Det internasjonale energibyrået (IEA) mener det trengs et «laserlignende» fokus hvis verden skal greie å levere fornybar energi og samtidig holde tritt med befolkningsøkningen.
Onsdag la byrået fram det som beskrives som årets viktigste analyse av energisektoren, World Energy Outlook.
Der går det fram at hvis utviklingen fortsetter som i dag, så vil utslippene av klimagasser fortsette ufortrødent. Verden er fortsatt så avhengig av fossilt brennstoff at etterspørselen etter olje kommer til å øke fram til 2030-tallet før den når toppen i 2040.
I 2040 kommer verden til å ha behov for 106,4 millioner fat olje, mot dagens forbruk på 96,9 millioner fat, ifølge IEAs prognoser.
I fjor steg energietterspørselen med 2,3 prosent, den største økningen siden 2010. Kina, USA og India var i front. Samtidig økte CO2-utslippene fra energisektoren med 1,9 prosent, den største oppgangen siden 2013.
Det får byrået til å konkludere med at verken dagens kurs eller politikernes planlagte klimapolitikk er nok til å sikre en bærekraftig framtid.
Peker på firehjulstrekkere
I rapporten tar byrået sterkere stilling til klimaendringene enn det har gjort i tidligere.
Blant annet peker det ut bensinslukende firehjulstrekkere som en av de viktigste årsakene til at CO2-utslippene i energisektoren fortsetter å øke. Både i Kina, USA og Europa er etterspørselen etter slike biler på vei oppover.
To andre faktorer som trekker i samme retning, er økt etterspørsel etter plast og flyreiser.
Hvis vedtatt politikk gjennomføres, vil verden likevel ende opp i en situasjon der hundrevis av millioner med mennesker fortsatt ikke har tilgang til elektrisitet, og der store CO2-utslipp vil gjøre det umulig å unngå katastrofale klimaendringer.
Skal den globale oppvarmingen begrenses i tråd med Parisavtalen, vil verdens ledere måtte vedta raske og omfattende endringer i alle deler av energisystemet, skriver IEA, som nylig publiserte en delrapport der det tas til orde for at antall vindmøller til havs 15-dobles fram til 2040 for å sikre en grønn omstilling.
Sol og vind
Elektrisitet basert på fornybare ressurser som vind og sol regnes som den viktigste nøkkelen til en mer bærekraftig framtid, men mye av verdens elektrisitet kommer fortsatt fra fossilt brennstoff, og det vil det gjøre i flere år framover.
I Parisavtalen forpliktet verdens land seg til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader og helst til 1,5 grader. I oktober i fjor konkluderte imidlertid en FN-rapport med at CO2-utslippene må kuttes med hele 45 prosent innen 2030 og være nede på null innen 2050 hvis temperaturen ikke skal stige mer enn 1,5 grader.
Hør podkast om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien:
IEA legger i sin rapport fram et «fornybart scenario» som skal sikre at verdens CO2-utslipp kuttes med to tredeler mellom 2018 og 2050 før de nulles ut i 2070. Planen legger opp til at andelen fossilt brennstoff faller fra fjorårets 81 prosent til 58 prosent i 2040. Det vil ifølge IEA være nok til at temperaturøkningen holder seg under 1,8 grader.
The post IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi appeared first on SYSLA.
Tirsdag la Det internasjonale energibyrået, IEA, fram sin rapport «Energy Outlook 2019». Dette er en årlig rapport som viser trender og utvikling i energisektoren, og den vurderer ulike energiscenarioer opp mot de gjeldende politiske forholdene på området.
Ifølge Reuters skriver IEA blant annet i rapporten at det de neste 10–20 årene vil være en stor økning i antall elbiler på veiene, noe som gir direkte utslag i etterspørselen etter olje.
