. Spørsmålet er om det blir sent i september eller tidlig oktober, sa Omdal.
Nå har altså Equinor – og de andre partnerne Lundin, Petoro, Aker BP og Total – framskyndet oppstarten av første fase av produksjonen fra gigantfeltet i Nordsjøen, 160 kilometer vest for Stavanger.
Nå i sluttfasen testes utstyr og alt som trengs for at hele feltsenteret – fire plattformer – skal fungere som planlagt. Hvis det er tilfellet, vil produksjonen starte i løpet av oktober.
– Ut ifra det gjenværende arbeidsomfanget vi kjenner til, blir vi stadig sikrere på at vi snart kan starte produksjonen fra Johan Sverdrup. Med tanke på størrelsen på felt-utbyggingen vil det imidlertid alltid være fare for at vi i den siste testfasen kan støte på uforutsette problemstillinger som forlenger oppstartperioden. Til syvende og sist vil vi bare starte produksjonen når det er trygt og tilrådelig å gjøre det, sier Opedal i meldingen.
Olje- og energidepartementet har mottatt “et stort antall” søknader fra 33 oljeselskapet i forbindelse med utlysningen av leteområder på norsk sokkel, såkalt Tildeling i forhåndsdefinerte områder (TFO), skriver Olje- og energidepartementet i en melding onsdag.
TFO er den årlige konsesjonsrunden for de best kjente leteområdene på norsk sokkel, og omfatter store deler av de tilgjengelige leteområdene.
– Dette viser at interessen for norsk sokkel er svært høy, og at selskapene ønsker å bidra til langsiktig verdiskaping på norsk sokkel. Å påvise mer av våre ressurser gjennom leting er avgjørende for norske arbeidsplasser og fremtidig verdiskaping, og for finansieringen av hele velferdssamfunnet vårt, sier olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
Listen over selskaper som har søkt:
Aker BP ASA
A/S Norske Shell
Capricorn Norge AS
Chrysaor Norge AS
Concedo ASA
ConocoPhillips Skandinavia AS
DEA Norge AS
DNO Norge AS
Edison Norge AS
Equinor Energy AS
Idemitsu Petroleum Norge AS
Ineos E&P Norge AS
Lime Petroleum AS
Lotos Exploration & Production Norge AS
LUKOIL Overseas North Shelf AS
Lundin Norway AS
M Vest Energy AS
Neptune Energy Norge AS
OKEA AS
OMV (Norge) AS
ONE Dyas Norge AS
Pandion Energy AS
Petrolia NOCO AS
PGNiG Upstream Norway AS
Repsol Norge AS
RN Nordic Oil AS
Source Energy AS
Spirit Energy Norge AS
Suncor Energy Norge AS
Total E&P Norge AS
Vår Energi AS
Wellesley Petroleum AS
Wintershall Norge AS
TFO 2019 ble utlyst 29. mai 2019. Det tas sikte på tildeling av nye utvinningstillatelser i de utlyste områdene i begynnelsen av 2020.
– Nå er det bare å telle bilene for å få de også med på statistikken.
Matros Endre Waage svetter. Sola steiker denne ettermiddagen i Stavanger, og om bord på «Rygerbuen» hilser Waage nye passasjerer velkommen.
Waage er rask med å påpeke at han trives utrolig godt på arbeidsplassen på ferja mellom Vassøy og Stavanger sentrum. Men nå står en rettssak for tur for å få tilbakebetalt obligatorisk tjenestepensjon, OTP, som rederiet Rødne ikke har satt av penger til fra ordningen trådte i kraft i 2006.
Det var Maritim Logg som omtalte saken først.
Oppdaget litt tilfeldig
Loven fra 2006 sørget for bedrifter skal ha pensjonsordning for sine ansatte, og arbeidstakere i privat sektor kunne dermed opptjene rettigheter til pensjon utover det som opptjenes i folketrygden.
