Flertallet i lagmannsretten slutter seg til tingrettens vurdering, og forkaster dermed ankesaken de tidligere ansatte i GC Rieber Crewing førte mot selskapet. Tre lagdommere og en meddommer utgjorde flertallet, mens en meddommer var uenig i avgjørelsen og tok dissens.
Les også: Han gir ikke opp kampen mot GC Rieber Shipping
Saken dreier seg om hvorvidt bergensrederiet hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og avskjedige sjøfolkene, for så å leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et bemanningsselskap.
– Skuffet
Sjøfolkenes advokat Terje Hernes Pettersen i Sjømannsforbundet er skuffet over utfallet, og sier de nå vil vurdere å anke til Høyesterett.
– Vi er selvsagt skuffet over dommen. Vi registrerer at det har vært en vanskelig sak for lagmannsretten som med et knappest mulig flertall har avgitt dom i favør av arbeidsgiver, sier Pettersen.
Terje Hernes Pettersen, advokat i Sjømannsforbundet. Foto: Fredrik Refvem
Han mener resultatet av dommen vil være at sjøfolk vil ha et dårligere stillingsvern enn andre arbeidstakere i Norge.
– Derfor vil vi nå vurdere å anke til Høyesterett, men skal lese dommen grundig før vi tar en endelig beslutning, sier Pettersen til Sysla.
– Solid avgjørelse
Advokat og partner i Thommesen, Trond Hatland, som har representert GC Rieber Crewing AS, sier de er fornøyd med utfallet, og regner det som en full seier.
– Det er en seier som også speiler resultatet i tingretten. Vi mener dette er en solid avgjørelse, og konstaterer at vårt standpunkt lagt til grunn i to instanser, sier han.
Til tross for at en av meddommerne i saken tok dissens mener Hatland at domsavsigelsen ikke reflekterer noe tvil.
Trond Hatland (til v.) og Håkon Berge representerte bergensrederiet i retten. Dette bildet ble tatt da saken var oppe for tingretten. Foto: Ørjan Deisz (ARKIV)
– Det vi ofte ser er at man har en oppnevning av meddommere nominert av både arbeidsgivere og arbeidstakere, en fra hver side. I denne saken har den ene meddommeren sett problemstillingen mer fra arbeidstakersiden. Men det betyr ikke at dommen er mindre vunnet, og dommen ellers er helt klar, sier Hatland.
Prinsipiell sak
Pettersen i Sjømannsforbundet har tidligere uttalt til Sysla at de mener saken er prinsipiell og at de vil ta saken til Høyesterett dersom det blir nødvendig.
Hatland sier at det hender at Høyesterett finner prinsipielle vurderinger de ønsker å se på, men understreker at man i denne saken har fått sammenfallende resultat i tingretten og lagmannsretten og mener begrunnelsene er veldig solid.
– Det er et viktig signal at begge domstoler har gitt oss fult medhold på alle punkter, da skal man normalt tenke seg grundig om før man eventuelt anker til høyesterett, sier Hatland.
Bakgrunnen for oppsigelsen av de ansatte i 2016 var det økonomiske uføret GC Rieber Shipping havnet i som følge av oljenedturen. Vinteren 2016 ga GC Rieber Shipping alle de 66 sjøfolkene i deres eget bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, sparken. 17 av dem gikk til sak mot sin tidligere arbeidsgiver da de mente oppsigelsene var ugyldige.
På tross av at de formelt var ansatt i et datterselskap, mente de at den reelle arbeidsgiveren var GC Rieber Shipping. De mente også at bemanningsvirksomheten i GC Rieber Crewing i realiteten ble videreført i bemanningsselskapet OSM Marine Crew 2 AS, og at det dermed dreide seg om en virksomhetsoverdragelse. Sjøfolkene tapte på alle punkter i tingretten.
Ifølge Tove Johansen som er daglig leder for AOF Norge er det viktig med fokus på disse temaene ettersom mye tyder på at vi har et tøffere arbeidsmarked i vente.
Mange er midlertidige ansatte, men få ønsker å være det
I følge tall fra SSB var det i fjor 214 000 midlertidig ansatte i Norge, dette var 18 000 flere enn året før. Midlertidig ansettelse er vanligst for dem under 30 år. Derimot ønsket nær 60 prosent av de som var midlertidig ansatt i 2016 en fast jobb.