Fram mot 2040 anslås det at det vil være 330 millioner elbiler på veiene. Dette vil redusere oljeetterspørselen med 4 millioner fat til dagen. Olje brukt som drivstoff til biler når dermed sin topp i slutten av 2020-årene.
Oljevekst fram til 2040
Men selv om veksten i den generelle etterspørselen etter olje vil avta fra 2025, skriver IEA at i byråets anslag som viser «eksisterende energipolitikk og mål», vil etterspørselen etter olje øke totalt med 1 million fat i gjennomsnitt hvert år fram til 2025. Deretter avtar veksten og øker med omkring 100 000 fat årlig i gjennomsnitt i 2030-årene.
Den største økningen i oljeproduksjon kommer fra land som USA, Irak og Brasil. Samtidig ser det ut til at oljeproduksjonen fra OPEC og Russland vil falle det neste tiåret, dette vil så langt IEA ser, påvirke oljeprisen. I 2030 kan oljeprisen derfor øke til 90 dollar fatet, mens den i 2040 stiger ytterligere til 103 dollar fatet.
Onsdag morgen lå oljeprisen til sammenligning på i underkant av 62 dollar fatet.
CO?-alarm
IEA peker på tiltak som energieffektivisering fangst og lagring av CO?, økning av fornybar energi som de viktigste pådriverne for å kunne redusere CO?-utslippene til 10 milliarder tonn i 2050 fra dagens 33 milliarder tonn.
Dette er en mulighet, men i det sentrale bildet, når utslippene av karbondioksid ikke toppen i 2040, men øker på grunn av befolkningsvekst og økonomisk vekst.
IEA skisserer opp en forventet økning i utslippene av CO? på rundt 100 millioner tonn årlig mellom 2018 og 2040. Denne økningen er lavere enn gjennomsnittsøkningen på 350 millioner tonn siden 2010, men IEA understreker at det ikke vil være nok reduksjon i året for å dempe den globale temperaturstigningen.
I hovedbildet til IEA styrer dermed verden mot en temperaturøkning på 2,7 grader, noe som er godt over målene i Parisavtalen om helst på begrense oppvarmingen ned til 1,5 grader.
IEA-sjef Faith Birol besøkte oljemessen i Stavanger i 2018. Arkivfoto: Jon Ingemundsen.
Kritikk mot IEA
IEA har tidligere fått kritikk for at byrået har undervurdert veksten som skjer innenfor fornybar energi og har laget bilder hvor den fossile energietterspørselen stadig øker, noe som har gjort IEA til et redskap for «status quo» innenfor energisektoren. Spesielt prisfallet innenfor solenergi har vært undervurdert, er det blitt hevdet.
I tillegg har det blitt pekt på at IEA må inkludere energiscenarioer som tar i betraktning Paris-avtalens mål om global oppvarming under 2 grader – aller helst ned mot 1,5 grader.
Scenarioene har dermed medført at det legges opp til større investeringer i fossil energi enn det som er nødvendig i et bærekraftig energisystem, ifølge kritikerne.
Til Reuters uttalte IEA-sjef Faith Birol at den oppfatningen må være basert på misforståelser om hva IEA gjør. IEA viser også til at det må være «ønsketenkning» hvor raskt overgangen til renere energi kan skje.
IEA viste også til at byrået først og fremst baserer seg på de rådende politiske forholdene i sine analyser.
The post Elbil-vekst fører til lavere etterspørsel etter olje appeared first on SYSLA.
Tirsdag la Det internasjonale energibyrået, IEA, fram sin rapport «Energy Outlook 2019». Dette er en årlig rapport som viser trender og utvikling i energisektoren, og den vurderer ulike energiscenarioer opp mot de gjeldende politiske forholdene på området.
Ifølge Reuters skriver IEA blant annet i rapporten at det de neste 10–20 årene vil være en stor økning i antall elbiler på veiene, noe som gir direkte utslag i etterspørselen etter olje.