– Det var litt tilfeldig at dette ble oppdaget, men jeg ble desto mer overrasket da jeg fikk greie på at Rødne, som er et av Norges største hurtigbåtrederi, ikke hadde satt av penger til OTP. Her burde de holdt seg til spillereglene, sier Endre Waage til Aftenbladet.
Lars Nydal er skipper på overfarten Aftenbladet er med på. Han er ikke fast ansatt i Rødne og er organisert i et annet forbund, Industri Energi, som tidligere oljearbeider.
– Når Rødne ikke har betalt inn disse pengene, så har de hatt fordeler i anbud. De har ikke tatt med disse utgiftene og har kunnet ligge lavere enn konkurrentene. Det er klart at det er ikke helt bra, sier Nydal som støtter kollegenes sak.
– Jeg er veldig glad jeg er organisert. Nå håper vi på en løsning, men for de som ikke er organiserte kan de måtte komme til å kjempe individuelt, hver for seg for å få ordnet opp i forholdene, skyter Endre Waage inn.
Endre Waage er glad han er organisert og har støtte fra Sjømannsforbundet i saken for å få tilbakebetalt pensjonspenger som Rødne ikke har satt av. Foto: Marie von Krogh.
– Har brutt loven
Totalt er det ti medlemmer i Norsk Sjømannsforbund som går til sak mot Rødne. De har alle mistet 2 prosent av lønnen sin. Hvor mye hver enkelt har tapt vil variere, men i påstanden som Sjømannsforbundet har lagt ned, ber de aktor beregne tapet.
Med en gjennomsnittslønn i Rødne på litt over 600 000 kroner per årsverk, utgjør 2 prosent 12 000 kroner i året per ansatt, i tillegg kommer avkastning som avhenger av hvilken risikograd den enkelte velger.
Bare for året 2018 satte Rødne av 1,2 millioner kroner i OTP ifølge bedriftsregnskapet.
– Rødne Trafikk har i 13 år brutt norsk lov og unndratt seg forpliktelsen til pensjonsinnbetaling som gjør at de ansatte ikke vil få den framtidige pensjonen de har krav på. Jeg hadde forventet at en ansvarlig arbeidsgiver ryddet opp i det pensjonsuføret som de har satt sine i med full tilbakebetaling fra 2006. Når det ikke er tilfellet og Rødne faktisk vil frata de ansatte sin rettmessige pensjon, så forbundet seg nødt til å gå til sak, sier leder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund.
Levde i god tro
Lars A. Rødne, daglig leder i Rødne Trafikk AS, beklager den oppståtte situasjonen, men står fast ved at selskapet ikke betaler tilbake manglende innbetaling i sin helhet.
– Vi har levd i god tro om at sjømannspensjonen var det riktige her inntil det i fjor vår kom opp at det ikke var riktig likevel, sier Rødne.
Rødne sier at det totalt er rundt 50 sjøfolk i Rødne som er rammet av manglende innbetaling, beløpsmessig utgjør det anslagsvis rundt én million kroner i året for selskapet.
– Dersom det er gjort en glipp, ville det ikke bare være enklest å rydde opp og betale tilbake for hele perioden det ikke ble innbetalt?
– Vi har redegjort for våre ansatte og fagforeninger om hvordan vi inntil 2018 har forstått regelverket rundt OTP og forholdt til sjømannspensjonsordningen. Basert på den prosessen som har vært, har Rødne tatt ansvar for vår misforståelse og besluttet å etterbetale OTP for alle ansatte i Rødne Trafikk tilbake til 1. januar 2016. Etterbetaling er gjort i samråd med grundige juridiske vurderinger knyttet til OTP-loven og foreldelsesloven. Rødne ser frem til en rettslig vurdering av saken, sier Lars A. Rødne.
Så langt Rødne kjenner til, har dette ikke hatt betydning for anbudene selskapet har vunnet i den aktuelle perioden som altså strekker seg tilbake til 2006.
Saken behandles i retten 17. og 18. september.