Grunn til bekymring
Pål Henrik Spjelkavik fra LO var tilstede på ILO-dagen. Foto: enerWE
Foredragsholder Pål Henrik Spjelkavik fra LO synes fremtiden på mange måter ser lys ut og liker å tenke på at ting går framover, men innrømmer at han også er bekymret. – Synkende organisasjonsgrad blant unge og høy arbeidsledighet er virkelig alvorlig. Vi merker blant enkelte arbeidsgivere en kynisk måte å lage arbeidskontrakter på, hvor de gjør det best mulig for seg selv og kjipest mulig for arbeidstakeren, det er trender som skremmer meg.
Vanskelig å varsle når man har en løsere tilknytting til arbeidslivet
Når du har en løsere tilknytting til arbeidslivet, er det vanskeligere å varsle om ukultur og kriminelle handlinger på arbeidsplassen. Om du er ansatt på en 0-timers kontrakt, for eksempel ved å være ringevikar, ønsker du ikke å stikke deg fram som «en bråkmaker» eller «skape trøbbel» for sjefen om vil du bli oppringt. I en slik situasjon vil man prøve å være lydig og gjøre alt man kan for å bli oppringt, og dette er ikke et godt utgangspunkt for varslere.
Johansen fra AOF mener dette også gjelder arbeidsledige. – Det er mange unge som faller utenfor arbeidslivet. Er du arbeidsledig er det enklere å godta dårlige arbeidsvilkår og kontrakter fordi du er villig til å strekke deg langt for å komme deg inn i arbeidslivet. I tillegg er mange uvitende til hvilke rettigheter de har.
Spjelkavik ser klare trekk på at arbeidsmarkedet de siste fem årene har utviklet seg i en retning hvor midlertidig arbeidskraft stadig blir vanligere, men ser likevel lyst på fremtiden. – Jeg liker å tenke positivt på fremtiden, de fleste unge koser seg på jobb og er ikke usatt for dårlig HMS, og det tror jeg vi skal få til i fremtiden også.
Hva kan unge gjøre for å varsle om urimelige arbeidsforhold?
Her er et par tips til unge i arbeidslivet fra Pål Henrik Spjelkavik:
• Organiser dere! Logg in på LO.no og bli medlem med en gang!
• Viktig å stå på kravene – Et gammelt ordtak, men fortsatt like viktig.
• Pass på og undersøk om at det et er gode rutiner i bedriften.
• Om du avdekker kritikkverdige forhold, gå varsomt frem i starten, si ifra til arbeidsgiver, om det er rom for det.
Let’s make arbeidslivet «great» again
På markeringen av ILO-dagen holdt Bjørn Marhaug, koordinator for A-krim senteret i Oslo, innlegg. Foto: enerWE
På markeringen av ILO-dagen holdt Bjørn Marhaug, koordinator for A-krim senteret i Oslo, innlegg. A-krim senteret og regjeringen satser stort for å minske arbeidskriminaliteten i Norge, eller som Marhaug selv innledet sitt foredrag; «Let’s make arbeidslivet great again». Et av målene til den nye satsingen er at arbeidstakere skal være i stand til å ivareta sine rettigheter og oppfylle sine plikter, påpeker Marhaug.
På ILO-dagen kom det frem at mange unge jobber under midlertidige kontrakter, har lav organisasjonsgrad og stillinger med lave eller ingen krav til fagkunnskap og språk, dette er også områder hvor det er en høyere forekomst av arbeidskriminalitet, forteller Marhaug.
A-krim senteret er avhengige at vi alle bidrar i kampen mot arbeidskriminalitet – ved først å fremst å unngå slike arbeidskriminelle virksomheter, men også rapportere dem når man først kommer over dem. På den måten blir det enklere for myndighetene å spore og stanse de kriminelle aktørene.
Her er Bjørn Marhaugs tips til hva vi alle kan gjøre for å unngå kriminelle aktører.
Tips fra A-krim til hvordan du kan unngå å arbeidskriminelle virksomheter
• Vit hvem du gjør avtaler med.
• Kontroller at virksomheten er registrert i offentlige registre mv.
• Vit hvem som utfører arbeidet.
• Er det samsvar mellom det som står i kontrakten og det som faktisk skjer der arbeidet utføres.
• Vit hvem du betaler til.
• Kommer regningen fra det firmaet du skrev avtale med?
• Er det virksomhetens kontonummer du betaler til?
Vi må ta vare på ungdommen!