Fram mot 2040 anslås det at det vil være 330 millioner elbiler på veiene. Dette vil redusere oljeetterspørselen med 4 millioner fat til dagen. Olje brukt som drivstoff til biler når dermed sin topp i slutten av 2020-årene.
Oljevekst fram til 2040
Men selv om veksten i den generelle etterspørselen etter olje vil avta fra 2025, skriver IEA at i byråets anslag som viser «eksisterende energipolitikk og mål», vil etterspørselen etter olje øke totalt med 1 million fat i gjennomsnitt hvert år fram til 2025. Deretter avtar veksten og øker med omkring 100 000 fat årlig i gjennomsnitt i 2030-årene.
Den største økningen i oljeproduksjon kommer fra land som USA, Irak og Brasil. Samtidig ser det ut til at oljeproduksjonen fra OPEC og Russland vil falle det neste tiåret, dette vil så langt IEA ser, påvirke oljeprisen. I 2030 kan oljeprisen derfor øke til 90 dollar fatet, mens den i 2040 stiger ytterligere til 103 dollar fatet.
Onsdag morgen lå oljeprisen til sammenligning på i underkant av 62 dollar fatet.
CO?-alarm
IEA peker på tiltak som energieffektivisering fangst og lagring av CO?, økning av fornybar energi som de viktigste pådriverne for å kunne redusere CO?-utslippene til 10 milliarder tonn i 2050 fra dagens 33 milliarder tonn.
Dette er en mulighet, men i det sentrale bildet, når utslippene av karbondioksid ikke toppen i 2040, men øker på grunn av befolkningsvekst og økonomisk vekst.
IEA skisserer opp en forventet økning i utslippene av CO? på rundt 100 millioner tonn årlig mellom 2018 og 2040. Denne økningen er lavere enn gjennomsnittsøkningen på 350 millioner tonn siden 2010, men IEA understreker at det ikke vil være nok reduksjon i året for å dempe den globale temperaturstigningen.
I hovedbildet til IEA styrer dermed verden mot en temperaturøkning på 2,7 grader, noe som er godt over målene i Parisavtalen om helst på begrense oppvarmingen ned til 1,5 grader.
IEA-sjef Faith Birol besøkte oljemessen i Stavanger i 2018. Arkivfoto: Jon Ingemundsen.
Kritikk mot IEA
IEA har tidligere fått kritikk for at byrået har undervurdert veksten som skjer innenfor fornybar energi og har laget bilder hvor den fossile energietterspørselen stadig øker, noe som har gjort IEA til et redskap for «status quo» innenfor energisektoren. Spesielt prisfallet innenfor solenergi har vært undervurdert, er det blitt hevdet.
I tillegg har det blitt pekt på at IEA må inkludere energiscenarioer som tar i betraktning Paris-avtalens mål om global oppvarming under 2 grader – aller helst ned mot 1,5 grader.
Scenarioene har dermed medført at det legges opp til større investeringer i fossil energi enn det som er nødvendig i et bærekraftig energisystem, ifølge kritikerne.
Til Reuters uttalte IEA-sjef Faith Birol at den oppfatningen må være basert på misforståelser om hva IEA gjør. IEA viser også til at det må være «ønsketenkning» hvor raskt overgangen til renere energi kan skje.
IEA viste også til at byrået først og fremst baserer seg på de rådende politiske forholdene i sine analyser.
The post Elbil-vekst fører til lavere etterspørsel etter olje appeared first on SYSLA.
Det varsles i en pressemelding fra Mirjam Ydstebø, nestleder i Rogaland KrF og styreleder på skoleskipet.
Hybridprosjektet er et svar på regjeringens satsing på grønn skipsfart og bidrar til at den maritime utdanningen er tilpasset en ny teknologisk virkelighet, heter det.
Fakta
Forlenge
Lukke
Skoleskipet «Gann» er en privatskole med utvidet kristen formålsparagraf som tilbyr en unik videregående utdanning innenfor maritime fag.