Aker BP har boret en tørr brønn i Nordsjøen med boreriggen Deepsea Stavanger. Brønnen er boret om lag 70 kilometer sør for Oseberg-feltet og 160 kilometer vest for Bergen.
Det skriver Oljedirektoratet i en melding onsdag.
Boringen er første letebrønn i utvinningstillatelse 986. Deepsea Stavanger er fortiden på Alvheim-feltet hvor den borer en avgrensningsbrønn.
Flertallet i lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering, og forkaster dermed ankesaken de tidligere ansatte i GC Rieber Crewing førte mot selskapet. Tre lagdommere og en meddommer utgjorde flertallet, mens en meddommer var uenig i avgjørelsen og tok dissens.
Les også: Han gir ikke opp kampen mot GC Rieber Shipping
Saken dreier seg om hvorvidt bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
– Skuffet
Sjøfolkenes advokat Terje Hernes Pettersen i Sjømannsforbundet er skuffet over utfallet, og sier de nå vil vurdere å anke til Høyesterett.
– Vi er selvsagt skuffet over dommen. Vi registrerer at det har vært en vanskelig sak for lagmannsretten som med et knappest mulig flertall har avgitt dom i favør av arbeidsgiver, sier Pettersen.
Terje Hernes Pettersen, advokat i Sjømannsforbundet. Foto: Fredrik Refvem
Han mener resultatet av dommen vil være at sjøfolk vil ha et dårligere stillingsvern enn andre arbeidstakere i Norge.
– Derfor vil vi nå vurdere å anke til Høyesterett, men skal lese dommen grundig før vi tar en endelig beslutning, sier Pettersen til Sysla.
– Solid avgjørelse
Advokat og partner i Thommesen, Trond Hatland, som har representert GC Rieber Crewing AS, sier de er fornøyd med utfallet, og regner det som en full seier.
– Det er en seier som også speiler resultatet i tingretten. Vi mener dette er en solid avgjørelse, og konstaterer at vårt standpunkt lagt til grunn i to instanser, sier han.
Til tross for at en av meddommerne i saken tok dissens mener Hatland at domsavsigelsen ikke reflekterer noe tvil.
Trond Hatland (til v.) og Håkon Berge representerte bergensrederiet i retten. Dette bildet ble tatt da saken var oppe for tingretten. Foto: Ørjan Deisz (ARKIV)
– Det vi ofte ser er at man har en oppnevning av meddommere nominert av både arbeidsgivere og arbeidstakere, en fra hver side. I denne saken har den ene meddommeren sett problemstillingen mer fra arbeidstakersiden. Men det betyr ikke at dommen er mindre vunnet, og dommen ellers er helt klar, sier Hatland.
Prinsipiell sak
Pettersen i Sjømannsforbundet har tidligere uttalt til Sysla at de mener saken er prinsipiell og at de vil ta saken til Høyesterett dersom det blir nødvendig.
Hatland sier at det hender at Høyesterett finner prinsipielle vurderinger de ønsker å se på, men understreker at man i denne saken har fått sammenfallende resultat i tingretten og lagmannsretten og mener begrunnelsene er veldig solid.
– Det er et viktig signal at begge domstoler har gitt oss fult medhold på alle punkter, da skal man normalt tenke seg grundig om før man eventuelt anker til høyesterett, sier Hatland.
Bakgrunnen for oppsigelsen av de ansatte i 2016 var det økonomiske uføret GC Rieber Shipping havnet i som følge av oljenedturen. Vinteren 2016 ga GC Rieber Shipping alle de 66 sjøfolkene i deres eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, sparken. 17 av dem gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver da de mente oppsigelsene var ugyldige.
På tross av at de formelt var ansatt i et datterselskap, mente de at den reelle arbeidsgiveren var GC Rieber Shipping. De mente også at bemanningsvirksomheten i GC Rieber Crewing i realiteten ble videreført i bemanningsselskapet OSM Marine Crew 2 AS, og at det dermed dreide seg om en virksomhetsoverdragelse. Sjøfolkene tapte på alle punkter i tingretten.