Tove Johansen som er daglig leder for AOF Norge holdt foredrag på ILO-Dagen. Foto: enerWE
Ungdommen er morgendagens arbeidstakere, og det at de får en god start på sitt arbeidsliv er viktig. Vi må unngå at unge får en dårlig start som kan gi konsekvenser for resten av deres yrkesliv. Vi må ta vare på ungdommen!
Hva gjør AOF for unge arbeidstakere?
-Vi engasjerer oss i lærlinger; det er et samfunnsoppdrag vi har tatt på oss – å lære opp lærlinger, forteller AOF-lederen. – Arbeidslivet består i stor grad av små og mellomstore bedrifter, veldig mange av disse har ikke har ressurser til å ivareta lærlinger. Det mangler også lærlingplasser, med den konsekvens at mange dropper ut av skolen. Vi hjelper derfor med å finne lærlingsplasser, viser ungdommer at det finnes en karriere innen yrkesfag, samt tilbyr både praktisk opplæring og klasseromsundervisning. De lærlingene som kommer til oss får god opplæring i HMS, rettigheter, samt det å være organisert og vi hjelper dem med å få en god start på karrieren allerede i lærlingstiden sin, legger Johansen til.
AOF har mye å tilby av kurs innen HMS Foto: enerWE
AOF samarbeider med LO i forhold til ungdoms-tillitsvalgte, med fokus på hvilke kurs skal de ha og praktisk informasjon. De har et godt opplegg for verneombud og tillitsvalgte, med alle aspekter av HMS på agendaen i tillegg til egen fagskole for HMS.
På deres HMS-kurs er arbeidskriminalitet, rettigheter, sosial dumping og varsling en viktig del av pensum, da dette regnes som viktige tema å være informert om i arbeidslivet. Kursdeltakere får god innføring i hvordan man kan avdekke, håndtere og varsle om urimelige arbeidsforhold.
Les mer om AOF sine kurs på www.aof.no
For fem år siden ville han nok ha ledd om noen fortalte ham at i 2017 ville han bo i en by med 260 000 innbyggere på den norske vestlandskysten.
Men nå sitter likevel colombianske David Lara Arango (28) på et kontor på Marineholmen, og arbeider sammen med forsikringsselskapet Frende og flere andre norske selskaper.
David er nemlig god til noe få nordmenn er virkelig gode til, mener sjefen hans.
Fra 2 til 22
Grensene for hva analyse av store datamengder og kunstig intelligens kan brukes til, utvides til stadighet. I Bergen jobbes det akkurat nå med slike prosjekter i blant annet finans– og oppdrettsnæringen.
David Lara Arango på kontoret på Marineholmen. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å skape løsningene som næringslivet vil ha, trengs en solid dose matematisk kunnskap i bunn.
Dette anså konsulentselskapet Webstep som et potensielt vekstområde allerede for fire år siden. Selskapet så en stadig økende etterspørsel etter personer med kompetanse innenfor matematikk og statistikk. Derfor etablerte de en egen avdeling for data science og maskinlærings-kompetanse.
På fire år har avdelingen vokst fra to til 24 ansatte. David er en av 12 utenlandske som jobber i avdelingen for innsamling, tilrettelegging og analyse av data.
– Lettere å lære utlendinger norsk
– Vi opplever at det er utrolig vanskelig å finne gode, norske kandidater til denne typen jobber. Det er ofte lettere å rekruttere en utenlandsk person og lære vedkommende norsk, enn å finne en nordmann med samme kvalifikasjoner, sier leder for Webstep i Bergen, Joar Krohn.
Selv om han innrømmer at han har best oversikt over markedet i Bergens-traktene, mener han situasjonen er lik over hele landet.
28-åringen ser for seg å bli i Norge lenge. Foto: Chris Ronald Hermansen
– Flere utlendinger enn nordmenn
Sysla har vært i kontakt med universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim. Bildet er nyansert, men flere steder ser man tendenser som er i samsvar med situasjonen Krohn beskriver.
Ved Universitetet i Oslo har andelen utlendinger som tas opp til doktorgradsstudium i matematikk i år for første gang siden årtusenskiftet passert andelen nordmenn.
I Bergen har det hvert siden 2013 vært like mange eller flere utenlandske kandidater som tas opp til doktorgrad ved matematisk fakultet.