Elevene kommer fra hele landet. De bor om bord i skipet og får erfaring med hvordan livet på sjøen er.
Store deler av praksisen foregår på båten.
Elevene går vakter, står til rors og har maskinvakt, samt får innsikt i og erfaring med hva det innebærer å drifte et skip.
Erfaringsmessig får alle Gann-elevene læreplass.
Kilde: Mirjam Ydstebø, nestleder i Rogaland KrF og styreleder på Gann.
– Dette gjør at skoleskipet blir mer miljøvennlig og får et grønnere avtrykk. Utslippene går ned og samtidig blir elevene på skoleskipet «Gann» kjent med ny teknologi, uttaler leder av Rogaland Venstre, Kjartan Alexander Lunde.
Ved ombygging og «hybridisering» vil skoleskipet fortsette å utdanne morgendagens driftspersonell innen maritim næring, uttaler Ydstebø.
Hør podkast om hvordan Norge skal halvere utslipp fra innenriks skipsfart:
– Utdanner morgendagens sjøfolk
Skoleskipet er en del av løsningen når ny teknologi og kompetanse skal tas i bruk og utvikles til havs, heter det.
– Norge trenger 100.000 nye fagarbeidere innen 2030. Da er det viktig med et variert studietilbud som kommer elevene, næringslivet og samfunnet til gode. I tillegg til at vi trenger flere fagarbeidere og sjøfolk, trenger vi også at de vi utdanner, har riktig og oppdatert kompetanse. Skoleskipet utdanner morgendagens sjøfolk. Da skal de også være attraktive for det maritime næringslivet, sier Terje Hetland i Rogaland Høyre.
Les også:
Han var selv elev på båten, nå har han jobbet her i tjue år
– Jeg hadde veldig lyst til å gå på skole på sjøen
Seiler opp som en av Norges beste skoler
The post Nå skal skoleskipet «Gann» bli grønnere appeared first on SYSLA.
Equinor-styret har begynt arbeidet med å finne Eldar Sætres erstatter. Foreløpig er det ikke satt noen dato for når konsernsjefen skal slutte.
Som største eier vil Staten og regjeringen ha en finger med i spillet.
Uansett er det flere kandidater som er aktuelle for jobben den dagen Sætre trer til side. Equinor har «dyrket fram» egne interne kandidater, men det er også eksterne som melder seg på.
Maria Moræus Hanssen (54)
Maria Moræus Hanssen om bord på Gjøa-plattformen for noen år siden. Da var hun toppsjef i GDF Suez E&P Norge. Arkivfoto: Jon Ingemundsen
Maria Moræus Hanssen sluttet som visekonsernsjef i den tyske oljegiganten Wintershall DEA. Hun ville tilbake til Norge og familien. På spørsmål fra Dagens Næringsliv om hun var aktuell som etterfølger etter Eldar Sætre i Equinor svarte hun:
– Den jobben vet jeg at jeg ikke får. Jeg er diskvalifisert. Det er for mange flinke kronprinser og kronprinsesser i Equinor.
De siste seks årene har hun ledet franske og tyske oljeselskaper gjennom store omstillinger. Hun har tatt til orde for ikke å bygge ut olje- og gassvirksomhet i Lofoten.
54-åringen har blant annet jobbet for Equinor (Statoil) og Aker i løpet av sin lange karrière. Kort tid etter at Statoil kjøpte Hydros petroleumsdivisjon sluttet hun for å begynne i Kjell Inge Røkkes Aker-system. Senere tok Moræus Hanssen i 2014 fatt på en mer operasjonell rolle som leder av GDF Suez’ norske virksomhet. I 2015 tok hun steget opp og ble leder for selskapets internasjonale petroleumsvirksomhet. GDF Suez skiftet navn til Engie samme år.