Stavanger Aftenblad har tidligere skrevet om orienteringsbrevet hvor Det Norske Veritas underrettet Sjøfartsdirektoratet om at fireårskontrollen kunne utsettes.
Dagens DNV GL har avvist at det var datidens Det Norske Veritas som kunne utsette en slik inspeksjon. Nye tilgjengelige dokumenter fra «Kielland»-arkivene som er blitt gjort tilgjengelig tyder imidlertid på at det var Det Norske Veritas som ga denne endelige tillatelsen. Tre dager etter utsettelsen havarerte «Kielland». En eventuell besiktigelse ville uansett ikke ha funnet sted før datoen for den fatale ulykken 27. mars 1980, hvor 123 oljearbeidere omkom.
Ba om og fikk utsettelse
26. februar 1980 skrev Stavanger Drilling brev til Det Norske Veritas og søkte om å utsette den periodiske besiktigelsen med ett år slik at den skulle utføres innen utgangen av juli 1981.
I dette brevet skrev Stavanger Drilling til Det Norske Veritas at selskapet ønsket å ta «Alexander L. Kielland» inn til Stavanger-området i midten av mars 1980 for å ta på land boligmodulene og bringe plattformen tilbake som boreplattform.
«Vi ønsker ved den anledning å påbegynne den periodiske besiktelsen og fullføre de nødvendige inspeksjonene som skal utføres i smult farvann. Videre er det planlagt å utføre den periodiske besiktigelsen på boreutstyret.
«Samtidig anmodes om utsettelse for fullføring av den periodiske besiktigelsen (fireårskontrollen) i ett år ifølge reglene».
«Kielland»-ulykken skal granskes: 89 spørsmål som overlevende og etterlatte vil ha svar på
Godkjente utsettelse
Det Norske Veritas har tidligere i Aftenbladet hevdet at det bare var Sjøfartsdirektoratet som kunne gi denne utsettelsen av fireårskontrollen. Brevet som DNV sendte til Sjøfartsdirektoratet og meddelte at fireårskontrollen kunne utsettes, mente DNV kunne tolkes som om alt var greit fra deres side – men at Sjøfartsdirektoratet måte fatte endelig avgjørelse.
I brevet som Aftenbladet nå har fått tilgang til, via nye tilgjengelige dokumenter i Digitalarkivet, kommer det imidlertid fram at den 24. mars 1980, tre dager før «Kielland»-havariet, godkjente DNV at Stavanger Drilling fikk utsatt klassingen.
«Vi viser til deres brev datert 26. forrige måned og bekrefter herved at utsettelse med fullførelsen av den spesielle periodiske besiktigelse til utgangen av juli 1981 kan aksepteres hvis besiktigelsesmannen finner dette ubetenkelig etter en besiktigelse.» (Se brevene nederst i saken)
Videre skrev Det Norske Veritas:
«Sjøfartsdirektoratet er underrettet om at fullførelsen av den spesielle periodiske besiktigelsen kan utsettes til utgangen av juli 1981.»
Til tross for at det ifølge den tilgjengelige korrespondansen som er gjort tilgjengelig i Riksarkivet, ikke er noe brev som viser at det var Sjøfartsdirektoratet som sendte det siste og avgjørende brevet til Stavanger Drilling, står DNV GL i dag fast på at det bare var Sjøfartsdirektoratet som hadde denne myndigheten.
Pressekontakt Per Wiggo Richardsen i DNV GL ønsker ikke å gå inn på noen tolkning av brevet.
Alexander L. Kielland er havarert, Edda-plattformen i bakgrunnen. Dykkerskip kom raskt til stedet og begynte å søke etter omkomne. Foto: NORSK OLJEMUSEUM
Richardsen sier at brevet ikke er en bekreftelsen på utsettelse, men bekrefter at de klassemessige forholdene var i orden. Når han peker på at det var Sjøfartsdirektoratet som endelig kunne gi denne tillatelsen, viser han til forskrift om flyttbare boreplattformer med innretning og utstyr fra 1973:
«Samtykke gis av Sjøfartsdirektoratet for en periode av 4 år etter kontroll og avsluttet besiktelse som omhandlet i punkt 2 og 3 i denne paragraf. Etter spesiell søknad og basert på en ettårig mellombesiktelse kan samtykket utvides med inntil 1 år.»