I Trondheim er to av 14 som i år startet doktorgraden i datateknologi, hvor de fleste av doktorgradene som omhandler maskinlæring befinner seg, norske.
Alle institusjonene presiserer at kandidater med utenlandsk statsborgerskap potensielt kan ha tatt hele utdanningsløpet sitt i Norge. Tallene kan dermed “skjule” kandidater som har levd majoriteten av sitt liv i Norge. I tillegg er tallene for 2017 ved alle institusjonene ikke endelige.
Stabil høy innvandring
Det finnes ingen offisiell statistikk over utenlandske arbeidere med matematikk-kompetanse som innvilges arbeidstillatelse. UDI fører imidlertid statistikk over førstegangsinnvilgede faglærte arbeidsinnvandrere.
I statistikken under kan du se oversikten for de tre siste år, samt hvilke land flest av disse kommer fra.
Topp 3-land + total. Kilde: UDI.
201520162017 (jan.-sept.)
Serbia (390)Serbia (370)Serbia (305)
India (380)India (291)India (273)
Fillippinene (277)USA (205)USA (193)
Total: 2875Total: 2488Total: 2215
Studietid i en boble
David har funnet seg godt til rette i sin nye hjemby, og har allerede rukket å etablere Løvstakken som sin favoritt blant de syv fjell. Han lærte seg norsk i løpet av et par måneder, og ser for seg å bli værende her lenge.
– Da jeg jobbet med graden min på universitetet følte jeg tidvis at jeg var i en boble. Alle som jobbet med det samme som meg, kom fra utlandet. Det er først etter at jeg kom ut i arbeidslivet og fikk norske kolleger at jeg føler at jeg har lært den norske kulturen å kjenne, sier han.
Selv kan David mest om energisektoren og for øyeblikket jobber prosjekter innen både samferdsel og finans. Fremover har 28-åringen lyst til å prøve seg i enda flere bransjer.
– Finans, olje og gass og media kan være interessant. Det fine med maskinlæring er at grunnprinsippene er de samme, uansett hvilken næring det brukes i, sier han.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET
– Industri Energi vil ikke akseptere at det blir kuttet en eneste stilling innenfor sokkelbemanningen i Statoil.
Innlegget – Ikke en eneste stilling å kutte i Statoils sokkelbemanning dukket først opp på Petro.no.
En undersøkelse utført av Centric viser at 8 av 10 ikke tror at digitalisering og robotisering skal lede til at de mister arbeidsplassen.
Innlegget Få frykter robotisering dukket først opp på Petro.no.
Nesten halvparten av norske arbeidstakere mener arbeidslivet går i en mer autoritær retning.
Innlegget Flere mener at arbeidslivet går i en autoritær retning dukket først opp på Petro.no.
CCB (Coast Center Base) Ågotnes og Risavika Havn AS informerer om at de har signert en intensjonsavtale om etablering av et felles terminalselskap. Dette selskapet vil bli markedsført under merkenavnet Westport. Begge selskapene ser på dette som et viktig skritt på veien til å etablere et slagkraftig havneterminalselskap som dekker de tettest befolkede områdene på […]
Innlegget CCB Ågotnes og Risavika Havn etablerer felles terminalselskap dukket først opp på Petro.no.
NAV sine tall for august 2016 er ikke lystig lesning for arbeidstakere innen olje og gass i Rogaland. Ved utgangen av august viser nye tall at hele 11 748 personer er helt uten arbeid i fylket. Dette er 2457 flere enn på samme tidspunkt i fjor. Bedre tall på landsbasis – Arbeidsledigheten fortsatte å gå […]
Innlegget Fortsatt økning i arbeidsledigheten i Rogaland dukket først opp på Petro.no.
Oljefylket Rogaland topper ved utgangen av juli statistikken over fylker med størst ledighet. Hele 13.412 personer er nå enten helt uten arbeid eller på arbeidsrettet tiltak gjennom Nav. Dette er en økning på 34% fra samme tidspunkt i 2015. Hvem er ledige? Yrkesgruppene med flest personar uten jobb er industriarbeid (1969 personer), ingeniør- og ikt-fag […]
Innlegget Rekordledighet i Rogaland dukket først opp på Petro.no.
Administrerende direktør Rune Thoresen i FMC bekrefter til NRK at 700 ansatte i FMC Subsea mister jobben. Det er situasjonen i oljebransjen som
Innlegget FMC Subsea sier opp 700 ansatte dukket først opp på Petro.no.