Hanssen var leder for 1700 ansatte i lete- og produksjonsdivisjonen til det franske energiselskapet før hun i 2017 gikk til tyske DEA. Bosatt i Oslo.
Kristin Færøvik (57)
Kristin Færøvik. Foto: Jon Ingemundsen
Kristin Færøvik er administrerende direktør i Lundin Norway. Hun har en lang og solid karriere bak seg i oljebransjen, blant annet som sjef for Rosenberg verft på Buøy og Marathon Oil i Norge. I tillegg har hun hatt karrière hos BP både i Norge og utenlands. Bosatt i Oslo.
Kristin Kragseth (52)
Kristin F. Kragseth. Foto: Krisitian Jacobsen
Kristin Fejerskov Kragseth har over 26 års erfaring fra olje- og gassindustrien – for ExxonMobil, Point Resources og Vår Energi. Da hun overtok som toppsjef i Vår Energi, etter fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources AS, kom hun fra en toppjobb i Point Resources. Før dette var hun i ExxonMobil. Kragseth har besatt en rekke stillinger innen ExxonMobil, både nasjonalt og internasjonalt. Kragseth er bosatt i Stavanger.
Irene Rummelhoff (52)
Som fornybarsjef tok Irene Rummelhoff i havn prestisjeprosjektet Hywind Scotland for Equinor. Foto: Jon Ingemundsen
Irene Rummelhoff leder Equinors midtstrøms- og trading-enhet (kalt MEP). Hun styrer dermed mer enn 35 prosent av Norges handel med utlandet, som hun selv påpekte overfor Dagens Næringsliv.
52-åringen er en av tre kvinner i konsernledelsen og av flere utpekt som en svært aktuell kandidat til konsernsjef-stillingen. Men hun har tøff konkurranse fra enkelte direktørkolleger. Rummelhoff ble håndplukket til selskapets første fornybarsjef i 2015 og fullførte blant annet selskapets prestisjefulle flytende havvind-park Hywind Scotland.
Rummelhoff er bosatt i Hafrsfjord i Stavanger.
Lars Christian Bacher (55)
Lars Christian Bacher. Arkivfoto: Eirik Brekke
Finansdirektør Lars Christian Bacher var utenlandssjef fram til i fjor. Da Helge Lund gikk av som konsernsjef i Statoil høsten 2014, begynte raskt spekulasjonene om hvem som skal bli hans arvtager. Blant dem som rakst pekte på Bacher som sin favoritt til ny konsernsjef, var fagforeningene Lederne og Safe.
Bacher er fortsatt en helt kandidat.
Torgrim Reitan (50)
Margareth Øvrum, bosatt i Brasil og Bergen og Torgrim Reitan, bosatt i Stavanger, har lang fartstid i konsernledelsen i Equinor.Foto: Jon Ingemundsen
Torgrim Reitan har vært blant toppsjefene i Equinor som har hatt slitt å stri med. Som USA-sjef måtte han i mange år forsvare selskapet store investeringer, nedskrivning av store verdier. Nylig ble det kjent at Equinor selger andel i skifer-felt i Texas for nær tre milliarder.
Reitans stilling nå er direktør for Utvikling og produksjon internasjonalt.
Hans Jakob Hegge (50)
Hans Jacob Hegge . Arkivfoto: Pål Christensen
Hans Jakob Hegge var finansdirektør før han i april 2018 tok over etter Torgrim Reitan som USA-sjef. Samtidig ble virksomheten i USA inkludert i forretningsområdet for utvikling og produksjon internasjonalt.
Karl Johnny Hersvik (47)
Karl Johnny Hersvik (47) er administrerende direktør i Aker BP. Foto: Kristain Jacobsen
Karl Johnny Hersvik (47) er administrerende direktør i Aker Bp. «Kalle» blant venner og kolleger er mer en en gang utpekt som en mulig toppsjef i Equinor.