Ifølge DNV GL i dag var det da Sjøfartsdirektoratet som godkjente utsettelse med inntil 1 år. Før de gjorde dette innhentet de bekreftelse fra delegerte kontrollinstitusjoner om at disse ikke hadde noen innvending mot at dette kunne la seg gjøre.
– I tilgjengelige arkiver og korrespondanse i sakens anledning ville det vel kommet fram om det var Sjøfartsdirektoratet og ikke Det Norske Veritas som utsatte fireårskontrollen til Stavanger Drilling?
– Det tør jeg ikke svare på eller spekulere i.
Hemmelig Kielland-rapport påpeker rutineslurv: – Vi fikk aldri en diskusjon om sjømannskapet om bord
Riksrevisjonen skal gå gjennom hele «Kielland»-saken, og det er ventet at undersøkelsen vil ta om lag ett år. Foto: KNUT S. VINDFALLET
Direktør bekreftet utsettelse
Endelig avklaring kan heller ikke Sjøfartsdirektoratet gi uten å gå inn i egne arkiver som ligger hos Riksarkivet. Men i de tilgjengelige «Kielland»-arkivene i sakens anledning kommer det ikke fram at Sjøfartsdirektoratet foretok seg noe etter at de mottok orienteringen fra Det Norske Veritas, som ble sendt 24. mars 1980.
Sjøfartsdirektoratet skriver til Aftenbladet:
«Det er nærliggende å tro at Sjøfartsdirektoratet noterte meddelelsen og neppe foretok seg noe mer i anledning saken. I og med at det her var tale om tilsyn med krav hjemlet i DNVs regler var det DNV som var i føringen. Merk begrepet «beseenbesiktigelse», og at beslutningen om å utsette fullførelsen av tilsynet derfor ble tatt av DNV»
I vitneavhør som granskingskommisjonen foretok i 1980 bekreftet assisterende direktør Tor Chr. Mathiesen i Veritas at Stavanger Drilling ba om utsettelse av periodisk kontroll og at dette ble gitt.
Mathiesen trodde også at det var uhyre sjelden at en rigg ble hevet for å gjennomgå mer inngående inspeksjon. Nylig skrev Aftenbladet om et vitneavhør hvor det ble hevdet at Phillips motsatte seg inspeksjon da plattformsjef Torstein Sæd ønsket å heve plattformen i august/september 1979.
I mai i år klargjorde Magne Ognedal, tidligere direktør i Petroleumstilsynet, i Aftenbladet hvordan systemet fungerte den gang. Han understreket at alt som hadde med inspeksjon og oppfølging herunder var overført fra Sjøfartsdirektoratet til klasseselskapet – DNV i denne sammenheng. Sjøfartsdirektoratet hadde bare ansvar for den maritime delen av inspeksjonene, mens Oljedirektoratet hadde ansvar for det midlertidige boligkvarteret ombord.
Nordsjødykkere med helt nye opplysninger om «Alexander L. Kielland»: – Plattformen hadde gammel rust på flere bruddsteder
Deler av «Kielland-arkivet» har blitt digitalisert og blitt offentlig tilgjengelig. Foto: JARLE AASLAND
For sterkt Veritas?
I april 1980, like etter ulykken, foregikk det også diskusjon i mediene om Det Norske Veritas hadde fått for stor makt og tatt over for mange oppgaver med aktiviteten i Nordsjøen.