Les også: Nerden som vil endre oljebransjen
Jannicke Nilsson (54)
Jannicke Nilsson, her sammen Torbjørn Folgerø i Equinor. Arkivfoto: Adrian Søgnen
Jannicke Nilsson (54) er konserndirektør for sikker og effektiv drift i Equinor og av bladet Kapital utpekt som Norges nest mektigste næringslivskvinne.
Margareth Øvrum (61)
Margareth Øvrum, her under SyslaLive i Stavanger i 2018. Arkivfoto: Sigrid Haaland
Margareth Øvrum (61) har hatt den mektige jobben som direktør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor. Nå er hun sjef i Brasil.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er konsernledelsen i Equinor
Konsernsjef Eldar Sætre.
Konserndirektør for finans og økonomi (CFO)Lars Christian Bacher.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN) Arne Sigve Nylund.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) Torgrim Reitan.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB) Margareth Øvrum.
Konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) Irene Rummelhoff.
Konserndirektør for Leting (EXP) Tim Dodson.
Konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD) Anders Opedal.
Konserndirektør for Nye energiløsninger (NES) Pål Eitrheim.
Konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) Al Cook.
Konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO) Jannicke Nilsson.
Hør podkast om hvorfor Equinor vil investere 125 milliarder i Brasil:
The post Disse kan klatre til topps i Equinor appeared first on SYSLA.
Næringskomiteen mente det var naturlig at høringen om den såkalte kvotemeldingen skulle holdes i Nord-Norge fordi den er av stor betydning for fiskerinæringen og spesielt viktig for landsdelen.
I et brev fra Stortingets presidentskap får komiteen avslag på sin søknad. Presidentskapet understreker at høringer i utgangspunktet skal avholdes på Stortinget.
Senterpartiets næringspolitiske talsperson Geir Pollestad er skuffet. Han mener et avvik fra hovedregelen ville gitt et signal om at Stortinget ser hele landet.
– Fiskeri er en viktig næring både for Nord-Norge og resten av kysten. En høring utenfor Oslo ville understreket det. Det ville også gjort at det for en gangs skyld var vi som dro ut i landet for å ha høring og ikke at høringsinstansene måtte komme til Oslo, sier Pollestad.
Vil ikke endre praksis
Presidentskapet noterer seg at det i 2007 ble holdt en høring om reindriftsloven i Alta, men skriver at det ikke er kjent med andre eksempler på høringer som er holdt andre steder.
– En eventuell innvilgelse av søknaden fra næringskomiteen vil kunne innebære en praksisendring der komiteene i større utstrekning vil kunne søke om å avholde høringer utenfor Stortinget, heter det i avslaget.
Pollestad vil likevel ikke utelukke at det kan komme nye forespørsler i fremtiden om å legge høringer utenfor Oslo. Han mener komiteen vil ønske å besøke Nord-Norge som en del av behandlingen, selv om selve høringen 12. desember altså vil finne sted på Stortinget.
The post Næringskomiteen fikk ikke holde fiskeri-høring i Tromsø appeared first on SYSLA.
Bukkarevet, som revet heter, er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet.
– Hvis vi antar at 20 høydemeter av det vi ser på videoene er koraller, betyr det at revet er minst 4.000 år gammelt, anslår havforsker Tina Kutti i en kommentar på HIs nettsider.
Revet ligger ved Bukkaskjeret på terskelen til Hardangerfjorden og strekker seg flere hundre meter i hver retning. Det ligger akkurat innenfor grensene til Miljødirektoratets verneområde Ytre Hardangerfjord.
Forskerne har lenge hatt mistanke om at det var et korallrev i området etter flere funn av koraller, men det hadde altså ikke vært gjort funn av noe korallrev før nå.
Vil holde avstand mellom oppdrett og korall
Havforskningsinstituttet skriver at forskerne var på tokt for å lage en «manual» for hv.ordan oppdrettere bær undersøke havbunnen før de ber om åfå plassere nye oppdrettsanlegg. Havforskerne vil generelt fraråde å plassere oppdrettsanlegg for nært koraller.
Hør siste episode av Sysla-podkaste Det vi lever av,som handler om skattlegging av oppdretterne som har hatt superprofitt i flere år:
?
The post Forskere fant ukjent korallrev ved Stord appeared first on SYSLA.
Tankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.
Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.
Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.
– Ikke bra
– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.
Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.
Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.
Nytt krav
NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.
En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.
8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.
Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.
The post Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta appeared first on SYSLA.
Havet er verdenshandelens blodårer. Som blodet, transporterer skipene næringsstoffer, energi og avfall. I 1950 utgjorde verdien av eksporterte varer kun 8 prosent av verdens samlede verdiskaping. Etter snart 70 år med globalisering og mer internasjonalt samarbeid har dette tallet tredoblet seg. Globale verdikjeder gjør at både ferdigvarer og halvfabrikata produseres der det er mest effektivt og selges der det har høyest verdi. Det har bidratt til at verdens samlede levestandard er høyere enn noensinne tidligere i menneskehetens historie.
Når flere varer krysser landegrensene, øker behovet for transport. Denne veksten har ført til en kraftig etterspørsel etter skip for å frakte alt fra kull, korn til kjemikalier.
Det er en vekst som norske rederier har klart å utnytte. Norge er en stormakt på verdenshavene. Målt i skipsverdi er den norskflaggede flåten den femte største i verden. Et skip har en levetid på 30 år. For at transporten skal være bærekraftig, må skipene vrakes på forsvarlig vis.
Helse, miljø og sikkerhet
Jeg var nylig i Alang i India, sammen med Rederiforbundets administrerende direktør Harald Solberg. Langs stranden der har det bygget seg opp en verftsindustri som lever av å hugge opp skip. I 2009 demonterte de skipet Mont, en gang i tiden kjent som Jahre Viking. Det var da et av verdens største skip, med sine 586000 dødvekttonn). Giganten på 458 meter ble hugget på rundt ni måneder. Da vi besøkte området var det kjørt en rigg, et bulkskip og en supplybåt opp på stranden for demontering.
Det er spesielt å stå foran det magre skjelettet av det som en gang har vært et stolt skip. Ingen av disse skipene var norske. I Alang er det rundt 80 ulike verftsforetak, og det er stor forskjell på hvordan de ulike verftene drives. Vi besøkte verft som setter helse, miljø og sikkerhet i førersetet. De ville også å gi arbeidstakerne bedre opplæring og hadde planer for hvordan de skulle heve kvaliteten på driften sin.
Får nytt liv
Skipene vi så på stranden får nytt liv. Stålet resirkuleres. Treverk og inventar gjenbrukes.
På veien inn til verftene i Alang ligger det kilometervis med små butikker som har spesialisert seg på hvert sitt segment. De selger kjøkkenutstyr, bestikk, møbler, treningsapparater, rep, livbøyer, presenninger, skipsklokker og pyntegjenstander som har blitt hentet på skipene. Dette er sirkulær økonomi i praksis. Resirkulering og gjenbruk kan spare verden for store klimagassutslipp. Stålproduksjon står for 5-7 prosent av verdens samlede utslipp i dag, og mer gjenvinning vil være positivt for klimaregnskapet.
Imidlertid er det helt avgjørende at verftene holder høy standard for helse, miljø og sikkerhet. Vi tok opp dette spørsmålet i vår dialog med både myndigheter og verft. Det er svært positivt at Rederiforbundet prioriterer denne tematikken. Utfordringene er store og det mye arbeid som gjenstår på dette området.