Sjøfartsdirektoratets avdelingssjef Carl Tønder Fleischer svarte den gang Aftenbladet slik på om for mange av oppgavene var delegert fra Sjøfartsmyndighetene til Veritas:
«Jeg vet ikke om jeg kan si det, men vi kan vel tenke oss større grad av offentlig kontroll på den måten at det foretas flere stikkprøver…-Selve klassifiseringsreglene bør kanskje også det offentlige engasjere seg sterkere i, per i dag har vi ikke kapasitet til det, sa Fleischer blant annet.
Aftenbladet har tidligere referert til artikkelen «Alexander L. Kielland» – Fortielsen og forbitrelsen», i Arbeiderhistorie hvor det kommer fram at Det Norske Veritas var om bord på «Kielland» 21. februar 1980.
Dette stadfestes også i de digitale arkivene etter ulykken. Videre at «Kielland» hadde pålegg for sprekker og skader i stag. Til tross for dette fikk plattformen utsatt fireårskontrollen 24. mars 1980, bare tre dager før ulykken hvor 123 mennesker mistet livet.
Sivilingeniør Bjørn Lian, til høyre, ledet de metallurgiske undersøkelsene for den norske granskingskommisjonen. Han mener at sprekken som oppsto i D6-staget på plattformen fikk utvikle seg fordi Det Norske Veritas må ha gjort en for dårlig inspeksjonsjobb med «Alexander L. Kielland». Her er han sammen med Torvald Sande, tidligere Oljedirektoratet. Foto: MARIE VON KROGH
Merkelig håndtering
Sivilingeniør Bjørn Lian i Stavanger som foretok de metallurgiske undersøkelsene av stegene på «Alexander L. Kielland» og som kom fram til den offisielle ulykkesforklaringen om sveisefeil og svakhet i hydrofonen i D6-staget hvor sprekken fikk utvikle seg, har tidligere påpekt overfor Aftenbladet at ulykken kunne vært unngått dersom Veritas hadde utført skikkelige inspeksjoner.
Med de nye dokumentene som er gjort tilgjengelige sier Lian at han syntes det er merkelig at dette ikke er kommet opp tidligere eller at det ble behandlet av den offisielle granskingskommisjonen.
Han fant årsaken til «Kielland-ulykken, nå mener han at ulykken kunne vært unngått
– Mitt inntrykk er at Veritas håndterte inspeksjonene på en merkelig måte. Når nå Riksrevisjonen er i gang med sin undersøkelse mener jeg det er vesentlig å få klarhet i når og om Veritas inspiserte stagene som var delvis neddykket, hva slags type inspeksjoner gjorde de og når ble plattformen hevet siste gang for å foreta de nødvendige inspeksjoner under vann. Jeg er av den oppfatning av sprekken i D6-staget ville ha blitt oppdaget dersom denne sveisen var blitt undersøkt med såkalt magnetpulverinspeksjon, sier Lian.
Lian legger til at i prosessen som Riksrevisjonen har satt i gang, nå også må endelig bringes på det rene hvilken rolle Veritas egentlig hadde overfor Sjøfartsdirektoratet og overfor Stavanger Drilling.
– Veritas godkjente konstruksjonen for riggen, de godkjente byggingen, de godkjente riggen for bruk i Nordsjøen, og de inspiserte riggen. Det må finnes svar på om det var Sjøfartsdirektoratet eller Veritas som tok endelig beslutning om inspeksjonene som ble gjort var gode nok? spør Lian.
Her kan du lese brevene:
SKJERMDUMP
SKJERMDUMP
Equinor, operatør for PL 089, har funnet olje i undersøkelsesbrønn 34/7-E-4 AH (7-Fjell) like nordvest for Vigdis Vest-feltet i den nordlige delen av Nordsjøen. Foreløpig beregning av størrelsen på funnet er mellom 0,9 og 1,5 millioner standard kubikkmeter (Sm3) utvinnbar olje. Det tilsvarer mellom 5,5 og 9,5 millioner fat. Funnet er så langt antatt å […]
Innlegget Lite oljefunn i Nordsjøen – antas å være kommersielt dukket først opp på Energi24.no.