Minstestandarder
Hong Kong-konvensjonen er en internasjonal avtale som setter minstestandarder for resirkulering av skip. Den vil bidra til strengere regler og bedre praksis på verft som resirkulerer skip. Den gir også plikter til skipsredere, som å fremlegge dokumentasjon om hva slags farlig avfall som befinner seg i skipene som skal hugges. Den forbyr at enkelte farlige stoffer brukes på skip. Et annet eksempel på konvensjonens krav er at skipet skal være fri for eksplosjonsfarlige gasser før skjærebrennere brukes. Det hindrer ulykker. Konvensjonen har med andre ord krav som gjør et risikofylt arbeid tryggere.
Norge har ratifisert konvensjonen, men det er til lite nytte om ikke flere av landene som mottar skipene også ratifiserer den. Derfor engasjerer vi oss internasjonalt for at denne konvensjonen skal tre i kraft. Vi trenger minst 15 land til å ratifisere den for at den skal kunne tre i kraft, og blant dem må vi ha minst et stort skipsopphuggingsland. Foreløpig har vi 13 land om bord.
India har ikke ratifisert den ennå. Jeg tok opp ratifisering av konvensjonen med indiske myndigheter og har også nevnt det for Indias utenriksminister. Vårt håp er at de skal ratifisere den snart. EU har også en liste over godkjente verft, og vi håper at indiske verft vil stå på denne listen etter hvert. Indiske myndigheter har et uttrykt ønske om å heve standarden på verftene i landet. Det vil kunne gjøre resirkulering av skip mer miljøvennlig og styrke arbeidstakernes rettigheter. Og det vil kunne bety viktige arbeidsplasser og økt økonomisk aktivitet i deler av India der utviklingsbehovet er stort.
Opphugging av skip har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Eksklusiv bordpynt
Det siste vi gjorde før vi dro fra Alang, var å besøke det mest eksklusive utsalget langs stripen av butikker. Her solgte de skipsmodeller, skipsklokker, messingbeslåtte telefoner og malerier. Øverst på butikkhyllen så jeg en liten bordvimpel. Den nøkterne og svært gjenkjennelige formen på skjoldet tilsa at dette måtte være et klassisk norsk kommunevåpen. Et kjapt google-søk med «tre fisk» og «kommunevåpen» avslørte at dette tilhørte Flora kommune. Kanskje har et skip fått det i gave ved et anløp på Vestlandskysten. Kanskje har en kaptein fra Florø hatt det med på et skip som har endt sine dager i Alang. Flora kommune har blitt til en del av Kinn kommune. Men den gamle kommunevimpelen har blitt til en del av den sirkulære økonomien og vil forhåpentligvis gjenbrukes som prydgjenstand på et bord i India.
The post Gjenbruk av skip er sirkulær økonomi i praksis appeared first on SYSLA.
Om det stemmer, betyr det at Irans oljereserver brått har blitt en tredel større. Ifølge iranerne har de allerede om lag 150 milliarder fat.
Rouhani sier oljefeltet ligger i den oljerike provinsen Khuzestan. Feltet skal være 2.400 kvadratkilometer stort, og oljen skal ligge på om lag 80 meters dyp, ifølge det iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Irans energiindustri har blitt hardt rammet av amerikanske sanksjoner, etter at president Donald Trump trakk amerikanerne ut av atomavtalen Iran hadde med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen.
– Jeg sier til Det hvite hus: i tiden der dere har sanksjonert salget av iransk olje, har landets arbeidere og ingeniører klart å finne 53 milliarder fat olje, sier Rouhani ifølge nyhetsbyrået Fars.
Iranske myndigheter har gjentatte ganger bedt EU-land om hjelp til å omgå USAs sanksjoner. Et hovedproblem for iranerne er sanksjoner som hindrer dem i å selge olje på verdensmarkedet.
Det nye oljefeltet kan være landets nest største, bak et som ligger i byen Ahvaz. Det rommer 65 milliarder fat. Iran har verdens fjerde største oljeforekomst, og verdens nest største naturgassreserver.
The post Massivt nytt oljefelt funnet i Iran appeared first on SYSLA.
